Archive for ‘Nasjonalbiblioteket’

april 19, 2023

Trettebergstuen har «svart»

Kulturministeren svarte i går på det skriftlege spørsmålet på Stortinget om ho vil «foreta seg noe for å sørge for at tilgangen til Nasjonalbibliotekets nettbibliotek «bokhylla» ikke blir kraftig redusert?». Og Forskerforum er først ute med nyheita. Men ingenting nytt kjem fram i høve til det statssekretæren sa til Klassekampen fredag. Og nasjonalbibliotekaren blir på ny sitert på at han «ikke kan forholde seg til revidert budsjett før det kommer».

Meir interessant på Forskerforum er at dei publiserer innlegget frå Klassekampen av Arne Skivenes, tidlegare byarkivar i Bergen: «Det dreier seg om ødeleggelser i kunnskapstilgang for hele nasjonen». Han drøftar blant anna signalet om «kassering» av dei 100 000 titlane i basen som «ikke er etterspurt eller lite brukt»: «Ikke start med å kutte marginallitteraturen fra tilbudet. Start med å kutte digitalt det som enkelt lar seg fremskaffe analogt: det mange har fra før, som er trykt i store opplag, finnes på antikvariater og loppemarked» (vår utheving).

Utan å framheve meg sjølv, må eg melde at tre dugnadsbaserte bokprosjekt av lokalhistorisk karakter som eg har vore med på dei siste par åra, ikkje ville blitt noko av utan omfattande søk i Bokhylla.no, både i bøkene, tidsskrifta og avisene. I til dømes denne årboka frå Østfold Mållag ville dei over femti sidene ikkje blitt realiserte om den nærmast bortgløymde autodidakte multi-kulturberaren Kristian Strømshaug (1921 – 2004). Her fekk vi utført viktig lokalhistorisk «grunnforsking» på materiale frå Strømshaug si side når det gjeld folkeminne og målføre, byggeskikk og utforming av gardstun og om kunstsnekring og lafting, som neppe har generert mange fleire klikk gjennom Bokhyllas historie.

april 15, 2023

AI? – Syntetisk media!

I Bergen kunne dei trenge intelligente skilt

Vi kunne kvar dag sitere, kommentere og drøfte mengder av blodferske tekstar om «kunstig intelligens» eller AI. Vi skal ikkje dét. Men til dømes har vi i dag lese fire interessante innlegg, to svenske og to norske. Først dei svenske:

Éin av dei mest aktive over Kjølen er historikaren Rasmus Fleischer, ikkje ukjend for svenske bibliotekarar og for lesarar av denne bloggen. Akkurat no er han i debatt i Göteborgsposten med EU-kommisjonær Ylva Johansson om EU-lovforslaget om Chat Control. Føremålet med lova er meir enn heiderleg, å «förebygga och bekämpa sexuella övergrepp mot barn», men det vil krevje forbod mot krypterte tenester som t.d. Signal, noko som vil utradere kjeldevern og hindre varsling.

I Aftonbladet i dag har Fleischer ein kronikk der han kommenterer det internasjonale oppropet frå ulike ekspertar om å stoppe utviklinga av AI i minst eit halvt år, for å tenkje seg om. Men han foreslår i staden: «Låt oss i ett halvår avstå från att alls prata om ”artificiell intelligens”. Inte för att vifta bort några risker. Tvärtom: för att få ett bättre grepp om dem. Då är det tveksamt hur behjälpta vi är av den notoriskt vaga metaforen ”intelligens”. Ingen kan säga riktigt vad AI är. Låt oss istället tala om syntetisk media». 

Eitt par andre smakebitar herfrå:

read more »
april 14, 2023

– Alle vil redde Bokhylla

Klikk og sjå stortingspolitiske kjenseutbrot

Dette er hovudoverskrifta på kultursidene i Klassekampen i dag. Men dei jublande (?) stortingspolitikarane på fotoet har ikkje stort meir å seie enn at Bokhylla.no internt på NB må prioriterast høgare.

Silje Hjemdal, Frp, «forventer selvsagt at dette vurderes før alt annet». Høgres Tage Pettersen «ber ikke om at kulturministeren skal gi biblioteket mer penger» og viser til det skriftlege spørsmålet sitt til Trettebergstuen. Hege Bae Nyholt frå Raudt «har full forståelse for at de velger å holde på sine ansatte. Problemet er at den økonomiske ramma er for trang».

Så svarer heller ikkje statssekretær Aunan Bohmann (AP) meir enn at revidert nasjonalbudsjett vil «hensynta en økt pris- og lønnsjustering. … Bokhylla er en bra ordning, og vi håper Nasjonalbiblioteket klarer å unngå for store kutt i avtalen».

Avisa har dette også på leiarplass, der vi i tillegg blir minna på Entra-eigarskapen til NB-bygget i Oslo, som igjen er eigd av blant anna Citibank, J.P. Morgan og Goldman Sachs (mens den største deleigaren er svensk, noko vi sette i ein større bibliotekhistorisk samanheng i 2019!).

Og i eit lesarinnlegg skriv Arne Skivenes, tidlegare byarkivar i Bergen: Det måtte jo skje! Han stadfestar blant anna lokale bibliotekarhaldningar av typen «Det finnes jo digitalt hos NB, da kan vi kassere vårt eksemplar». Jamfør utdjupinga vår her om dagen om risikoen for store følgjefeil av denne digitaliseringsnaiviteten.

PS 1: I andre riksmedium er saka nemnd berre i Nettavisen, Nationen og Vårt Land, basert på korte NTB- og NPK-meldingar.

PS 2: I denne prosessen har no alle kanalar, pluss stortingspolitikarane og Kopinors Slettholm og NB-sjefen sjølv, og ein drøss store og små lokale bibliotek, brukt det tidlegare, gjennom fleire år innarbeidde namnet Bokhylla.no istaden for Nettbiblioteket. Så gjer vi det her på bloggen også. Og NB bør vurdere å revurdere si eiga namnevurdering.

april 12, 2023

Halvering av Bokhylla.no vil IKKJE svekke …

Den nemnde trefflista i Bokhylla.no. Klikk for stort bilete.

… bibliotekbruken. For fjernlån bør og vil kompensere for mykje av tapet; dette var eg inne på 3. april. Meir presist: Du vil framleis få treff i den fulle teksten i blodferske så vel som eldre norske bøker, og dette vil inspirere til fjernlånstingingar. Særleg om Nasjonalbiblioteket ganske enkelt legg til «Bestill fjernlån» ved informasjonen «Kilde for metadata». Som du i dag finn i postane nedanfor «ISBN», som til dømes her. Der kjem du til Oria.no, med fjernlånsfunksjonen sin. Lenker inn i Biblioteksøk ville gjort det ekstra enkelt for brukarar av folkebibliotek.

Dette er det minste NB kan gjere for å bøte på skadane. Funksjonane skulle sjølvsagt vore der heilt frå starten, med tanke på at meir enn halvparten av bøkene alt er «innestengde».

På denne måten vil samtidig den nasjonale utlånsstatistikken auke synleg, for i dag blir ikkje Bokhylla-bruken rekna med verken her eller der. Av ein eller annan merkeleg grunn.

Men ein føresetnad er sjølvsagt at dei lokale biblioteka ikkje har kassert alt som gjennom snart tjue år er blitt digitalisert.

Halveringa av Bokhylla.no vil heller ikkje svekke SALET av norske bøker. For så lenge NB held fram med å digitalisere alt nytt, vil Bokhylla.no framleis vere ein god reklamekanal for bokhandelen.

Eit døme på dette: Underteikna fatta for ei tid sidan interesse (negativ) for Peter Thiel, ein Silicon Valley-milliardær og ifølgje Wikipedia ein «politisk reaksjonær libertarianer». Eit søk på namnet hans i Bokhylla gav treff i 54 bøker, av desse 8 frå 2022 (sjå illustrasjonen). Dette påverka meg til å kjøpe Lena Lindbergs «Ekko – et essay om algoritmer og begjær» (meir om denne, følg med på bloggen) og Carline Tromps «Kulturkrig : det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme» (eg kjende til begge på førehand, men søket i Bokhylla fekk meg til å handle, bokstaveleg talt).

april 4, 2023

Alt snakket om digitalisering …

… er berre snakk. I alle fall når det gjeld biblioteka si sikring av historie og kunnskap. I desse dagar får vi vite av vår eigen regjering at digitalisering av norsk materiale ved Nasjonalbiblioteket ikkje er så viktig likevel. Og i USA har Internet Archive tapt første runde i kampen om deira digitale “National Emergency Library” då dei fleste biblioteka i landet måtte stenge under Koronaen.

april 3, 2023

Den nasjonale kasseringa

Frå opninga av NB i 2005, etter restaurering og utbygging, eitt år før starten på Bokhylla.no

Endeleg har ei riksavis, Klassekampen, tatt opp dei store kutta som NB må gjennom og som bortimot vil halvere den unike tenesta Nettbiblioteket, nb.no, tidlegare kjend som Bokhylla (eit namn som faktisk får ein renessanse no; til og med Sira Myhre bruker det i avisa i dag).

For lesarane av denne bloggen er det likevel ikkje så mykje nytt. Vi skreiv 6. mars at Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet og seinare om Ny, redusert normal for bibliotekbruk. Men til skilnad frå kva vi siterte assisterande nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold på i det sistnemnde innlegget: «De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt», kan ikkje sjefen hans, Aslak Sira Myhre, i dag «si noe om hvilke bøker som kan bli tatt vekk fra samlingen».

Protestane er, i alle fall til no, for få og for veike til at kutta kan bli reverserte eller sterkt reduserte. Sidan NB no har gått tilbake på å kutte dei «minst brukte», bør bibliotekmiljøet kunne meine noko om kva som er minst alvorleg å kutte. Det er bibliotekarane rundt i landet som veit noko om følgjene for det totale bibliotektilbodet. Til dømes: Kva får det å seie for fjernlånstilbodet når norske bibliotek no i snart tjue år har kassert med tanke på at «det finst jo digitalt på NB»?

Og kva når samtidig Depotbiblioteket må redusere tilbodet? Frå nyttår, når dette trer i kraft, må bibliotek av alle slag aktivt informere nb.no-brukarar om at dei kan tinge fjernlån. NB må også tydeleg gjere merksam på dette etter treff på «stengde» titlar.

Sira Myhre minner om at «det mange dokumenter som ligger åpent andre steder». Men kor enkelt er det for folk å finne dei?

Er kanskje den gamle skjønnlitteraturen mindre viktig enn faglitteraturen? For nokre er tidsskrift og aviser mykje viktigare enn bøker, men om dei er mindre brukte, er det kanskje dei som må ryke?

Og kva med dei mange tusenvis lenkene til bøker osv. i nb.no som no vil «døy»? I alt frå Wikipediaartiklar til doktoravhandlingar.

Klassekampen spør: – Kunne dere kuttet antall arrangementer for å redde flere bøker? Sira Myhre svarer at det blir kutta der også. Men kor mykje har arrangementa på Solli plass å seie for brukarane rundt i landet, spør vi oss? Ikkje alle blir strøymde heller.

PS 4.4.: Arne Vestbø, leiar av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, blir intervjua i Klassekampen: Tror kutt vil ramme forfattere. Også UBO-direktør Randi Halveg Iversby.

mars 8, 2023

Ny, redusert normal for bibliotekbruk

Med marssola i ryggen kan framtida sjå lysare ut for telefonkioskutlån enn for bibliotek

Vi blogga 6. mars om at Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet, altså om følgjene av dei 20 millionar store kutta i NB-delen av statsbudsjettet. Då var det få detaljar om fjerninga av kvar tredje digitaliserte bok, men no har nettstaden Kontekst.no intervjua assisterande nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold om dette, og han «trøyster» oss med at «De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon eller oppsøke Nasjonalbiblioteket».

Trur vi regjeringa vil plusse på så det monnar i revidert nasjonalbudsjett i mai? (trygg er slett ikkje Sira Myhre i intervjuet i Forskerforum). Trur vi ei sannsynleg ny Erna-regjering til hausten, med FrP-støtte, vil gjere det?

Jo før, jo heller må folkebiblioteka meir aktivt marknadsføre og hjelpe folk å søke NB om 8 timars «begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon».

For to år sidan laga vi ei konkret, enkel skisse til plakat for nett, skjerm og vegg.

mars 6, 2023

Det s kj ør e Nettbiblioteket er ein realitet

I januar las vi på heimesida til Nasjonalbiblioteket om kutta dei vel å gjennomføre etter det omfattande kuttet i statsbudsjettet på over 20 millionar.

>> Oppdatert 7.mars med sitat frå Morgenbladet, og 8. mars frå Kontekst.no; sjå lenger nede.

Så intervjuar Forskerforum.no nasjonalbibliotekaren 27. februar, og der heiter det i tillegg at «100 000 bøker skal tas ut av ordningen Nettbiblioteket, som gir alle i Norge gratis tilgang til norske bøker som er utgitt før 2000. Dette for å spare inn på utbetalinger til vederlagsorganisasjonen Kopinor».

Alltinget i dag intervjuar dei Forskerforbundets leiar Guro Elisabeth Lind, og når det gjeld NB, er dette kuttet framstilt mest konkret. Og det ER alvorleg. I dag er det 292 000 frie bøker i Nettbiblioteket. Kuttet som no skal gjennomførast, vil redusere tilbodet med ein tredel!

Vi har sagt det fleire gongar tidlegare at Nettbiblioteket, eller tidlegare Bokhylla.no, er ei skjør teneste. Ikkje berre kan forlag og forfattarar når som helst trekkje tilbake titlar, Kopinor kan også krevje reforhandling av avtalen, men her har vi provet på at også regjeringar kan påverke gjennom budsjettkutt. Til no har vi åtvara om slike resultat med FrP i regjering, men her er det altså AP/SP-regjeringa som «går i spissen».

Gjennom fleire år no har norsk bibliotekvesen basert stadig meir av kunnskapsformidlinga på denne tenesta. Fjernlånstilbodet er sterkt pressa som det er, og no kjem dette på toppen. Samtidig som altså Depotbiblioteket i Rana skal redusere innsatsen.

Og: For ein måned sidan rekna vi ut at berre dei eldste 48,2 prosentane i Nettbiblioteket i dag er ope tilgjengelege, mot 62 prosent ved oppstarten i 2006. Over halvparten må ein altså søkje om tilgang til, for forskings- og dokumentasjonsformål.

>> Oppdatert 8.3.: Til Kontekst.no seier Jøsevold ved NB at «De bøkene som gjøres utilgjengelig for lesing hjemmefra er de som er minst brukt. Bøkene vil fremdeles komme opp når de gir treff i søket, men for å få lesetilgang må man enten søke om begrenset tilgang til forskning eller dokumentasjon eller oppsøke Nasjonalbiblioteket. … Ved å ta ut disse titlene regner Nasjonalbiblioteket med å spare rundt syv millioner kroner».

Men som betyr tilsvarande inntektstap for forfattarorganisasjonane. Tru kva dei vil seie?

I eit intervju i Morgenbladet forklarer Sira Myhre kvifor dei har prioritert vekk 1/3 av Nettbiblioteket:

read more »
februar 15, 2023

Nasjonalbiblioteket sine «hemmelege» tenester

Her om dagen snubla vi over ei NB-teneste som har eksistert sidan 2010, men som underteikna ikkje har ant noko om, nemleg Sceneweb. Dette er «et nasjonalt historisk arkiv for norsk profesjonell scenekunst. … Scenewebarkivet eies av Danse- og teatersentrum. Arbeidet med innsamling, registrering, digitalisering, tilgjengeliggjøring og bevaring av arkivmateriale gjennomføres i samarbeid med Nasjonalbiblioteket».

Vi testa det på ein operasangar vi kjenner og fekk opp ei ganske korrekt liste på 77 produksjonar han var med i, og med info om roller han hadde i kvar enkelt, tid og stad og nokre gongar publikumstal. Og no og då lenke til digitaliserte program. Visste sangaren om denne kjelda? Nei. Heller ikkje ein skodespelar i venekrinsen. Han fann vi 34 produksjonar på og i tillegg fekk vi vite når han «berre» var lysmeister. Fantastisk, eigentleg.

Andre hemmelege?

Jo, vi har Norsk bibliotekhistorie. Denne blei vel etablert i samband med Norsk Bibliotekforening sitt hundreårsjubileum i 2013, men vedlikehaldet kan ikkje ha vore særleg prioritert, for nokre av lenkene på startsida melder at «Siden du ser etter finnes ikke». Og bruk av søkefeltet fører deg berre til startsida på søk i heile nb.no. På NB sitt Flickr-område finn du fleire samlingar av gamle og nyare fotografi av bibliotek og relevante personar.

I periodar har vi hatt nytte av tenesta Statsmaktene, ein inngang til statlege dokument i nb.no. Denne er blitt modernisert og er i dag søk i fem kategoriar, «Domstolsdokumenter, Norges offentlige utredninger (NOU), Register» osv. Funksjonaliteten og dekkingsgraden skal vi teste ut etter kvart.

Og apropos Stortinget, så har dei Stortingskorpuset, saman med fleire andre korpus i Språkbanken. Kanskje ikkje førstevalet for dei fleste av oss, men viktig nok.

Og så har du denne tematiske inndelinga. Men kom gjerne med fleire slike funn i kommentarfeltet.

PS dagen etter: I dag dukka faktisk alle desse «hemmelege» inngangane opp på startsida til nb.no: Dykk ned i Nettbiblioteket: Flyfoto fra hele Norge / Reklamefilmer fra 50-tallet / Hvem skrev Camilla Collett brev til? / Åpningen av Ekofisk-feltet / Roald Amundsen på Sydpolen / Norges første kvinnelige statsminister /Kong Haakon VIIs tale fra London 8. mai 1945 / Ta fram strikketøyet

februar 5, 2023

Hitler på utlånstoppen i Oslo i 1935

Klikk og sjå teksten. Teikning av Josef Čapek, Public Domain.

Kva gjer ein bibliotekbloggar ein søndag ettermiddag i februar når hopprennet er slutt (der vinnaren vel(?) har fleire litterære gen enn nokon annan i sportsverda)? Jo, til dømes gjer bloggaren nokre mållause søk på nb.no, det norske Nasjonalbiblioteket sin store base med digialisert materiale av ulike slag. Og oppdagar blant anna at av dei p.t. 49 584 digitaliserte radioprogramma er det treff på «bibliotek» i 128 av dei. «Deichmanske bibliotek (Oslo) 150 år. Intervjuer med avdelingsbibliotekarene» er eit innslag på snautt 13 minutt som stod på programmet 12. januar 1935. Her kan vi mellom skraping og susing høyre stemma til sjefsbibliotekar Arne Arnesen (kjend for fleire generasjonar bibliotekarar for sin norske versjon av Deweys Klassifikasjon). Og når utlånssjef Alf C. Melhus (etter 5 minutt og 50) blir spurd om den mest populære faglitteraturen, får vi det saklege svaret at «efter reserveringene å dømme skal det visst være Hitlers Mein Kampf».

Just like that. Men det ville vore feil å ikkje ha boka, slik det også er i dag. Og på den tida var «Innen Høyre … folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS», jf. Trond Nordby i Norgeshistorie.no. Og blant anna «Aftenposten sviktet da avisen gjennom mesteparten av 1930-årene av redsel for kommunismen gikk langt i å forstå og forsvare det som skjedde i Adolf Hitlers Tyskland», jf redaktør Trine Eilertsen 3.10. 2019.

Ei anna oppdaging denne søndagen er at ein kan søkje og få treff på ord i tekstane også i dei over 29 000 dokumenta i den digitaliserte brev- og manussamlinga. Så handskriftene er altså OCR-lesne, så godt det lar seg gjere i 2023. Her fann eg 9 treff på «Moss». Henrik Ibsen sitt brev til Suzanna 22.9.1895 er, som alltid frå den mannen, svært lett å tyde, mens Edvard Munchs brev til Harry Fett er verre. Men breva er altså OCR-lesne, så berre last ned uleselege brev og tekstar (den lille nedoverpila oppe til høgre), merk innhaldet og lim det inn i ein tekstbehandlar. Slik får ein til dømes vite litt om Munch sitt opphald i Gøteborg i 1933, blant anna at han der «Så og talte ikke med noget menneske i 14 dage. Sligt hjælper og jeg håber det skal bli folk af mig tilslut». 

februar 1, 2023

2023: Mange «nye» små og store forfattarar i det fri

Første januar kvart år markerer blant anna Internet Archive og The Public Domain Review at mengder av åndsverk «fell i det fri», at dei kan brukast fritt og eventuelt kopierast, trykkast opp og spreiast på nytt av kven som helst. Med andre ord er vernetida utløpt.

Til dømes eit bibliotek kan no fritt trykke opp og/eller lage e-bok, lydbok eller podkast av bl.a. lokalhistoriske tekstar eller skjønnlitteratur av forfattarar som gjekk bort i 1952. Eller tidlegare.

I Noreg og det meste av Europa og Sør-Amerika omfattar årets «frigjering» verk av personar som gjekk bort i 1952, altså landa som har regelen “levetida pluss 70 år”. Knut Hamsun er den mest kjende norske som blir «fri» i år. I New Zealand og dei fleste landa i Afrika og Asia gjeld “levetida pluss 50 år”. I USA gjeld det i år bøker og verk som kom ut i 1927 eller tidlegare.

Author and Book Info kan du søkje på dødsår. Engelskspråkleg Wikipedia har ei liste over dei viktigaste internasjonale namna.

Når det gjeld akademisk materiale finst ordninga med Open Access, som gjer mykje innhald fritt å lese ofte heilt frå tidspunktet for publisering. Denne bloggen har p.t. 50 artiklar om Open Access og 21 om Plan S.

Så må vi slett ikkje gløyme den verkeleg frigjerande akademiske artikkeltenesta Sci-Hub, starta opp av kazakstanske Alexandra Elbakyan, og som medbloggar Mikael Böök gjorde eit eksklusivt intervju med for to år sidan. Og tenesta Zlibrary som også inneheld bøker.

PS: Så har vi nb.no, den i verdsmålestokk unike avtalen

read more »
juni 23, 2022

Norart-nedlegginga: Bekymring i Emnedatakomiteen

1949: Katalogkort med analyttar. Frå Hedvig Schaanning: «Eksempelsamling til hjelp ved katalogisering».

Ei mykje lesen og debattert sak dei siste vekene, blant anna her på bloggen og på lista Biblioteknorge, er om Nasjonalbiblioteket si nedlegging av dei nasjonalbibliografiske tidsskriftanalyttane i basen Norart. No har NB sin eigen rådgivande komité, Emnedatakomiteen, sett på saka, og i referatet frå møtet deira 14. juni heiter det om «Avvikling av Norart»:

Medlemer i Emnedatakomiteen uttrykte bekymring for korleis informasjonsbehova Norart i dag bidrar til svar på, skal dekkast framover ved avvikling av tenesta. Den nye løysinga Nasjonalbiblioteket skisserer framstår som uferdig. Sjølv om delar av datamaterialet kan vera tilgjengeleg i andre former, vil metadata med blant anna klassifikasjonskodar knyta Norart-materialet saman med andre databasar der Dewey er i bruk, både nasjonalt og internasjonalt.
Det at Norart etter kvart ligg i Alma, gjev god tilgang framover. Og fulltekstbaserte søk har potensiale for å møta mange behov. Men det vil vera behov for i det minste grunnleggande metadata knytt til artiklane og innhaldet i dei, og det er behov at nytt materiale vert registrert og lagt til også før ei fornya løysing er på plass.

Norsk komité for emnedata (tidlegare NKKI) «skal fungere som rådgivende organ for Nasjonalbiblioteket og bibliotekmiljøet i saker innenfor det kunnskapsorganisatoriske området». Komitten har blant anna representasjon frå Biblioteksentralen, Bokbasen AS, ABI ved OsloMet og BIBSYS.

juni 9, 2022

Nasjonalbibliografisk fiks?

Plutseleg kjem det frå NB på Bibliotekutvikling.no at Norart er ute av soga, ein viktig del av nasjonalbibliografien, med 660 000 tidskriftanalyttar. Det vil seie, dei skal integrerast i Oria.no, men registreringa og oppdateringa opphøyrer. Og bakgrunnen?: «Nasjonalbiblioteket vil fremover satse på økt tilgang til digital fulltekst og se på nye muligheter for å øke presisjon og treffsikkerhet for å sortere i den stadig økende tekstmengden».

Dette har nokre høgt kvalifiserte fagpersonar forsøkt å engasjere seg kritisk imot, både på Facebook og på postlista Biblioteknorge. Vi vil foreslå å konsentrere debatten om lista. Bli medlem og sjå etter starten på tråden 3. juni, posta av Unni Knutsen.

>> PS 1: I den same tråden på lista Biblioteknorge siterer underteikna 11. juni eit svar som har kome frå NB, men der eg kjem med nye spørsmål og innspel.

>> PS 2: per 15. juni har visst debatten flytta seg til Bibliotekutvikling > Forum > Bibliotek-Norge. Denne lenka dit fungerer vel berre om du er registrert som medlem.

mai 2, 2022

Smått og smått frå lydbokverda

Danske preferansar rundt leggetid. Frå Dokk1 i Århus. Klikk for å kunne lese

I mangel av store nyheiter om norske folkebibliotek og lydbøker, får vi slå i hel tida med nokre små. Til dømes at:

  • Ifølgje referatet frå det siste møtet i Nasjonalbiblioteket sitt strategiske råd oppsummerte NB, etter ein diskusjon om digital tilgang, at blant anna dette punktet blir «spesielt viktig»: «… en boklov som sikrer at bibliotek kan kjøpe og låne ut e- og lydbøker, fornyet dialog om utlånsmodeller … ». Når NB sjølv melder dette, med Sira Myhre i boklov-leiinga, nærmar vi oss då endeleg svaret på det store boklovmysteriet?!
  • På Storytel-toppen er det ifølgje BOK365 adrenalin-kick som gjeld. Saman med mykje Harry Potter og annan fantasy og spenning.
  • Mens hos konkurrenten Nextory går det mest i «psykisk helse, “prepping” til krisesituasjoner, og søvnhistorier». Altså lydbok på øyret når du skal sove, med lite adrenalin-kick, vil vi tru. Vi får også vite at «De norske lytterne synes … å være de som sovner sist. Onsdager kl. 23.00 er våre mest populære lyttetidspunkt i uka. Også finnene (tirsdager kl. 22.00) og svenskene (mandager kl. 22.00) har lyttetoppen på kveldstid. Danskene derimot, «peaker» på onsdager kl. 15.00, hvilket indikerer at de har andre preferanser rundt leggetid». «Men det er en helt annen historie», oppsummerer journalisten ganske presist.
april 19, 2022

Lenkeråte?!

Tillegget til Wayback Machine i Safari

Dette er eit falskt eller i beste fall forskjønnande ord for at lenker har slutta å virke. Lenkeråte gir inntrykk av at ein ukontrollerbar sjukdom har råka nettstaden. Og ordet tilslører at også venteleg høgst seriøse utgivarar, til og med bibliotek og bibliotekorganisasjonar, plutseleg kan snu heile eller store delar av nettstaden på hovudet og/eller «effektivisere vekk» alt som ikkje er hyperaktuelt.

Denne bloggen, med fleire, har lenge vore offer for Norsk Bibliotekforening sine minst to store omleggingar sidan ca. 2014. Og no registrerer vi det same med Bibliotekarforbundet. Dette er synd for både fagfolk, forskarar, journalistar og politikarar som arbeider med bibliotekpolitikk i eit litt lengre perspektiv enn sidan hausten i fjor.

Men du kan jo gå til Nasjonalbiblioteket, svarer du kanskje. Nja. Bibliotekarforbundet sitt tidsskrift «Bibliotekaren» er skanna i Rana, men berre til og med 2016-årgangen. Det same gjeld «Bok og bibliotek», men berre med to av seks nummer det året. Og NBF sitt «Bibliotekforum» (1995-2014) har dei ikkje starta på enno, trass i lovnadar vi har fått referert.

Så her på bloggen må vi søkje og grave etter nye lokasjonar, om dei finst. Eller bruke Wayback Machine (WM). Med desse to metodane klarte vi i dag å «gjenopplive» dei tre lenkene i det siste avsnittet i denne bloggposten frå 2019. Dette var nokre viktige artiklar om bibliotekutfordringane i UK og i DK, men vi kan ikkje bruke tid på meir enn brøkdel av alt det andre som er dødt. Eller altså drept.

Men slett ikkje alt er på WM heller. Gjer det til ein vane å lagre på WM når du har ein mistanke om at noko viktig også er flyktig! I nettlesarane Chrome, Firefox, Edge og Safari kan du laste ned eit praktisk tillegg til WM i verktøylinja, så er arkivering gjort med eitt klikk eller to.

Translate »