Archive for ‘Nasjonalbiblioteket’

september 10, 2020

Meld deg på Biblioteknorge no!

I dag kl 9.00 biblioteknorsk tid gjekk ei gruppe bibliotekfolk på ulike plattformar ut med erklæringa nedanfor om gjenoppliving av det populære (rundt tre tusen brukarar) e-postbaserte debattforumet Biblioteknorge. Det skjer berre to veker etter at Nasjonalbiblioteket på éin dags varsel sletta det frå internettets overflate.

>> Sjå også Bok og bibliotek

Med Thomas Gramstad i spissen har ei liste med same namn gjenoppstått på same programplattform. Folk må melde seg inn på nytt, men det er enkelt. Her følgjer erklæringa og dei viktigaste detaljane:

september 1, 2020

Muleg vidareføring av Biblioteknorge-lista

Bibliotekarforbundet i dag kan vi lese at «flere aktører med tilknytning til biblioteksektoren [diskuterer] en mulig videreføring av Bibliotek-Norge-lista». Samtidig som Svein Arne Tinnesand på NB «ikke har noen motforestillinger mot en videreføring av BibliotekNorge-lista. – De som ønsker det står selvsagt fritt til å videreføre lista. Men Nasjonalbiblioteket kommer ikke til å tilby å drifte en postliste på den eksisterende teknologiske plattformen».

august 29, 2020

Interessert i bibliotekpolitikk etter 28.8.2020?

I det no nedlagde (sic!) biblioteket i Bethnal Green i Aust-London var Karl Marx på veggen

E-postlista Biblioteknorge, det klart viktigaste forumet gjennom tjue år både når det gjeld små og store bibliotekspørsmål, blei fredag 28.8., på éin dags varsel, stengt av eigaren, Nasjonalbiblioteket. Dei kunne ha berre frose det og halde det framleis søkbart, men har istaden gjort alt innhaldet utilgjengeleg, medrekna det siste døgnets debatt om nedlegginga. Derfor sjå sakene her på bloggen med stikkordet Biblioteknorge2020., blant anna også eit intervju med Thomas Gramstad som imøtegår NB sin påstand om forelda teknologi som grunn for full nedstenging.

I denne situasjonen rår NB oss til å bruke dei 56 (?) ulike del-forum (sjå nokre få i illustrasjonen ovanfor) på nettstaden deira Bibliotekutvikling.no (krev innmelding). Blant dei 56 finn vi ingen del-forum om bibliotekpolitikk, men éitt heiter det same som den nedlagde lista, og der kan vi vel forsøke å auke aktiviteten, frå berre 40 innlegg det siste året. Om ikkje nokon annan kan kopiere og starte opp Biblioteknorge igjen (sjå intervjuet med Gramstad).

Men om ikkje dette duger, bruk veldig gjerne denne bloggen, særleg til bibliotekpolitiske spørsmål. ytringsfridom, debattbiblioteket osv. ! Tips meg på frilanders @ gmail.com.

Heile 873 personar …

read more »
august 29, 2020

Gratulere med solid utført sletting, Nasjonalbiblioteket!

Hej, for en skinnede port! 
Stå! Vil du stå! Det rygger 
længer og længer bort! 

No er fagforumet Biblioteknorge grundig fjerna frå Verdsveven (les meir om dette). Om du søker etter arkivet kjem du berre til nyheitssida på Bibliotekutvikling.no. Det same gjeld for lenker til innlegg på lista som vi har brukt i artiklar her på bloggen. Til dømes til talen underteikna skulle ha halde under Bibliotekmøtet i Haugesund i mars som takk for NBF sin pris (han fanst berre på Biblioteknorge, men nokre av dei som har lese han vil meine det ikkje er noko tap …). Men mange myyykje viktigare innlegg er blitt søkk vekk for ettertida.

Dei skriv at dei skal «bevare» innhaldet, men blir det tilgjengeleg, spør blant anna Thomas Gramstad? Etter prinsippa deira for arkivering av .no-domenet vil det berre bli tilgjengeleg for «forskning og dokumentasjon på særskilte vilkår». Men dei skriv også at «Deler av samlingen kan bli gjort tilgjengelig for allmennheten». Så får vi håpe på det. Men godt søkbart som inntil fredag morgon denne veka, blir det neppe.

Eit vagt minne om forumet/lista finn vi på Wayback Machine, men der er det nyaste frå 2017. Og klikking på den enkelte månaden gjev (førebels) informasjon om at «This page is available on the web!». Men dét vil vel snart bli retta.

Om det Norske Kongelige Nasjonalbibliotek her har brukt metoden med Robot Text File for å stenge seg ute, er komedien/tragedien fullendt. Men dette er ord som berre slike som underteikna, som for lengst er stempla som konspirasjonsteoretikar, bør ta i sin munn.

august 28, 2020

Thomas Gramstad om den laust funderte nedlegginga av Biblioteknorge, og kva legg NB i å «bevare»?

Thomas Gramstad
Foto: Thomas Gramstad CC-BY

På fagforumet Biblioteknorge torsdag denne veka var det heitaste temaet forståeleg nok at Nasjonalbiblioteket på ėin dags varsel meldte at dei skal leggje ned lista, eit fagforum for bibliotektilsette og andre gjennom tjue år, der også politikarar og journalistar har heldt seg orienterte.

Kritikken var krass og mangfaldig. Den mest konkrete kritikaren var Thomas Gramstad, blant anna styreleiar i EFN, styremedlem i ISOC Norge og sekretær for NUUG, etter å ha vore nestleiar der i 2019-2020. Vi har her bedt han utdjupe nokre av ankepunkta.

NB er jo ikkje på nokon måte konkrete på korleis og når dei vil bevare innhaldet på lista og eventuelt om dei vil gjere det allment tilgjengeleg, og du etterlyste i går løysingar både for bevaring/arkivering og for alternativ drift. Men no har du også sett nærmare på heile grunnlaget for nedlegginga. Og dėt meiner du ikkje er spesielt godt fundert?

– NB hevdar at Listserv er forelda teknologi. Det er nok rett at dei konkurrerande frie programvarene Sympa og Mailman blir oppdaterte oftare, har fleire funksjonar, er meir moderne, brukast av mange fleire i dag, og at det ville vore betre å gå over til ein av dei. Likevel kan eg ikkje la vere å påpeike at det framgår av NB sine websider at dei køyrer ein gamal versjon av Listserv (15.5), mens produsenten Lsoft.com oppgir at versjon 17.0 blei sluppe 10. juni 2019. Det er ganske mange versjoner mellom dei to, så kanskje versjon 17 er litt mindre forelda.

Og eg merker meg spesielt …

read more »
juli 16, 2020

Retten til å lese opp og sitere? Og leggje ut – for kor lenge?

Skjermbilde 2020-03-25 21.13.49>> Nytt 17.7.: Norsk Bibliotekforening melder på lista biblioteknorge at dei «har teke initiativ til eit møte med Forfattarsentrum m.fl. rett over ferien» om desse spørsmåla. Bra!

«Strømmes for evigheten» var overskrifta i Klassekampen i går då dei følgde opp saka frå tysdag om strøyming og påfølgjande nettpublisering av foredrag og liknande. Noko som kan undergrave nye oppdrag og dermed økonomien til forfattarar. Onsdag blei Nasjonalbiblioteket og Deichman intervjua, men eit gjennomsnittleg folkebibliotek vil ikkje alltid kjenne seg igjen i korleis dei to største biblioteka i landet løyser ting.

Det er på tide med ein gjennomgang av alt dette no når digitale arrangement må bli daglegdagse. Dette er ingen oppgåve for denne bloggen, men vi vil bidra til å spele ballen vidare.

Opphavsrett har aldri vore enkelt, og i faglege forum vedgår ofte bibliotekarar kor usikre dei er. Sjå til dømes denne tråden på Twitter, der den røynde biblioteksjefen i Lom, Rita Mundal, forsøker å få svar på følgjande: «Vi vil ikkje bryte lov og reglar. Er det lov å ha opplesingar i biblioteka utan å betale vederlag og avklare med forf. på førehand eller er det ikkje lov? Td lesestund for ungar, Strikk og lytt, litterær lunsj. Dette er reine opplesingar, ikkje bokpresentasjonar».

Forfattar Idar Lind engasjerte seg, men dei fleste andre fortalde mest om kva dei ikkje veit. Same kor mange gongar Rita gjentok og presiserte.

Det overraskar ikkje at Rita er frustrert. Ho starta tråden sin tre dagar etter at Norsk forfattersentrum hadde hatt ein twitterdiskusjon, der dei i ei seinare oppsummering på heimesida blant anna skriv:

read more »

juli 9, 2020

Kva er kvalitet i høgare utdanning?

Skjermbilde 2020-07-09 13.38.22

Frå Halden-avdelinga av Høgskolen i Østfold

«I stedet for å overtolke resultatindikatorer, bør vi nå heller diskutere hva som bidrar til kvalitet i høyere utdanning». Slik opnar eit debattinnlegg på Khrono.no i går, der Eli Smeplass og Arve Hjelseth ved NTNU fyrer laus på Nokut. Og dei held fram: «Vi mener det er på tide å stille spørsmål ved om Nokut kjenner den mangfoldige sektoren godt nok».

Det handlar om kva som skjedde under koronakrisa og kva som skal skje framover. Eitt del-tema i innlegget er biblioteka og bibliotektenestene: «Signalene i sektoren har i hele vår vært «buisness as usual». Dette til tross for at studentene ikke har fått møte hverandre, campus har vært stengt, og sentrale funksjoner som biblioteker har vært i lockdown. Nasjonalbibliotekets åpning av online-ressurser har neppe erstattet de levende tjenestene som personalet ved universitetsbibliotekene tilbyr og representerer. Et nettbasert bibliotek er ingen fullgod erstatter for det levende biblioteket» (vår utheving).

I går forsvarte vi likevel her på bloggen at NB-tenestene med utvida tilgang til pliktavlevert materiale bør bli permanent. Det har vi råd til.

Og vidare skriv Smeplass og Hjelseth: «Nokut forfekter et instrumentelt læringssyn, og klarer ikke slippe tak i tellekantene de er satt til å holde oppsyn med. Kvalitet er det samme som studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og den rapporterte studenttilfredsheten i studiebarometeret». Det stemmer nok dessverre også med inntrykket vårt gjennom mange år.

Det har gått eit døgn, men det er ferie, så vi får håpe på debatt etter kvart.

juli 6, 2020

Koronafaren over?

Skjermbilde 2020-07-06 18.23.43

Tett med folk. Ikkje uvanleg i eit bibliotek. Her frå Göteborg HB i november.

Slik kan ein i alle fall forstå Nasjonalbiblioteket og avtalepartnerane deira når dei no avsluttar den utvida retten til bruk av pliktavlevert materiale. Den opprinnelege meldinga om «Utvidet tilgang til digitalisert materiale under korona-krisen» finn vi blant anna 25. mars på Wayback Machine, men i dag, 6. juli. har teksten fått eit heilt annleis tillegg på toppen om at tilbodet opphøyrde 1. juli.

Det finst alternative tilbod, som ordinært lån eller fjernlån av fysiske eksemplar, men det er framleis slik at omlag 20 prosent av folket tilhøyrer ei eller fleire risikogrupper og at éin smitta person på eit bibliotek kan føre til spreiing med alvorlege følgjer for enkelte av oss. Sjå berre kva 239 forskarar frå 32 land i dag konfronterer WHO med: «Mener korona smitter mye lettere enn tidligere trodd». Frå før er det mykje som tyder på at store fellesareal og opne kontorlandskap er risikable. Underteikna får i sommar nær familie på besøk, der éin har sterkt redusert immunforsvar. Så dette har vi lært oss litt om.

I tillegg blir det stadig færre bibliotek her i landet, så stadig fleire må ta bussar, banar og tog for å kome til biblioteket. Transportmiddel som vi no ser at blir noko av det mest trugande ein kan tenkje seg.

Kvifor kunne ikkje ordninga bli permanent? Det kan ikkje ha kosta staten svært mykje i ekstra overføringar til rettshavarorganisasjonane? Samanlikna med dei andre store krisepakkene. Men gje dei det dobbelte, då. Det har staten råd til, i kunnskapens og demokratiets namn.

 

juni 22, 2020

Yess!

Å lese på NB.no 17. juni: «Nasjonalbibliografien er nå igjen tydelig tilstede på Nasjonalbibliotekets nettsider, det vil si den den delen av Nasjonalbibliografien som er registrert i Alma (BIBSYS-konsortiets felles biblioteksystem). I praksis betyr dette bøker, e-bøker, lydbøker, kart, periodika, innspilt musikk og noter. Tidsskriftsartikler og Samisk bibliografi er også med».

Den første lenka er rett nok dau, men prøv den andre.

PS: Nokre seier dei ikkje får nyheits-mailane dei har tinga kvar gong det er noko nytt på denne bloggen. Vi set pris på om du skriv dersom dette også gjeld deg: frilanders @ gmail.com.

mars 19, 2020

Nasjonalbibliotekets krisepakke

Bibliotekutvikling.no annonserer i dag nasjonalbibliotekaren fleire tiltak for å møte situasjonen med stengte bibliotek.

>> 18.3. Viken fylkeskommune krev liknande satsingar frå regjeringa.

Vi er usikre på om dette kan lesast av andre enn dei som er innlogga, så vi siterer heile greia, og med nokre uthevingar:

Tekst: Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar

Alle landets bibliotek holder nå stengt. Det betyr at Norge står uten et fysisk bibliotektilbud, både for elever, studenter, forskere og allmennpublikum. Nasjonalbiblioteket har gjennom nettbiblioteket den eneste infrastrukturen som kan kompensere noe for de stengte bibliotekene. Men vi har ikke rettighetene til materialet i samlingene våre sjøl, de er regulert av lovverk og avtaler med rettighetshavere. Vi kan derfor ikke bare åpne samlinga for er bruk uten videre. Men vi jobber med flere konkrete tiltak. 

Vi jobber for å gi tilgang til det pliktavleverte materialet som bibliotekene har kunnet gi tilgang til i sine lokaler. …

read more »
mars 9, 2020

«En litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er ‘demokratihus’»

Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag tar utgangspunkt i Ørjan Persen sin kritikk av departementa sin bruk av tal for bibliotekbesøk i den nye bibliotekstrategien, som vi her på bloggen forsøkte å gjere dei ansvarlege merksame på for ein snau månad sidan. Det kom, som vanleg, ingen respons, men i dag må dei faktisk svare i Klassekampen.

Avisa intervjuar først bibliotekforskar Sunniva Evjen ved Oslomet, og ho seier seg langt på veg einig med Persen: «Det er grunn til å gå tallene etter i sømmene for å se hva som kan gjøre at de er så ulike».

Avisa spør Evjen om det har vore ei einsidig satsing på arrangement: «Det kan hende. Det har vært en nødvendig satsing, samtidig som at det å satse på arrangementer kan skygge for en del andre behov, som kompetanseutvikling hos bibliotekarene, oppgradering av samlingen eller å sikre gode lokaler for ulike aktiviteter … Jeg ønsker en litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er «demokratihus». Det er ikke bare arrangementer og debatt som danner grunnlag for det».

Jau, de på ABI på OsloMet har forskarar og kvart år nye masterstudentar som kunne gjere delar av arbeidet og sikre eit godt fagleg nivå. Tenkjer eg.

Klassekampen har også intervjua dei ansvarlege, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, men om dei hadde noko å melde kunne dei imøtegått Persen meir konkret.

PS: På Bibliotekutvikling.no svarer Nasjonalbiblioteket velvillig på alle innlegg og spørsmål, men enno ikkje på det eg skreiv om dette 20. februar. Det er framleis muleg for NB å utdjupe forsvaret sitt for talbruken her.

mars 2, 2020

Bibliotekar-mat

Klassekampen i dag tar opp igjen dette påståtte problemet for norske bokforlag at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker. Dei (forlaga) meiner at «Dersom man savner utgivelser, er det bedre å sette ut forlagsarbeidet som oppdrag til bransjen … Nasjonalbibliotekets aktivitet kan gå ut over andre forlags mulighet til å tjene penger på sin virksomhet».

NB på si side tviler på at «lønnsomhetskravet ville gjort en slik utgivelse (Erlend Hegdals kritikerpris-nominerte «Charleston i Grukkedalen») mulig i et kommersielt forlag. Salgsmessig favner den ikke bredt nok, og utgivelsen er kostbar reint produksjonsmessig».

Dette blir nok bibliotekar-mat på ein IFLA-konferanse på OsloMet denne veka: «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing». Vi har blogga om dette eit par gongar alt blant anna fordi med-bloggar Mikael Böök skal halde eit foredrag der og har kome med ei lita e-bok om dette på førehand.

februar 20, 2020

Optimisme-biletet av møteplassen

Oppblåsen møteplass i Chicago

«Pumpet opp teatertall» var hovudsaka på kultursidene i Klassekampen 14. februar. Det er BI-professor Anne-Britt Gran som meiner SSB sitt tal for teaterbesøk «brukes i et optimisme-bilde», då dei «inkluderer … alle deltakere på omvisninger, konferanser og ulike formidlings- aktiviteter, uten at dette er opplyst om».

Og SSB lagde seg flate. Til skilnad frå då Ørjan Persen presenterte på Medium ein, etter mi meining, godt underbygd påstand om «Oppblåste tall i nasjonal bibliotekstrategi». Då fekk han ikke eit einaste svar.

I motsetnad til saka i KK har kanskje dette gått langt under radarane til både Kultur- og Kunnskapsdepartementa, så dei får få ein ny sjanse. Vi skal i alle fall tvitre dei om dette. Og poste det i statistikkgruppa på Bibliotekutvikling.no.

Persen viser til at feilen oppsto i evalueringa av den førre bibliotekstategien, men på kort tid har dette optimisme-biletet spreidd seg til fleire viktige fora, blant anna i regi av Nasjonalbiblioteket.

Kommentér gjerne her, og/eller hos Ørjan.

februar 14, 2020

DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser

Blant anna Aftenposten skriv i dag om avtalen mellom mediekonsernet Amedia og Nasjonalbiblioteket «som gir publikum åpen tilgang til avisarkivene til 73 lokalaviser». Medrekna ein del regionaviser. Avisene eldre enn 15 år vil vi kunne søkje i og lese på eige utstyr, mens det nyare får du på biblioteket sine maskiner. Så det avisene er best på, nyheiter, får du ikkje her, men alle som er historisk interesserte får eit kunnskapsløft.

Det kanskje mest spanande …

januar 30, 2020

Intelligent reklame?

Det er fredag og rom for lettare stoff, så kvifor ikkje denne miksen av ein reportasje i Aftenposten frå utflyttingsfesten på gamle Deichman og ein annonse for utlån …

Den seriøse baktanken er å kunne minne om korleis Facebook, Google og dei andre sosmed-sværingane gjennom dei hemmelege algoritmane sine rett nok kan gje oss ein del nyttige tips, men minst like ofte, som her, føre oss på avvegar.

Men den fullstendig uslåeleg uheldige trippelkollisjonen mellom redaksjonelt innhald og reklame skreiv Bjørn Bjørnsen om i boka «Våre nye folkeeventyr» i 1993, med undertittelen «Medieindustrien mot år 2000».

Ei bok som fekk underteikna til å oppsøke forfattaren i Drøbak med blokk og blyant og dermed debutere som journalist for Bok og bibliotek. Lesbar bok. Bør sjå på henne igjen (sorry, those are for Norwegian IPs only).

Eit PS til med-fossil frå 90-talet: Sjå dette som Bjørnsen snakkar om frå eit seminar i Mo i Rana. Han er positiv til «ideen om ein framtidig felles tekstdatabase ved nasjonalbiblioteket». Rett nok ikkje for skjermlesing (WWW dukka opp året etter), men for nytrykk av bøker. Eg hugsar ikkje seminaret lenger. Anyone? Bruk kommentarfeltet.