Archive for ‘personvern’

oktober 11, 2018

Hva får du ikke vite om biblioteket?

Skjermbilde 2018-10-10 20.39.02

Her en snutt om en institusjon på B som folk tviler mer på

I den dugnadsbaserte spørretjenesten Quora har noen nylig spurt: What do libraries not want you to know? Per fredag morgen er det kommet fem svar. Av veldig ulik karakter, fra at ingenting er hemmelig (sjølsagt, for biblioteket er jo, i motsetning til alle andre, ikke ute etter å lure fra deg penger), via sånt som at klassifikasjonen kan være upresis (når leksa du sist opp om Deweys svakheter for en låner?) til at de på biblioteket «ikke forteller sjefen din eller bror din eller naboen hva du har lånt».

Reint bortsett fra at vi sliter litt med å skjønne at dette prinsippet skulle være noe for biblioteket å holde skjult, bør det nevnes at Knut Hegna, ex Informatikkbiblioteket ved UiO, sterkt tviler på at prinsippet faktisk følges, jamfør artikkelen hans både i Bok og bibliotek og i Morgenbladet og Universitas. Og i boka hans,
Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter, som vi anbefalte for noen uker siden.

Vi venter nå at Hegna hiver seg rundt og repliserer til dette «svaret» på Quora at det du ikke får vite derimot er det stikk motsatte.

PS: Quora er bedre på astrofysikk og kvantemekanikk og sånt. Sies det.

 

 

september 7, 2018

Teoretiker og praktiker

hegna_forskningsbiblioteket-214x300Et anmeldereksemplar vi har hatt liggende altfor lenge er Knut Hegnas

Forskningsbiblioteket fra kortkatalog til Twitter – 45 tekster på 37 år (gratis pdf). Vi har sitert fra boka tidligere, men nå våger vi å sammenfatte de nærmere 400 sidene med alt fra innlegg på postlister via tidsskriftartikler og foredrag til kapitler i bøker der han har bidratt.

Boka blir altså ei oppsummering av den lange karriera hans innen kunnskapsorganisering og bibliotek-IKT i stor bredde. For ikke å si bibliotek-EDB, for han var en kapasitet alt i 1980, da han holdt et foredrag, den første teksten i boka, på Statens bibliotekhøgskole, og der han blant annet spådde:

«Philips har utvikla et nytt system som baserer seg på en slags grammofonplate som kan leses ved hjelp av en laserstråle. En slik plate kan inneholde minst 50 vanlige bøker og koster så vidt jeg vet ikke mer enn 50–100 kroner.  … Jeg kan ikke tenke meg at det skulle være umulig å produsere en skjerm så stor og så tykk som en vanlig bok og batteridrevet som kan inneholde 50 bøkers tekst».

Alt i alt er dette ei skattkiste for data-, og bibliotekhistorikere, i den grad det sistnevnte finnes. Men boka rommer også noen lengre analytiske tekster om forholdet mellom bibliotek og teknologi som ikke bare står seg flere år seinere, men som er sjelden vare på norsk og som bør trekkes fram igjen og brukes. Og mye i boka har relevans for flere bibliotekslag enn forskingsbibliotek.

I utvalget av tekster finner vi også frisk polemikk mot både etablerte og sjølbestalta autoriteter, for eksempel i debatten om …

read more »

oktober 18, 2017

Personvern etter mai 2018: Vil politikerne eller IT-gigantene avgjøre?

14392668965_795a8d9435_n

EFF 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Når vi snakker om bibliotekets framtid i et gjennomdigitalisert samfunn, for ikke å si et samfunn med kunstig intelligens på kryss og tvers, er personvernet til bibliotekbrukerne en ikke ubetydelig utfordring på sikt. Det er det forresten allerede, noe Knut Hegna har påpekt, jamfør både Bok og bibliotek og Morgenbladet i april i fjor, og i boka med Hegnas artikler og foredrag, faktisk gjennom hele 37 år; Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter.

Noe av det mest spennende akkurat nå er skjebna til Personvernforordningen, også kalt GDPR, (General Data Protection Regulation), et EU-dokument som er under behandling og som etter planen skal avløse det over tjue år gamle personverndirektivet til EU i mai 2018. Men hensynet til den frie verdenshandelen kan likevel svekke personvernet betraktelig.

Ifølge Atekst er det nesten bare Computerworld som har skrevet om dette i Norge, men her om dagen hadde Klassekampen en større artikkel av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge. Artikkelen finnes også på nett, på Attacs hjemmeside. Titland siterer forordninga, oversatt til norsk av Datatilsynet:

read more »