Archive for ‘Bibliotekframtida’

september 25, 2018

Enøyd jubel for EU-parlamentet

Skjermbilde 2018-09-25 08.08.28>> Do you read this Norwegian blog through Google Translate? Enøyd up in the title is NOT enjoyed but one-eyed! 🙂

I Dagsavisen i dag (bare på papir) får vi et sjeldent oppslag om EU-parlamentets vedtak om opphavsretten for fjorten dager siden. Nå handler det ikke om uvesentligheter som mulig selfieforbud på fotballkamper, men om at SV, som det første norske partiet, nå øyner at kunstnerne kan få del i milliardene som Facebook og YouTube/Google tjener på at vi deler verna åndsverk på plattformene deres. «Men hva vil kulturminister Trine Skei Grande gjøre for å følge det opp?» spør partiets kulturpolitiske talsperson Freddy A. Øvstegård. Spørsmålet hans vil trolig dukke opp på Stortingets nettsted i løpet av dagen.

I valgkampen i fjor sto kunstnerlønna mye høyere på saklista enn for eksempel bibliotek, så SV og flere partier som sikkert vil slutte opp om EU-parlamentet og påfølgende revisjon av den norske Åndsverklova, skal i alle fall ha ros for ikke å vingle.

Verdens to største bibliotekorganisasjoner, europeiske EBLIDA og verdensomspennende IFLA, er positive til visse sider ved direktivet, der blant annet lobbyistene deres har fått gjennomslag for justeringer, men de tillater seg fortsatt å mene at spørsmålet om deling av nettinnhold har flere sider enn for og imot GAFA:

read more »

juni 4, 2018

Dragkampen om biblioteken

mika Mikael böök 2007

Artikkelens forfatter, Mikael Böök, i hjemmet i Isnäs i 2007

I dessa dagar utkommer en ny upplaga av Biblioteksaktivisten-essäer om makt och bibliotek i informationssamhället på förlaget Alhambra i Sverige. (Första upplagan utgavs för fem år sedan av finländska förlaget Artemisia edizioni). Här följer några tankar med anledning av denna bokhändelse.

Motto: Människans kamp mot makten är minnets kamp mot glömskan (Milan Kundera). Det pågår en dragkamp om biblioteken. Många anar, utan att förmå säga det rent ut, att digitaliseringståget håller på att köra över biblioteken. Finans- och makteliten skulle antagligen helst vilja behålla enbart de vetenskapliga biblioteken jämte de största och ytligt sett finaste stadsbiblioteken som ett skyltfönster för sin version av demokrati och frihet.

Bibliotekariekåren och den stora folkopinion som har stött och vill fortsätta stöda biblioteken är delad i jasägare och nejsägare. Men ingendera sidan har ett klart program.

read more »

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

mai 29, 2018

En virkelig bibliotekstrategi

Från ord till handling SE 188. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.

Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».

Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.

Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:

read more »

mai 9, 2018

Siste: Svenske «KS» går hardt ut mot bibliotekstrategien

I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

mai 8, 2018

Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!

projektträsketI dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut: 

read more »

februar 12, 2018

Dagens tweet

Vår utheving.

februar 2, 2018

Bibliotekets varige verdier

gorman enduring omslagMichael Gorman er mest kjent som «faderen» til AACR2, de internasjonale katalogiseringsreglene gjennom de siste par generasjonene. Men fokuset i hans nyeste bok, Our Enduring Values Revisited (2015), er på bibliotekpolitikk og -etikk og er en vass polemikk mot nye, fancy trender på bibliotekfeltet. Gorman er pensjonert på tiende året nå, men sier kontant ja, takk til et bibliotekintervju i hjembyen Chicago.

>> Dette intervjuet som vi gjorde med Michael Gorman i Chicago i juni, sto på trykk i tidsskriftet bis – Bibliotek i samhälle – nummer 3, 2017.

read more »

januar 19, 2018

Boka er død – leve lydboka?? Hva da med biblioteket?

cfzfRwfsSESDWB%ieFqfqgFolkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.

Det svenske «forlagseventyret» Storytel var hovedoppslaget i Morgenbladet forrige uke. Den seks siders reportasjen ligger vel bak betalingsmuren, derfor noen highlights:

read more »

januar 18, 2018

– Hvorfor regner det?

Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.

På bloggen skriver vi om kunstig intelligens under blant annet taggen Bibliotekframtida og Teknologisk arbeidsledighet.

Vi kunne også hatt taggen «Referansebibliotek», men når var dét sist et tema i artikler eller bibliotekkonferanser og kurs??