Archive for ‘Bokbransjen’

januar 21, 2023

Bokprisane, dei i NOK

Siss Vik sine Bokbrev på nrk.no kan vere greie å kikke på. I dag spør ho: Har krympflasjonen nådd bokbransjen?; «Flere nye syltynne romaner koster nær det samme som tjukke mursteiner». Ho har rekna på kor mykje du får per krone denne bokhausten. Til dømes:

  • Jon Fosse: «Septologien», 1251 sider, 233 ord
  • Jonny Halberg: «Johannes’ åpenbaring», 237 sider, 142 ord
  • Annie Ernaux: «Den unge mannen», 30 sider, 18 ord!

På ein blogg som denne kunne eg sjølsvsagt enkelt triumfert ved å spele ut bibliotekkortet. Til dømes (fjern)lånte eg før jul «The Nansen photographs» av Geir O. Kløver, ei bok på 712 sider (og 4,3 kg!), for kr. 0,00.

Men så enkelt er det jo ikkje; bokprisgalloppar har det med nådelaust å sprenge alle bibliotekbudsjett. Så då er vi like langt. Slik underteikna opplevde som biblioteksjef i ein liten Akershuskommune hausten 1978 då Thorkild Hansen kom på norsk med sin 780 sider tjukke «Prosessen mot Hamsun». ALLE ville låne boka, for denne var dyr; 290 kroner!! Vi kjøpte vel fem eks., men likevel blei ventelista månadlang. Før bøkene brått blei hyllevarmarar. Avisene hadde skrive så mykje om boka at dei fleste trudde dei alt hadde lese henne.

290 kroner var noko heilt skremmande nytt for éi bok. I den same avisa der eg fann annonsa er det annonsar for Asbjørn Eldens roman «Berte Ersons saga» til 48 kroner, Eva Funder Fleischer, «Miljøloven», 78 kr. Og lutefiskmiddag på Hotell Helsfyr for 38,-.

Og om romanprisen snart passerer 450 kroner, vil samtidig Kulturfondbudsjetta bli sprengde, med færre titlar som resultat. Ikkje minst i ordninga for omsette nobelprisromanar på 30 sider.

desember 6, 2022

Bøker og presseomtale

Ha ein god vinter!

For ein månad sidan hadde vi «Lirhus-debatten» om pressa sitt bestseljarfokus når det gjeld norsk litteratur, med god hjelp av forlaga sjølv. Her om dagen kom det frå Florida (!) ein omtale av ei norsk praktbok frå 2021, men som eg aldri før har høyrt om. Det var bibliotekprofessor og bloggar Kathleen McCook som skreiv om boka «The Nansen Photographs» av Geir O. Kløver. Forfattaren fekk nyleg ein internasjonal pris for beste «polarbok».

Men ifølgje Atekst har boka her i landet berre fått omtale i lokalavisa i forfattaren sin heimby Drøbak og i Klassekampen og Nrk.no.

Kan grunnen vere at Kløver i denne og fleire band basert på dagbøkene til heile mannskapen reduserer Nansen frå den optimale nasjonalhelten til ein sjølvopptatt og dårleg ekspedisjonsleiar?

PS: Og denne boka, på over 700 sider, med dei mange fotografia frå Nordpolekspedisjonen og med dagbøkene, finst berre ved seks norske bibliotek. Og alle er p.t. på hyllene (men snart står éitt av desse i hentehylla på Moss bibliotek med underteikna som fjernlånar).

august 14, 2022

Få personar og tidsplan og korte kapittel

På dette biblioteket har i alle fall éin lånar kome til band 2

Kva handlar dette om? At Jan Kjærstad har ytra seg på Bok365 om at populariteten til lydbøkene kan føre til at forfattarar legg seg til nye, tilpassa skrivevanar:

«Pessimistene frykter en utvikling som vil resultere i en polarisert litteratur. På den ene siden «kompliserte» romaner i bokform og i stadig mindre opplag, på den andre siden en enklere underholdningslitteratur som blir strømmet til det store flertallet av lesere / lyttere. … Kampen om oppmerksomheten vår, tiden, blir stadig sterkere. Distraksjonene blir flere og flere. Mange klarer bare å konsentrere seg i korte strekk. Samtidig øker antall lesere som trekkes til strømmetjenestene som tilbyr lydbøker. Det er her den økonomiske gevinsten for en forfatter ligger i fremtiden, særlig hvis avtalene blir bedre».

Bransjen og styresmaktene ser ut til å meine det er eit lite problem at bibliotekbrukarane ikkje får surfe på lydbokbølgjen. Kanskje biblioteka bør marknadsføre seg aktivt og eksklusivt med den tradisjonelle papirbaserte, men meir krevjande – og givande – litteraturen. I så fall støtte seg blant anna på boka The Library – a Fragile History.

februar 8, 2022

Lydbokstraumen som tok oss

Juli 2013: Det aller første og ikkje overraskande oppslaget i norsk presse om Storytel.

Terje Colbjørnsen, førsteamanuensis ved Institutt for ABI ved OsloMet, har på vegner av Forleggerforeningen levert ein rapport med tanke på førebuingane til boklova: «Strømmemarkeder og litteraturpolitikk». Lesarane av den herverande bloggen veit mykje om denne nye distribusjonsmåten og følgjene av han, ikkje minst for biblioteka. Men meir er å lære. Som av denne rapporten.

Rett nok er dette det einaste som står om bibliotek:

«Når man i tv-bransjen snakker om «the streaming wars», så handler denne kampen nettopp om distribusjonsrettigheter. Alle trenger titler som kan trekke inn abonnenter og holde på de eksisterende, og dermed stiger også prisen på dette innholdet, og kampen om eksklusive rettigheter hardner. En tilsvarende «krig» har vi også sett i lydbokmarkedet. I Norge er bakteppet litteraturpolitisk, og handler blant annet om hvor vidt forlagene må levere til alle plattformer (se under om skaffe- og leveringsplikt), hvilke vilkår som skal gjelde, og om bibliotekenes tilgang på et aktuelt utvalg lydbøker» (vår utheving) (Og det blir vist til denne saka i Klassekampen frå oktober: «Får ikke gitt lyd fra seg»).

Den hyperkommersielle lydbokstrøyminga er slett ikkje berre eit problem for biblioteka: «Situasjonen i dag er uansett at lydbokstrømming er en dundrende suksess, i alle fall rent kommersielt. Skulle man utforme bokloven og andre reguleringer på en slik måte at konsumet dreies ytterligere mot strømming, kan det være uheldig for bredde og mangfold». 

Denne bloggen har no 53 innlegg om lydbøker og bibliotek.

februar 6, 2022

Biblioteket – håpet for den gode litteraturen

Toril Brekke, forfattar og tidlegare leiar av Den norske forfatterforening, tildelte laurdag biblioteket ei uvanleg stor rolle for framtida til den norske litteraturen. Det skjedde på ei heilside Klassekampen, der ho går lengre enn nokon før henne, medrekna bibliotekarane sjølve! Og ho knytter det til den pågåande boklovdebatten. Anten blir ho no fullstendig forbigått av lovutvalet og bransjen, eller ho kan opne for ei svært interessant, ny merksemd om folkebiblioteket.

Stikktittelen hennar er at «Bøker får mindre oppmerksomhet – trenger vi dem fortsatt?». Og noko av bakgrunnen er at Finn Iunker, i november i den same avisa, meinte at «innkjøpsordningene stimulerer forlagene til å gi ut mange bøker», til skilnad frå gode bøker. Men Brekke meiner problemet ikkje ligg der. Ho opplever at kjendisane tar heile salet, same kor gode bøkene er. Takk vere «den gode hjelpa» frå forlaga, bokhandlane og ikkje minst pressa, som prioriterer på same måten.

Toril Brekke kan ikkje vere aleine i forfattar- og forlagsverda om å registrere at biblioteka skil seg meir og meir frå den kommersielle litteraturformidlinga. Ikkje berre får biblioteka høve til å formidle dei mange mindre kjende forfattarskapane gjennom innkjøpsordninga, men dei gjer det faktisk.

Slik avrundar Toril Brekke:

«I høst var jeg et sted og holdt foredrag, der arrangøren hadde bedt meg ta med mange bøker for salg, siden de som pleide å komme, vanligvis var ivrige kjøpere. Men ikke denne gangen. Den ene etter den andre kom bort til meg og sa at nå skulle de løpe på biblioteket og stille seg på venteliste.

Men har dere helt sluttet å kjøpe bøker?

Å ja. Vi gjør ikke det lenger. Vi låner, gjerne av hverandre. Og vi gir bort.

Det snakkes om en ny Boklov, og vi har en kulturminister som virker engasjert i å bedre forholdene. Jeg tror lovmakerne bør bruke mye tid på å analysere tiden og fremtiden. Kanskje er det de offentlige midlene til bibliotekene som bør økes – veldig, så lånetilbudet blir mye større, nå som leserne foretrekker dette. Mange bibliotek trenger påfyll for å ha normal åpningstid; de burde dessuten ha forlenget åpningstid utover ettermiddagen og kvelden, med innlagte støttemidler til langt flere forfatterkvelder».

januar 26, 2022

Lenge leve … PAPIRbiblioteket!

Denne nye strøymetenesta bruker eit bibliotekmotiv som inspirasjon for kundane …

I Klassekampen i dag handlar hovudsaka på kultursidene om den ferske evalueringsrapporten om lydbøker i folkebiblioteka: «Lydbokpris gir hodepine». Rådgjevarfirmaet Rambøll har utarbeidd rapporten «Evaluering av utlånsmodellene for e- bøker og e-lydbøker» på vegner av Nasjonalbiblioteket.

På debattsidene finn vi samtidig eit opprop underteikna av 17 biblioteksjefar i dei større byane og fylkesbiblioteksjefane: «Folkebibliotekets framtid» (bak muren, men heile teksten i avisa Driva).

>> 9.2.: Oppropet er i dag også på Kommunal Rapport. Då blir det lese av lokalpolitikarane og kommuneadministrasjonen. Men kan det bli debatt av det?

Det er ikkje første gongen med nedturar for biblioteka, men no har det fått eit eksistensielt preg. Trass i ein framforhandla avtale i 2019 om levering av lydbøker må biblioteksjefane melde at det er «nesten umulig for oss å tilby disse formatene. Innholdet finnes, men er for dyrt. Å låne en papirbok på biblioteket koster samfunnet fire-fem kroner. Å lytte til en ny lydbok koster i snitt 62,50 kroner. … Offentlige biblioteker må betale mye mer enn andre for e-medier. En papirbok kan lånes ut 20–40 ganger før den må kastes, men en e-lydbok lånes ut bare seks ganger før lisensen må kjøpes på nytt. Skal folkebibliotekene i praksis nektes å låne ut digitale formater? I så fall er vi om få år håpløst utdatert».

I saka om evalueringsrapporten blir dette utdjupa. Her seier Deichmansjef Knut Skansen: «Når vi ikke klarer å være i nærheten av å dekke behovet som finnes, ser vi at lånerne heller hopper over til engelske lydbøker, som vi har bedre tilgang til. Vi kan miste en stor gruppe lesere av norsk skjønnlitteratur».

Men her kjem samtidig Forleggerforeningas Bjørgulv Vinje Borgundvaag med ei «løysing» som vi måtte lese både to og tre gongar for å tru kva vi såg:

«Han etterlyser også en større diskusjon om bibliotekenes rolle. – Selvsagt skal de ha et godt tilbud, men det er verdt å stille spørsmål ved om bibliotekene skal være med på å bidra til økt lytting eller om de skal bidra til økt lesing, særlig når vi vet at leseferdighetene går ned».

PS: Og hugs: På dei ulike strøymetenestene for lyd- og e-bøker er det ikkje vanskeleg å finne titlar dei berre har som lydbok. Til dømes «100 sitater fra Johann Wolfgang Goethe». Denne finn vi verken som e-bok eller p-bok, verken i ein av dei store nettbokhandlane, på antikvariat.net, i Biblioteksøk eller Oria.no. Og er ho ikkje i Oria, som er nasjonalbibliografien, så betyr det vel at ho ikkje finst som trykt bok. Og at lydboka ikkje er pliktavlevert.

januar 24, 2022

Lurte du på boklova?

“Do Not Enter” by darkday. utsnitt (CC BY 2.0)

Dét gjorde vi for ein månad sidan, då vi spurde: «Med boklov skal KVA byggjast?» Utan å rekne med å få svar, sjølvsagt. Men så leverte stortingsrepresentant Tage Pettersen frå Høgre skriftleg spørsmål til kulturminister Anette Trettebergstuen om dette lovarbeidet. Svaret kom fredag, men noko innsyn fekk han ikkje.

Pettersen skreiv at «Det er særdeles lite informasjon å finne på departementets sider». Og: «På Nasjonalbibliotekets nettsider fremkommer det at Aslak Sira Myhre fortsatt fyller sin stilling som nasjonalbibliotekar og det står ingen steder hvem som skal stå for dette utredningsarbeidet sammen med Myhre». Mandatet lurte han også på, på linje med bokbransjens professor Tore Slaatta i Morgenbladet.

Initiativet til Pettersen førte i alle fall til avklaring om Sira Myhre sin status: Han er nemleg «utlånt fra Nasjonalbiblioteket til Kultur- og likestillingsdepartementet. Han er formelt en del av departementet i denne perioden og leder en intern arbeidsgruppe. Arbeidet med boklov skjer på denne måten i regi av departementet».

Men om mandatet fekk Pettersen vite at det blir til mens dei går, og kven som er med i arbeidsgruppa til Sira Myhre meiner ministeren også er uinteressant for omverda. Vel, om du tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante», så får du «anledning til å møte hele arbeidsgruppen». Og: «Siden dette er et internt arbeid vil det ikke bli produsert noen eksterne dokumenter. Forslaget til ny boklov vil på vanlig måte bli sendt på ordinær offentlig høring». 

Ingenting tyder på at Pettersen har kommentert «svaret».

januar 19, 2022

IFLA og alvoret rundt den digitale kunnskapen

Her på bloggen har vi den siste tida av fleire grunnar ikkje vore spesielt imponerte over IFLA, den internasjonale bibliotekorganisasjonen. Men når dei no legg fram ein ny Trend Report 2021 Update, er det grunn til å studere han nærmare. Heilskapen i rapporten vil vi nok kome tilbake til, men her og no vil vi konsentrere oss om noko av det aller viktigaste, men dessverre ikkje mest oppmuntrande, nemleg «The Privatisation of Knowledge» (trend nummer 16, side 23).

Kapitlet er problematiserande og ikkje forskjønnande på nokon måte, til skilnad frå det meste anna frå den kanten. Til dømes kjenner vi i dag svært godt til kor vanskeleg det er for biblioteka at musikk og lydbøker i overveldande grad er blitt digitale strøyme-medium. Produsentsida som avtalepartnar har aldri vore så avvisande og likesæle til biblioteka som no (at berre under halvparten av bøkene i nb.no i dag er opne for alle, er også uttrykk for dette, då denne «døra» har vore like stengd i seksten år; for bøker nyare enn 2000). Og når pliktavleveringa er blitt heildigital frå nyttår, har også dette negative følgjer for bibliotektilbodet.

I teksten om trend 16 gjer IFLA også merksam på dei ytterlegare avgrensingane vi vil få når blockchain blir standard teknologi for tilgang til informasjon og kunnskap. Berre få politikarar og samfunnsstrategar «leikar seg» i dag med at biblioteka ikkje trengst, for vi har jo internett, men …

read more »
desember 11, 2021

Med boklov skal KVA byggjast?

Biletsøk på «boklov» gir flest treff på denne karen: Jan Boklöv.

>> Teksten fekk nokre tillegg 11.12. kl 17.44.

Til Bok og Bibliotek under lanseringsarrangementet om boklova 19.11. seier statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kulturdepartementet at «Den nye boklova vil styrke biblioteka … Biblioteka er kjernen i kommunane sin velferdsproduksjon, så dei skal ein sjølvsagt lytte til. Boklova vil gjere at også biblioteka vert styrka, men akkurat korleis vil vise seg når arbeidet med boklova er kome lenger».

I eit oppslag hos Bibliotekarforbundet frå same arrangement seier biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard: «… samarbeidet på det norske bokmarkedet har blitt utfordret de siste årene og “§6: Plikt til å skaffe og levere bøker”, må også omfatte bibliotek … I §6 står det at bokhandlerne plikter å skaffe titler til sluttkunde, og at leverandørene (forlagene) plikter å levere bøker til bokhandlerne. I Åndsverkloven er det et unntak som gjør at bibliotekene kan tilgjengeliggjøre fysiske bøker de kjøper, men unntaket gjelder ikke digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker». 

I Bok og bibliotek seier leiaren for lovarbeidet, nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, at «Dette er noko av det me skal sjå på i arbeidet med boklova».

Men så i ein kronikk i Morgenbladet denne veka skriv professor Tore Slaatta: …

read more »
november 18, 2021

Shocking!

Då vi søkte på ordet «østfoldmål» på nb.no, fekk vi 83 treff på bøker om dialekter i det gamle, snart gjenfødde(?), fylket, pluss ein del tilgrensande om språk og kulturminne, men berre éi bok om østfoldske fotballmål. Og i dette tradisjonssterke fotballfylket! Drillo er kontakta.

PS: Denne veka er bloggaren, og to med-redaktørar, på gata med ei viktig bok om østfoldmålet og nynorsken.

juni 15, 2021

E- og lydboka: Bokbransjen avslører seg

Lydbøker i eit norsk bibliotek i 2019. Ikkje stor skilnad i dag

>> Sjå også viktig kommentar nedanfor

Den kommersielle delen av bokbransjen har til no meint svært lite offentleg om tilgangen for biblioteka til e-bøker og særleg lydbøker. Heller ikkje har nokon forsøkt å presse dei, til dømes ikkje det som er igjen av norsk kulturpresse. Nasjonalbibliotekar Sira Myhre skal ha hatt samtalar med bransjen, men har etter 3/4 år ingenting nytt å melde (sjå lovnaden hans i september). Men i USA no, nærmare bestemt i staten New York, er forleggjarane og forfattarane tvungne fram i lyset. Og det synet er ikkje vakkert, sett med bibliotek- og lånar- og ein god del andre auge.

For ein månad sidan skreiv vi om eit lovforslag i staten Maryland som skulle gje biblioteka vesentleg betre tilgang til desse bøkene. Når forhandlingar ikkje fører fram prøver dei den juridiske vegen. No er, ifølgje Publishers Weekly, eit tilsvarande lovforslag lagt fram i New York. Først då kjem bokbransjen og lobbyistane deira med klar tale, og då med …

read more »
mai 16, 2021

Lydbokhåp i Sverige (?) og Rhode Island

Oppdatert 16.5. kl 23.45

Media har verkeleg fått auga opp for klikkepotensialet til e-lydboka. Jørn Lier Horst versus Gyldendal er blitt ein typisk juridisk avisføljetong, og dei to nye «strøymarane» som fekk forlaga til å lee litt på seg i skyttargravene har ført til nokre ganske omfattande, men ikkje avklarande oppslag.

Som i Aftenposten 7. mai. Forskar Terje Colbjørnsen trur «ikke det lar seg gjøre å samle alle lydbøker i praksis. … Jeg tror ikke vi noen gang kommer dit heller». Mens Bok365-redaktør Vebjørn Rogne trur «det kan være mulig å skape en modell for lydbøker som er bærekraftig for både forfattere og forlag».

Men ingen nemner biblioteket. Det er over to år sidan dåverande kulturminister Skei Grande bad «Forleggerforeningen bli enig med Nasjonalbiblioteket om en snarlig utlånsordning for e-lydbøker». Men ikkje sidan Sira Myhre sin lovnad om gjennombrot 21. oktober i fjor har vi høyrt noko meir.

I svenske Biblioteksbladet skreiv fredag Karin Linder, generalsekretær i Svensk biblioteksförening, ein kronikk der ho forsøker å sjå dette temaet litt i fugleperspektiv. Ho slår først fast at «Den digitala tekniken rubbar det litterära eko-systemet», eit system som stammar frå 1974, og spør seg så om «inte hela systemet måste ses över. Är det verkligen bara ett problem för biblioteken när förutsättningarna att utföra uppdraget är fundamentalt förändrade? Även förläggare och författare på­verkas av hur vi som användare av olika tekniska lösningar för medier beter oss. Jag tror att det är mycket olyckligt att utifrån enbart delar av system lappa och laga och med tekniska förutsättningar fastna i ett spår. Vi behöver se över hur samverkan kan ske i det litterära systemet och hur olika verksamheter bäst stöttar varandra». Bra!

Det norske litterære systemet kan seiast å vere endå femten år eldre enn det svenske, og heller ikkje dét særleg fornya sidan då. Ironisk nok var folkebiblioteket heilt sentralt i eit forslag sett fram under eit legendarisk litterært toppmøte 12. februar 1959 på restaurant «Glohane» i Oslo. Forslaget skulle seinare, i form av innkjøpsordninga, bli starten på ei unik fornying av ein nasjons litteratursystem. Ironisk? Fordi vi for to år sidan fekk lese at biblioteka i dag er nærmast uinteressante i litteraturpolitikken. Men om svenskane no kan få til noko, så kanskje nokon kan bli inspirerte her også.

Men i den US-amerikanske delstaten Rhode Island må dei alt ha hatt ein systemgjennomgang, for der …

read more »
april 29, 2021

Når Masterkortet trumfar bibliotekkortet

Når det gjeld e-bøker ligg som kjent USA og den engelskspråklege verda langt føre den norskspråklege. Der blei det langt tidlegare vanleg å gje ut på papir og elektronisk parallelt, og eldre norske bøker har berre i liten grad kome som e-bok, sjå til dømes at berre to av Stein Mehren (siste utgjeving i 2008) sine 21 titlar/utgåver er å få kjøpt som e-bok hos Ark.

Men kanskje er det ein fordel for oss å kunne lære av feila dei må gjennomgå før oss. Eller er det ingen veg utanom?

Ifølgje ei sak på «The Daily Beast» nyleg er éin slik «feil» blitt ekstra tydeleg i USA no under koronaen: «Publishers Are Using E-books to Extort Schools and Libraries». Reinspikka pengeutpressing, meiner dei.

Dette er jo standarden også hos oss; at bibliotek og skolar ikkje får eige, men berre leige nedlastbare e-bøker. Eit døme frå artikkelen: Eitt enkelt e-eksemplar av Anne Franks dagbok kan koste ein skolekrins heile 27 dollar per elev per år – og der mesteparten av pengane går til søkkrike forlag.

Bloggaren kjenner dårleg til undervisningsmetodar og pensumordningar i norsk skole i dag, men kanskje er også vi der snart?

Ein representant for skoleverket oppsummerer ulikskapen som då oppstår mellom rike og fattige elevar og familiar slik:

«Folk kan framleis få tilgang til ressursar med eit kort, men det er ikkje lenger med eit bibliotekkort eller student-ID; det er med kredittkort. Eit bibliotekkort er ei legitim, utjamnande kraft som sikrer at alle har tilgang til kunnskap».

Eller det skulle ha stått: «Eit bibliotekkort var og burde framleis vere ei legitim, utjamnande kraft …».

januar 18, 2021

Klar for lydbokfiske?

Det finst lydbøker på norske bibliotek. Men …

I Klassekampens Bokmagasinet laurdag hadde Bjørn Ivar Fyksen ei oppsummering av den relativt dramatiske heimlege lydboksituasjonen den siste tida. Forslaget hans er ingenting mindre enn «Strømmestans»! (betalingsmur, men sjå heile på Forfatterforeningen). Han noterer seg at «Lydbokøkonomien er plutselig blitt viktig, ikke minst hvis det er slik at lydbokmarkedet spiser av markedet for papirboka. Litteratur-Norge trenger inntekter». Samtidig som forfattarane berre får ti kroner per strøyma tittel, som er 2-8 kroner mindre enn det alt låge oppgjeret per paperbackeksemplar. Han drøfter også skilnadene mellom bestseljarane og dei andre; problemet med det vesle språkområdet vårt. Og han er innom vaksen- versus barnetitlane. Utviklinga er altså ganske innvikla.

Fyksen har lese blant anna Sigmund Løvåsen og Anne Oterholm i VG 24. oktober og skriv: «Rigg strømmetjenestene på nytt. Regn ut hvilken sum per avspilling som trengs for å gi en sunn økonomi for både forfatter og forlag, og sett abonnementsprisen ut fra det». Vi må finne på noko nytt, eller noko gamalt, meiner Fyksen, «som for eksempel å selge lydfiler til stykkpris – dere vet, sånn man gjør med bøker».

Om vi trur på dét, når vi no skriv 2021, vil det kanskje då vere muleg for biblioteka å fiske i opprørt vatn? Eller betyr det berre at …

read more »
oktober 3, 2020

«Sterkere og bedre, men innadvendt»

I danske bibliotek har mange bøker standardiserte, spesiallaga bokryggar. Og innbinding?

I Klassekampens Bokmagasinet i dag har Knut Nærum eit ironisk oppgjer med Konkurransetilsynets trugsmål om enorme bøter mot forlag som gjennom Bokbasen skal ha utveksla «konkurransesensitiv informasjon om blant annet fremtidige bokpriser og utgivelsestidspunkt». 

Nærum meiner å ha avslørt ein plan i fem punkt som K-tilsynet har i bakhanda. I det femte punktet heiter det: «Alle utgivelser får et standardisert design som demper leselysten. Her er det mye å lære av hvordan helsemyndighetene har regulert utseendet på sigarettpakkene. Alle bokomslag kan ha samme grågrønnbrune farge og forsynes med et fotografi som viser de skremmende følgene av prissamarbeid» (i same magasin har Bjørn Ivar Fyksen ein meir sakleg, men krass kritikk av K-tilsynet).

Alt dette for å kunne dryppe litt frå bibliotekhistoria. For det i dag håplause forslaget til Nærum er ikkje ulikt slik bibliotekbøker flest såg ut for femti-seksti år sidan:

read more »
Translate »