«Boghylden er den Stige, der fører til at blive Overmandens Lige». I Libanon har de tatt ham på ordet.
januar 18, 2018
Kommer neppe til en kino nær deg
Men kanskje Nasjonalbiblioteket kan kjøpe rettigheter til visninger rundt i landet, for eksempel i lokale bibliotek eller i NBF-lags- eller fagforbundsregi? (mange bibliotekvenner i Tromsø har sett den – i kveld!)
>> Nytt 19.1. : Oppmerksom leser informerer om at Cinemateket viser filmen i 7 norske byer i nærmeste framtid.
Det handler om «Ex Libris», en sannsynligvis ganske smal, men utfordrende bibliotekdokumentar på 197 minutter (!) om New York Public Library, en film som Live Øra Danielsen i dag beskriver på Montages.no, som «ikke … noe festskrift til institusjonen». Bare dét, kjære kolleger!
Denne gangen handler det bare sporadisk om den ikoniske avdelinga, ofte feilaktig omtalt som «hovedbibliotek», på 5th Avenue på Manhattan. Anmelderen skriver om «Et stjålent blikk på en bruker av bibliotekets datamaskiner, som møysommelig noterer fra en artikkel om kreftundersøkelser. En ansatt som tålmodig lister opp de over femti titlene en innringer har på lånekortet sitt. En boksirkel om Gabriel Garcia Marquez som ender i en uttalelse om kjærligheten som sådan».
Og kanskje en eksklusiv visning for Stortingets kulturkomité?
Se en trailer.
oktober 10, 2017
Rebelske referansebibliotekarer
Librarian bomber. HAFUBOTI/ CC BY-SA 4.0
I disse urolige politiske tidene til og med her i vesterlanda speiles dette også av på bibliotekfronten, noe vi har skrevet en del om tidligere. Akkurat nå er det heftig deling av en artikkel om nettverket «Radical Reference Librarians» på Atlas Obscura, et nettsted vi hittil har oppfatta som en litt sofistikert variant av TripAdvisor. Men her får vi vite det vesentligste om dette faktisk tretten år gamle, men nå gjenoppblomstra initiativet som har som motto å være «… more freedom fighters than shushers.»
I USA er dette et nettverk, sammensatt av flere lokale, som består av frivillige bibliotekarer. De er aktive på sosiale medier og de er tilstede på demonstrasjoner, under rettssaker, på konferanser osv., der de støtter minoriteter, aksjonister og protestgrupper med informasjon og kunnskap som trengs der og da, innen særlig «justice, equity, and fair labor practices», jamfør hjemmesida deres.
Aktivitetene blant annet i New York-avdelinga er betydelige. Følg dem også på twitter.
read more »
september 29, 2016
Gode bibliotekarrangement trenger ikke være pompøse og kostbare
Det forlyder at enkelte bibliotek svir av tjue tusen på snakkesalige kjendiser og om saker som for lengst har vært på beste sendetid på tv. Mens andre bibliotek skaper spennende samtaler ved hjelp av lokale ressurspersoner. Her er det ting å lære av blant annet Horten bibliotek.
Bokmagasinet, Klassekampens lørdagsbilag, har det med å ringe bibliotek om hva de har på tapetet. En lørdag i august kunne vi lese at Horten bibliotek «skal snoke i bokhyllene til lokalpolitikerne og hente dem fram på scenen». Og da vi bare befinner oss ei ferjereise unna, tok vi sjansen på å møte opp ved et sånt høve. – Hva kunne nå dette være? En provinsiell, men bare enda pinligere variant av Dagens Næringslivs «På nattbordet»? Eller et naivt forsøk på å lappe på politikerforakten?
read more »
september 3, 2015
«Refugees Welcome to Norway» – en ny, flott portal i god bibliotekar-ånd!
På debattforumet biblioteknorge ble informasjonssida og FAQ-en «Refugees Welcome to Norway» lansert, et nettsted for å støtte opp under det økende engasjementet blant vanlige mennesker i Norge for å hjelpe flyktninger. Nettstedet ble opprettet i forbindelse med Facebook-gruppa med samme navn, av ei gruppe engasjerte mennesker.
Det heter i introduksjonen: «Det er svært mange som etterspør og foreslår tiltak og arrangementer på bibliotekene, sånn som språkkafe, leksehjelp osv, for på den måten å bli kjent med flyktninger og gi et avbrekk fra det monotone livet på mottakene rundt om.» Og nettstedet gir lenker til tips og råd om hvordan man kan bidra, kalender og lenker til lokale facebookgrupper. Med mer.
I biblioteket vil nettstedet være til stor hjelp, ikke bare når folk spør, men også hvis biblioteket legger en synlig lenke til det på hjemmesida (om det da passer inn; på mange av de nye, stilreine hjemmesidene får jeg inntrykk av at alt sånt blir «støy» og er rydda vekk).
Etter oppfordring kommer det snart en «knapp» til dette formålet, og det jobbes med mer oversatt informasjon enn bare navnet på engelsk. En oversetterdugnad vil raskt kunne skaffe introduksjoner på de mest aktuelle språka, ikke av det hele, for det meste er beregna på norsklesende hjelpere, men 8-10 linjer om hva dette er for noe. Bibliotek som driver språkkafeer rundt i landet har hundrevis av ikke-norske som kan bidra. Ja, hvorfor ikke bruke neste ukes språkkafé til nettopp dette oversetterarbeidet? Tekstutkast på alle språka kan legges på f.eks. Google docs, og bearbeides i snn tid på tvers av kongeriket.
Tanken bak dette nettstedet likner veldig på den vi har omkring kunnskapsportal-modellen Biblioteket tar saka, som denne bloggen handler om. «Refugees Welcome to Norway» gir viktige og nyttige lenker som angår folk i en aktuell sak, og den viser at bibliotek kan ta stilling. Hjelp til flyktninger må være klart innafor biblioteketikkens rammer, som igjen skal være uavhengig av politikken til regjeringa eller kommuneledelsen. Etter den nye paragrafen i biblioteklova står faktisk biblioteksjefen, om mulig, enda friere enn før. Det som kulturministeren har sagt om biblioteksjefen som redaktør, må også gjelde tjenester på webben. Og når det gjelder bokvalget er det jo ingen tvil om at bibliotekarene bestemmer.
Det eneste jeg syns mangler, er en liten avdeling lenker til regjeringa og den rådende flyktningepolitikken og til (de minst useriøse) motstanderne. De gode hjelperne vil møte motstand, og de vil trenge kunnskap om motstanderne. Nettestdet gir lenker til blant annet FB-gruppene Dropp Dublin-avtalen og Omkamp i Stortinget – Folk for Syria, og der fins mye om politikken både for og imot, men på FB er alt så flyktig; straks noe nytt kommer til forsvinner ting nedenfor skjermen og dermed ut av oppmerksomheten.
For øvrig har US-amerikanske bibliotek etter hvert omfattende erfaring med å hjelpe under katastrofer av ulike slag, som etter orkanen Katrina og gatekampene i Ferguson. Bibliotekforeninga ALA har ei ressursliste spesielt for bibliotek.
november 20, 2014
Bibliotekutstillinga som skapte bølger
Bibliotekarer har begynt å vise seg som modige initiativtakere til kontroversielle debatter, som en følge av den nye formuleringa i lovens formålsparagraf. Her på bloggen oppretter vi derfor artikkelserien Barske Bibliotekarer, og vi vil begynne med en klassiker:
Vi befinner oss i gruvebyen Malmberget i Norrbotten i det nordligste Sverige. Det er i desember 1968 og biblioteksjef Adolf Henriksson rigger til en egenkomponert utstilling i biblioteket med utgangspunkt i den høyaktuelle reportasjeboka Gruva, der forfatteren Sara Lidman hadde intervjua arbeiderne ved gruvekonsernet LKAB og fortalt utilslørt om det umenneskelige slitet og de håpløse arbeidsforholda. Men initiativtaker til boka var fotografen Odd Uhrbom med en serie sterke svarthvite fotografier fra gruvene, som naturlig nok var sentrale på utstillinga. Gruva var allerede blitt en av 60-tallets mest omtalte reportasjebøker, og det sier ikke reint lite. Men så skjer det ting.
read more »
november 7, 2014
Bibliotekverdier mot ekstremisme
På lista biblioteknorge trekker Pål Magnus Lykkja fram et intervju i studentbladet Under dusken med den tidligere islamisten Yousef Bartho Assidiq, som nå er aktiv i kampen mot radikalt islam. Lykkja skriver: «Dei verdiane som fekk han til å bryte, det er slike verdiar som bibliotekene godt kan verte langt flinkare med å styrkje i samfunnet hos ekstreme i alle leire. Det er ikkje nok å berre halde ope for boklån 6 dagar i veka med nokre småprosjekter undervegs, men biblioteka må skape strategiar som er tilpassa det behovet som sivilsamfunnet har for informasjon, og det er ikkje lite i dagens samfunn«.
juli 19, 2014
Barbara Jones – en opprører i «verdens mest demokratiske land»
På de svenske Biblioteksdagarna nylig var US-amerikanske Barbara Jones en av hovedtalerne. Hun er leder for «Office for Intellectual Freedom» hos NBFs søsterforening der borte, ALA. OIF er et «kontor» som har bidratt sterkt til mye av det viktigste ALA har stått for siden det ble oppretta i 1967, blant annet bibliotekarenes ordrenekt i forhold til The Patriot Act og FBI, en resolusjon til støtte for Edward Snowden og whistleblowers generelt, samt etablering av de årlige landsomfattende kampanjedagene Banned Books Week og Choose Privacy Week.
Hun er intervjua om mye av dette i Biblioteksbladet nr. 5 (side 18-19), og foredraget hennes ligger, sammen med alle de andre, på Vimeo.
mars 7, 2014
… det politiska spelet i bakgrunden
Bloggen besøkte redaksjonen i Gamla stan i Stockholm i 2009
Vi har nevnt dem før, men det skader ikke med en reprise: Den svenske uavhengige og ikke-kommersielle (finansiert ved abonnementsavgift, ikke reklame eller aksjer) nyhetstjenesten/ nettavisa/tidsskriftet/databasen politiken.se likner til forveksling en offentlig bibliotektjeneste for framtida. Ja, folkens, denne nisja er ledig i Norge.
read more »
januar 16, 2014
Vestfoldbibliotekas felles «litteraturhus» satser på lokale krefter
Vestfold Litteraturhusbibliotek er en allianse av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, Sandefjord bibliotek, Larvik bibliotek og Horten bibliotek. For andre gang er de nå på banen med et variert halvårsprogram. Flere bibliotek har de siste åra presentert omfattende kataloger over arrangementer, men Vestfold ser ut til å være de første som i særlig grad satser på annet innhold enn det som har med skjønnlitteratur å gjøre. Blant annet har det bibliotekbaserte Nord-Trøndelag Litteraturhus vært mindre opptatt av dette. Men det kommer kanskje?
Det siste halvåret har vi sett ei utvikling av folkebibliotekas arrangementspolitikk langs to ulike spor; la oss kalle dem «Litteraturhussporet» og «Biblioteklovsporet». Det førstnevnte oppsto i ulike byer, og nå altså fylker, og var i utgangspunktet forsøk på å komme private litteraturhusprosjekt i forkjøpet, for å spissformulere det litt. Det andre tar utgangspunkt i den nye formuleringa i biblioteklova som pålegger folkebiblioteka å være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Litt misvisende, etter vår mening, er dette av flere blitt kalt «litteraturhusparagrafen».
read more »
oktober 30, 2013
UB Oslo tar saka og overvåker overvåkerne!
Vi skal ikke si det skråsikkert, men Universitetsbiblioteket i Oslo har såvidt vi kan se etablert en av de beste og mest brukervennlige kilde- og medieoversiktene (kopi juli 2020 på Wayback Machine) innen det voksende feltet global overvåking, hovedsaklig rundt tilfellet Edward Snowden og hans avsløringer av PRISM og NSA, med tilliggende herligheter.
Innførslene er plassert i grove kategorier, med blant annet avsløringer, kommentarer på engelsk og norsk, ytringsfrihet, journalistikk osv.
Virkelig ei global «Biblioteket-tar-saka»-side – i rett tid!
januar 8, 2013
Bygg det kontroversielle biblioteket!
I NRK P2 Kulturhuset var det 8. januar en debatt om litteraturhus versus bibliotek. Debattanter var biblioteksjefen i Ålesund, Mariann Schjeide, og sjefen for Litteraturhuset i Oslo, Aslak Sira Myhre.
Etter opptil flere sånne debatter de siste åra, men særlig i høst, når flere byer har kommet på banen med egne litteraturhus, kunne dette blitt en reprise på reprisen. Men ett aspekt har ikke før nå blitt såpass tydelig, nemlig bibliotekets forutsetninger for å være kontroversielle (sitert etter hukommelsen):
ASM: Folkebiblioteket trenger 3 typer ressurser (for å fungere bedre som «litteraturhus») , nemlig personale, lokaler som egner seg for arrangement og ikke minst redaksjonell frihet (til å arrangere debatter om hva som helst) (jf også på NRK nett i går).
read more »
september 22, 2010
«Facilitatorer i den lokale demokratiske proces»
Vårt bibliotekariske overskuddsnaboland i sør gjennomførte nylig et allsidig mer-demokratisk tiltak. I Ålborg sto biblioteket bak prosjektet «Modeludvikling af bibliotekets arbejde med nærdemokrati”, som faktisk også fikk nesten en halv million i statsstøtte. Stikkord som kan nevnes er «biblioteket som demokratisk væksthus» og som «facilitatorer i den lokale demokratiske proces».
De har gitt ut både en samlet stausrapport (Word-fil) og ei «kogebog». (pdf-fil). Av disse går det fram at man har arrangert møter av både fysisk («cafémøder» og «en time, en kop kaffe og to politikere») og virtuell karakter. Man har hatt demokratidag for skoleklasser. Det har vært forsøk på å danne et «lokalt samråd» i en landsby med representanter fra «avis, erhvervsliv, politiske partier og et par andre lokale ildsjæle».
read more »
juli 29, 2010
Wikileaks og folkebibliotek – to sider av samme sak
Nettstedet Wikileaks er endelig i ferd med å få den posisjonen det fortjener. De siste dagene har Wikileaks skapt Sommerens Største overskrifter med den Modige og Modne publiseringa av krigsdokumentene fra Afghanistan. På denne bloggen skreiv vi om Wikileaks alt i februar 2008. Da kategorisert som «inspirasjon» til BTS, Biblioteket tar saka. For konseptet BTS og nettstedet Wikileaks er to alen av samme stykke: De representerer i begge tilfeller meroffentlighet utøvd av uavhengige instanser; uavhengig av stater og offentlige myndigheter såvel som økonomiske krefter.
Det diskuteres i disse dager forskjeller, likheter og sammenhenger mellom Wikileaks og den etablerte pressa. Wikileaks omtales som det store publikums nødvendige inntreden i både nyhetsproduksjon og -formidling. Nødvendig i framtida både på grunn av publikums samla kapasitet (Dagbladet måtte innby publikum til å lese gjennom de 91 tusen rapportene for å kunne finne stoffet om norske soldater på rimelig tid) og kunnskap (99% av journalistene er mer eller mindre allroundere; her trengtes det spesialister og erfaring). Men det viktigste med Wikileaks er uavhengigheten. Ingen bindinger til verken Pentagon, oljeselskapene eller andre. Bare til prinsippet om offentlighet og demokrati.
Konseptet Biblioteket tar saka (BTS) bygger på samme tankegang. Folkebiblioteket er i prinsipp uavhengig, sjøl om det eies av kommunen. Biblioteket skal tilby informasjon og kunnskap om alt. På grunn av politiske og økonomiske bindinger og tradisjoner makter ikke pressa dette. Biblioteket er betalt over kommunebudsjettet og dermed knytta til administrasjonen og/eller politikernes vilje, og når bibliotek tar uavhengigheten sin på alvor, kan det bli skjæring. Kanskje basere bibliotekets finansiering på private, anonyme donasjoner, slik tilfellet er med Wikileaks?!
Biblioteket tar saka #librarycase 
