april 23, 2018

Bibliotekhistorisk prisvinner

abelsnes bakken søndersrød

NBFs lobbygruppe under åpen høring i Stortinget 6. april 2005. Fra venstre Kristine Abelsnes, Frode Bakken og Vebjørn Søndersrød

Ganske mye forsinka vil vi slutte oss til gratulasjonene til Kristine Abelsnes for NBFs pris 2018. Det gjør vi ved å minne om en svært viktig bibliotekpolitisk seier hun og flere sto for under revisjonen av Åndsverkslova i 2005. Hun var leder av NBFs Opphavsrettutvalg og leda kampen sammen med daværende NBF-leder Frode Bakken. Det handla om bibliotekas og bibliotekbrukernes rettigheter, men resulterte samtidig i det kanskje viktigste politiske vedtaket om gratisprinsippet siden lovfestinga i 1947.

Bloggeren var i 2005 redaktør for NBFs nettavis og dekka denne knallharde striden med over tjue nyhetsoppslag og artikler, og produserte til slutt en oversikt med lenker til hele debatten (mange av disse lenkene er døde, men de enkelte artiklene kan gjenfinnes her. Og kanskje vil NBF nå friske opp lenkene?).

Les videre

april 23, 2018

Markedsandelene!

Bibliotekvirksomhet fra en … slags … synsvinkel. Men kanskje er vi der snart.

april 20, 2018

«Bibliotekkomiteen» på Stortinget …

… er ikke spesielt opptatt av bibliotek. Vi abonnerer på Stortingets tjeneste der vi får e-post hver gang medlemmene av Familie- og kulturkomiteen skriver noe eller sier noe fra talerstolen, og siden åpninga av det nåværende Stortinget i høst kom i dag det første konkrete tegnet på at noen bryr seg om biblioteket. Det var et spørretimespørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kulturministeren og samtidig et representantforslag fra ham og to andre SV-ere om om «et femårig nasjonalt løft for bibliotekene for lik tilgang til kultur og kunnskap».

Her finner vi fornuftige forslag blant annet om avklaring av oppgavefordelinga mellom NB og «det regionale leddet», om statlige lisenser for elektronisk materiale, å «sikre at nærheten til nærmeste bibliotek ivaretas når kommuner slås sammen». og sjølsagt det øremerka løftet over fem år, riktignok ikke tallfesta til en milliard denne gangen.

Forstår vi det rett, vil Øvstegårds spørsmål komme opp i Stortinget førstkommende onsdag. Det kan bli underholdende å høre Skei Grandes svar, etter at Venstre så ettertrykkelig har abdisert som «bibliotekparti».

Representantforslaget skal behandles via komiteen.

april 16, 2018

Kroken på Venstredøra

Partiet Venstre har altså hatt landsmøte, og det de nå mener om bibliotek viser at nedlegginga av «bibliotekpartiet» Venstre er fullført. Utviklinga har hatt fire faser:

  1. Under valgkampen i 2013 var Venstre, sammen med SV, de fremste politiske pådriverne for den statlige bibliotekmilliarden, for øvrig inspirert av en kronikk av Ingeborg Rygh Hjorthen, daværende leder i Norsk Bibliotekforening.
  2. Under valgkampen i fjor var de mindre tydelige, men ville fortsatt «Styrke bibliotekene gjennom et nasjonalt løft for folke- og skolebiblioteker».
  3. Da de i vinter virkelig kom i posisjon til å bestemme, viste regjeringas «Jeløya-erklæring» ingen tegn til milliard eller konkrete løft.
  4. I uttalelsen om kultur på landsmøtet nå i april 2018 har Venstre senka ambisjonene sine til regjeringas nivå og er tilbake til like fromme ønsker som de fleste partia på Stortinget.
april 10, 2018

Nasjonalbiblioteket og samtida

Skjermbilde 2018-04-10 23.22.16Det britiske nasjonalbiblioteket arrangerte i desember en to-dagers dokumentarfilmfestival i anledning av at de har mottatt og vil formidle den kritiske journalisten, forfatteren og regissøren John Pilgers praktisk talt samla verker i digital form; 60 filmer, 90 radioprogrammer og over 1400 avis- og tidsskriftartikler. På bloggen deres om samfunnsvitenskap hadde Pilger sjøl en artikkel til forsvar for dokumentarfilmen. Stoffet om Pilger var tagga med «Current affairs», og de 33 artiklene der viser at British Library lever i nåtida og ikke bare mimrer om fordums imperiale helter, som Lord Nelson, Lord Beaverbrook og kretsen rundt dem.

I 2009 oppsummerte Marianne Takle i boka «Det nasjonale Nasjonalbiblioteket» at norske NBs «Utstillinger og arrangementer har vært historisk orientert, og lite diskuterende.» Dette har nok blitt bedre, men British Library fortjener litt ekstra oppmerksomhet for hva de gjør også med samtida.

april 10, 2018

Gode, runde år

marx bethnal red

Relieff av Marx i folkebiblioteket i Bethnal Green, Øst-London

Bloggeren har hatt en pause, til fordel for oppdraget med å lage et felles nettsted for diverse arrangementer i Oslo i anledning at det 5. mai er 200 år siden Karl Marx ble født. Samtidig som hans mest kjente og i alle fall mest leste verk, «Det kommunistiske manifest», runda 150 i februar. Og med bakgrunn som bibliotekar var det ikke til å unngå at det også ble ei side med lenker til bøker og bibliotek osv. osv. Som kan være utgangspunkt for bibliotek som vil lage Marx-utstillinger. Vær så god.

PS 16.4.: I anledning samme jubileum stiller den danske nettjenesten Faktalink, som leveres av biblioteksentralen DBC, med ei lenkesvanger nettside om Økonomiske teorier.

mars 5, 2018

Arme menneske

mars 3, 2018

Tidsskriftoffensiv i folkebibliotek?

På Kulturrådets seminar om kulturtidsskrift fredag ble behovet for bedre formidling av tidsskrift i folkebiblioteka nevnt opptil flere ganger, først godt konkretisert av NBFs Mariann Schjeide, som blant annet oppfordra utgivere og redaksjoner til en høyst overkommelig innsats retta mot bibliotekarene i form av teasere, PR-materiell m.m. om det enkelte nummeret. Noe som ble understøtta av Tidsskriftforeningas Bente Riise og Kulturrådets Arne Vestbø.

Og Vestbø avrunda oppsummeringa si med behovet for bedre tilgang til metadata til tidsskriftartikler i bibliotekkatalogene. Jamfør bloggposten vår 28.2., der vi slo et slag for synliggjøring av tidsskriftartikler både i den kommende felleskatalogen bibsok.no og Bokhylla.no.

PS: På seminaret var det mye snakk om hvordan kulturtidsskrift kan tillate seg å eksperimentere, i motsetning til aviser blant annet. Her om dagen tvittra «Olav H. Hauge» dette fra dagboka si. 48 år har gått:

mars 2, 2018

Kulturbarrierer

Ballade hadde 2.2. en sak om at det norske kulturlivet vil, men får ikke inkludering helt til. I hvert fall ikke på institusjonstoppene. Og ikke i mainstream musikkliv, for eksempel. Daglig leder Hilde Maisey i TrAP sier blant annet:

«– Noen deler av kulturlivet har barrierer rundt seg. Ser du på hvem som bruker hva, blir det tydelig hvem som opplever at kulturlivet er til for dem. Kulturbruken blant folk med minoritetsbakgrunn er for eksempel høyere enn majoriteten på bibliotek, og lavere på andre kulturtilbud.» (vår utheving)

Da er det framgang å spore i forhold til 1950-tallet i Eatonton, Georgia, US.

mars 1, 2018

Bibliotekhistorisk sus

Universitetsavisa i Trondheim feirer Gunnerusbiblioteket 250-årsdag. Og dette biblioteket har en god artikkel i Norsk bibliotekhistorie-delen av Lokalhistoriewikien. Det hadde flere bibliotek fortjent. Mange flere.

Hvordan? Gå hit og følg instruksjonen.

PS: Vi har fått kritikk for ikke å nevne Gunnerusbibliotekets plass i kriminallitteraturen (ikke omvendt).