Archive for ‘Nasjonalbiblioteket’

august 9, 2019

Viktig nytt om utvida bruk av det pliktavleverte

På Nasjonalbiblioteket sin nettstad Bibliotekutvikling.no i dag finn vi viktig informasjon og instruksjon om «ny tilgang til pliktavlevert materiale i norske bibliotek». Til denne utvida bruken av digitalisert materiale i bokhylla.no har NB støtte i den reviderte pliktavleveringslova med nye forskrifter, og eit utvetydig brev frå Kulturdepartementet. Ei utviding som Kopinor og forleggjarane meiner er forkasteleg og som dei hevdar set stoppar for vidare forhandlingar om e-lydbøker i biblioteka (sjå 14.2.: Lars Egeland i Khrono).

februar 3, 2019

Papirboka aleine på toppen av pallen!

pallet-686317_640

På dei fleste pallane i verda er det ingen topp

Desse pallane har blitt noko av det viktigaste for oss norskingar, særleg vinterstid, så kvifor ikkje også rangere dei tre viktigaste blant dei mange bok-formata? Det gjer Anne-Britt Gran i kronikken i Klassekampen laurdag (sjå på nett hos BI), «Ipad-eksperimentet – Hvor kommer den fikse ideen fra, at digital teknologi skal trumfe all annen teknologi i klasserommet?» Gran er professor ved Handelshøyskolen BI og prosjektleiar av DnD – «Digitization and Diversity», der blant anna også Nasjonalbiblioteket deltar.

PS: Men kvifor finn vi ikkje meir enn ei fattig lenke til dette prosjektet på NB sine sider, eit prosjekt som alt har produsert relevante publikasjonar for bibliotekfeltet, blant anna rapporten «Digitalisering av bok og bibliotek»? Kan nokon som er på talefot med NB-toppane tipse dei om verdien av å formidle til det bibliotekfaglege miljøet? Apropos: Har nokon sett eller høyrt reaksjonar frå NB på til dømes saka vår om bibliotekstatistikken og bokhylla.no? Derimot har fleire andre gjeve konstruktive kommentarar.

Kronikken til Anne-Britt Gran, som inneheld mykje viktig, ligg ikkje på ope nett hos KK, så vi får vel avgrense oss til å sitere berre noko av det (avisa finst jo i biblioteket, ikkje sant?):

read more »

januar 31, 2019

Kulturpopulisme

skjermbilde2019-01-3116.44.43

I Stratford i London innførte dei for nokre år sidan «palleutlån» av bestseljarar

Marianne Bjørneboe skriv ein tosiders i Klassekampen i dag (31.1.19) om «Kulturpoulismen i NRK». Om korleis NRK etter kvart liknar dei kommersielle konkurrentane i mangt og mykje.

Men gjer vi ikkje det i  folkebiblioteket også?

Det skjer mykje bra innan kunst og kultur, men der NRK aldri er. Til dømes: «Hvorfor er det ikke kommet i stand et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og NRK, når de her sitter på så mye verdifullt og har utstillinger og arrangementer for utsolgte hus?»

Godt poeng. Ein måte å få fram biblioteket sitt potensial på, medrekna «debattbiblioteket».

januar 24, 2019

Søkeboksgenerator og anna NB-nytt

skjermbilde 2019-01-24 16.51.34

Splint eller bjelke?

Søkeboksgenrator var eit heilt nytt ord for oss og gav både vage og sprikande assosiasjonar, innan vi las eit innlegg om det på Nasjonalbiblioteket si side for Bibliotekutvikling.

Alle bibliotek bør få seg ein eller fleire slike på heimesida, med søk i lokalavisa/ene og liknande. Men med ei forklaring om kva ein gjer når den blå handa set stopp for vidare lesing.

Nei, så oppdaga vi samtidig at den blå handa er vekk på dei utilgjengelege bøkene, avisene osv. i bokhylla.no, til dømes dei som er nyare enn 2000. I staden ser vi dette auget, med splint eller bjelke eller noko sånt. Og ved klikking på boka får vi fulle metadata og ei betre teneste enn før.

januar 21, 2019

Bibliotekhistorisk, takk og pris


Fredag i førre veke tok vi toget til Bergen og fanga inn dette frå vindauget like før Hønefoss. I denne låven på Ask gard (ofte kalla gods; jf det pompøse slottet til venstre), oppbevarte Universitetsbiblioteket i Oslo, i eigenskap av nasjonalbibliotek, over 5000 hyllemeter med bøker. Ordninga varte frå ca. 1969 til magasina til det nye Nasjonalbiblioteket var ferdige i Mo i Rana tidleg på 90-talet. Låven er 6 mil frå Oslo. I 1986 var det slike magasin også på

read more »

januar 11, 2019

Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?

skjermbilde 2019-01-11 00.45.22>> I botnen av artikkelen samlar vi i ettertid tal for bruk, økonomi osv. som gjeld bokhylla.no og som vi får tips om eller kjem over.

Dette har vi lenge lurt på og prata litt her og der med bibliotekfolk om. Men ingen har visst noko særleg og heller ikkje tenkt så mykje på det, for det har vel knapt vore tema i faglege samanhengar. Det kjem ein del info om kor mange hundretusen bøker, aviser, filmar og foto som blir digitaliserte ved Nasjonalbiblioteket, men burde ikkje bruken vere endå meir interessant?

For folk og politikarar må år etter år lese om stagnasjon i utlånet. Til barn og unge går det opp, men til vaksne ned. Men her har vi «gløymt» suksessen til Bokhylla.no, og den er det vel akkurat vaksne som bruker mest.

I går kunne vi lese at NB har starta ei grundig, uavhengig evaluering av heile den nasjonale bibliotekstrategien (2014-18), og kan vi då håpe at også bruken av Bokhylla.no kjem under lupa og blir offentleg kunnskap? Vi er ikkje trygge på dét, sjå nedanfor:

read more »

januar 7, 2019

Nasjonalbiblioteket i Bjørvika?

deichman okt17

Kva for eit bibliotekunivers, anno oktober 2017?

Dagsavisen fredag handler det om arkeologiske utgravingar i hovudstaden. Vi kan mellom anna lese at «Området øst for Oslo S har de siste årene vært kjent for helt andre ting enn hva navnet «Middelalderbyen» skulle tilsi. Nasjonalbibliotek, Barcode, Lambda – og Follobanen.»

Kulturetaten i Oslo og Deichman-leiinga har altså ein jobb å gjere i marknadsføringa av det nye kommunale hovudbiblioteket som vel skal stå ferdig om eit års tid.

Eller: Har arkeologane i Bjørvika her avdekka eit parallelt bibliotekunivers?!

read more »

desember 6, 2018

Kunstig intelligens og kunstig opphavsrett

Skjermbilde 2018-07-30 17.48.16

«We are all foolproof and incapable of error»

Nasjonalbiblioteket har mye spennende på gang. I går holdt de for eksempel konferansen «Fantastic Futures» om kunstig intelligens. Der snakka blant annet Svein Arne Brygfjeld om bibliotekets «innovation on machine learning and artificial intelligence».

Se strømming av konferansen ved å følge lenka «See the conference here».

Noe han også er blitt intervjua om i Rana Blad (ikke på åpent nett).  Her forteller han blant annet om det digitale systemet Nancy: «Ved klassifisering av vitenskapelige artikler har de matet henne med flere hundre artikler, hvor de vet hva artiklene handler om. Deretter har Nancy selv lært seg å klassifisere videre. Som mennesker lærer hun av erfaring, og blir stadig bedre.»

>> Nytt 10.12.: Morgenbladet har en større og mer informativ sak om dette. Avisa var på konferansen og referer også noe fra andre foredrag enn NBs Brygfjeld. 

Altså automatisert generering av metadata. For få år siden fnøys hele bibliotekmiljøet av sånt, men i dag? Dette bør NB informere mer om.

NB driver altså i stor stil med digital humaniora. Men der det er flere svarte skyer i horisonten. Ifølge NRK.no har …

read more »

august 24, 2018

Kan biblioteket redde kvalitetsfilmen i Norge?

Skjermbilde 2018-08-24 13.26.52

Filmen «1984» fins i dag i 40 eks. ved 37 bibliotek, fra Ulvik til NTNU. Klikk og se traileren.

Musikktilbudet er gått fra CD via nettsalg til strømming i løpet av få år. Det samme med filmtilbudet. Men fortsatt, etter flere år, tilbyr de norske utgavene av Netflix osv. hovedsakelig serier og US-amerikansk action og «romantiske komedier» på et B- og C-nivå, ikke ulikt det som dominerte i videosjappene for få år siden.

Spotify & co har i dag alle musikksjangrene i bortimot full bredde, men Netflix & co i Norge mangler det aller meste av kvalitetsfilm og klassikere, gamle og nye. Kunnskapen om film og filmhistorie kan gå tapt i Norge i løpet av en generasjon.

Men det kan det ikke-kommersielle biblioteket gjøre noe med:

read more »

august 10, 2018

Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek

danielsen melbourneOversetter Inger Sverreson Holmes sier til Dagens Næringsliv: «Det hender jeg retter korrekturfeil i bøkene, må jeg innrømme, også i bibliotekbøker» (dato ukjent, men sitert i Vårt Lands klippspalte 2.8.).

En del blir opprørt over sånt. Kanskje mange av de samme som offentlig, ofte i svært seriøse organer, mener at bibliotekbøker bare unntaksvis kan kasseres. Mange bibliotekarer vil nok også reagere på denne typen bruk av rødblyant.

Men vi har et par motargumenter.

Samtidig som vi ikke kan unngå å komme inn på den ofte uteglemte baksida av Bokhylla.no-medaljen:

read more »