september 17, 2019

Lettlest for barn er ikkje kva det var

Skjermbilde 2019-09-17 11.27.31Klassekampen held fram med serien om Lesing i Bokåret, der vi i går fekk høyre korleis barn og unge har mista evna og lysta til å lese lengre tekstar. I dag er avisa på skolebiblioteket på Hauketo skole i Oslo og snakkar med ein lærar som gjerne vil lære ungane vanleg lesing igjen, og med Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, som «ser at det er korte tekster og utdrag som får mest plass i skolehverdagen.»

Og ho set skulda på den nye læreplanen som «sier at tekstene som leses, skal overordnes konteksten. I norskfaget er mange store verk blitt lest kjapt som utdrag for å representere en bestemt litterær periode. Det kan gi mange utdrag og lite dybdelesing.»

Også forfattar og ex-biblioteksjef på Nesodden, Jon Ewo, blir intervjua om lettlestbøkene hans om «Otto Monster» som no blir korta ned for å kunne vere lettleste anno 2019: Les videre

september 18, 2019

Hol i ytringsfridomen

Skjermbilde 2019-09-18 23.21.35

Hol, type svart

Høgsterett har forkasta ankane i både Rettspraksis– og Popcorn Time-sakene. Men desse lenkene viser at Rettspraksis.no held fram med å leggje ut rettsavgjerder, for forbodet mot å gjenbruke dei offentlege dokumenta som domane er, vil «berre» gjelde åra 2003 til 2007.

Dei to initativtakarane må betale til saman over 773 000 i sakskostnadar, så vi vil tru innsamlinga på Spleis.no framleis er aktuell. Der har dei stilt opp fleire alternative summar ein kan betale. Eitt alternativ er 16 125 kroner, eller «det samme som det koster for en privatperson å abonnere på LovdataPRO et år» (breitt glisefjes!).

Her på bloggen har vi fulgt saka Lovdata mot Rettspraksis.no sidan i fjor sommar. Og meint at bibliotekorganisasjonane burde støtte dei.

Dette innlegget fann vi kvalifisert til tre taggar: Offentleg innsyn, Opphavsrett og Ytringsfridom.

september 18, 2019

Tidsskriftformidling på bergensk

Skjermbilde 2019-09-18 22.36.02

Tidsskrift? Nei, men Bergen: Utsikt frå Trollhaugen

På Bergen offentlige bibliotek har dei slett ikkje ignorert tidsskrifta. Dei har relativt fyldige presentasjonar på heimesida som til dømes av tidsskriftet Numer. Og her er det fleire.

Og for nokre år sidan hadde dei fysiske arrangement der dei presenterte tidsskrift.

Har fleire bibliotek noko liknande? Skriv om det i kommentarfeltet.

>> Sjå artiklane her på bloggen i serien «Hugs tidsskrifta».

 

september 17, 2019

Snakke til bibliotekkatalogen?

Blant alle dei spennande arrangementa på Nasjonalbiblioteket i Oslo kom vi tilfeldig over eitt i morgon som ikkje har fått mykje blest: Talegjenkjenning på norsk. Dette er er viktig og handlar om den nære framtida, også i biblioteket. Stikkord: Tilgjengelegheit.

Ser ikkje at det blir handsama spesielt, men dei har vel også tenkt på at vi har to, eller fleire, skriftspråk, og alle dialektane?

Det står at møtet blir sendt direkte, men vil det også kome på video?

september 16, 2019

– Om vad som sker när hjärnan aldrig får en paus

Apropos det vi akkurat skreiv om at barn ikkje lenger kan konsentrere seg om å lese vanlege bøker. Overskrifta er frå ein ingress på nettstaden Ny Teknik i dag. Det kan vi snart lese om i ei bok, om vi orkar, eller sjå på teater, om vi drar til Stockholm.

september 16, 2019

– Barn orker ikke å lese langt

Skjermbilde 2019-09-16 20.33.47Klassekampen i dag er dette overskrifta på hovudoppslaget på kultursidene. Denne veka varslar avisa at dei skal sjå på korleis det står til med lesinga i Bokåret 2019. Artikkelserien held fram i morgon, og vi kjem til å leggje til litt om dei neste oppslaga nedanfor.

Men i dag er det først Bjørn Sortland, forfattar og professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt, som kjem med inntrykka sine etter å ha vore saman med skoleungar og lese med dei og for dei. Vi siterer:

«I presentasjonen [av Bokåret] framholder Nasjonalbiblioteket, som står bak prosjektet, at «det er en enorm leseglede i det norske folk». Men stemmer det? Les videre

september 16, 2019

Bibliotek og katastrofeberedskap

Den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA har ei spesialgruppe for Evidence for Global and Disaster Health. Dei har hatt det tredje webseminaret sitt, med foredrag om korleis bibliotekarar kan få kontakt og påverknad når det oppstår slike situasjonar.

Særleg i USA er det fleire gode døme på at bibliotek går sterkt inn med hjelp til offer for naturkatastrofar (typisk orkanen Katrina, 2005) og sosial uro (typisk Ferguson, 2014). Og i Charlottesville i 2017, etter den høgreekstreme demonstrasjonen, var også biblioteka sterkt engasjerte både på universitetet, der mykje av dette fann stad, og i folkebiblioteka. Her har sosiale tiltak vore viktigast, men no skal helsekunnskapen løftast fram som biblioteka sit med.

september 13, 2019

Kva visste Quisling?

unnamed-2Vi held fram med presentasjonar av den norske tidsskriftfloraen, for å vise at her er det mykje stoff å presentere for lånarar i kvart einaste folkebibliotek i landet (sjå berre på Facebook kor mange – også seriøse – interesser folk har!). I går kom Nytt norsk tidsskrift med sitt nr. 3 for året (dette er ikkje Open Access, men folk på UH-ane med passord i Feide, pluss dei med Norgeskorta sine registrerte på NB i Oslo eller Rana, har likevel tilgang).

Vi fokuserer her særleg på to artiklar blant mange svært interessante. Den første om noko som biblioteka fekk stor respons på i fjor i og med boka til Marte Michelet om jødetransportane frå Oslo, og den andre som grip midt inn i ein kjernediskusjon der UH-biblioteka er involverte:  Les videre

september 13, 2019

Bibliotekmetropolar

Skjermbilde 2019-09-12 17.51.23

På utlånstoppen? Klikk og kikk

Liker eigentleg ikkje slike overflatiske, TripAdvisor-inspirerte oppslag som dette, når det handlar om flottaste bibliotekbygg osv. Illustrasjonane er photoshoppa skrytebilete, men vi får vel stole på utlånstala. Og det er jo fredag.

Men så aner vi jo ikkje kva dei låner ut så ekstremt mykje av i Tokyo, Shanghai osv. Berre manga?

Har vore på britiske bibliotek med eigne avdelingar med hyllekilometer med dei aller billegaste seriebøkene, og som fekk utlånet til himmels.

Det var vekas fordomsfulle.

PS: I London låner dei ut 25,8 millionar. Dei er nesten dobbelt så mange lånarar som i Noreg. Her låner vi ut 17 millonar. Ikkje så gæli.

september 12, 2019

Nyheitsvanar på gli

I dag skriv MedieNorge, som Institutt_for informasjons- og medievitenskap i Bergen står bak, at i 2018 var 7 prosent av norskingane på 15 år eller eldre «helt enig» i at aviser var den viktigaste kjelda deira for nyheiter, mens Internett var viktigast for 47 prosent. Tilsvarande i 2003 var 23 og 7 prosent. Noko har skjedd, ja.

«Nyheiter» ser ikkje ut til å vere nærmare definert. Her på bloggen skil vi gjerne mellom falske og ikkje fullt så falske.