Archive for ‘Litteraturformidling’

desember 15, 2023

«Nå er det jul igjen» – glimt frå innkjøpsordningas parlamentariske pubertet

Ifølgje eit kjent bibliotekjungelordtak skal også falske nyheiter og tabbar formidlast korrekt og, om muleg, opplysande. Derfor:

Det aktuelle dømet mitt blei utløyst av at Amanda Gorman las dikt under presidentinnsettinga til Biden i januar 2021 *1. Dette blei ei hovudsak på kultursidene i Klassekampen 25.1.: Bør diktlesing bli fast praksis på det norske Stortinget? Blant anna lyrikaren Henning Bergsvåg blei intervjua: «I den grad poesien har vært i Stortinget, har det vært til spott og spe, som da Arild Nyquists dikt ble lest med tullestemme i 1972, for å vise det uforklarlige og nytteløse ved poesien».

Særleg i høve til statsbudsjettet, meinte nokre på Løvebakken. Den nye innkjøpsordninga sikra auka inntekter til forfattarane og ny skjønnlitteratur til biblioteka, men til ein årleg kostnad på fire skattemillionar (1971). Då hadde olja i Nordsjøen berre så vidt pipla fram, og Oljefondet drygde i endå tjue år.

Men til opplesinga: Det finst faktisk ikkje spor etter at noko som helst dikt av Arild Nyquist har blitt lese opp frå Stortingets talarstol. Men diktet «Nå er det jul igjen», frå samlinga med same namn, blei referert til, og forfattaren blei grundig harselert med, særleg inspirert av VG og bokmeldar Bjørg Jønsson, som hadde fillerista han på førstesida: «Vekk med skrotet!».

Likevel fann eg at i nyare tid hadde minst tre andre røynde litteraturfolk påstått at julediktopplesinga fann stad: Jan Inge Reilstad i Morgenbladet 23.12.2005, Karin Haugen i Klassekampen 17.10.2009 og Ottar Fyllingsnes i Dag og Tid 28.05.2010. Og på ei Facebookgruppe med 39 tusen (!) følgjarar, «Poesiringen» (17.12.2019). Nærmare folkeeige kjem vi vel ikkje på skjønnlitteraturfeltet?

Men i 2021 skjedde det meir, no på debattsidene i Klassekampen: Først var det litteraturvitar Kristoffer Jul-Larsen som slog fast ikkje-opplesinga av julediktet i eit lesarinnlegg 30.1., og han hadde sikra seg solid støtte: «I «Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010» viser Eirik Vassenden at det ikke finnes spor av noen latterliggjørende Nyquist-lesing i stortingsreferatene. Historien ser ut til å skrive seg fra Einar Øklands etterord til «Nå er det jul igjen! og andre dikt» fra 1972. Der skriver Økland: «Vi kan tenkje oss ein stortingsmann sitere ‘Nå er det jul igjen’ i Stortinget og deretter spørje KUD-ministeren kva som blir gjort for å hindre at slikt gjentar seg»». Altså: «Dessverre er denne gode historien ikke sann». 

Faktiske opplesingar

Likevel var ikkje gravearbeidet fullført enno: I eit lesarinnlegg 13. februar stadfesta også lyrikar Thor Sørheim fråveret av opplesing, men lista samtidig opp …

read more »
november 27, 2023

Ukrainalitteraturen på under to timar

Frå venstre: Marina Hobbel, Dina Roll Hansen og Tora Vassnes. Bak: Neste nummer av «Mellom» med temaet ukrainsk litteratur.

Rygge bibliotek, eit mossebibliotek dei siste tre åra, har ei venneforeining med gode tradisjonar. Torsdag denne veka gjorde dei eit løft ved å innby til møte om ukrainsk litteratur med tre av dei viktigaste norske autoritetane på feltet.

Etter flott ukrainsk sang og gitarspel ved Anna og Viktor Dremhiula, opna omsettaren Marina Hobbel med å ta utgangspunkt i den omskiftelege ukrainske historia frå mellomalderen til i dag og presenterte dei viktigaste forfattararane undervegs. Snart kjem ho med Oksana Zabuzjko sin store roman «Museet for etterlatte hemmeligheter», ein gjennomgang i romanform av den same, lange historia. Dina Roll Hansen er omsettar frå russisk, noko som er viktig for å kunne formidle ein annan svært viktig ukrainsk forfattar i våre dagar, Andrej Kurkov. For han skriv på russisk, som framleis er førstespråket for mange (han skriv også jamleg for Dag og Tid). Tora Vassnes avslutta kvelden med ein presentasjon av det komande nummeret av tidsskriftet Mellom, tidsskrift for omsett litteratur. Der ho sit i redaksjonen. Neste nummer er ein antologi med omsettingar av ein rad ukrainske forfattarar. Tinge bladet kan du gjere her.

Mette Lindelin Bernhardsen er styreleiar i venneforeininga til det flotte, berre sju år gamle biblioteket i Rygge ungdomsskole på Breisand. Styret stod aleine for både ideen til og gjennomføringa av møtet. Ho vedgår at det ikkje var heilt enkelt å få sett saman programmet, men etter 15-20 telefonar i aust og vest var ho til slutt trygg på at det blei bra. Og ho kan gjerne formidle kontakt til dei tre om andre venneforeingar eller bibliotek er interesserte. Sjå e-postadressa hennar her. Dei tre verkar alt godt samkøyrde og er ikkje framande for å stille opp fleire stader.

november 17, 2023

Kjapt innpå

Ny dansk analog formidling av digitalt innhald: @Reolens Inspirationsmagasin. Noko for Noreg? Go hælj!

november 10, 2022

Biblioteket versus bestseljaroptimaliseringa

Agnar Lirhus på Dagsnytt 18-sendinga

Vi såg vel alle utspelet til forfattar Agnar Lirhus denne veka, først i Aftenposten og så blant anna på Dagsnytt 18. Og så Agnes Ravatn og kanskje fleire. Kortversjonen: Media og forlaga førebur seg i god tid på bokhausten ved å fronte på førehand populære forfattarar i intervju og bokmeldingar, som dei så kan spinne vidare på med spanande personfokus og heime-hos-stoff og trygt og godt, og så hauste klikk på klikk og sal på sal.

Nokre av oss hugsar dei første åra med Bokklubben Nye Bøker, som skapte ein handfull nyrike forfattarar kvart år, men då hadde likevel avisene mange fleire bokmeldingar.

Men heile vegen, og ofte tidlegare, har vi tenkt og blogga at Lirhus og andre gode forfattarar, men utan gjennomslag i den kommersielle toppdivisjonen, dei er bibliotekmat! Og dei har alltid vore det.

Og så skriv Lirhus det sjølv så bra:

«Jeg har de siste årene oppdaget noe vidunderlig. Jeg har gitt ut tre barnebøker. Ingen av dem har fått nevneverdig presse. Likevel får jeg stadig henvendelser om disse titlene. Jeg reiser rundt og møter elever på skolebiblioteker. Jeg har til og med mottatt en obskur pris jeg aldri hadde hørt om.

De som har holdt liv i disse bøkene er bibliotekarene. Jeg har innsett at bibliotekarene står for en helt annen bokoffentlighet enn den vi ser i media. Bibliotekarene leter utenfor opptråkkede spor, og deres mandat er formidling. Slik jeg ser det, står bibliotekarene for den typen bred litteraturformidling som jeg har etterspurt i pressen».

oktober 14, 2022

– Alt frå krim til biletbøker

Bøker for unge vaksne

Høgskulen i Volda har godt nytt for alle dei bibliotekarane som på interne postlister og ulike forum spør om råd av typen «Hjelp! Eg treng tips om gode bøker på nynorsk for [sett inn lesargruppe]». Det er Nynorskbok.no frå Nynorsksenteret som Lanserer ny og betre nettside for nynorske bøker.

Dei har no omtalar av rundt 1000 bøker. Og «det finst bøker i ulike kategoriar – alt ifrå krim til biletbøker».  

Du kan enkelt melde deg på nyhendebrevet deira.

september 2, 2022

Det er fredag (på Twitter i dag)

februar 9, 2022

Bokbadet frå ståstaden til forfattaren

Vi blogga her om dagen om forfattaren Toril Brekke si oppleving av labert boksal under arrangement i bibliotek. Då kan vi nemne ein fersk kandidatuppsats ved bibliotekutdanninga i Borås: Linnea Dahlgren: «Författarevenemang på folkbibliotek: En undersökning av författarnas perspektiv».

Ho baserer seg på 87 forfattarsvar på eit spørjeskjema, og forfattarane spreier seg frå «etablerade», via «stjärnor» og «erkända» til «utgivna» (dei sistnemnde er slike som «inte får medial uppmärksamhet och som knappt säljer några böcker». Det er få store overraskingar, etter det vi kan sjå, men her eit par funn:

«… författarevenemanget är ett tillfälle för författaren att stärka sin position på det litterära fältet, och därför kan evenemangen ses som viktigare i marknadsföringen av författarskapet än av böckerna. Detta kan bero på att författaren i författarevenemanget erbjuds möjlighet att nätverka, både med bibliotekarier och besökare, och detta kan öka författarens sociala kapital och därmed positionen på det litterära fältet».

Og: «… den avgörande faktorn för biblioteken [är] hur många som kommer på evenemanget vilket ofta gör att man hellre än att bjuda in en okänd författare väljer att bjuda in en välkänd … ». Tenk det …

februar 6, 2022

Biblioteket – håpet for den gode litteraturen

Toril Brekke, forfattar og tidlegare leiar av Den norske forfatterforening, tildelte laurdag biblioteket ei uvanleg stor rolle for framtida til den norske litteraturen. Det skjedde på ei heilside Klassekampen, der ho går lengre enn nokon før henne, medrekna bibliotekarane sjølve! Og ho knytter det til den pågåande boklovdebatten. Anten blir ho no fullstendig forbigått av lovutvalet og bransjen, eller ho kan opne for ei svært interessant, ny merksemd om folkebiblioteket.

Stikktittelen hennar er at «Bøker får mindre oppmerksomhet – trenger vi dem fortsatt?». Og noko av bakgrunnen er at Finn Iunker, i november i den same avisa, meinte at «innkjøpsordningene stimulerer forlagene til å gi ut mange bøker», til skilnad frå gode bøker. Men Brekke meiner problemet ikkje ligg der. Ho opplever at kjendisane tar heile salet, same kor gode bøkene er. Takk vere «den gode hjelpa» frå forlaga, bokhandlane og ikkje minst pressa, som prioriterer på same måten.

Toril Brekke kan ikkje vere aleine i forfattar- og forlagsverda om å registrere at biblioteka skil seg meir og meir frå den kommersielle litteraturformidlinga. Ikkje berre får biblioteka høve til å formidle dei mange mindre kjende forfattarskapane gjennom innkjøpsordninga, men dei gjer det faktisk.

Slik avrundar Toril Brekke:

«I høst var jeg et sted og holdt foredrag, der arrangøren hadde bedt meg ta med mange bøker for salg, siden de som pleide å komme, vanligvis var ivrige kjøpere. Men ikke denne gangen. Den ene etter den andre kom bort til meg og sa at nå skulle de løpe på biblioteket og stille seg på venteliste.

Men har dere helt sluttet å kjøpe bøker?

Å ja. Vi gjør ikke det lenger. Vi låner, gjerne av hverandre. Og vi gir bort.

Det snakkes om en ny Boklov, og vi har en kulturminister som virker engasjert i å bedre forholdene. Jeg tror lovmakerne bør bruke mye tid på å analysere tiden og fremtiden. Kanskje er det de offentlige midlene til bibliotekene som bør økes – veldig, så lånetilbudet blir mye større, nå som leserne foretrekker dette. Mange bibliotek trenger påfyll for å ha normal åpningstid; de burde dessuten ha forlenget åpningstid utover ettermiddagen og kvelden, med innlagte støttemidler til langt flere forfatterkvelder».

januar 17, 2022

Er ti på topp så topp?

Ekstremvariant i London i 2005: Stand med bestseljarar. Når alt var utlånt, gjekk dei i bokhandelen og fylte opp

Plutseleg på nyåret flyt avisene over med smilande biblioteksjefsintervju, der den dominerande saka er kva for bøker som har vore mest utlånte i 2021. Men slik var det ikkje alltid, takk vere faginterne debattar om dette: – Kvifor drive bibliotekreklame for bestseljarane som forlaga, bokhandlarane og pressa køyrer fram?

Jo, vi veit at all merksemd kan vere god merksemd, og for nokre ikkjebrukarar kan slike avisoppslag utløyse bibliotekbruk. Og vi veit at mange bibliotek driv brei og god formidling på eigne plattformer, men kor mange oppdagar eigentleg dette?

Fleire bibliotek burde snakke med lokalavisene for å få faste spalter som til dømes Fredrikstad bibliotek i Fredriksstad Blad. Under den pågåande aviskrisa vil mange lokalaviser setje stor pris på gratis innhald som dette.

PS: Legg gjerne lenker til liknande spalter i kommentarfeltet nedanfor.

oktober 30, 2021

Tid for omvend mytekverking

I 1996 gav Norsk Bibliotekforening ut «Bibliotekenes mytekverker», eit ørlite hefte i A6-format, men som Nasjonalbiblioteket faktisk har digitalisert. Dette var då internettet var det store, nye, og foreininga hadde vel særleg behov for å kverke den negative myten at «Ny teknologi vil overflødiggjøre bibliotekene og bøkene» (sjå side 7).

Sidan då har biblioteka hatt standardheving på nokre område. Det har blitt fleire gode biblioteklokale (Tromsø, Bodø, Nye Deichman osv), noko som kan ha betra den allmenne haldninga til biblioteket, ikkje berre i dei aktuelle kommunane. Men så var det dette med biblioteklova som blei oppjustert i 2014. Her tyder mykje på at det har oppstått ein positiv myte. Dette er heller ikkje bra.

Bernhard Ellefsen, ein av dei få relativt aktive kommentatorane i norsk presse når det gjeld bibliotekspørsmål, skreiv i Morgenbladet i førre veke at dei borgarlege kulturministrane har lite å skryte av på litteraturfeltet, men: «Ser man på hvilke tiltak som har hatt effekt gjennom de siste åtte årene, peker for eksempel den justerte folkebibliotekloven seg ut. Den ble riktignok lagt frem av kulturminister Hadia Tajik, men først i årene etterpå har vi sett at det nye kravet til folkebibliotekene om at de også skal være «arenaer for debatt» har skapt nye og viktige kanaler for norsk litteraturformidling».

Med omfattande økonomisk støtte frå Nasjonalbiblioteket og Fritt Ord har det blitt mange fleire arrangement i biblioteka om litteratur og med forfattarar, sjølv om dette …

read more »
juli 21, 2021

Den populære krigen – og den nære

Nokre bøker frå Foreningen !les si liste frå i fjor

i eit innlegg i fleire aviser i går skriv AUF-leiar Astrid Willa Eide Hoem og nestleiar Gaute Børstad Skjervø at «Vi lar oss aldri true til taushet». Det handlar altså om den høgreekstreme terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og om kor vanskeleg det faktisk har vore å snakke om dette dei siste ti åra.

Dei skriv blant anna: «… hvorfor er det slik at bøkene om andre verdenskrig lånes ut hele tiden, mens bøkene om 22. juli forblir urørte i norske bibliotek? Kanskje har den siste bokvåren endret på dette, og kanskje bidrar nye tv-serier, podcaster og annen populærkultur å fjerne denne berøringsangsten».

Kanskje, kanskje ikkje. Men vi ser i alle fall at mange bibliotek no har laga bokutstillingar om temaet.

I tråd med denne bloggen sin kjærleik til norske tidsskrift gjorde vi vi eit søk i Idunn.no og fekk 529 treff. Noko som med fordel kunne presenterast på bibliotekheimesider osv. Mykje av dette vil folk kunne lese kor som helst, anna får dei på skjermar i biblioteket.

april 16, 2021

TikToktriumf

På éin og same fredag føremiddag dukkar det opp (kvifor heiter det dét? Det er jo ei sjølvmotseiing) to nyheiter om Tiktok og bibliotek. Begge er dessverre betalingsinnmurte: Først ei sak i Svensk Bokhandel om at tiktokking om bøker aukar salet «på ett unikt sätt. Tio år gamla titlar kan få extrem skjuts tack vare känslosamma videoklipp – i synnerhet om de lockar till tårar». Takk til Jan Szczepański, Gtbrg, som meiner dette bør vel duge for bibliotek også.

Og så får vi avisa Varingen i fanget (elektronisk) der dei skriv om to skolejenter i Nittedal som tiktokkar for biblioteket. Vi får tilgang og siterer: «Biblioteket har laget TikTok-profilen nittebib og har engasjert Katinka Eckhoff (16) og Kari Strandrud (15) til å lage innhold for det sosiale nettverket. De to går henholdsvis første året på Bjertnes videregående og siste året på Li ungdomsskole. – Vi skal engasjere flest mulig ungdommer, komme med boktips og vise hva biblioteket kan brukes til, sier Katinka … Kanalen har snautt 100 følgere, men har altså passert 6.000 seere på en enkelt video».

mars 25, 2021

Hei, i Agder, Rogaland, Viken og Innlandet

Jamstillingsvedtaket på Stortinget i 1885. Klikk og kikk

Rett på sak siterer vi frå nettstaden Nynorsk.no: «Nynorsk kultursentrum lanserer satsinga NYNORSKE PILOTBIBLIOTEK med søknadsfrist 8. april 2021. Inntil fem bibliotek i kommunar med nynorskelevar i Agder, Rogaland, Viken og Innlandet kan  bli med  i 2021–2023. Både folkebibliotek og skulebibliotek kan søkje. Send ein søknad i dag!»

 Det handlar om ei toårig satsingDei fem biblioteka får:

•  Minst tre arrangement i året, der vi dekkjer honorar, reise, overnatting og diett for utøvarar  
•  Minst to utstillingar i året, der vi dekkjer frakt 
•  Minst eitt besøk i året frå våre tilsette, som då vil snakke med brukarar og bibliotekarar for å få innspel til korleis formidlinga vår kan vere 
•  Årleg samling for tilsette om nynorskformidling i biblioteka, der vi dekkjer reise, overnatting og mat  
•  Høve til å gi tilbakemeldingar på opplegga og ideane våre 
•  Høve til å forme nynorsk litteratur- og språkformidling på folkebiblioteka 

Dette er altså utanom dei typiske nynorskfylka. Vi kjem på noko vi las i fjor på Framtida.no: «Biblioteka opplever meir positive haldningar til nynorsk. I ei spørjeundersøking svarar 27 prosent av biblioteka at dei opplever meir positive haldningar til nynorsk blant lånarane sine».

 

mars 3, 2021

«Beste norske 2018–2020»!

Moss var førre gongen eitt av dei 66 biblioteka som var med i kampanjen

Dette er den nyaste bodskapen frå biblioteket i Lom, jamfør Bokmagasinet til Klassekampen no laurdag. Biblioteksjef Rita Mundal blir intervjua om prosjektet deira frå 2017, «Klassikarar for framtida», men også om avløysaren med tittelen ovanfor.

Mykje blir som sist, men noko er nytt (i tillegg til titlane, sjølvsagt): «– Vi har fått med oss fire kritikarar denne gongen også, og opplegget blir mykje det same. Vi går bort frå klassikar-kravet [i 2017 fokuserte dei på kva bøker i norsk samtidslitteratur som hadde størst potensial til å bli klassikarar for framtida, bloggaren sin merknad]. … Kritikarane skal også no kåre dei fem beste frå kvart år, og utover året skal bøkene presenterast og formidlast. Vi går snart ut med invitasjonar til biblioteka, og håpar at like mange, gjerne enda fleire, blir med».

februar 15, 2021

Harry oppsummert

«Round glasses, similar to those used by the fictional character Harry Potter» (det finst f.t.m. ikkje frie illustrasjonar frå bøkene eller filmane). Foto: Ultra-lab (CC BY-SA 3.0)

Ragnhild Malfang, seksjonsleiar ved Lillestrømbiblioteka, skriv i dag ein kronikk i Periskop, nettstad for «Kritikk av kunst for barn og unge»: «Om å like Harry Potter og være oppgitt over Rowling samtidig». Ragnhild har vore med på denne reisa sidan bok 1 i 1999 og ser på alle måtar ut til å ha rimeleg god bakgrunn for eigne meiningar. Les henne.

Vi vil berre framheve ei sak som denne bloggen er tufta på. Ho skriv: «Bibliotekene skal heller ikke skygge unna å debattere utsagnene som har kommet fram, selv om det kan føles enklere å fokusere på kosen og fellesskapet. Bibliotekene har en mulighet til å sette spørsmålene på agendaen og i en større sammenheng. Vi bør invitere folk med ulike meninger inn i samme rom for å debattere, og bidra til å en opplyst samtale. Vi trenger ikke å være enige for å behandle hverandre med respekt, lytte og søke en forståelse for hvordan verden ser ut fra andre synsvinkler».

PS: Underteikna har i femti års tid vore blodfan av ein filmskapar som no er midt i ein liknande skjærseld som Rowling. Han laga blant anna ein film med namnet «Deconstructing Harry»