Archive for ‘Bibliotekkriser’

april 11, 2021

Ei betre teneste …

Bak betalingsmuren kan vi blant anna lese at «Det gjer kommunen fordi kommunedirektøren meiner dei tilsette treng meir tid til arbeid med vurdering og reorganisering av tenestene».

Vi skreiv her om dagen om fenomenet nytale og får her litt av den same kjensla, særleg når vi veit ein del om kor dårleg økonomi den nye storkommunen har slite med heilt sidan samanslåinga av Øygarden, Fjell og Sund kommunar.

Reorganisering av tenestene handlar vel her om at Øygarden er ein av fleire kommunar som i det siste har fusjonert biblioteka med innbyggjartorg/sørvistorg. Men, seier fungerande leiar for serviceavdelinga, Grethe Bergsvik:

«– Innbyggartorga har vore lite brukt. Difor går me ut og undersøkjer kva folk treng hjelp med og korleis dei vil ha den hjelpa. Mange ønskjer å greia seg sjølve med digitale løysingar, men det vil alltid vera nokre som ønskjer fysisk hjelp». Vidare heiter det:

«Innbyggartorga har politisk vore høgt profilerte, som garantistar for at den nye kommunen er fysisk tilgjengeleg for innbyggarane, også sør og nord i dagens Øygarden».

mars 15, 2021

– Biblioteket ble stengt da bibliotekaren ble pensjonist. Nå kan det bli et tilbud, om enn ikke ukentlig

Slik heiter det i ei overskrift i Lofotposten i dag, og det gjeld Moskenes kommune. Vidare: «Det er ikke satt av penger til bibliotek i budsjettet, men vi forsøker å få til en åpning på kveldstid en gang i måneden», ifølgje kommunedirektøren.

Men Nasjonalbiblioteket er på saka, kan vi lese. Så får vi sjå kor sterk biblioteklova er. Og kor mykje gullalderen til NB er verd.

desember 28, 2020

Midt i pandemien raserer dei Helsebiblioteket.no

11. desember blogga vi om eit lesarinnlegg av Magne Nylenna i Aftenposten med støtte til Helsebiblioteket.no: «Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?» Tenesta har hatt ei mengd tidsskriftabonnement som helsepersonell utanfor sjukehusa har fått bruke fritt, men no må dei kuttast.

No ser vi at nettstaden Dagens medisin, som kallar seg «Norges største uavhengige nyhetskanal for helsevesenet», følgjer saka nært. Til no i desember har dei fire oppslag om dette, blant anna om støtte frå AP på Stortinget og eitt frå hovudbibliotekarane ved tre høgskolar: «Vi er midt i en pandemi. Helsetjenesten og innbyggerne trenger mer, ikke mindre kunnskap».

Eit søk i Atekst viser 22 treff i desember. Her inngår Dagens medisin, men også blant anna Norges optikerforbund og Fysioterapeuten meiner dette er alvorleg.

desember 11, 2020

«Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?»

Nylenna tar imot prisen for Årets bibliotek for 2012

I Aftenposten i går fann vi eit kort, men fyndig lesarinnlegg om ei biblioteksak, og med foto av helseministeren, noko som ikkje skjer kvar dag. Forfattar er Magne Nylenna, professor dr.med., og tidlegare redaktør av Helsebiblioteket.no frå 2005 til 2017. Og det er dette biblioteket han skriv om, om korleis regjeringa no vil vengjeklippe tenesta endå meir: «Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter». Denne modellen med sentral opphandling av lisensar for alle dei registrerte brukarane, helsearbeidarar i heile landet, er ein modell der Helsebiblioteket har vore ein pioner, og som mange har snakka om å overføre til fleire felt.

Dette er altså ikkje eit vanleg bibliotek, men fekk likevel NBF-prisen Årets bibliotek i 2012. Les talen på regjeringa.no som dåverande statssekretær Ragnhild Mathisen heldt ved overrekkinga.

november 2, 2020

Biblioteket, krisa og demokratiet: BF tar ansvar der NB sviktar

«Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk», heiter det i ei politisk fråsegn forbundsstyret i Bibliotekarforbundet legg fram for landsmøtet om eit par veker. Ordet samfunnskritisk fekk brått denne våren, ifølgje blant anna Språkrådet, den nye meininga «samfunnsnødvendig og … samfunnsviktig, som i samfunnsviktig infrastruktur». Men når Bibliotekarforbundet no bruker uttrykket, er det også i den «gamle» meininga at «biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen». Slik det står i den nasjonale bibliotekstrategien.

Men, held BF-styret fram, med fokus på koronaen (våre uthevingar): «Utover dette er det lite som peker mot at biblioteket har noen spesiell rolle om en krise skulle inntreffe. I forbindelse med vårens gjenåpningsproblematikk ble det tydelig at biblioteksektoren mangler en nasjonal aktør som kan være broen mellom departement, bibliotekeiere (både kommunale, fylkeskommunale og staten) og de bibliotekansatte. Flere etterlyste at Nasjonalbiblioteket skulle ta en tydeligere rolle som bindeledd mellom bibliotek og departement. Nasjonalbiblioteket gjorde det klart at de ikke ser på det som en del av sitt mandat å være bibliotekets stemme nasjonalt».

Jf her på bloggen 8. mai: «Koronarettleiar for norske bibliotek: Organisasjonane tok saka!»

BF-styret konkluderer: «Bibliotekarforbundet ønsker å være en samarbeidspartner og en premissleverandør i det videre arbeidet med å definere bibliotekets rolle i krisetider».

PS: Relevante stikkord på bloggen er «Samfunnsoppdraget», «Det uavhengige biblioteket» og sjølvsagt «Korona og biblioteket».

oktober 30, 2020

Ostehøvling av Deichman

Og du lurte på kvifor ostehøvling er metoden i Oslo? Foto, utsnitt: Alexander Ottesen, (CC BY 2.0).

Dagsavisen i dag om 2021-budsjettet i Oslo og svar frå etatane på spørsmålet «Hva betyr dette budsjettforslaget for dere?»:

«Deichman skriver lakonisk at de «registrerer» at det heller ikke i år følger investeringsmidler til den nye bibliotekplanen for Oslo. Dermed ryker planen om pop up-bibliotek på St. Hanshaugen, og de beklager seg også over at det ikke er penger til oppgradering av Deichman Holmlia. Mens ostehøvelkuttet på tre millioner kroner skriver de at de tenker å løse med å korte ned på ordninga der man kan gå på biblioteket utenfor åpningstidene, det som kalles «Meråpent bibliotek».

« … korte ned på ordninga …»? Elles har vi inntrykk av at koronaen har sett stopp for all meiropning?

oktober 7, 2020

Solberg straffar dei «ulønsame»

Etter dette vil mange samanslåtte kommunar gå frå lovnader om å bevare alle biblioteka (her Stavanger).

Det kommersielle kulturlivet har fått ein del statsstøtte for å overleve, men ikkje biblioteka, for dei har jo ikkje hatt inntekter å tape under Koronaen. Heilt i starten etter lukkinga var kulturministeren raus, trudde vi, men som NBF-leiar Vidar Lund skriv på Facebook i dag var støtta til e-bøker berre ei omdisponering av NB sine prosjektmidlar (og ikkje kompenserte dei for meir enn éin månads normalt utlån heller). 

Og for 2021 er desse prosjektmidlane uendra, om vi ikkje fram til budsjettvedtaket får på beina tidanes bibliotek-opprør, som i Finland på 1990-talet.

Vi må i alle fall krevje at Nasjonalbiblioteket lyttar til grasrota og bruker pengane klokast muleg utfrå at folkebiblioteka står framfor ein heilt ny type omstilling. Frå norske og internasjonale nettstader samla vi nyleg 19 korona-relaterte utfordringar dei kan tyggje litt på. Ein kan også spørje seg om NB «må ha» endå eitt fjellmagasin til 120 millionar no?

Men regjeringa Solberg er ikkje veldig fortvila over dette, for med FrP på slep har dei lenge ønska å jekke ned den offentlege velferden. Og det var faktisk inga fascistisk britisk regjering som gjennom 26% kutt til kommunane blant anna «oppnådde» at 4 av 10 stillingar for barnebibliotekarar blei vekk og opningtidene blei reduserte med 11 prosent.

august 17, 2020

Støtt biblioteka i Beirut!

Skjermbilde 2020-08-17 kl. 17.18.56

Frå ein video på 86 sekund om øydeleggingane og gjenoppbygginga av biblioteka i Beirut. Lenke i biletet

Frå eit innlegg på ei IFLA-liste i dag: «The explosion that took place at the Port of Beirut on 4 August 2020 also hit the 3 public libraries of the municipality of Beirut managed by ASSABIL. Two out of the three libraries were severely damaged and are out of service. Their rehabilitation needs to start immediately before the beginning of winter.

These libraries are public facilities that provide free services to more than 30,000 beneficiaries annually, and with the current economic crisis and all the challenging events that are happening in the country, the need for these libraries will inevitably increase. Please contribute: https://www.givingloop.org/assabilassociation».

august 13, 2020

Stor kreativitet i tre månader, men kva så?

Skjermbilde 2020-08-13 kl. 16.47.45

Ikkje domenetap til IKEA, får vi håpe (bokryggane innover!)

Google Scholar-søket «»public library» AND (corona OR covid)» gir i dag 7 500 treff. Dette skal stort sett vere seriøse artiklar og rapportar. I tillegg kjem alt som er skrive på ulike sosiale media. Temaet har sjølvsagt engasjert sterkt og vil og skal gjere det i lang tid framover.

Det aller meste handlar om praktiske spørsmål og om kreativitet og ofte spontan innovasjon. Vi kom til dømes over ein diger artikkel på Wikipedia med tittelen «Impact of the COVID-19 pandemic on the arts and cultural heritage», også med eit avsnitt om bibliotek. Og NAPLE har gjort ein rapport om gjenopninga: «Public Libraries in Europe and COVID-19: Re-opening Strategies Findings from NAPLE Members May-July 2020» (NAPLE er organisasjonen for nasjonale folkebibliotekadministrasjonar; typisk NB her i landet).

Men utan studiar av post-korona-kapitalismen og nytenking omkring strategi vil 2021 bli ei stor negativ overrasking for bibliotekfeltet, i alle fall folkebiblioteka. Sånn sett må noko av det viktigaste vere det den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA driv med (og som vel medlemsorganisasjonane følgjer opp?; dei er fire i Noreg, alle i Oslo). Korleis unngå store domenetap til private konsern som Google, Amazon og Netflix (men også IKEA? Sjå fotoet)? Og korleis finansiere bibliotekdrift framover?

Har biblioteka nokon gong tidlegare vore i ein slik situasjon? Neppe. Under tilbakeslaga under depresjonen på 1920-talet og fleire tilsvarande på 1800-talet var standarden så låg at fallet ikkje blei så stort. No er det mykje å tape.

 

august 8, 2020

Ny rapport: Blir folkebiblioteket sett tiår tilbake etter koronaen?

Skjermbilde 2020-08-10 kl. 11.41.09

Biblioteket anno 1990 – og 2021?

I april skreiv vi om at medlemmane av den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA tok del i ei kartlegging av tilstanden i biblioteka under koronaen. No har dei laga ein – førebels – rapport, «A European library agenda for the post-Covid 19 age» (pdf), der dei ikkje berre oppsummerer kartlegginga, men innbyr til debatt rundt fem felt der koronaen har endra vilkåra for bibliotekdrift:

  1. Exponential social distancing: a well-connected two-meter library;
  2. Technologies are mutating and shaping libraries in new ways;
  3. Uncharted economic territory: review the library budget composition;
  4. Library governance at central and local levels;
  5. Do not forget the climate change opportunity and threat.

Innhaldet i dei to første punkta kjenner vi godt igjen frå den norske utviklinga sidan mars, blant anna skildra i mange punkt her: «Kreativitet mot korona». Men i den nye rapporten synst vi punkt 3 er aller viktigast, særleg fordi det ikkje har vore på dagsorden enno. Fritt omsett: «Det ikkje-kartlagte økonomiske feltet; ein ny gjennomgang av bibliotekøkonomien». Nedanfor ei like fri og høgst uoffisiell omsetting av dette punktet i samandragskapitlet («executive summary»), pluss nokre andre sitat. Vilkåra for finansiering av lokale bibliotek er altså sterkt endra (våre uthevingar): 

read more »

juni 8, 2020

Budsjetthausten i eit nøtteskal

Moss bibliotek 2006

På nyåret kan nedoverbakken ved Moss bibliotek bli ekstra bratt

Formuleringar som denne i Moss Avis i dag kjem vi dessverre til å høyre og lese i mange lokalaviser denne hausten: «De eneste lovpålagte tjenestene innenfor kultur er at kommunen må kunne tilby et bibliotek- og kulturskoletilbud. … Hvor godt dette tilbudet må være, sier imidlertid lovverket lite om … » (vår utheving).

Etter kommune- samanslåinga har Moss to bibliotek, eitt i sentrum og eit, nytt og flott eitt, i tidlegare Rygge, men i eit område med enormt stor bustadbygging, faktisk ein heil ny bydel i eit tidlegare fabrikkområde. Og med trange gater mot sentrum.

Eitt scenario er at dei må …

read more »

mai 24, 2020

Bibliotek-scenario-dugnad på amerikansk

Skjermbilde 2020-05-24 18.05.25

Scenario-rapporten «Bibliotekene i 2020» frå i 2006 tok ikkje høgde for ein pandemi. Men er slett ikkje uinteressant. Klikk og kikk.

Den US-amerikanske bibliotekforeninga ALA har ein mangfaldig nettstad med namnet The Library of the Future. Her har koronapandemien ikkje overraskande blitt eit svært synleg innslag den siste tida. Dei har ein lang artikkel med ulike scenario for kva som kan skje og som bør skje, når og om det skjer. For å seie det slik.

Vi har fort og gæli omsett eit forkorta utval på 19 av dei utfordringane vi synst ser mest aktuelle ut for landet vårt. Forklaringane mellom kulepunkta har vi hoppa over. Nokre kulepunkt er heilt konkrete, andre strukturelle og meir bibliotekpolitiske. Men ver merksam på at originalen heile tida blir utvida og justert. ALA-medlemmar er oppmoda til å bidra:

  • Korleis vil det gå for bibliotekverdiar som personvern og intellektuell fridom når big data og sporingsteknologiar har blitt ein del av styresmaktene og samfunnet sitt svar på trugsmålet mot folkehelsa? 
  • Korleis vil biblioteka, som demokratiske og fridomselskande institusjonar, kunne fremje samtalar, diskusjonar og rom som verkeleggjer desse prinsippa?
  • Kva med bibliotekbudsjetta når sentrale og lokale styresmakter vil prioritere andre område?

Dette var berre dei tre første:

read more »

mai 6, 2020

Langvarige korona-utfordringar for biblioteka

Skjermbilde 2020-05-06 15.33.48Bloggaren hadde i går, 5. mai, eit debattinnlegg i Klassekampen under tittelen «Kva skal biblioteka gjere?» (den opphavelege tittelen står ovanfor). Innlegget startar slik:

No er det uro bak dei stengde bibliotekdørene: Kor snart og korleis skal dei opne igjen? Til skilnad frå mange publikumstenester blir det inga nasjonal rettleiing for biblioteka, trass i at dei får alvorlege ekstra utfordringar etter koronaen, både praktiske, økonomiske og politiske.

På linje med det meste anna blei biblioteka stengde 12. mars. Men bibliotekarane viste seg kreative: Nasjonalbiblioteket (NB) forhandla fram ekstraordinære utvidingar av digitale tenester, og lokalt følgde biblioteka opp med å samle alt digitalt i brukarvenlege portalar, dei opna «take-away» boktilbod og laga eventyrstundar på Youtube.

«Opninga av samfunnet» skal skje kontrollert, og mange får rettleiingar frå sentralt hald. Men ikkje biblioteka. …

read more »

april 7, 2020

Kva med biblioteksteinen?

Skjermbilde 2020-04-07 10.19.50

Ferdig snudd stein i Trondheim. Frå museet om Klemenskirka

Kommunane er i full gang med å førebu revidering og saldering av budsjettet. Korleis vil det gå med folkebiblioteka?

Eit tidleg signal vil kanskje kome frå Trondheim. Kommunal Rapport skriv i dag at kommuneleiinga «må snu alle steiner for om mulig å spare kostnader som kan benyttes til å saldere inntektsbortfall og kostnadsøkninger som staten ikke fullt ut kompenserer.»

I ei orientering fra finansrådmannen til formannskapet heiter det at «kommunen forventer å spare «ikke ubetydelige beløp» på en rekke tiltak som ble presentert for formannskapet torsdag».

mars 28, 2020

Biblioteket og den NESTE krisa

Skjermbilde 2020-03-28 15.32.03

Ein realitet i UK. Snart også i Noreg?

Biblioteka gjer seg populære på fleire felt i desse dagar, med ekstra satsingdigitale tilbod av dels ny type og freske tiltak til og med når det gjeld p-bøker. Men korleis blir det muleg å kome på offensiven for folkebiblioteket når den første, for ikkje å seie andre pandemibølga, er slutt om, får vi håpe, nokre månader?

>> Sjå fleire innlegg om Korona og biblioteka.

Vi ser og høyrer ikkje mykje om den komande økonomiske krisa på tv og i hovudstraumspressa, men i media som Kommunal Rapport og i vekeavisene Dag og Tid og Morgenbladet og i Klassekampen kvar dag, handlar det mykje om at både den nasjonale og lokale økonomiske krisa etter Koronaen blir den eigentlege krisa. Og denne vil råke dei yngre generasjonane endå hardare enn dei eldre. Vi sistnemnde kan trass alt ikkje uroe oss for nokon arbeidsplass og sjeldan for himmelhøge bustadlån. Vi skal berre få vente endå lenger på sjukeheimsplass.

>> Dette blogginnlegget blei publisert 28. mars. Først 14. april registrerte eg at NRK P2 hadde innslag om Koronaen og følgjene for samfunnsøkonomien. 

Også i normale tider har Helse, Omsorg og Skole vore klart høgst prioritert av ulike regjeringar og parti, ikkje berre av Carl I. Hagen. Og kva no, når både skatteinngangen og dei kommunale inntektene (som alle brukarbetalingane og kollektivinntektene) vil bli sterkt reduserte, og sosialstøtta må aukast sterkt? Regjeringa har brukt oljepengar til å bøte på dei kortsiktige problema i næringslivet og for delar av samfunnet, men kva med dei langsiktige økonomiske problema? Ikkje er det politisk vilje til å bruke resten av oljefondet til drift av kommunar, og ikkje vil det monne nok på sikt heller.

Her på bloggen har vi vore på reportasjetur og skrive mykje om krisa for britiske folkebibliotek gjennom heile det siste tiåret. Og hevda at også norske bibliotek vil havne der, etter ein omgang eller to med tommeskruen på kommuneøkonomien. No er vi der snart, godt og vel.

Vi innleia med å kritisere riksmedia for å gå rundt desse utfordringane. Men i går var NRK.no ute med: «Etterlyser kommunepakke: – Inntektene fell med milliardar no»: Regjeringa seier at «Det er ikke et akutt likviditetsbehov i kommunesektoren nå», men finansbyråden i Oslo, Einar Wilhelmsen (MDG) «meiner det er for seint å få reelle avklaringar rundt dette i revidert budsjett i mai». Og førre dagen hadde same nettstad ein kronikk der Thomas Hylland Eriksen letta litt på lokket: «Når støvet har lagt seg».

Det var nok apokalypse for i dag. Frametter vil denne bloggen forsøke å starte debattar om kva vi kan gjere for å forsvare bibliotektilbodet og demokratiet. Til no har koplinga mellom desse to institusjonane mest handla om sjølvfølgjer, slagord og festtalar og dårleg fundert hylling av «debattbiblioteket» og av «møteplassen». Men etter Koronaen må forsvarskampen for biblioteket og for demokratiet bli heilt konkret og henge nært saman.