For ein sommar sidan annonserte vi her på bloggen seminaret ”Biblioteket – en ljuspunkt?” i Stockholm i månadsskiftet mai-juni. Biblioteket-tar-saka-bloggarane, finske Mikael Böök og underteikna, var arrangørar saman med Maria Bergstrand frå Världsbiblioteket i Stockholm og Lena Lundgren frå BiS. Sistnemnde har no oppsummert seminaret i Bibliotek i samhälle nummer 3, 2022 og på heimesida deira.
Skuggekonferanse? Jo, konferansen ”Stockholm +50” var ei oppfølging av FNs første miljøkonferanse i Stockholm for femti år sidan. Og, som i 1972, blei det no paralellt arrangert ein skuggekonferanse, ”Folkets forum för miljö och global rättvisa”, ein alternativ «grasrotkonferanse». Der meinte vi det var sjølvsagt med eit bibliotekinnslag.
I ingressen til BiS-artikkelen heiter det: «Tre internationella och tre svenska gäster hade olika infallsvinklar på temat men vid programmets slut kunde ändå en vacker båge skönjas. Den intressanta frågan om vad ett bibliotek är avser BiS att ta upp igen». Så går Lena grundig gjennom kva som skjedde, både på Zoom-delen og den fysiske delen.
Frå BTS-bloggen si side kan vi leggje til at det var ei stor glede å kunne introdusere Emily Drabinski for første gong i Europa. Den erklærte sosialisten er 2023–2024 års president-elect for ALA, den US-amerikanske bibliotekforeininga.
Måndag 10. oktober er det lansering på Nasjonalbiblioteket av Kudos – «nettstedet som samler 17 000 kunnskapsdokumenter i offentlig sektor på ett sted» (18 502 står det på nettstaden i dag, 8.10., så her går det unna). Vidare: «Nettstedet skal gjøre det lettere for deg og andre å få tilgang til offentlig kunnskapsgrunnlag fra departementer og statlige virksomheter som blant annet evalueringer, utredninger, strategier og årsrapporter. Målet er at det skal legge til rette for bedre beslutninger og bedre styring, organisering og ledelse».
Namnevalet kan tyde på ei svært sjølvnøgd statsmakt. Så nøgd at ein kan mistenkje litt sjølvironi hos hen som fann på namnet. For det er nemleg ikkje, som ein kan få inntrykk av, ALT på éin stad. Kudos gir berre dei statlege svara. Og utan lokale kjelder og utan mot-informasjon og debatt får ein ikkje heile biletet. Men her kan eventuelt folkebiblioteket bidra.
Lat oss ta eit døme. Her ein statleg initiert konflikt som bloggaren kjenner godt til:
I dag, 20. september 2019 omlag klokka 8.10, passerte talet på nedlastingar av blogginnlegg resultatet for heile 2018. Vi er no oppe i over 31 500 nedlastingar. Og resultatet for 2018 var ein verkelig sterk auke i høve til dei tidlegare åra. Det er litt færre besøk, men dei har til no i år lese i snitt 2,92 innlegg ved kvart besøk, mot 2,67 i fjor.
Det tyder på interesse for slike ikkje heilt kvardagslege bibliotektema som denne bloggen står for (vi har aldri blogga om til dømes bibliotekuniformar. Opps, der gjorde vi det …).
Samtidig får vi høve til å presentere Trafic, endå ein film av og med Jacques Tati. Men den siste med figuren Monsieur Hulot. Sjå biletet og klikk for å sjå traileren.
Ein strategi frå den amerikanske borgarkrigen. Ingen bør kjenne seg trefte, for å finne ein illustrasjon her var ikkje enkelt. Kjelde: Library of Congress
Den nasjonale bibliotekstrategien for 2020-2023 blei lansert måndag under namnet Rom for demokrati og dannelse. Følgjarane på denne bloggen forstår at tittelen slår an her i garden. Men korleis blir innhaldet og gjennomføringa, for å spørje som dommarane i kunstløp? Det avheng sjølvsagt av pengane på begge, eller alle tre, budsjettnivåa. Og av viljen og evna til å omsetje vyane i konkrete tenester for bibliotekbrukarane.
Men først (og kanskje viktigast, skal ein døme etter tittelen ovanfor): Dette er framleis, som den førre, aller mest ein statleg strategi for det statlege Nasjonalbiblioteket. Og så dryp det litt på kommunane og folke- og skolebiblioteka deira. Slik er og må alle slike statlege strategiar vere i vår tid, også medrekna den svenske av året, berre at dei får mykje meir pengar til bibliotekopprusting i kommunane enn her (sjå fotnoten nedanfor med litt historisk og anna utdjuping).
I den norske nasjonale bibliotekstrategien blir vi presenterte for ei liste med seks tiltak innan formidling (dei to andre «hovedlinjene» er samarbeid og utvikling og infrastruktur, men dei lar vi liggje no). Her er dei tre første og etter vår meining viktigaste formidlingstiltaka:
Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.
Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»
På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.
Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)
Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære
Relieff av Marx i folkebiblioteket i Bethnal Green, Øst-London
Bloggeren har hatt en pause, til fordel for oppdraget med å lage et felles nettsted for diverse arrangementer i Oslo i anledning at det 5. mai er 200 år siden Karl Marx ble født. Samtidig som hans mest kjente og i alle fall mest leste verk, «Det kommunistiske manifest», runda 150 i februar. Og med bakgrunn som bibliotekar var det ikke til å unngå at det også ble ei side med lenker til bøker og bibliotek osv. osv. Som kan være utgangspunkt for bibliotek som vil lage Marx-utstillinger. Vær så god.
PS 16.4.: I anledning samme jubileum stiller den danske nettjenesten Faktalink, som leveres av biblioteksentralen DBC, med ei lenkesvanger nettside om Økonomiske teorier.
I disse urolige politiske tidene til og med her i vesterlanda speiles dette også av på bibliotekfronten, noe vi har skrevet en del om tidligere. Akkurat nå er det heftig deling av en artikkel om nettverket “Radical Reference Librarians” på Atlas Obscura, et nettsted vi hittil har oppfatta som en litt sofistikert variant av TripAdvisor. Men her får vi vite det vesentligste om dette faktisk tretten år gamle, men nå gjenoppblomstra initiativet som har som motto å være “… more freedom fighters than shushers.”
I USA er dette et nettverk, sammensatt av flere lokale, som består av frivillige bibliotekarer. De er aktive på sosiale medier og de er tilstede på demonstrasjoner, under rettssaker, på konferanser osv., der de støtter minoriteter, aksjonister og protestgrupper med informasjon og kunnskap som trengs der og da, innen særlig “justice, equity, and fair labor practices”, jamfør hjemmesida deres.
Nasjonalbiblioteket utlyser en ny runde statsstøtte til “arenautvikling“. Men nå er det enkelte nye element, om vi ikke tar helt feil. I et veilednings- dokument (pdf) heter det blant annet: “Det oppfordres særlig til søknader om samtale- og debattarrangementer, gjerne knyttet til lokale temaer eller til formidling av bibliotekets innholdsressurser” (vår utheving).
Når det gjelder det sistnevnte, formidling av bibliotekets innhold, har undertegna gjennom flere år utvikla ideer og et eget konsept og har også en tjeneste av denne typen i drift, nemlig kunnskapsportalen til “Nye kommuner – nye bibliotek”, som drives av fylkesbiblioteka i Trøndelag (se “Portalens innhold” til venstre). Liknende tematiske portaler kan utvikles rundt f.eks. lokale, regionale og hvorfor ikke nasjonale saker/prosesser der innbyggere, grasrotorganisasjoner, politikere, lokalpresse osv. har behov for oppdatert – og sjølsagt balansert – kunnskap og informasjon.
“Stadig flere bruker Facebook til å oppdatere seg på det som skjer i lokalmiljøet. Det kan føre til dårligere informasjonskvalitet, mener medie-forsker”.
Det vises til en fersk spørreundersøkelse foretatt ved Handelshøyskolen BI. Ragnhild Kr. Olsen, medieforsker ved BI, sier at “Facebook [er] det klart foretrukne alternativet. De tradisjonelle lokalmediene er ikke i nærheten av Facebook når det gjelder daglige oppdateringer på lokale forhold”,
Artikkelen dekker debattbibliotek og tilliggende herligheter både i Danmark og Norge. Ikke minst interessant er foredrags- og debattserien “Tænkepauser” ved biblioteket i Århus, der de også utgir små bøker (også som e-bøker og lydbøker) om hvert av temaene som er på dagsorden, i samarbeid med universitetsforlaget ved byens universitet.
Journalisten fatta også interesse for herværende bloggs tema, Biblioteket tar saka, samt beslekta foreteelser både i USA og Norge. Så nå kan Verden blant annet følge med på UiO sin portal Global Surveillance, som i sin helhet er engelskspråklig, og på hva som skjer med norske kommunefusjonsbestrebelser, takket være et slett ikke ueffent oversettingsprogram i Webløft, som leverer plattforma til portalen Nye kommuner – nye bibliotek.
I dag åpna den hittil mest ambisøse kunnskapsportalen konstruert etter modellen Biblioteket-tar-saka. Det er fylkesbiblioteka i Trøndelag som står bak portalen Nye kommuner – nye bibliotek, som igjen er en del av prosjektet deres, “Nye kommuner – bibliotek i nye roller”. Prosjektet, som har støtte fra Nasjonalbiblioteket, har som mål om å “bidra til at beslutninger om bibliotek i Kommunereformen tas på kunnskapsbasert grunnlag”.
Undertegnede har på oppdrag av prosjektledelsen deltatt i idéutvikling, produsert innholdet i portalen, et antall bloggposter og en del til.
Portalen dekker ikke bare bibliotekfaget, men framstår i dag som den mest komplette kilden til generell kunnskap om Kommunereformen og om kommunesammenslåing og -samarbeid. Og den er opplagt den eneste som følger bibliotekprinsippene om “kvalitet, allsidighet og aktualitet”.
The Library Takes Up the Case (LTC) – this is the name chosen for a new kind (however based on traditional library principles) of Web-based knowledge portal that libraries should start offering to their communities, for the purpose of meeting one of the major challenges of our time; the uncertain future of public participation and true democracy.
The abundance of information on the Web and in media conceals the fact that news and data are often insufficient, unbalanced and/or very complex and, often as a result, poorly or not at all organised. Dealing with such deficiencies has always been part of the library mission and libraries should be the first to take action.
One method may be the LTC – a most concise and user-friendly web portal. In short an LTC portal should contain links to major documents and facts in specific cases and debates.
I fjorårets mange debattdebatter har flere poengtert at biblioteka må bringe KUNNSKAP inn i debattene de arrangerer. De må bidra til å høyne debattnivået. Også i andres debatter. Men hvordan? Her et konkret forslag og noen eksempler.
Vi bor i et skikkelig pressområde i hovedstadens sørlige slagskygge. Utfordringene i lokalsamfunnet står i kø. Det blir arrangert debatter, både fysiske og på avissidene og på Facebook osv. Men debattmøter er flyktige, politikere tåkete, avisreportasjer personorienterte og tabloide og leserinnlegg og FB- og nettdebatter gjerne overlag krasse og usaklige. Mange kampanjer på FB fungerer hovedsaklig som “ekkobokser”, der deltakerne isolerer seg med meningsfellene sine, kommunenes nettsteder og informasjonstjenester strekker seg sjelden lenger enn de er lovpålagt når det gjelder offentlighet, og avisene siterer, men stadig mer kortfatta og gir sjelden klare referanser eller lenker til originaldokumentene.
Dagens kronikk i Dagbladet, både på nett og papir handler om TTIP. Hørt om det før? Det er forkortelse for The Transatlantic Trade and Investment Partnership, som er en serie med hemmelige forhandlinger om en gigantisk frihandelsavtale mellom USA og EU. Som nå er inne i sin femte – 5. – og avsluttende runde.
Som altså få har hørt om. Hva fins av informasjon? Store Norske Leksikon har ingenting. De lurer derimot på om du mente “tipi eller tapp”. Heller ikke norsk Wikipedia, faktisk fins det bare på 12 språk.
Og avisene har knapt nok behandla saken – redaksjonelt. Dagens kronikk i Dagbladet er skrevet av Lars Gunnesdal i tenketanken Manifest. Se bildet av et søk jeg har gjort på Retriever nå nettopp: Stort sett bare Klassekampen og andre på venstresida har gjort redaksjonelt arbeid på dette (de 15 treffa på NTB handler bare om at TTIP har vært på “kalenderen” deres).
Når pressa og myndighetene svikter sin informasjonsplikt, kunne kanskje biblioteka bidra? Med fysiske debatter eller en tilsvarende ressurs-side som UBO har lagd om overvåking!
Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen 
Nasjonalbiblioteket utlyser en ny runde 
I fjorårets mange debattdebatter har flere poengtert at biblioteka må bringe KUNNSKAP inn i debattene de arrangerer. De må bidra til å høyne debattnivået. Også i andres debatter. Men hvordan? Her et konkret forslag og noen eksempler.
