Archive for ‘Nasjonalbiblioteket’

juli 9, 2020

Kva er kvalitet i høgare utdanning?

Skjermbilde 2020-07-09 13.38.22

Frå Halden-avdelinga av Høgskolen i Østfold

«I stedet for å overtolke resultatindikatorer, bør vi nå heller diskutere hva som bidrar til kvalitet i høyere utdanning». Slik opnar eit debattinnlegg på Khrono.no i går, der Eli Smeplass og Arve Hjelseth ved NTNU fyrer laus på Nokut. Og dei held fram: «Vi mener det er på tide å stille spørsmål ved om Nokut kjenner den mangfoldige sektoren godt nok».

Det handlar om kva som skjedde under koronakrisa og kva som skal skje framover. Eitt del-tema i innlegget er biblioteka og bibliotektenestene: «Signalene i sektoren har i hele vår vært «buisness as usual». Dette til tross for at studentene ikke har fått møte hverandre, campus har vært stengt, og sentrale funksjoner som biblioteker har vært i lockdown. Nasjonalbibliotekets åpning av online-ressurser har neppe erstattet de levende tjenestene som personalet ved universitetsbibliotekene tilbyr og representerer. Et nettbasert bibliotek er ingen fullgod erstatter for det levende biblioteket» (vår utheving).

I går forsvarte vi likevel her på bloggen at NB-tenestene med utvida tilgang til pliktavlevert materiale bør bli permanent. Det har vi råd til.

Og vidare skriv Smeplass og Hjelseth: «Nokut forfekter et instrumentelt læringssyn, og klarer ikke slippe tak i tellekantene de er satt til å holde oppsyn med. Kvalitet er det samme som studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og den rapporterte studenttilfredsheten i studiebarometeret». Det stemmer nok dessverre også med inntrykket vårt gjennom mange år.

Det har gått eit døgn, men det er ferie, så vi får håpe på debatt etter kvart.

juli 6, 2020

Koronafaren over?

Skjermbilde 2020-07-06 18.23.43

Tett med folk. Ikkje uvanleg i eit bibliotek. Her frå Göteborg HB i november.

Slik kan ein i alle fall forstå Nasjonalbiblioteket og avtalepartnerane deira når dei no avsluttar den utvida retten til bruk av pliktavlevert materiale. Den opprinnelege meldinga om «Utvidet tilgang til digitalisert materiale under korona-krisen» finn vi blant anna 25. mars på Wayback Machine, men i dag, 6. juli. har teksten fått eit heilt annleis tillegg på toppen om at tilbodet opphøyrde 1. juli.

Det finst alternative tilbod, som ordinært lån eller fjernlån av fysiske eksemplar, men det er framleis slik at omlag 20 prosent av folket tilhøyrer ei eller fleire risikogrupper og at éin smitta person på eit bibliotek kan føre til spreiing med alvorlege følgjer for enkelte av oss. Sjå berre kva 239 forskarar frå 32 land i dag konfronterer WHO med: «Mener korona smitter mye lettere enn tidligere trodd». Frå før er det mykje som tyder på at store fellesareal og opne kontorlandskap er risikable. Underteikna får i sommar nær familie på besøk, der éin har sterkt redusert immunforsvar. Så dette har vi lært oss litt om.

I tillegg blir det stadig færre bibliotek her i landet, så stadig fleire må ta bussar, banar og tog for å kome til biblioteket. Transportmiddel som vi no ser at blir noko av det mest trugande ein kan tenkje seg.

Kvifor kunne ikkje ordninga bli permanent? Det kan ikkje ha kosta staten svært mykje i ekstra overføringar til rettshavarorganisasjonane? Samanlikna med dei andre store krisepakkene. Men gje dei det dobbelte, då. Det har staten råd til, i kunnskapens og demokratiets namn.

 

juni 22, 2020

Yess!

Å lese på NB.no 17. juni: «Nasjonalbibliografien er nå igjen tydelig tilstede på Nasjonalbibliotekets nettsider, det vil si den den delen av Nasjonalbibliografien som er registrert i Alma (BIBSYS-konsortiets felles biblioteksystem). I praksis betyr dette bøker, e-bøker, lydbøker, kart, periodika, innspilt musikk og noter. Tidsskriftsartikler og Samisk bibliografi er også med».

Den første lenka er rett nok dau, men prøv den andre.

PS: Nokre seier dei ikkje får nyheits-mailane dei har tinga kvar gong det er noko nytt på denne bloggen. Vi set pris på om du skriv dersom dette også gjeld deg: frilanders @ gmail.com.

mars 19, 2020

Nasjonalbibliotekets krisepakke

Bibliotekutvikling.no annonserer i dag nasjonalbibliotekaren fleire tiltak for å møte situasjonen med stengte bibliotek.

>> 18.3. Viken fylkeskommune krev liknande satsingar frå regjeringa.

Vi er usikre på om dette kan lesast av andre enn dei som er innlogga, så vi siterer heile greia, og med nokre uthevingar:

Tekst: Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar

Alle landets bibliotek holder nå stengt. Det betyr at Norge står uten et fysisk bibliotektilbud, både for elever, studenter, forskere og allmennpublikum. Nasjonalbiblioteket har gjennom nettbiblioteket den eneste infrastrukturen som kan kompensere noe for de stengte bibliotekene. Men vi har ikke rettighetene til materialet i samlingene våre sjøl, de er regulert av lovverk og avtaler med rettighetshavere. Vi kan derfor ikke bare åpne samlinga for er bruk uten videre. Men vi jobber med flere konkrete tiltak. 

Vi jobber for å gi tilgang til det pliktavleverte materialet som bibliotekene har kunnet gi tilgang til i sine lokaler. …

read more »
mars 9, 2020

«En litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er ‘demokratihus’»

Hovudsaka på Klassekampen sine kultursider i dag tar utgangspunkt i Ørjan Persen sin kritikk av departementa sin bruk av tal for bibliotekbesøk i den nye bibliotekstrategien, som vi her på bloggen forsøkte å gjere dei ansvarlege merksame på for ein snau månad sidan. Det kom, som vanleg, ingen respons, men i dag må dei faktisk svare i Klassekampen.

Avisa intervjuar først bibliotekforskar Sunniva Evjen ved Oslomet, og ho seier seg langt på veg einig med Persen: «Det er grunn til å gå tallene etter i sømmene for å se hva som kan gjøre at de er så ulike».

Avisa spør Evjen om det har vore ei einsidig satsing på arrangement: «Det kan hende. Det har vært en nødvendig satsing, samtidig som at det å satse på arrangementer kan skygge for en del andre behov, som kompetanseutvikling hos bibliotekarene, oppgradering av samlingen eller å sikre gode lokaler for ulike aktiviteter … Jeg ønsker en litt breiere diskusjon av hva det innebærer at bibliotekene er «demokratihus». Det er ikke bare arrangementer og debatt som danner grunnlag for det».

Jau, de på ABI på OsloMet har forskarar og kvart år nye masterstudentar som kunne gjere delar av arbeidet og sikre eit godt fagleg nivå. Tenkjer eg.

Klassekampen har også intervjua dei ansvarlege, Nasjonalbiblioteket og Kulturdepartementet, men om dei hadde noko å melde kunne dei imøtegått Persen meir konkret.

PS: På Bibliotekutvikling.no svarer Nasjonalbiblioteket velvillig på alle innlegg og spørsmål, men enno ikkje på det eg skreiv om dette 20. februar. Det er framleis muleg for NB å utdjupe forsvaret sitt for talbruken her.

mars 2, 2020

Bibliotekar-mat

Klassekampen i dag tar opp igjen dette påståtte problemet for norske bokforlag at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker. Dei (forlaga) meiner at «Dersom man savner utgivelser, er det bedre å sette ut forlagsarbeidet som oppdrag til bransjen … Nasjonalbibliotekets aktivitet kan gå ut over andre forlags mulighet til å tjene penger på sin virksomhet».

NB på si side tviler på at «lønnsomhetskravet ville gjort en slik utgivelse (Erlend Hegdals kritikerpris-nominerte «Charleston i Grukkedalen») mulig i et kommersielt forlag. Salgsmessig favner den ikke bredt nok, og utgivelsen er kostbar reint produksjonsmessig».

Dette blir nok bibliotekar-mat på ein IFLA-konferanse på OsloMet denne veka: «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing». Vi har blogga om dette eit par gongar alt blant anna fordi med-bloggar Mikael Böök skal halde eit foredrag der og har kome med ei lita e-bok om dette på førehand.

februar 20, 2020

Optimisme-biletet av møteplassen

Oppblåsen møteplass i Chicago

«Pumpet opp teatertall» var hovudsaka på kultursidene i Klassekampen 14. februar. Det er BI-professor Anne-Britt Gran som meiner SSB sitt tal for teaterbesøk «brukes i et optimisme-bilde», då dei «inkluderer … alle deltakere på omvisninger, konferanser og ulike formidlings- aktiviteter, uten at dette er opplyst om».

Og SSB lagde seg flate. Til skilnad frå då Ørjan Persen presenterte på Medium ein, etter mi meining, godt underbygd påstand om «Oppblåste tall i nasjonal bibliotekstrategi». Då fekk han ikke eit einaste svar.

I motsetnad til saka i KK har kanskje dette gått langt under radarane til både Kultur- og Kunnskapsdepartementa, så dei får få ein ny sjanse. Vi skal i alle fall tvitre dei om dette. Og poste det i statistikkgruppa på Bibliotekutvikling.no.

Persen viser til at feilen oppsto i evalueringa av den førre bibliotekstategien, men på kort tid har dette optimisme-biletet spreidd seg til fleire viktige fora, blant anna i regi av Nasjonalbiblioteket.

Kommentér gjerne her, og/eller hos Ørjan.

februar 14, 2020

DYNAMISK avtale om digitaliserte aviser

Blant anna Aftenposten skriv i dag om avtalen mellom mediekonsernet Amedia og Nasjonalbiblioteket «som gir publikum åpen tilgang til avisarkivene til 73 lokalaviser». Medrekna ein del regionaviser. Avisene eldre enn 15 år vil vi kunne søkje i og lese på eige utstyr, mens det nyare får du på biblioteket sine maskiner. Så det avisene er best på, nyheiter, får du ikkje her, men alle som er historisk interesserte får eit kunnskapsløft.

Det kanskje mest spanande …

januar 30, 2020

Intelligent reklame?

Det er fredag og rom for lettare stoff, så kvifor ikkje denne miksen av ein reportasje i Aftenposten frå utflyttingsfesten på gamle Deichman og ein annonse for utlån …

Den seriøse baktanken er å kunne minne om korleis Facebook, Google og dei andre sosmed-sværingane gjennom dei hemmelege algoritmane sine rett nok kan gje oss ein del nyttige tips, men minst like ofte, som her, føre oss på avvegar.

Men den fullstendig uslåeleg uheldige trippelkollisjonen mellom redaksjonelt innhald og reklame skreiv Bjørn Bjørnsen om i boka «Våre nye folkeeventyr» i 1993, med undertittelen «Medieindustrien mot år 2000».

Ei bok som fekk underteikna til å oppsøke forfattaren i Drøbak med blokk og blyant og dermed debutere som journalist for Bok og bibliotek. Lesbar bok. Bør sjå på henne igjen (sorry, those are for Norwegian IPs only).

Eit PS til med-fossil frå 90-talet: Sjå dette som Bjørnsen snakkar om frå eit seminar i Mo i Rana. Han er positiv til «ideen om ein framtidig felles tekstdatabase ved nasjonalbiblioteket». Rett nok ikkje for skjermlesing (WWW dukka opp året etter), men for nytrykk av bøker. Eg hugsar ikkje seminaret lenger. Anyone? Bruk kommentarfeltet.

januar 9, 2020

BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»

>> Oppfølging 10.1.: Bokbransjen vil ha ny lesepolitikk, men kva med biblioteka?

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultursidene at «Forlagene hevder nordmenn leser 13,6 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.» Og forsidehenvisninga har vi som ingressbilete her, med tittelen «Knuser bokorm-myten!»

Det handlar om «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider«, rapport nummer 4 frå BI sitt forskingsprogram «Digitisation and Diversity» (som vi har skrive om i tre tidlegare bloggpostar.)

Den dramatiske skilnaden i boklesing per nordmann kjem av at forlaga sine undersøkingar ikkje tar omsyn til utdanningsnivå. Dette meiner Anne-Britt Gran, leiar av programmet. Ho seier til avisa: «Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse.»

Men verken Klassekampen eller dei som (i løpet av torsdagen) har sitert avisa eller publisert NBT-meldinga som byggjer på henne, nemner noko som helst av det svært interessante i rapporten om både bruken av «Bokhylla.no» og generell bibliotekbruk. Blant anna om lån i ulike former og på ulikt leseutstyr (framleis klår førsteplass til papirboka) og om ventetider på dei ulike boktypene (få klagar på nokon av dei).

Interessant er det også kva bibliotekbrukarane trur om bibliotekframtida:

read more »