Frå venstre: Marina Hobbel, Dina Roll Hansen og Tora Vassnes. Bak: Neste nummer av «Mellom» med temaet ukrainsk litteratur.
Rygge bibliotek, eit mossebibliotek dei siste tre åra, har ei venneforeining med gode tradisjonar. Torsdag denne veka gjorde dei eit løft ved å innby til møte om ukrainsk litteratur med tre av dei viktigaste norske autoritetane på feltet.
Etter flott ukrainsk sang og gitarspel ved Anna og Viktor Dremhiula, opna omsettaren Marina Hobbel med å ta utgangspunkt i den omskiftelege ukrainske historia frå mellomalderen til i dag og presenterte dei viktigaste forfattararane undervegs. Snart kjem ho med Oksana Zabuzjko sin store roman «Museet for etterlatte hemmeligheter», ein gjennomgang i romanform av den same, lange historia. Dina Roll Hansen er omsettar frå russisk, noko som er viktig for å kunne formidle ein annan svært viktig ukrainsk forfattar i våre dagar, Andrej Kurkov. For han skriv på russisk, som framleis er førstespråket for mange (han skriv også jamleg for Dag og Tid). Tora Vassnes avslutta kvelden med ein presentasjon av det komande nummeret av tidsskriftet Mellom, tidsskrift for omsett litteratur. Der ho sit i redaksjonen. Neste nummer er ein antologi med omsettingar av ein rad ukrainske forfattarar. Tinge bladet kan du gjere her.
Mette Lindelin Bernhardsen er styreleiar i venneforeininga til det flotte, berre sju år gamle biblioteket i Rygge ungdomsskole på Breisand. Styret stod aleine for både ideen til og gjennomføringa av møtet. Ho vedgår at det ikkje var heilt enkelt å få sett saman programmet, men etter 15-20 telefonar i aust og vest var ho til slutt trygg på at det blei bra. Og ho kan gjerne formidle kontakt til dei tre om andre venneforeingar eller bibliotek er interesserte. Sjå e-postadressa hennar her. Dei tre verkar alt godt samkøyrde og er ikkje framande for å stille opp fleire stader.
På Deichmanske bibliotek i Bjørvika har dei bra med bøker på russisk (mars 22).
På nettstaden til Danmarks Bibliotektsforening kan vi lese at «Rusland er en kulturnation». Dette er ei oppmoding frå Paw Østergaard Jensen, DB-leiar og kulturpolitikar (S), om å ikkje bryte med, men «samarbejde med ikke statslige kulturpersoner, institutioner og grupper i Rusland, der evident ikke samarbejder med Putins regime».
Og når det gjeld litteratur og bibliotek: «Man skal passe på med ikke at slukke ilden med en brand, for så er der intet at bygge på efterfølgende. Folkebibliotekerne har som den største kulturinstitution lokalt også et særligt ansvar for fortsat at præsentere russisk kultur og litteratur».
Dessverre ønskjer ikkje bibliotekorganisasjonane i dei to krigførande landa å samarbeide, sjølv om vi i eit blogginnlegg 3. mars i fjor oppfatta tonen i den russiske som «humane and peaceful». Men det er nok lettare for dei enn for kollegaene i Ukraina. Det er i alle fall bra at fleire viktige bibliotekorganisasjonar i verda har sagt nei til å fordømme den russiske bibliotekarstanden.
DB har også ein artikkel om korleis biblioteket i Ålborg løyste bibliotekbehovet til dei ukrainske flyktningane i kommunen.
Vi kan også lese at vedtaka om utreinsing av russisk litteratur «utløste sterke protester fra landets russisktalende og er fra russisk side framhevet som et eksempel på de ukrainske myndighetenes forfølgelse av den russiske minoriteten i landet. Dette var et av argumentene president Vladimir Putin benyttet da russiske styrker for ett år siden invaderte landet».
Det blir vidare vist til protestar frå blant anna Human Rights Watch og Veneziakommisjonen, Europarådets sitt øverste rådgivande organ.
NTB har også intervjua toppfolk i norsk bokbransje: «– Selv om Ukraina er angrepet av og i krig med Russland, er det å fjerne russisk litteratur likevel et grep som er uforenlig med et liberalt demokrati, sier administrerende direktør Heidi Austlid i Den norske Forleggerforening … Leder i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, er også kritisk. – Det er ikke rett å destruere eller boikotte litteratur og kunst».
Den gamle Pushkin-bysta til Deichman har blitt med til ny-biblioteket.Men det er ikkje for å krenke ukrainarar.
I dag, 20. februar 2023, er dei norske kulturredaksjonane opptatte av to kanselleringar; Nasjonalmuseet si magasinering av det viktige, i 1893 typisk nasjonalromantiske, men i dag påstått «kolonialistiske», målarstykket «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». Og «sensitivitetslesinga» av barnebøkene til Roald Dahl på det britiske forlaget hans. Eller «absurd sensur» ifølgje Salman Rushdie.
Apropos sensurert barnelitteratur, så blir bloggaren minna om ei tilstelling i 1983 i Oslo, der han såg til at Astrid Lindgren hamna i overskrifta i Bok og bibliotek: «»Brødrene Løvehjerte» i illegal blåkopiutgave i Tsjekkoslovakia». Skildringa hennar av kampen mellom gode og onde makter var for provoserande for makthavarane. Utstillinga i Oslo om «Tsjekkoslovakias uoffisielle kultur» under det på den tida framleis sterkt Sovjet-dominerte regimet, blei arrangert av den nordiske støttekomiteen for Charta-77. Sjå foto av den såkalla samizdat-utgåva av Lindgren si bok i denne artikkelen.
Apropos Charta-77, så var det i førre veke eit arrangement i Václav Havel-biblioteket i Praha med tema «Kva låg bak den sterke bølgen av svensk, norsk og dansk bistand til tsjekkoslovakiske dissidentar etter publiseringa av Charta 77?» I ein paneldebatt, som kan sjåast på Youtube, var ein av deltakarane Frode Bakken, aktivist i det norske støttefondet og seinare kjend som blant anna leiar av Norsk Bibliotekforening i fire periodar.
Og apropos sensur i Aust-Europa, så opplever vi no omfattande utreinsingar av litteratur i både ukrainske og russiske bibliotek. I bibliotekfaglege organ er dette spørsmålet til no berre reist på denne bloggen, og her har vi dei par siste vekene fått 379 nedlastingar av artikkelen Book Purges as a Weapon of War og 124 av den norskspråklege Utreinsing av bøker som våpen i krig.
Ifølgje biblioteketikken, kan vi godta fjerning av bøker fordi dei er på fiendens språk? Eller fordi forfattarane ikkje evna å ta omsyn til stridsspørsmål to hundre år inn i framtida?
Did Dostoevsky lay the foundations of the «Russian world » and Russian messianism? Illustration by V. Perov in public domain.
By Anders Ericson and Mikael Böök
On 7 February, at a Swedish professional forum for librarians, the first, incredulous, reaction was given to the claim that Ukrainian librarians are now dumping Russian books in their millions. The source was Euractiv.com. But we also found the story on Newsweek, and they were in doubt: «Has Ukraine Banned 19 Million Russian Books From its Libraries?» They wrote that the claim «is missing important context».
Others mentioned the figure 11 million. Rumours also varied about what kind of literature is or will be removed. Newsweek summarises: «Without more detailed information, we cannot know whether all the banned books were by Russian authors or about Russia, whether 19 million separate books were banned, or how much of the Russian-language books will be replaced by Ukrainian editions.»
But as early as 23 May last year, Interfax-Ukraine published (in Ukrainian) a very comprehensive plan to discard not just pro-Russian literature, but most Russian literature, including classics, totalling 100 (one hundred) million books. The Ukrainian Istitute of Mass Information (IMI) published a summary of the interview here.
La Dostojevskij «grunnlaget for den «russiske verda» og russisk messianisme?» Illustrasjon av V. Perov i offentleg eige.
>> Teksten er litt justert og forkorta på nokre punkt 12.2. 19.50.
7. februar kom på eit svensk fagforum for bibliotekarar den første vantru reaksjonen på påstanden at ukrainske bibliotekarar no kasserer russiske bøker i milliontal. Kjelda var Euractiv.com. Men vi fann saka også hos Newsweek, og dei var i tvil: «Has Ukraine Banned 19 Million Russian Books From its Libraries?» Dei skriv at påstanden «is missing important context».
Eit anna tal som er nemnt er 11 millionar. Rykta varierte også om kva slags litteratur som er eller skal bli fjerna. Men Newsweek oppsummerer: «Utan ytterlegare informasjon kan vi ikkje vite om alle dei forbodne bøkene var av russiske forfattarar eller handla om Russland, om 19 millionar separate bøker ble forbodne eller kor stor del av dei russiskspråklege bøkene som vil bli erstatta av ukrainske utgåver».
>> I områda der russarane har tatt kontroll, har også dei drive utreinsking i bibliotek, då av pro-ukrainske bøker og på ukrainsk språk.
Men alt 23. mai i fjor blei det publisert (på ukrainsk) på Interfax-Ukraina ein svært omfattande plan om kassering av ikkje berre pro-russisk litteratur, men det aller meste russisk, medrekna klassikarane, i alt 100 millionar bøker. På engelsk finst det ei forkorta utgåve på nettstaden til det ukrainske Institute of Mass Information.
Detaljane nedanfor er vår eiga (og DeepL) si omsetting av store delar av teksten frå Interfax-Ukraina. Det meste er eit intervju med Oleksandra Koval, sjefen for Ukrainas bokinstitutt, og ho gjekk altså mykje lenger enn rykta nesten eitt år seinare (sjå også DeepL-oversetting til svensk (pdf)).
Forklaringa kunne vore at dei har moderert seg i ettertid, men vi ser få teikn på dette. Tvert imot tyder ein fersk reportasje i The Times – «On the front line of Ukraine’s cultural de-Russification» – på at planen for tida blir gjennomført til fulle.
Direktøren seier at «først og fremst antiukrainske bøker med imperiale fortellingar og propaganda for vold, pro-russisk og sjåvinistisk politikk [blir] fjerna frå offentlege bibliotek.
Nettstaden Chytomo, som etter eige utsegn er «the largest independent media covering publishing and contemporary literary and cultural processes in Ukraine», har saker og ting å melde frå russiske bibliotek. Så med atterhald om mulege partiske haldningar frå eit okkupert land, her nokre smakebitar:
«Ifølgje ein russisk bokbransjekanal fekk biblioteka i Moskva lister over bøker som skulle fjernast og slettast data til, utan noka offisiell grunngjeving.
Lista omfattar 53 verk av hovudsakeleg utanlandske forfattarar. Blant desse er romanar av Haruki Murakami, Stephen Fry, Antonia Byatt, Jean Genet, Jaume Cabret, Michael Cunningham, Sarah Waters og boka «The Wave» av Todd Strasser om skoleeksperimentet som viser korleis fascismen veks fram i eit samfunn. … Når det gjeld innhaldet i dei fleste av titlane på lista, tyder mykje på at fjerninga skjer fordi dei på ein eller annan måte kjem inn på LHBTQ (IA+) eller fordi forfattarane deira er opne representantar for denne fellesskapen».
Fotoet: Haruki Murakami sine bøker skal no kasserast ved russiske bibliotek. For ikkje berre introduserer han skeive personar i nokre av romanane sine, men han kritiserer Russlands krig mot Ukraina. Ved å lansere ei liste med musikkstykke FOR FRED! Sjå lista med lenker på Youtube. Foto: wakarimasita (CC BY-SA 3.0).
Information Clearinghouse la ut ein tekst av John Pilger 6. august 2022:Another Hiroshima is Coming — Unless We Stop It Now. Her ser han altså framover, i lys av den pågåande krigen i Europa og nummeret-før-krigen om Taiwan. Men no attende til 1940-talet, her er kortversjonen av løgnene frå Washington og i pressa:
«Alle» sa: USA måtte utslette Hiroshima med atombomba for å få Japan til å overgi seg. Dette var feil. Washington sjølv vedgjekk i 1946 at Japan alt lenge hadde ønska fred. Bomba skulle brukast. USAs flyvåpen måtte berre ikkje bombe så tett at A-bomben ikkje fekk vist «potensialet sitt». Det viktigaste var å «vise seg» for Sovjet.
«Ingen radioaktivitet i runinane» skreiv NYT ein månad etter bomben. Den einaste journalisten som faktisk drog dit, australiaren Wilfred Burchett, blei seinare håna og skulda for løgn etter å ha skrive som det var.
På 1950-talet då USA testa nye A-bomber i Stillehavet fekk verda først langt seinare kunnskap om dei dramatiske følgjene for folk og natur på øyane. Og at noko av formålet faktisk var å teste kva menneske kunne tole av stråling.
Pilger har laga dokumentarar om alt dette. Og i 2016 ein film om Kinakrigen, som han meiner vil kome (du kan sjå han på Netflix i dag). Biblioteket vil nok ikkje få rett til å vise filmen, og Pilger er minst like vanskeleg å innby til ein debattkveld på eit norsk bibliotek, men det finst andre i Noreg som kan innleie og debattere eksistensielle utanrikspolitiske emne. Til dømes finst ICAN Norge.
Med-bloggar Mikael Böök har skrive mykje om kvifor særleg bibliotekmiljøa bør engasjere seg mot atomvåpen og krig.
Frå 1.maitoget i Moss i går. Gjennom «vind-hølet» i parola «Ingen USA-baser i Norge!» USA får no base på Rygge flystasjon, her i kommunen
På postlista Biblioteknorge går det no ein viktig debatt (p.t. 25 innlegg) om ei utstilling med karikaturteikningar av May-Linn Clement (avisteiknar i Dag og Tid), der ho framstiller Putin i ulike samanhengar (ho er også finalist til Årets avistegning, som kårast 4. mai). Men biblioteket som no har denne utstillinga (det er vel som vanleg fleire på venteliste?) har fått ein krass e-post frå ein person som oppfattar utstillinga som sterkt krenkande. Og som trugar med å klage til kommuneleiinga, trass i at biblioteksjefen har ansvaret aleine. Debatten på lista går i ulike interessante retningar og bør inngå i ein overordna debatt i ikkje for fjern framtid om biblioteket som debattarrangør, no også utstillingskurator.
PS om lista Biblioteknorge 1 og 2: Nasjonalbiblioteket, kjend for å ta vare på alt mulig som kan digitaliserast, presterte for to år sidan å ikkje berre leggje ned, men også gjere arkivet utilgjengeleg til den, iblant, NB-kritiske e-postlista Biblioteknorge. Denne hadde fungert i rundt tjue år med tre tusen deltakarar (NB skulda på gamal teknologi. Dei erstatta lista med eit forum, som ikkje har hatt imponerande høg bruk, men der dei no i alle fall har «tanker for videreutvikling»).
Men mange vil vite at ei ny liste med same namn blei oppretta av nokre individ «på bibliotekgølvet». Og her er det altså aktivitet. Lista er, som den førre, ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at er med). Påmelding her. For spørsmål: thomas @ kunnskapsallmenning.no.
The German website Bibliotekarisch.de collects links to news and other information about libraries, the refugees and the war. Most are in German, but also some others.
I Klassekampens Bokmagasinet laurdag skriv Magnus Nilsson, i samband med det russiske overgrepet mot Ukraina, om svensk boikott og det motsette. Vi får lese om den svenske kefir-debatten, der den største nasjonale produsenten har slutta å levere kefirmjølk, då dette «blir «assosiert med Russland» på eit vis som ikkje er sett på som «passande under desse omstenda». I akkurat dette tilfellet er det altså det russiske allment sett som er sett på som eit problem, ikkje den russiske staten sine brotsverk». Mens det er døme både i Sverige og Tyskland på at samarbeid med russiske forfattarar og kunstnarar held fram. Nilsson oppsummerer:
«Å demonisere eit land og ein kultur er farleg, fordi det gjer vegen til framtidig fredeleg sameksistens – og kanskje forsoning – vanskelegare. Og historia viser faktisk at nettopp litteraturen kan vere noko som hjelper oss til å sjå det komplekse i ein situasjon der statar står hardt mot kvarandre som fiendar.Under den andre verdskrigen blei eksilforfattarar som Thomas Mann og Bertolt Brecht symbol for at det tyske ikkje kunne reduserast til nazismen. Og etter krigen kom diktarar som Goethe og Schiller til å bli emblem for det Tyskland som blei forrådt av nazismen – det som hadde gått under og som no skulle gjenreisast og nyskapast».
Og vidare: «Det er gledeleg at ein no jobbar på høggir ved mange bibliotek for å løfte fram ukrainsk litteratur».
Deichman har tatt med seg Pusjkin frå det gamle til det nye
Også norske folkebibliotek er no i denne situasjonen at dei skal stille opp for ikkje berre dei sterkt råka flyktningane, men også «eigne» engstelege (og forbanna) brukarar, med nyheiter, analysar og litteratur for å kunne takle kvardagane og kanskje leite etter løysingar.
I Morgenbladet har Ingrid Grønli Åm (også kjend som vikarierande redaktør av NBF sitt salige tidsskrift Bibliotekforum i 2014) eit lengre intervju med den franske filosofen Edouard Jolly: Er det mulig å vinne en krig i 2022? Jolly seier blant anna:
– Det spesielle med krig som filosofisk objekt er at vi først kan forstå den etterpå, når den er over. Hvis man spekulerer om krigen mens den pågår, står man i fare for å sette seg i rollen som kampfilosof og gi næring til fiendskapen. Henri Bergson gjorde det i 1915, da han knyttet sin filosofi om élan vital – den skapende livskraften – til de franske soldatene, som et sivilisatorisk særtrekk mot de tyske barbarene. Jeg tror man har mye å vinne på å analysere krig som et historisk objekt. Da kan man vise dens politiske rasjonalitet».
Elles er intervjuet med NRKs Charlotte B. Bergløff lesbart på Journalisten.no. Ho var blant anna også i Srebrenica i 2006 og Ocean Viking i 2019.
PS: Kva med eit forum om bibliotektenester til flyktningar på Bibliotekutvikling? Med vekt på ukrainarar akkurat no.
Ukrainian librarians also publish photographs every day
There are probably tens of thousands of library Facebook pages around the world, but as of March 2022, the page of the Ukrainian Library Association is very special. Here librarians from different parts of the country write, also in cities under attack. Facebook has an automatic translation program; see links below each text for that purpose.
Today, March 21, there have been four posts. One of them goes like this (my translation into English from Norwegian):
«We have blown out some glass, in one department some bricks came in – well there was no one there at that time. But compared to the ruined school next to us, we have nothing to speak of! The collective is determined to win, support each other and help as much as we can. And if we can not – also 😉 We will stand and we will win! Honor to Ukraine!»
The National Parliamentary Library of Ukraine during the unrest of 2014. Photo: Halyna Kyrychenko, Deputy Director of the National Parliamentary Library. Source: Творчість та інновації в українських бібліотеках.
The IFLA Governing Board today issued a second, reassuring statement on Russia’s war against Ukraine. In connection with IFLA’s first statement of March 1, Mikael Böök commented it on this blog: «We are now witnessing a general drift towards a «Decoupling From Russia», not only politically and financially, but also culturally and in the field of science and scientific communication. … How gratifying that IFLA deviates from that Cold War mentality and practice!»
And the same can be said today. After expressing «thoughts and sympathy … with the victims and our colleagues, the library and information workers in Ukraine», IFLA’s Governing Board says among other things:
«IFLA believes that librarians and information professionals around the world share the same intrinsic values. Therefore, it can not be the intention to exclude libraries and librarians on the basis of their nationality, or to isolate them. This is particularly important when the exercise of individual freedom of expression comes at great personal risk».
And furthermore: «The Governing Board of IFLA has discussed the correspondence and demands for the exclusion of the Russian Members of IFLA. According to the Statutes, the conditions for exclusion are currently not met and the necessary proof is lacking that Members are behaving in a way that would constitute a valid reason to exclude them. This decision was taken unanimously at an extraordinary Governing Board meeting on Friday, 18 March 2022».
Biblioteket tar saka #librarycase 
.png){kind=link}