Archive for ‘Bokbransjen’

april 20, 2019

Lydbøker med lekkasjar

fullsizeoutput_114fVi skreiv nyleg om Deichman sitt nye tilbod om engelskspråklege elektroniske lydbøker. På mobilen møter lånarane tenesta i form av appen Libby. Alt blir administrert av det US-amerikanske firmaet OverDrive Inc. via nettstaden deira, men visuelt tilpassa oslofolket: https://deichman.overdrive.com. I Stavanger har biblioteket hatt dette sidan 2010, og som tidlegare journalist i Norsk Bibliotekforening fulgte vi denne utviklinga gjennom fleire oppslag. Mange svenske bibliotek har vore kundar i fleire år, og der skal no også svenske e-bøker og e-lydbøker kome med denne appen.

Men i førre veke las vi på den etablerte media- og teknologinettstaden CNET.com om tekniske og menneskelege veikskapar som kan ramme lånarar ved bibliotek som på denne måten set bort strøymetenester fullt og heilt til private firma, ofte på den andre sida av kloden. Igjen er det personvernet det handlar om. CNET bruker OverDrive som eit døme, men det kan gjelde fleire. Vi omset delar av artikkelen:

read more »

april 13, 2019

Norske lydbøker: Mest børs, lite katedral

Skjermbilde 2019-04-12 15.40.31

Ambrosius av Milano var den første som las «stille». Burde vi stoppa leseutviklinga der? 😉

Ikkje berre biblioteka slit med å få tak i lydbøkene, det gjer også kundane til dei tre ulike lydbok-appane, bundne til like mange grupper av forlag. Titlar på tvers av appane førekjem ikkje. «… det tyder på at aktørene i forhandling ikke ser seg tjent med å komme til enighet», sa medievitar Terje Colbjørnsen, Oslomet, til Klassekampen i går. Og vidare: « … forlagene kan tjene på å holde lydbøkene sine i egne strømmetjenester for å sikre seg eksklusivitet over noen titler.»

I dagens avis (berre for abonnentar) seier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) at ho vil vurdere boklova på nytt (lovforslaget til Stoltenberg II blei stoppa av Solberg etter valet i 2013):

read more »

mars 14, 2019

Biblioteket som utgivare: ett paradigmskifte?

böök wsf

Mikael Böök – bibliotekaktivist og aktiv i WSF

Medbloggar Mikael Böök tok nyleg turen frå Finland til Irland, til IFLA-konferansen om biblioteket som utgjevar, som fann stad i Dublin 28. februar til 1. mars. Her er rapporten hans:

I den irländska huvudstaden avslutades nyligen ett möte, sammankallat av den internationella bibliotekarieorganisationen IFLAs splitternya intressegrupp om biblioteket som utgivare, på engelska Library Publishing. För de lokala arrangemangen stod bibliotekarierna vid Dublins handelshögskola. (Se referenser)

Nytt 22.3.: Bööks tekst finst no også i Biblioteksbladet, organ for Svensk Biblioteksförening.

Mötesdeltagarna, ca 50 ledande universitetsbibliotekarier och akademiska förlagstjänstemän från Nordamerika och Västeuropa, föreföll eniga om att det pågår ett paradigmskifte. Hur detta ska beskrivas och vad det betyder är fortfarande oklart, men kan ändå preliminärt sammanfattas såhär:

read more »

februar 22, 2019

Skolebibliotekutfordringar med meir

Håvard Rem skriv denne veka i Dag og Tid om masteroppgåva til Kristoffer Tyssøy Høisæther der lærebøkene i mellomalderhistorie for grunnskole og vidaregåande blir granska. Konklusjonen er kort fortalt som på denne forsida: Norske elevar lærer at europearane i mellomalderen var vonde og valdelege, medan muslimane var tolerante.

Professor Gjert Vestrheim går god for oppgava:

read more »

februar 18, 2019

E-lydboka: – Politikarane har verktøya

Skjermbilde 2019-02-18 15.31.19

Lars Egeland under høyringa

>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.

Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»

>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:

» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør  f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«

februar 16, 2019

E-lydboka – sanningas augneblink for biblioteket?

SA 25.2.50 leseutstyr blogg 18febBibliotekarforbundet har lenge hatt ei aktiv arbeidsgruppe for e-bøker, men som no går heilt opp i dei elektroniske lydbøkene. For denne litterære formidlingsforma har blitt ei stor sak i riksmedia dei siste par vekene. Det starta med at sjefane for storbybiblioteka ytra seg i Aftenposten  8.2. og som vi blogga om (under denne bloggposten legg vi no inn lenker til dei seinare oppslaga i ulike media).

>> Måndag 18. februar er det høyring om kulturmeldinga på Stortings-TV. Ørjan Persen skal snakke for BF kl. 14.34. Det heiter seg at han vil bruke «alle» dei tre minutta sine på e-lydboka. NBF kjem 14.31. Dei hadde eit e-lydbokinnlegg i Dagsavisen laurdag.

BF sitt tidsskrift Bibliotekaren intervjua 14. februar Ørjan Persen som er leiar av arbeidsgruppa. Overskrifta er tydeleg: «- Har ventet lenge nok på e-lydbøkene». Persen presenterer ein grundig analyse av stoda og kan ikkje sjå hindringar for at konstruktive forhandlingar skulle kunne starte mellom forleggarane og Nasjonalbiblioteket. For mens e-boka går treigt for tida, er e-lydboka ein suksess:

read more »

november 20, 2018

Sakprosaens framtid i Norge?

IMG_4132

Tilbudet av JULEBØKER kunne kanskje tålt en nedjustering?

Cappelen Damm skal ifølge Klassekampen i dag redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelinga. Spartacus sier de «har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.»

Norsk bokbransje har hatt det svakeste bokåret siden 2005, får vi vite. «Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.» Riktignok benekter de fleste forlaga at de skal kutte i sakprosa, og både Gyldendal og Aschehoug skal gjøre det motsatte, hevder de.

I en bisak (ikke på nett) er fokus på «den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp. For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare …

read more »

november 15, 2018

Papir- versus e-boka og lydboka

Skjermbilde 2018-11-15 12.38.51

Leseforviklinger. Klikk og kikk

Danmarks Radio på nett har sammenlikna egenskapene til disse tre hovedtypene av bøker. Ikke overraskende er papirboka, den tradisjonelle trykte codex, fortsatt klart mest populær og sto for «81,5 procent af omsætningen, mens det digitale indhold kun bragte 18,5 procent ind.»

Men noe vi ikke hadde tenkt på er at lydboka er mest energieffektiv! Da snakker vi ikke om at lydbokfila som strømmes eller cd-en som presses sluker mindre energi enn papirboka, som blant annet krever koking av cellullose og trailertransport av sluttproduktet. Vi snakker derimot om at:

«Der foregår to overordnede processer oppe i din hjerne, når du læser i en bog. Først oversætter din hjerne blækklatterne på papiret til en række af ord, der former en meningsfuld sætning. Herefter går hjernen i gang med at prøve at forstå sætningen i den sammenhæng, den skrevet i bogen. Lytter du til en lydbog, kan du derimod springe hele den første del af processen over. Det kræver altså mindre af din hjerne at lytte – og det skyldes, ifølge Bo Steffensen, at vi fra naturens side er designet til at lytte og tale, men ikke til at læse.»

Til andre deler av artikkelen har vi enkelte kommentarer, for ikke å si protester:

read more »

november 14, 2018

Bokhandleren som tok makta

Tvilsom bokhandler. Klikk og kikk

Vi har i det siste her på bloggen slengt med leppa til Apple som sjarmerer seg inn på norske skoler og fortrenger skolebibliotekarer. Så leser vi på DemocracyNow om den gigantiske nettbaserte bok-og-alt-mulig-sjappa Amazon som nå spiller byer opp mot hverandre når de planlegger nye, digre anlegg for nettsalg. Med en gulrot i form av 50 000 jobber får de bystyrene til å underby hverandre med skatteletter på opptil 3 milliarder dollar (New York). Amazon har til og med fått politikerne med på bygging av en helikopterplattform for konsernets direktør Jeff Bezos, verdens rikeste mann.

Opp mot dette står blant annet lokalpolitikeren Ron Kim. Han mener løftene om nye jobber er en bløff og foreslår ei ny lov mot denne typen subsidiering av private selskap. Og mener videre at de tre milliardene heller bør brukes til å lette studenters gjeldsbyrder.

Kim har analysen klar: «Amazon ikke bare kontrollerer markedet, de er blitt markedet, fra forsyningskjeden via detaljistleddet til nettet. Og de forteller kundene: «Hei, dette er avtalen dere får.» Og så, når de har trukket ut alt av verdi og penger, endrer de vilkåra».

oktober 11, 2018

Faktisk sant: Bibliotekbruk gir økt boksalg!

I forbindelse med EU-parlamentets vedtak om å stoppe spredning av nettinnhold via sosiale medier har vi våga å antyde at det kan da ikke være så mye verre enn gratis lån av bøker på biblioteket? For det burde være liten tvil om at den ene sida ved gratis utlån er at det øker boksalget. Biblioteket skaper lesere og øker litteraturinteressen generelt. Vi har bare ikke hatt beviset for det. Men nå er det kommet:

På OCLCs nettsted ligger det nå en artikkel som bygger på undersøkelser av akkurat dette: Nettbokhandler og bibliotek utfyller hverandre, de er ikke konkurrenter. Det gjelder ikke bare bøker, men også lydbøker, musikk og film.

Utgangspunktet for undersøkelsen var en artikkel i bissnisblekka Forbes i fjor, der det ble hevda at Amazon kunne erstatte biblioteket. Dette førte til kraftig debatt og motargumenter, såpass at artikkelen ble tatt av etter kort tid.