Archive for ‘Litteraturformidling’

mai 10, 2019

Bokbane-bluse

På Atekst gjev søk på «bokbane» 68 oppslag i norsk presse den siste månaden. Det handlar sjølvsagt om kronprinsesse Mette-Marits litteraturné på T-banen frå Kolsås i Bærum til Stovner i Oslo og med stopp på fleire bibliotek langs ruta, med ulike program på kvart av dei.

Klassekampen har berre eitt oppslag, ein kommentar til VG si dekking av evenemanget:

«VG fulgte reisen tett, med flere nyhetsartikler underveis. Men det er heller tvilsomt om avisa delte kronprinsessas ønske om litteraturformidling. Her er overskriftene til de fire VG-sakene som ble publisert på nett: «P3-Silje om å snakke om skjeden og anus med kronprinsparet på første rad: – Litt rart», «Kronprins Haakons ekskjæreste spøker med likheten til Mette-Marit», «Kronprinsesse Mette-Marit tok til tårene på ‘Bokbanen’» og «Mette-Marit gjenbrukte bokbane-bluse – her er alle detaljene».

april 26, 2019

Robotformidling i Århus

Om du er i Århus 9. mai kan du få vite meir om roboten Pepper og kva han?/ho? kan bidra med i formidlinga av barnelitteratur. Language: Danish. Simpelthen.

februar 26, 2019

Surprise! Det ER samanheng mellom mediebudsjett og utlån

«An Absence Of Conflicting Views Is Harmful To Social Processes And Leads To A More Superficial Democracy». Klikk og sjå fleire av Magnus Bjerk sine foto frå Deichman.

Folkebiblioteket i hovudstaden er alt ute med bibliotekstatistikken for i fjor, og i Dagsavisen i dag (26.2.) kan vi lese om auke både i besøket og utlånet: «I 2018 økte nemlig utlånet med 5,7 prosent. Av årsrapporten går det frem at tallet har vært nedadgående hvert år siden 2014. Resten av landet har også hatt den samme trenden.»

Og biblioteksjef Knut Skansen gjer det klårt at dette ikkje skjer tilfeldig:

read more »

februar 18, 2019

E-lydboka: – Politikarane har verktøya

Skjermbilde 2019-02-18 15.31.19

Lars Egeland under høyringa

>> Oppdatering 18.2. kl. 21.25: Retting av lenka til videoen.

Høyringa på Stortinget om kulturmeldinga som vi varsla om i går er no ferdig. Norsk Bibliotekforening og Biblotekarforbundet tok opp viktige saker som e-lydboka og manglande statleg initivtiv til formidling av kulturfondbøker. I innlegga deira, som startar kl 14.34 i denne videoen, blei det ikkje sagt så mykje som det bibliotekfaglege miljøet ikkje kjenner frå før. Men då Åslaug Sem-Jacobsen frå Senterpartiet utfordra bibliotekarane til å seie noko meir om kvifor ein avtale om e-bøkene ikkje kjem på plass, minna NBFs nestleiar Lars Egeland om at politikarane har dei verktøya som trengst i verktøykassa: «Når ingen vil gå tilbake til forhandlingsbordet så må de bruke dei verktøya.» Egeland kjem frå fagbibliotek: «Fagblioteka er alt digitale. Papirutlånet utgjer jo nesten ingen ting, så dette handlar om å vri økonomien og lage i stor grad nasjonale løysingar, så kan også folkebiblioteka ha ei framtid.»

>> nytt 20.2.: NBF og Egeland utdjupar dette på heimesida 18.2.:

» … forlagene bør ha en plikt på å selge bøker i alle formater, om de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør  f.eks. momsfritak på papirboka være knyttet til at de også vil selge boka som lydbok til biblioteket.«

februar 14, 2019

Nyklassisisme frå Jotunheimen

Skjermbilde 2019-02-14 13.51.24.png

Biblioteket i Lom

Bibliotekarane i Lom er, trass i ung alder, alt klassikarar sjølve både som pionérar innan litteraturblogging på 2000-talet og som Årets bibliotek i 2012. Og no er det dette store lille biblioteket som har innbode andre bibliotek til kampanjen som dei på lista biblioteknorge i går kalla Nye, norske klassikarar (nettstaden er ikkje klar enno).

Spennande! Dei har fått litteraturkritikarane Bernhard Ellefssen, Janneken Øverland, Bjørn Ivar Fyksen og Merete Røsvik til å kåre ei liste med tjuefem «nye klassikarar», presisert til «moderne, norsk kvalitetslitteratur».

Men titlar og forfattarar får vi enno ikkje vite. Blir det dei som alt har fått alle prisane og som vi alt kjenner relativt godt? Eller kjem det også overraskingar? Vi blir skuffa om ikkje.

God litteraturformidling kan sjølvsagt gjerast med hundre ulike utgangspunkt og måtar. Og alle dei hundre har biblioteka råd til å ta i bruk. Til skilnad frå …

read more »

juni 18, 2007

SMALE titler versus bestselgere

Et fåtall bestselgende boktitler på det norske markedet stikker av med den største og grundigste omtalen i media. Det bør ikke være bibliotekets oppgave å forsterke dette, snarere tvert imot. Dette tok Ås bibliotek i Akershus konsekvensen av når de i et prosjekt, sammen med bl.a. lokalavisene i distriktet og Norsk kulturråd, har skrevet og formidla bokomtaler om «de gode oversatte romanene». Se omtale i Østlandets Blad 13. juni. (død lenke)

En beslekta tankegang ligger sannsynligvis bak bibliotekar Halfdan Wiiks serie med «retro-anmeldelser» i Klassekampen, seinest i dag om Arild Haalands «Den frosne freden», ei «fredsbok» fra 1952!

I sammenheng med Biblioteket tar saka har jeg slått frampå med et liknende fokus fra bibliotekets side på glømte og forbigåtte bøker og debatter.

La sånt som dette bli noe mer enn et prosjekt, men en fast dugnad, gjerne sponsa av Kulturrådet. Og la omtalene bli lenka opp fra webkatalogene.