Archive for ‘Bibliotekkriser’

juli 26, 2018

Bibliotekhagen er lett å plyndre

äppelkriget 1

Vi har – til det kjedsommelige mener kanskje noen – vært opptatt av bibliotekkrisa som pågår i Storbritannia på sjuende året. Men vi gjør det fordi vi aner et forvarsel der om skjebna til det norske folkebiblioteket når innstramminga i kommuneøkonomien blir et par hakk verre. Under en høyreregjering med Frp, som kan bli resultatet i tredje valg på rad. I flere, særlig små kommuner er krisa en realitet, jamfør blant annet boka til Jo Straube og Frode Grytten, som nå alle bibliotek har fått fra Kulturfondet. Og en fersk analyse fra KS.

En understreking av alvoret i UK er når daglig leder i CIPFA, interesse- og profesjonsforeninga til revisorer og finansfolk i offentlig sektor, kommenterer nedskjæringene på bibliotekområdet:

«Cuts in local authority funding are forcing councils to make difficult choices about which services they can afford. Unfortunately for libraries and library users, this is a low-hanging fruit that continues to be picked.»

Han ser positive tegn, som at bibliotek fortsetter å modernisere, men fra ståstedet sitt mener han at også det økende antallet frivillige i biblioteket er noe positivt, da det viser at «libraries remain an important community asset.»

juli 24, 2018

Bomtur igjen

 

opent i sommarForståelig, med de ressursene mange bibliotek har, at tilbudet i juli blir nedprioritert. Men for andre gangen på ei uke må vi konstatere at denne typen endringer ikke blir opplyst om på hjemmesidene.

juli 23, 2018

Frivilligfella

FRIVILLIGE WALES

Walisisk eksempel fra den omtalte undersøkelsen

UCL (University College London) er et av metropolens største universitet, som også tilbyr bibliotekutdanning (og som har et gedigent hovedbibliotek, men der du ikke slipper inn om du ser ut som en turist, heller ikke med pressekort; you need an appointment). Men ved UCL har Gina Barber gjort en studie av den stadig mer omfattende bruken av frivillige i britiske bibliotek.

Et søk på frivillig.no viser p.t. 91 invitasjoner til frivillig innsats i norske bibliotek. Det dreier seg mest om språkkafér og seniorsurf, litt leseombud og litt leksehjelp. Men frivillige som mer eller mindre utfører arbeid i bibliotek hører vi lite om (bloggeren hadde riktignok praksis ved et bibliotek på begynnelsen av 70-tallet, der ektefellene til professorene ved stedets vitenskapelige høgskole hadde hevd på å få «jobbe» ved det lokale folkebiblioteket. På et tidspunkt var det tre av det slaget, mot to ansatte).

Men i UK og USA er dette en lang og «god» tradisjon. Ekstra omfattende er det blitt i UK etter at lånere har meldt seg for å overta lokale bibliotek etter ultimatum om nedlegging. Nå er misforholdet mellom ansatte og frivillige blitt virkelig dramatisk:

read more »

juli 16, 2018

Neste runde, uten ekstraomganger, men med straffespark?

hulot ferieNTB-melding blant annet i Fri fagbevegelse i dag: Mæland vil ha null kommuner med under 5000 innbyggere, som kan bety danske tilstander i norske kommuner.

Og danske bibliotek-tilstander? (2007: Antall kommuner ble redusert fra 270 til 100. I løpet av det første året etter reformen ble antall folkebibliotekavdelinger redusert med 131) :

Fra portalen Nye kommuner – nye bibliotek?:

  • Holmgaard Larsen, Jonna, m.fl. 2005. Det nye Danmarks folkebibliotek. Kbh.): Biblioteksstyrelsen. 2005. Fulltekst.
  • Folkebibliotekerne efter kommunalreformen. Styrelsen for Bibliotek og Medier, november 2008. Fulltekst PDF.
  • Aftale om løngaranti for ansatte omfattet af opgave- og strukturreformen. Kommunale Tjenestemaend og Overenskomstansatte. 2005. Fulltekst PDF
  • Iversen, Frank m.fl. Når vi flytter sammen: ledelse af kommunale fusioner. [Kbh.]: KL, 2004. Fulltekst.
  • Bibliotekarforbundets hjemmeside: Søk på “kommunalreform”.
  • Tank, Elsebeth, 2015. Folkebibliotekernes aktuelle tilstand : en diagnose med forslag til kursskifte. Spitzen Publish. E-bok. Første kapittel på forfatterens blogg. Se også nyhetsartikkel her i portalen.
juli 9, 2018

God vits, men …

 

juni 18, 2018

«The last days of Bristol’s libraries»

En bibliotekvenn i Bristol i England har starta en blogg med dette ikke veldig oppløftende navnet. 3. juli skal det avgjøres om 17 av 27 bibliotek skal legges ned eller reduseres til en skygge av hva de har vært, flere med åpent bare tre dager i uka. Som flere steder i det bibliotekraserte Storbritannia sier frivillige at de vil overta de lokale biblioteka sine, men som erfaringene viser, blir dette ofte kortvarig. Og sjølsagt dårlig.

Bristol er en by nesten på størrelse med Oslo, og den er rangert som den fjerde viktigste kulturbyen i England. Byen har to universitet og er en av Storbritannias seks «science cities».

juni 4, 2018

Dragkampen om biblioteken

mika Mikael böök 2007

Artikkelens forfatter, Mikael Böök, i hjemmet i Isnäs i 2007

I dessa dagar utkommer en ny upplaga av Biblioteksaktivisten-essäer om makt och bibliotek i informationssamhället på förlaget Alhambra i Sverige. (Första upplagan utgavs för fem år sedan av finländska förlaget Artemisia edizioni). Här följer några tankar med anledning av denna bokhändelse.

Motto: Människans kamp mot makten är minnets kamp mot glömskan (Milan Kundera). Det pågår en dragkamp om biblioteken. Många anar, utan att förmå säga det rent ut, att digitaliseringståget håller på att köra över biblioteken. Finans- och makteliten skulle antagligen helst vilja behålla enbart de vetenskapliga biblioteken jämte de största och ytligt sett finaste stadsbiblioteken som ett skyltfönster för sin version av demokrati och frihet.

Bibliotekariekåren och den stora folkopinion som har stött och vill fortsätta stöda biblioteken är delad i jasägare och nejsägare. Men ingendera sidan har ett klart program.

read more »

mai 30, 2018

Bibliotekvesenets vesen

joacim Hansson Lotta H. Löthgren

Joacim Hansson. Foto: Lotta H. Löthgren

En bibliotekblogger lever med konstant dårlig samvittighet for «uanmeldte» bøker. Overfor Bibliotekstjänsts forlag (BTJ) og Joacim Hansson (JH), professor ved Linnéuniversitetet i Växjö, toppa det seg nylig, da vi innså at vi nå har hele tre anmeldereksemplar liggende, der Hansson er forfatter eller redaktør. Men mye av dette har vært lest og fordøyd over tid, så vi skar gjennom og bad ham isteden om et intervju. Via ei delt tekstfil i de googleske skybanker gjennomførte vi så intervjuet nedenfor, på hver vår variant av det nordskandinaviske språket.

Innen nordisk bibliotek-akademia er han den skarpeste «systemkritikeren» vi har lest, med forbehold om det som måtte finnes av finskpråklige. Den for oss høyst begripelige Hansson er likevel praktisk talt ukjent for norske bibliotekarer, trass i at han siden tusenårsskiftet har vært en av Sveriges mest aktive og publiserende forskere, både i akademiske kanaler og i bøker med menige bibliotekarer som målgruppe. På fagforumet Biblioteknorge er han nevnt bare fire ganger siden starten i 2002. I Norart er han «omtalt person» ved ett høve, i et nummer av salige «Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» i 2000. Fordi han da hadde doktorert med tittelen «Klassifikation, bibliotek och samhälle : en kritisk hermeneutisk studie av «Klassifikationssystem för svenska bibliotek».»

Som «och samhälle» antyder, er Joacim Hansson opptatt av mer enn «rein» kat og klass. Blant annet i bøkene han seinere har utgitt på BTJ, og i engelskspråklige bøker og artikler, går han helt til kjerna på bibliotekvesenets vesen, for å si det sånn. Ikke ulikt britisk-amerikanske Michael Gorman, mannen bak AACR2, men som også utmerker seg med boktitler som «Our Enduring Values», en forfatter vi har sitert og intervjua flere ganger, seinest i fjor på disse tider.

Hansson er også sterkt involvert i den pågående svenske bibliotekstrategien og den ferske delrapporten «Profession, utbildning, forskning.»

Men dette er altså et intervju:

read more »

mai 7, 2018

– Man har glemt hva et bibliotek kan og skal være

halden insta

Haldens bibliotekansatte tøyer strikken, bl.a. på Instagram 

Haldens innbyggere og politikere har god nok hukommelse. De glemmer for eksempel aldri 30. november 1718, da Sverige kollapsa som europeisk stormakt på en bakketopp i nabolaget.

Men i Halden Arbeiderblad i dag er bibliotekar Hedvig Grønlund Moen i et leserinnlegg redd for at haldenserne «har glemt hva et bibliotek kan og skal være»! Fordi byens bibliotek så lenge har slitt med elendige bevilgninger, personalmangel og umoderne lokaler. Da kan faktisk folks vaner og lojalitet til institusjonen langt på vei gå tapt.

mai 1, 2018

Listig bibliotekrasering

defend the 10 londonEn av de aller mest aktive og fantasifulle kampanjene mot biblioteknedlegging i Storbritannia (og de er mange, jamfør gårsdagens bloggpost) er «Defend the Ten» i bydelen Lambeth på sørsida av Themsen i London. Der vil politikerne legge ned seks av ti bibliotek.

Lambeth er et kroneksempel på listige manøvre fra lokale politikeres og næringslivs side for å få folk til å akseptere forverringene. Biblioteka skal liksom ikke legges ned, men gjøres om «til noe mer», til treningssentre med fancy «lounges» og med noen bøker i et hjørne, men uten antydning av bibliotekarer eller annen betjening. «Neighbourhood libraries» er et forskjønnende uttrykk de bruker for det samme.

Men dette engasjerer mange av de over 300 000 innbyggerne seg imot, blant annet på en aktiv twitterkonto. Bydelen er en av de tettest befolka i London og bare halvparten er britisk etniske. Se flere bilder fra denne kampanjen.

Men 3. mai er det lokalvalg, noe aktivistene har markert i flere måneder allerede, se bildet. Så får vi se hvor mye bibliotek betyr for velgerne, i forhold til store nedskjæringer også av helsetilbud, omsorg og skole.