mai 8, 2021

«Ut mot bokorm-idealet»

Også i Danmark? Her frå Dokk1 i Århus

Dette er ein mellomtittel i hovudsaka på Klassekampen sine kultursider fredag denne veka. Mens hovudtittel og stikktittel er: «Advarer mot banale bøker. Svenske barnebøker blir stadig lettere å lese, viser svensk rapport. Flere frykter samme tendens her hjemme».

Rapportforfattaren heiter Katarina Rejman, forskar i språkdidaktikk ved Stockholms universitet. Ho er «bekymret for at barn ikke forventes å lese mer avansert litteratur, men tilbys enkle og korte fortellinger som ikke utfordrer fantasien og forestillingsevnen. … Man tenker at lettlest litteratur kan være en vei til lesing for barn og unge som ikke er interessert i å lese. Jeg tror ikke det er svaret».

Avisa har også intervjua Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt· «Jeg er enig i at korte, enkle bøker ikke alltid fremmer leselyst. … – Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste …

Og vidare: « … enkle og oppskriftsmessige lettlestbøker kan hindre leseglede, fordi litteraturen ikke oppleves som relevant for barna. – Du kan få leselyst og leseglede første gang du knekker lesekoden, men når du så har knekt koden, trenger du mer variasjon og utfordring».

Innkjøpsordninga speler også ei rolle ifølgje Ørjasæter, men rolla er ikkje positiv:

Les videre
mai 8, 2021

The Library and Sustainability: Passive Consensus and no Debate?

Pale sustainability goals

The United Nations’ 17 Sustainability Development Goals (SDGs) have become a major issue in library communities across the world thanks to an enthusiastic follow-up by IFLA and several national library associations. But in few other areas is there a static consensus as strong as here. The UN represents something almost indisputable both in wide political circles and in mainstream media. This consensus also exists with the sustainability goals, in the Western world at least.

But libraries violate their own principles if they do not – also – present the existing criticism of the UN and the SDGs.

The social analysis in the UN’s 17 sustainability goals and IFLA’s follow-up is, to say the least, tame. In the wake of the pandemic, it appears even tamer and more cautious as the social and economic divide increases both globally and between the poor and rich in the individual countries.

The 17 challenges are serious and real, but several follow directly from the growing global capitalism of recent decades. Yet still the SDGs don’t invite systemic debate, despite the fact that criticism of aggressive, neoliberal capitalism has grown Internationally and in many areas, from various research communities to European football leagues.

No, this blogger is not against library commitment to a sustainable future, and, no, this blogger does not mean that the library should be neither anti-capitalist nor communist (except when it comes to the free flow of research literature, cf. co-blogger Mikael Böök on this blog when interviewing Sci-Hub founder Alexandra Elbakyan). For the leading ideas for the 2020 public library are and will be democracy, freedom of information and free exchange of opinions.

A comprehensive summary of the criticism of the SDG was given by sustainability researchers Kristin Linnerud and Erling Holden at CICERO, Norway’s foremost institute for interdisciplinary climate research (our translation from Norwegian):

Les videre
mai 7, 2021

Vaksinepass = meirarbeid

Vreid dansk borgar anno 1013. Svein Tjugeskjegg invaderer England

Det danske «bibliotekarforbundet» Kultur og information har spurt bibliotek i by og bygd (det sistnemnde finst vel ikkje i DK) om røynslene med gjenopning og ikkje minst ordninga med coronapas. Størst problem er i det i dei større byane, der «man måske ikke har helt samme personlige relationer». Dei aller fleste er positive, men det finst også «vrede borgere». Truleg dei som ikkje har dette passet med seg eller ikkje er kvalifiserte for det, og må snu i døra. Om dei ikkje tingar bøker på førehand og får dei utleverte ved oppmøte.

Sjå også Bibliotekopning for A- og B-lånarar?

«- Medarbejderne oplever at have masser af opgaver, så det er ikke en blød start. For selvom der generelt er færre borgere på biblioteket p.t., så er der meget at lave i forhold til materialehåndtering, hvor alle udlånte materialer afleveres, og hvor man samtidig skal afsætte ekstra bemanding til at håndtere coronpas og de ekstra opgaver, det medfører».

PS: Nytt 7.5.: Frist 12. mai: Høring om koronasertifikat – endringer i smittevernloven. OBS: Bibliotek- og kulturforeiningane og -forbunda er ikkje høyringsinstansar. Men kan altså likevel levere svar.

mai 7, 2021

Flytting av oversikta over nye bibliotek

Frå Arnesen: Bibliotekbygninger, 1919. Klikk og kikk

Etter å ha opplevd stor interesse for lista med nye bibliotek og planar for slike på bloggposten Koronabibliotek på gang! (557 nedlastingar sidan publiseringa i januar), vel vi å flytte lista til ei side på bloggen: Nye bibliotekbygg (bloggen har pt. tolv sider til skilnad frå innlegg. Lenker til dei finn du nede til høgre).

Lista Nye bibliotekbygg har fleire formål. Det har alltid vore spørsmål etter bibliotek å reise på studietur til, i alle fall før koronaen. Men utveksling av idear og røynsler treng ikkje skje fysisk. Arkitektane kan også ha glede av denne oversikta. Tips dei.

Vi vil framheve der utbyggjar og arkitekt melder at dei vil følgje nye krav som koronaen og framtidige pandemiar stiller. Men når vi skriv 7.5.21 finn vi ingen…?

mai 7, 2021

Kabelkluss og rundetider (det er fredag)

Databasesøk anno 1983. Klikk og kikk (gløym mobiltelefonen)

Ein snublar over ting på harddisken, som til dømes denne presentasjonen underteikna heldt på eit NOLUG-møte i 2007: «Kabelkluss og informasjonsorgier: Bilder og digresjoner fra norsk on line-historie og litt on ice…».

Poenget var å påvise likskapar mellom bibliotek-IT (som lenge hadde heitt -EDB) og lengdeløp på skøyter.

Éin ting var den rivande utviklinga på begge felta på berre eit par tiår. Og i tillegg alle tala og tabellane som førekjem og som kan føde mistanke om eit samband.

Og vi hadde faktisk på denne tida «Skeisebibliotekarane i LASK» på Vestlandet pluss nokre i Trøndelag. Éin av dei figurerer som nummer 67 på «adelskalenderen» for Hordaland i 1997 (sjå siste side). Men då for Skuteviken Skøite Club. Mest synlege for ålmenta var dei likevel i litteraturkonkurransen «Klok på bok» i Dag og Tid, ofte med rette svar og heiderleg omtale.

Noko av innhaldet i presentasjonen kan vere feil, og mykje interessant manglar, men ingen i salen våga å seie noko då. I dag er det muleg, nedanfor.

Det har gått fjorten år, og ein kunne sikkert bygd det ut, men det finst kanskje viktigare ting å bruke tida til.

Dei som vil oppleve den fantastiske powerpoint-dynamikken anno 2007 kan gå hit.

mai 5, 2021

Berekraft: Konsensus eller «debattar som det sprutar av»?

Tamme berekraftmål

Orda i hermeteikn er tidlegare NBF-leiar Mariann Schjeide sine frå Aftenposten då norske folkebibliotek gjennom biblioteklova for sju år sidan blei «utvida» til uavhengige møteplassar og «debattbibliotek».

Men først: FN og berekraftmåla (SDG) er blitt ei stor sak i bibliotekmiljø over heile kloden. Til dømes i Danmark: I prosjektet «DB2030» poengterer dei «folkelig forankring» og å «gøre FN’s verdensmål borgernære og forståelige».

Vil den ambisiøse danske satsinga kunne møte utfordringa vi peika på for ein månad sidan? Vi hevda at biblioteka bryt med sine eigne prinsipp om dei ikkje – også – presenterer den eksisterande kritikken mot FN og SDG. For, skriv vi, «på få andre område rår det ein nasjonal konsensus så sterk som her. FN representerer noko nærmast udiskutabelt både i vide politiske krinsar og i hovudstraums media. Dette smittar også over på berekraftsmåla og SDG».

Samfunnsanalysen i FN sine 17 berekraftsmål og IFLA si oppfølging er mildast talt tam. Etter pandemien blir det endå tammare, slik den sosiale og økonomiske kløfta aukar både globalt og mellom fattige og rike i det enkelte landet.

Dei 17 utfordringane til FN er alvorlege og reelle, men fleire følgjer direkte av den veksande globale kapitalismen dei siste tiåra, likevel innbyr ikkje SDG til systemdebatt med eitt ord. Trass i at kritikken mot den aggressive, nyliberale kapitalismen har vakse …

Les videre
mai 5, 2021

Sentrum – periferi? Digitalt eller ikkje? Brukarbetaling??!

Klikk og kikk

Slik opnar Helge Høivik eit innlegg på lista Biblioteknorge i dag:

«Det skjer en samlet politisk dreining mot fellesløsninger i norsk politikk. En viktig driver er de økende forskjellene mellom folk og økt spenning mellom sentrum og periferi. Klima-krise, digitalisering og pandemi er også drivere. Kunnskapspolitikken er et delområde her med to viktige tendenser: Tydelig motstøt mot sentralisering av høyere utdanning og ny strid om gratisprinsippet. Dette er også bibliotekpolitikk».

Her burde det altså vere nok av «bibliotekar-mat», men denne veka har ikkje bloggaren kapasitet til å gå skikkeleg inn i dette, derfor berre nokre lenker til debatten på Khrono.no i kronologisk rekkjefølgje:

26.4.: Asheim vil åpne for mer egen­betaling ved videreutdanning

30.4.: Helge Høivik: Gratisprinsippet truet av digitale læringsressurser

4.5.: Venstresiden tar dissens om egenbetaling

Pluss 5.5.: Høst på universitetene: Annethvert sete. Minst!

Minnar også om: Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Dei som er med på Biblioteknorge bør ta del i debatten Helge prøver å få igang. Meld deg på biblioteknorge-lista igjen

mai 4, 2021

Bibli<3teket

Nasjonalbiblioteket er i dag på banen med bibliotekkampanje og tre gratis plakatar og bilete til sosiale medium: «Bibli<3teket: Fridykker, boksåpner, livskilde» Og poenget er: «Lys opp en vegg med en kjærlighetserklæring til biblioteket».

Her er det tre viktige signal. Denne bloggens favoritt må bli «Fridykkar», med tanke på innhald som Det uavhengige biblioteket, Fleirkulturelt osv. Denne teikninga synst vi også er best av dei tre.

Dette bør biblioteka hive seg på, sjølv om meiningane alltid vil variere når det gjeld slikt.

Nokre av oss hugser den svenske kampanjen i 2008: «Library Lovers». Slik reagerte biblioteksjef Christer Hermansson i Expressen:

«Det stora problemet med kampanjen så här långt är att formen, den fåniga rosa färgen och det puerila slagordet Library lovers helt dominerar över innehållet. Många människor jag talat med fattar inte alls vad det egentligen handlar om». 

Mens vi derimot i jubileumsboka (s. 173) til den venstreorienterte organisasjonen «Bibliotek i samhälle» kan lese at «Tack vare Biblioteksföreningens Library Lovers-kampanj under 2008 har en hel del biblioteksfrågor synliggjorts och kanske diskuterats mer än på länge».

<< Sjå merch frå den svenske kampanjen her til venstre.

Sånt er aldri heilt enkelt, nei. Fire år tidlegare køyrde Norsk Bibliotekforening kampanjen «fr@ ditt bibliotek». «Huff og huff!», skreiv den kjende programmeraren Erik Naggum på Biblioteknorgelista. Han var opprørt over «omsettinga» frå den engelskspråklege «@your library»:

«Dette er det verste misbruket av @ jeg har sett. Jeg håper virkelig ikke dette har gått ut til de store massene, ennå!»

Biblioteknorgelista har jo Nasjonalbiblioteket valt å slette, men tidsskriftet Bok og bibliotek fanga det opp i ein notis.

Og så får vi håpe at ikkje så mange fleire enn oss har fått problem med den dårlege norsken i den første versjonen på Bibliotekutvikling.no i dag. Tre opplagte skrivefeil pluss litt dårleg språk er i overkant, NB. Og det er dessverre ikkje første gongen.

mai 4, 2021

Tjuveri frå meiropne bibliotek?

Frå hovudbiblioteket i Malmø

Rapport frå bibliotek i Malmø i Sydsvenskan i dag: «Stölder stänger meröppet på biblioteket i Västra hamnen. … Jättetråkigt, tanken är ju att vi ska ha ”meröppet” på alla våra bibliotek, säger stadsbibliotekarie Torbjörn Nilsson.– Det är it-utrustning som stulits och det verkar som att tjuvarna har satt det i system. Därför valde vi att stänga meröppet tills vidare».

Korleis er dette i Noreg? Bruk gjerne kommentarfeltet.

mai 3, 2021

Lausrivne bibliotek

Deichman i Bjørvika er eksteriørmessig blitt kjend for «overhenget» sitt. Til skilnad frå den kulturelle grannen, Operaen, som er verkeleg breialt grunnfesta, forsøker biblioteket nesten å lette frå bakken.

Men dette er slett ikkje uvanleg i dag; det er nærmast blitt ein trend. På arkitektnettstaden Archdaily.com har dei ein foto- og kommentarartikkel om nye franske bibliotek, og der har seks av ni liknande tendensar som Deichman.

Om eitt av dei heiter det at det er «detached from the ground»; på norsk: Lausrive frå bakken.

Det første biblioteket med noko slikt, som vi i farta kan hugse, og som i 2006 var oppsiktsvekkjande, var hovudbiblioteket i svenske Halmstad. Bygget er så vakkert «att det finns …

Les videre
april 30, 2021

Ta ein røyk for biblioteket (det er fredag)

Det er faktisk heilt tilfeldig at bloggaren akkurat no går rundt med Miller på øyret og Slas på nattbordet

Ifølgje bok- og biblioteknettblekka ActualLitté skal Frankrike endeleg få seg biblioteklov. Men dette er inga spesielt dristig lov, slik vi kan sjå. Gratisprinsippet blir slått skikkeleg fast, faktisk i to paragrafar, og tilbodet skal representere mangfald, men til skilnad frå Noreg, Sverige og Nederland (det siste snubla vi over no) får dei ingen klare pålegg om å bli møteplassar eller «debattbibliotek». Dei skal vere «nøytrale», men dette har vi tidlegare påpeika at kan vere meir tilslørande enn avklarande.

Men noko originalt må det jo vere med gallarane. Og har vi ikkje heilt gløymt to års franskkurs, så skal alle nye tiltak som følgjer av denne lova finansierast med avgifta på tobakk!

Det betyr at dei må håpe på jamt forbruk av gallarsigarettane sine også i framtida. Men det betyr også at folkebiblioteka, til skilnad frå dei norske, vil bli delvis finaniserte ved statleg øyremerking! Chapeau!

Her er lovforslaget, for dei med spesiell interesse.

april 29, 2021

Når Masterkortet trumfar bibliotekkortet

Når det gjeld e-bøker ligg som kjent USA og den engelskspråklege verda langt føre den norskspråklege. Der blei det langt tidlegare vanleg å gje ut på papir og elektronisk parallelt, og eldre norske bøker har berre i liten grad kome som e-bok, sjå til dømes at berre to av Stein Mehren (siste utgjeving i 2008) sine 21 titlar/utgåver er å få kjøpt som e-bok hos Ark.

Men kanskje er det ein fordel for oss å kunne lære av feila dei må gjennomgå før oss. Eller er det ingen veg utanom?

Ifølgje ei sak på «The Daily Beast» nyleg er éin slik «feil» blitt ekstra tydeleg i USA no under koronaen: «Publishers Are Using E-books to Extort Schools and Libraries». Reinspikka pengeutpressing, meiner dei.

Dette er jo standarden også hos oss; at bibliotek og skolar ikkje får eige, men berre leige nedlastbare e-bøker. Eit døme frå artikkelen: Eitt enkelt e-eksemplar av Anne Franks dagbok kan koste ein skolekrins heile 27 dollar per elev per år – og der mesteparten av pengane går til søkkrike forlag.

Bloggaren kjenner dårleg til undervisningsmetodar og pensumordningar i norsk skole i dag, men kanskje er også vi der snart?

Ein representant for skoleverket oppsummerer ulikskapen som då oppstår mellom rike og fattige elevar og familiar slik:

«Folk kan framleis få tilgang til ressursar med eit kort, men det er ikkje lenger med eit bibliotekkort eller student-ID; det er med kredittkort. Eit bibliotekkort er ei legitim, utjamnande kraft som sikrer at alle har tilgang til kunnskap».

Eller det skulle ha stått: «Eit bibliotekkort var og burde framleis vere ei legitim, utjamnande kraft …».

april 29, 2021

Tur- og kulturboksjangeren lever!

Når Biblioteksentralen ser dette tar dei kanskje inn fleire eks? Spør dei.

Bloggarens hovudprosjekt på desse tidene i fjor var boka «Kortreiste topper i høyreist skog». No som fottursesongen er i gang igjen, i alle fall i Østfold og dalstroka innafor, relanserer vi dei rundt hundreogfemti eksemplara vi har igjen på lager.

Biblioteka på heile Austlandet treng boka. Hit kjem det no både Oslofolk og det som verre er. I påska trefte vi ein gjeng hønefossingar i Fredrikstadmarka. Det var for mykje snø oppe hos dei.

Og topptursamlarane vil absolutt trenge boka. I tre kommunar reiser vi tvil om Kartverket si utnemning av høgaste topp, og det same gjeld noko av namnebruken deira.

I tillegg er dette ei bok for motstandarar av Viken-konstruksjonen! I Østfold er 73 prosent imot. Pen er boka også. Designarane insisterte på å lage ein coffeetablebook.

april 27, 2021

Slår Støre inn opne lesesalsdører?

Stine Merete Raaden, biblioteksjef på Kongsvinger

Før landsmøtet til Arbeidarpartiet var Jonas Gahr Støre ute på blant anna Khrono.no med bodskapen at han «vil flytte lesesalen ut i distriktene : Arbeiderpartiet går inn for lokale utdanningssentre for å fylle hullene i kartet for høyere utdanning».

Han nemnde nokre slike senter som førebilete, blant anna Kongsvinger. Her ringde det faktisk to små bjøller hos bloggaren: Ligg ikkje senteret til Høgskolen i Innlandet på Kongsvinger vegg i vegg med det relativt nye og delikate Kongsvinger bibliotek? Og hadde vi ikkje vore borti ein rapport om samarbeid mellom desse to institusjonane? Var samarbeidet blitt noko av?

Vi tok kontakt med biblioteksjef Stine Merete Raaden. Ho kunne stadfeste begge delar:

– Ja, høgskolesenteret ligg rett ved sidan av biblioteket. Men dei har verken bibliotek eller lesesal, berre studieplassar og gruppebord rundt i bygget. Vi har formalisert samarbeid med dei om innkjøp og utlån av litteratur. Vi er veldig tilgjengelege for studentane, og dei bruker oss mykje. Vi har meirope og vi veit at mange studentar vanlegvis sit utover kveldane.

Vi tenkjer også på denne brukargruppa når vi utviklar tenestene våre. Nyleg etablerte vi ein bokklubb for unge vaksne i samarbeid med ein kafé i byen. Det var med tanke på blant annet å nå studentane.

– Samarbeid med folkebiblioteket i satsinga på desentralisert utdanning er vinn-vinn, tenkjer eg. – Det er mange berøringspunkt, og det er naturleg på mindre stader at folkebiblioteket …

Les videre
april 26, 2021

Sagt om biblioteket

Janne

I tidsskriftet Gnist nr. 2/2021 (det kjem vel her etter kvart) skriv lokførar Janne Lisesdatter Håkonsen om korleis ho ser føre seg sosialismen, og ho avrundar slik:

«Og ønskes et lite boost av inspirasjon hentet fra det virkelige liv, så er det bare å se til folkebiblioteket. Denne über-kommunistiske innretningen midt i vårt kapitalistiske samfunn gir mengder med håp om at vi i fremtiden kan organisere hele samfunnet som et eneste stort bibliotek!»

Flott! Men biblioteket, slik vi kjenner det i dag, slit med identiteten sin under den globaliserte kapitalismen. Men Mikael Böök løfta det opp på Jannes nivå her på bloggen i førre veke: «Håller makten över biblioteket på att övergå till Big Tech?»

PS: Dette er faktisk det 41. blogginnlegget kategorisert under «Sagt om biblioteket».