Archive for ‘Bokbransjen’

oktober 3, 2020

«Sterkere og bedre, men innadvendt»

I danske bibliotek har mange bøker standardiserte, spesiallaga bokryggar. Og innbinding?

I Klassekampens Bokmagasinet i dag har Knut Nærum eit ironisk oppgjer med Konkurransetilsynets trugsmål om enorme bøter mot forlag som gjennom Bokbasen skal ha utveksla «konkurransesensitiv informasjon om blant annet fremtidige bokpriser og utgivelsestidspunkt». 

Nærum meiner å ha avslørt ein plan i fem punkt som K-tilsynet har i bakhanda. I det femte punktet heiter det: «Alle utgivelser får et standardisert design som demper leselysten. Her er det mye å lære av hvordan helsemyndighetene har regulert utseendet på sigarettpakkene. Alle bokomslag kan ha samme grågrønnbrune farge og forsynes med et fotografi som viser de skremmende følgene av prissamarbeid» (i same magasin har Bjørn Ivar Fyksen ein meir sakleg, men krass kritikk av K-tilsynet).

Alt dette for å kunne dryppe litt frå bibliotekhistoria. For det i dag håplause forslaget til Nærum er ikkje ulikt slik bibliotekbøker flest såg ut for femti-seksti år sidan:

read more »
oktober 1, 2020

Bokhandel anno 2020-talet

Eskilstuna er slett ikkje berre idyll

Ikkje berre bokhandelen, men Amazon sin alt-muleg-netthandel er på god veg til Norden, nærmare bestemt no også med svensk og etter kvart norsk vareutval. Dei har eit enormt lagerbygg og ekspedisjon under oppføring i Eskilstuna. Byen har høgast arbeidsløyse i heile Sverige, så her kan dei gjere som elles rundt i verda; presse lønna og arbeidsmiljøet til eit minimum.

Dei manipulerer også kundane. Ein artikkel i Klassekampen i dag, opprinneleg frå danske Information, opnar slik:

«Forestill deg at du går gjennom gågata i en mellomstor distriktsby. Nesten halvparten av butikkene er eid av den samme kjeden, som selv setter prisene og stort sett alltid er billigst. Kjeden behandler ikke medarbeiderne spesielt bra, men du skal jo bare ha et par småting. Ved døra må du legge igjen navn, e-post og kontonummer. Og ved alle hyllene går det en bak deg og noterer alt det du ser på og kjøper, slik at kjeden daglig kan tilby deg ting som passer til dine innerste ønsker».

Tek.no les vi at «Det er grunn til å mistenke at Sverige blir utgangspunktet de skal forsøke å «ta» Norge og Danmark med».

Men kva kan dette ha med bibliotek å gjere? Klassekampen/Information har intervjua den verdskjende journalisten Günter Wallraff:

read more »
september 27, 2020

Bokbreidde? Det er biblioteket, det

Bokhandelkjedelig

Morgenbladet denne veka har ei sak med tittelen «Blir vi stadig mer enfoldige i vår lesing? Og er det i så fall et problem?» Det handlar, blant anna, om småforlaga sitt tilhøve til bokhandelen, nærmare bestemt bokhandelkjedene. Og forleggarkonserna som eig dei.

Eirik Bø, dagleg leiar i Pelikanen Forlag, seier dei har «bare en og annen slenger som blir kjøpt inn i noen hundre eksemplarer og fordelt i de alle største butikkene. Det betyr at nesten alle våre bøker ender bortgjemt bakerst i butikkene. Slik kjedebokhandlene drives nå, er det egentlig bare det som ligger i bunker som er synlig».

Og veka før intervjua MB Cecilie Naper, som i ein komande artikkel oppsummerer «at oversatt underholdningslitteratur har vunnet betydelig terreng på bekostning av prisbelønnet og annen skjønnlitteratur i bokhandlene (og på bibliotekene) i takt med at den norske bokbransjen er blitt liberalisert de siste tyve årene. Bokhandlene blir friere, men utvalget deres av bøker krymper».

Så følgjer forsøk frå bransjefolk på å avdramatisere og bortforklare marknadsliberaliseringa med kjøpesentra og med politisk press («Det var ikke nødvendigvis forlagsbransjen … som ønsket en mer kommers bokavtale i 2014»), og «hva folk vil lese, må de selv bestemme». Før vi får halmstrået for breidde-lesinga: Innkjøpsordninga.

Same kva som skjer og ikkje skjer i forlag og bokhandel er biblioteka dødsviktige for variert lesing her i landet, så gjer slikt som i Dokk1 i Ålborg:

read more »
juli 27, 2020

Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie

jubileumsbokJuli betyr færre nyheitssaker og dermed tid til langlesing. Men i bokhaugen ligg det også titlar vi lenge skulle ha omtalt på bloggen, til dømes ein overliggar frå i fjor: «Bokhistorie. Bibliotekhistorie : en jubileumsantologi fra Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap». Dette er den fjerde publikasjonen NBBS står som utgjevar av. Men dei kvite flekkane på dette kartet er mange, så foreininga hadde fortent meir støtte både med økonomi frå institusjonane og frivillig kompetent innsats. Bloggaren har no meldt seg inn, med ambisjon å skrive litt om dei når dei fortener det.

No fortener dei det. Det er blitt ei fin bok på fleire måtar. Ein del av emna i boka er vi kjende med, men, som det står i baksideteksten: «Utgivelsen presenterer både velkjente temaer i nytt perspektiv og emner som det tidligere ikke har vært skrevet om». Underteikna har faktisk vore på Bibliothèque Nordique i Paris (i 1997), men først no lese meir enn fem linjer om institusjonen. Og om «Rokokkoen i norsk typografi», «Dekorert papir» og tidsskriftet «Magazin for Naturkundskab» visste vi tidlegare ingen ting.

Det er inga stor bok, men dei 131 sidene er innhaldsrike og avdekker eit stort tematisk mangfald. Geografisk spenner det frå Christiania/Kristiania/Oslo via Spydeberg (eigentleg Enebakk) og Trondheim til Paris, og i tid frå 1600-talet til nesten i dag. 

Dei to innleiande kapitla handlar om …

read more »

april 2, 2020

« … manglende dugnadsånd fra norske forlag»

Eit lesarinnlegg av Lars Egeland på Khrono tysdag startar slik:

>> Hege Gundersen i Universitetsforlaget svarer Egeland 3.4.

«Siden biblioteklokalene er stengt, får ikke studentene tilgang til de fysiske bøkene i bibliotekene. Dette har blitt møtt med en digital dugnad for økt tilgang. På OsloMet sitter nå bibliotekarer og legger inn tilgang til en mengde e-bøker som det åpnes for gratis tilgang til fra utenlandske forlag. Vi har også ønsket å gi studentene tilgang til e-bokutgaver av norske fagbøker der papirutgavene nå er utilgjengelig. Dessverre må vi konstatere at det ikke går. Vi er svært overrasket over det vi oppfatter som manglende dugnadsånd fra norske forlag».

Og det sluttar ikkje med dét.

mars 11, 2020

Amerikansk angst

Frå filmen The Front. Rett nok ikkje med Allen som regissør

Sensur i dagens USA er ikkje «berre» vulgære Trump-tiltak som å kaldkvele sin eigen nasjonale klimakompetanse (men der bibliotekarar snøggt kom med mottiltak). No ser vi også døme på sensur som resultat av angsten for å krenke, noko som i USA kan medføre saksøking i stor stil og sosial og økonomisk ruin. Klassekampen (på papir og abonnement) skriv i dag om tilbaketrekkinga av biografien om filmregissøren Woody Allen. Boka var klar for utgjeving, men ein protest frå ei gruppe tilsette stoppa heile prosessen.

Allen har hatt skuldingar mot seg om seksuelle overgrep sidan lenge før metoo, men har ikkje blitt dømd.

Klassekampen intervjuar Reidar Mide Solberg i Gyldendal. Han seier at «Hvis man skal la seg presse av trender i tida, politisk opinion eller sine egne ansatte, vil et forlag raskt bli drevet fra skanse til skanse. … Woody Allen er ikke dømt, og jeg synes ikke at et forlag skal sette seg over loven, sier Solberg og viser til at bøker er ytringer som skal vernes av ytringsfriheten». 

Avisa siterer også Stephen King. Han er uroa over «hvem som får munnkurv neste gang». Og i PEN International er dei opptekne av at «readers will be denied the opportunity to read it and render their own judgements».

mars 2, 2020

Bibliotekar-mat

Klassekampen i dag tar opp igjen dette påståtte problemet for norske bokforlag at Nasjonalbiblioteket gir ut bøker. Dei (forlaga) meiner at «Dersom man savner utgivelser, er det bedre å sette ut forlagsarbeidet som oppdrag til bransjen … Nasjonalbibliotekets aktivitet kan gå ut over andre forlags mulighet til å tjene penger på sin virksomhet».

NB på si side tviler på at «lønnsomhetskravet ville gjort en slik utgivelse (Erlend Hegdals kritikerpris-nominerte «Charleston i Grukkedalen») mulig i et kommersielt forlag. Salgsmessig favner den ikke bredt nok, og utgivelsen er kostbar reint produksjonsmessig».

Dette blir nok bibliotekar-mat på ein IFLA-konferanse på OsloMet denne veka: «Mid Term Meeting IFLA Special Interest Group On Library Publishing». Vi har blogga om dette eit par gongar alt blant anna fordi med-bloggar Mikael Böök skal halde eit foredrag der og har kome med ei lita e-bok om dette på førehand.

februar 26, 2020

Kulturfonna går?

Fonna som gjekk i Lom her om dagen. Tvitra av biblioteksjef Rita, ein av landets beste litteraturformidlarar

I Klassekampen i dag er overskrifta til hovudsaka på kultur: «Skal bremse bokskred». For intervjuobjekt Anne Oterholm, leiar av fagleg utval for litteratur i Kulturrådet, er Kulturrådets økonomi det store problemet: «Det finnes ingen maksgrense for hvor mange bøker som kjøpes inn årlig, og dermed kan utgiftene bli høye når antallet påmeldte bøker stiger, slik som har vært tilfelle de siste årene. I september i fjor meldte Klassekampen at Kulturrådet «drukner i påmeldinger». Mens det i 2016 var 274 påmeldte bøker, kom det 346 påmeldinger i 2019».

Kulturrådet innfører no fire endringar som dei håper vil hjelpe.

Men fleire får problem. For dei fleste lesarane av denne bloggen er det ikkje noko nytt at auken i nye bøker frå «Fondet» ikkje er heilt problemfri for biblioteka heller. Bibliotekarar eg snakkar med er ofte i tvil om …

read more »
januar 9, 2020

BI-rapporten: MYKJE interessant også om bibliotekbruk og «Bokhylla.no»

>> Oppfølging 10.1.: Bokbransjen vil ha ny lesepolitikk, men kva med biblioteka?

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultursidene at «Forlagene hevder nordmenn leser 13,6 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.» Og forsidehenvisninga har vi som ingressbilete her, med tittelen «Knuser bokorm-myten!»

Det handlar om «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider«, rapport nummer 4 frå BI sitt forskingsprogram «Digitisation and Diversity» (som vi har skrive om i tre tidlegare bloggpostar.)

Den dramatiske skilnaden i boklesing per nordmann kjem av at forlaga sine undersøkingar ikkje tar omsyn til utdanningsnivå. Dette meiner Anne-Britt Gran, leiar av programmet. Ho seier til avisa: «Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse.»

Men verken Klassekampen eller dei som (i løpet av torsdagen) har sitert avisa eller publisert NBT-meldinga som byggjer på henne, nemner noko som helst av det svært interessante i rapporten om både bruken av «Bokhylla.no» og generell bibliotekbruk. Blant anna om lån i ulike former og på ulikt leseutstyr (framleis klår førsteplass til papirboka) og om ventetider på dei ulike boktypene (få klagar på nokon av dei).

Interessant er det også kva bibliotekbrukarane trur om bibliotekframtida:

read more »

desember 16, 2019

Bokbad-boomens bakside?

 

Skjermbilde 2019-12-16 17.50.01

… snakke ut hos Skavlan …                    CC-BY-SA-2.5-DK
Wikimedia / J. Jansson

I juli retta medieprofessorane Slaatta og Rønning kritikk mot biblioteket som ein urimeleg skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen. Dette blei solid  tilbakevist frå autoritativt bibliotekhald.

Men her om dagen var det det samla «arrangementsveldet» som måtte til pers. På BOK365 kunne vi lese litteraturkritikar Carina Elisabeth Beddari sitt nyttårsønske på vegner av bokbransjen, nemleg at «eventifiseringen av litteraturen blir avskaffet og alle festivaler og litteraturhus nedlagt».

Klassekampen i dag blir ho konfrontert med dette:

read more »

november 22, 2019

Idyllen raknar i Bok-Noreg

Skjermbilde 2019-11-22 17.34.26

Akademibokhandeln er Sveriges leiande bokhandelkjede …

I Kommunal Rapport i dag har Birgithe Schumann- Olsen, biblioteksjefen i Øvre Eiker, eit frå bibliotekhald uvanleg krasst, men naudsynt oppgjer med alvorleg kunnskapsløyse og fordommar om bibliotek. Ho svarer på ein kronikk i same seriøse organ for ei veke sidan, skriven ikkje av kven som helst, men av Nina Kristiansen, ansvarleg redaktør i det antatt minst like seriøse Forskning.no.

Schumann-Olsen opnar slik: «Nina Kristiansen har funnet sin gamle kjærlighet, biblioteket i Hokksund. Men sorry, Nina, jeg vil ikke være gamlekjæresten din! Vil du ha kjangs, må du være interessert og følge med i timen. For det bildet du lager av norske bibliotek fra godstolen i Hokksund, er virkelig uvitenskapelig».

Og vidare: « … én ting er harselering med et landsens bibliotek. Verre er inntrykket av at redaktøren i forskning.no ikke vet hvilken kamp bibliotekene kjemper for å få lov til å låne ut e-litteratur. Å hevde at manglende tilgang til e-bøker skyldes bibliotekarenes forelskelse i papir, er skikkelig gårsdagens».

Men dette er dessverre ikkje eineståande. I sommar omtalte vi her på bloggen boka …

read more »

september 22, 2019

– De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold

Skjermbilde 2019-09-22 14.49.00Dette seier kulturredaktør i Vårt Land, Arne Borge, til Klassekampen i går, 21.9.19. Det handlar om kampanjen «Hele Norge leser», eit av dei største tiltaka i Bokåret 2019.

Borge si innvending er at «Kampanjeinformasjonen vitner om bokbransjens svake selvtillit. Det ser ikke ut til at de tror på bøker. Når de skal forklare hvorfor folk bør lese, viser de til en liste med fordeler som stressreduksjon, konkurransefortrinn og økte sosiale ferdigheter. … Problemet er at de snakker næringslivets språk. De klarer ikke få fram hva som er unikt med lesing. De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold på The Well.» Han meiner også at «Estetikken på kampanjemateriellet er … ganske jalla.»

Andre er også kritiske, mens kampanjeleiinga forsvarer vinklinga med at …

read more »

juli 31, 2019

Kva meiner EIGENTLEG bokbransjen om bibliotek?

Del denne tweeten, eit forsøk på å få kulturredaksjonar forlag, bokhandel og forfattarorganisasjonar til å ta den verkelege bibliotekdebatten. Slutt med festtalane!

juli 27, 2019

Meir litteraturpolitikk

Mens professorane Slaatta og Rønning har skrive bok om litteraturpolitikk der biblioteka framstår nærmast uinteressante, seier forlagssjef Gerd Johnsen i Res Publica dette til Bok365 på spørsmålet «Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?»:

– Som kulturminister ville jeg økt bevilgningene til innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa – det skrives så mange gode bøker i Norge som fortjener å bli kjøpt inn til bibliotekene og få lesere landet rundt!

juli 25, 2019

Litteraturpolitikk utan sans for bibliotek

Slaatta og Rønning med kaffiflekkar frå Bergensbanen

>> Oppdatert på eit par punkt 16.8.2019

6. juli blogga vi om oppslaget i Klassekampen om boka «Litteraturpolitikkens verktøykasse» av Helge Rønning og Tore Slaatta. Verken vår eller (truleg) Ragnar Audunsons kritikk av karakteristikkane deira av biblioteket var basert på lesing av den blodferske boka. Men no har vi endeleg fått direkte innblikk i verktøykassa. Likevel utan å bli imponert.

NB: Forfattarane sin påstand om biblioteket som ein slags urimeleg, skattepengefinansiert konkurrent til litteraturhus og anna privat fremming av litteraturen, kjem vi ikkje til å ta opp igjen her, då Audunson og Sira Myhre avviste påstanden solid i Klassekampen, jf lenkene ovanfor.

Boka burde vore viktig, då lite blir skrive om dette i bokform, i alle fall ikkje til eit litt større publikum. Og denne stiller ikkje spesielt høge krav til lesaren gjennom dei små 131 sidene pluss godt noteapparat. Men det er ingen mangel på ambisjonar, for lanseringa av boka har forlaget kopla til Noreg som gjesteland under bokmessa i Frankfurt denne hausten. Det må vel bety at boka heilt eller delvis skal brukast internasjonalt, noko som ikkje blir mindre sannsynleg når forfattarane er dei dei er.

Nytt 4.8. >> Vi ser i dag at boka også har kome ut på engelsk.

Men då blir det endå viktigare å få meir debatt om boka enn her på bloggen og dei to tekstane i Klassekampen, pluss éin stutt omtale i Vårt Land (per 25.7. på Atekst). 

read more »