Archive for ‘Bibliotekframtida’

mai 9, 2018

Siste: Svenske «KS» går hardt ut mot bibliotekstrategien

I går, samtidig med lanseringa av debattutkastet til bibliotekstrategi, annonserte SKL (Sveriges Kommuner och Landsting; tilsvarer norske KS) at de har store innvendinger mot arbeidet og hele innrettinga. To av de fem medlemmene deres i referansegruppa har trukket seg.

Kritikken går på arbeidsmåter, der de mener at sekretariatet ikke har tatt hensyn til innspill fra referansegruppa, som i sin tur handler om den klassiske motsetninga mellom statlig og lokal (kommunal) styring av folkebiblioteket. I ultimatiske ordelag heter det at «En nationell strategi kan bara bli framgångsrik om huvudmännen [eierne, vår merknad] kan känna igen sig i den och stå bakom den».

Og videre: «… i sin nuvarande form är utkastet … biblioteksinternt. De föreslagna åtgärderna verkar snarare handla om att legitimera de olika bibliotekstyperna än att visa vad biblioteken ska bidra med».

Vi skal følge med også i denne debatten, for dette gjenspeiler grøtvandring som også praktiseres i Norge.

mai 8, 2018

Den svenske bibliotekstrategien: – Ut av PROSJEKTMYRA!

projektträsketI dag la den statlige svenske bibliotekutredninga fram utkastet sitt til sluttdokument. Den planlagte tjuefem siders strategien skal være klar om et års tid, etter omfattende debatter, nasjonalt og regionalt. Ikke minst det siste. Utredningsleder Erik Fichtelius la i innledningsforedraget i dag stor vekt på det regionale bibliotekleddet. For trass i en fersk statlig satsing på folkebiblioteka som vi bare kan drømme om i Norge, sliter naboene våre i øst med de samme ujevne resultatene som vi gjør; i byene vanker det nye prestisjebygg og gode bibliotekplaner (som er lovpålagt i Sverige; les også Peter Alsbjer 7. mai om bibliotekplaner), mens små kommuner og bibliotek svært ofte sliter med å «få hodet over vannet».

I oktober kommenterte vi det første dokumentet til disse utrederne, for tidsskriftet Bibliotekaren.

I dag presenterte samtidig det norske Bibliotekarforbundet (BF) en høringsuttalelse til «ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene». Og ikke overraskende støtter de forslaget om å styrke det regionale leddet ved at fylkesbibliotek o.l. overtar viktige statlige oppgaver, i vårt tilfelle fra Nasjonalbiblioteket.

I den norske utredninga og i BFs høringsuttalelse handler dette mye om fordeling av prosjektmidler. Men nettopp prosjektmidlene tar de svenske utrederne et generaloppgjør med. De sier rett ut: 

read more »

februar 12, 2018

Dagens tweet

Vår utheving.

februar 2, 2018

Bibliotekets varige verdier

gorman enduring omslagMichael Gorman er mest kjent som «faderen» til AACR2, de internasjonale katalogiseringsreglene gjennom de siste par generasjonene. Men fokuset i hans nyeste bok, Our Enduring Values Revisited (2015), er på bibliotekpolitikk og -etikk og er en vass polemikk mot nye, fancy trender på bibliotekfeltet. Gorman er pensjonert på tiende året nå, men sier kontant ja, takk til et bibliotekintervju i hjembyen Chicago.

>> Dette intervjuet som vi gjorde med Michael Gorman i Chicago i juni, sto på trykk i tidsskriftet bis – Bibliotek i samhälle – nummer 3, 2017.

read more »

januar 19, 2018

Boka er død – leve lydboka?? Hva da med biblioteket?

cfzfRwfsSESDWB%ieFqfqgFolkebibliotek i de fleste land vi sammenlikner oss med sliter med å få tilgang til e-bøker, og i kanskje enda større grad lydbøker. Bare papirboka er business as usual. I motsetning til hva mange var skråsikre på for få år siden, ser e-boka ikke ut til å fortrenge p-boka. Mens derimot den elektroniske lydboka på kort tid har frigjort seg fra CD-ene (og i Norge Digikortet) og trives nå veldig godt i den abonnementsbaserte strømmetjenesten og appen Storytel, og muligens etter hvert hos konkurrenten Fabel.

Det svenske «forlagseventyret» Storytel var hovedoppslaget i Morgenbladet forrige uke. Den seks siders reportasjen ligger vel bak betalingsmuren, derfor noen highlights:

read more »

januar 18, 2018

– Hvorfor regner det?

Dette kan nå en datamaskin svare på (akkurat nå ville vi i Oslofjordområdet heller stilt spørsmålet om hvorfor det snør). Ifølge cnet.com samarbeider Microsoft og kinesiske Alibaba om kunstig intelligens (AI) og har nå pønska ut programvare som viser seg å være minst like god som mennesker når det gjelder å svare på sånne spørsmål. Konkret i denne testen handler det om å tolke typiske Wikipediaartikler.

På bloggen skriver vi om kunstig intelligens under blant annet taggen Bibliotekframtida og Teknologisk arbeidsledighet.

Vi kunne også hatt taggen «Referansebibliotek», men når var dét sist et tema i artikler eller bibliotekkonferanser og kurs??

januar 3, 2018

2018: Nervepirrende svensk bibliotek-år

hickory janne c slasBis-blogger Tobias Willstedt er kjapt ute i januar med et varsel om «Fem biblioteksfrågor att hålla ögonen på 2018».

Noen av de svenske utfordringene er sjølsagt felles med de norske, som stagnasjonen på e-bokfronten og ikke minst e-lydbøkene. Og er det i 2018 kommunene for alvor vil begynne å erstatte bibliotekfilialer med ubemanna «meråpne»?

Men på flere områder er faktisk våre to naboland i utakt. Eller ligger Sverige bare litt «foran» oss? :

read more »

november 30, 2017

Bibliotekjobb å få i 2030?

For noen uker siden omtalte vi to bøker om teknologien og framtida, «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av Yuval Noah Harari. I dag har bloggeren Pål Steigan lest en rapport av det US-amerikanske konsulentbyrået McKinsey: «What the future of work will mean for jobs, skills, and wages».  

read more »

november 9, 2017

Bibliotekets omverden i 2030 #1

harari plussVi har nylig lest og omtalt det omfattende svenske forsøket på å kartlegge og analysere bibliotekets omverden. Der de dessverre skyver viktige spørsmål foran seg og sjelden eller aldri våger å se helt fram mot 2030, slik oppdraget lyder. Men så byr denne bokhøsten på et par andre titler som virkelig prioriterer å se langt fram. Vi tenker på «Teknologien endrer samfunnet», med forfattere knytta til Norges Tekniske Vitenskapsakademi, og vi tenker på «Homo Deus – En kort historie om i morgen» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari.

Biblioteket er ikke noe tema her, men bøkene er likevel viktige for sektoren, da disse forfatterne våger å sette ord på ei framtid som byr på store muligheter, men også rett og slett eksistensielle utfordringer for yrker, tjenester og institusjoner med røtter i den industrielle epoken. Noe folkebiblioteket utvilsomt har, trass i all modernisering, digitalisering og nye tjenester.

read more »

oktober 18, 2017

Personvern etter mai 2018: Vil politikerne eller IT-gigantene avgjøre?

14392668965_795a8d9435_n

EFF 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Når vi snakker om bibliotekets framtid i et gjennomdigitalisert samfunn, for ikke å si et samfunn med kunstig intelligens på kryss og tvers, er personvernet til bibliotekbrukerne en ikke ubetydelig utfordring på sikt. Det er det forresten allerede, noe Knut Hegna har påpekt, jamfør både Bok og bibliotek og Morgenbladet i april i fjor, og i boka med Hegnas artikler og foredrag, faktisk gjennom hele 37 år; Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter.

Noe av det mest spennende akkurat nå er skjebna til Personvernforordningen, også kalt GDPR, (General Data Protection Regulation), et EU-dokument som er under behandling og som etter planen skal avløse det over tjue år gamle personverndirektivet til EU i mai 2018. Men hensynet til den frie verdenshandelen kan likevel svekke personvernet betraktelig.

Ifølge Atekst er det nesten bare Computerworld som har skrevet om dette i Norge, men her om dagen hadde Klassekampen en større artikkel av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge. Artikkelen finnes også på nett, på Attacs hjemmeside. Titland siterer forordninga, oversatt til norsk av Datatilsynet:

read more »