Archive for ‘Det uavhengige biblioteket’

september 20, 2021

Kva vi også bør snakke om når vi snakkar om biblioteket som demokratisk arena 2

Klikk og kikk

For ein dryg månad sidan hadde vi den same overskrifta på eit blogginnlegg, då som no meint som ein førehandsreplikk til bibliotekseminaret i Stavanger 22. september, altså om to dagar. Der blir temaet: «Hva er det politikere og byråkrater snakker om når de snakker om «biblioteket som demokratisk arena?»

Det førre innlegget i denne «serien» handla om ei bok av ein kanadiar, Sam Popowich: «Confronting the Democratic Discourse of Librarianship : A Marxist Approach». Denne gongen tar vi utgangspunkt i ei heilt fersk bok av endå to kanadiarar (men innflytta frå England for nokre år sidan): Joe og John Pateman: «Public Libraries and Marxism».

Men først eit steg tilbake i tid: Underteikna intervjua John Pateman for «Bok og bibliotek» i 2002: «Bibliotek for dei utstøtte». Då etter eit møte med han i London. I bydelen Merton, der han var biblioteksjef, presenterte han forma si for sosial eller oppsøkande bibliotekverksemd slik:

«I praksis skjer det ved at vi aktivt oppsøkjer dei ulike miljøa, både arbeids- og heimlause, etniske minoritetar, asylsøkjarar og flyktningar, funksjonshemma og andre som vi ser kan ha glede og nytte av biblioteket, men som ikkje veit om det eller tør bruke det. Vi tilbyr heilt konkret å ta dei i handa og leie dei inn i biblioteket, der vi tar imot dei med informasjon og tilpassa tilbod. Dette er det vi legg i å vere proaktiv og «å blande seg inn» (intervene). Vi har no oppretta faste avtalar med ulike grupper og miljø og dreg dei direkte inn i planlegginga av tilbodet og av ulike arrangement».

Dette har John P reindyrka etter at han flytta til Kanada og blei biblioteksjef i Thunder Bay, …

read more »
september 7, 2021

Biblioteket i krig og andre kriser

«crackberry» av MattHurst (CC BY-SA 2.0) Utsnitt

Ei slik overskrift kunne ha handla om det heitaste temaet på bloggen dei siste vekene: At bibliotekorganisasjonane burde ha slutta seg til protestane mot USA og NATO sine folkerettsbrot mot framande land, noko medbloggar Mikael Böök har nådd langt ut med internasjonalt gjennom to innlegg på engelsk.

Men det handlar i staden om biblioteket og det svenske totalforsvaret (!), der institusjonen faktisk blei tildelt ei sentral rolle i den nasjonale bibliotekstrategien for tre år sidan. Dette blei utdjupa av Joacim Hansson, noko vi oppsummerte slik: «Eit stikkord er kampen mot falske fakta, men her er dette også konkretisert til biblioteka sine bidrag i verklege krisesituasjonar, frå terror til miljøkatastrofar, då desinformasjon og kaos vil spreiiast aktivt frå ulike kjelder».

Mikael B. meinte i ein kommentar at det heile var i overkant ambisiøst: « … tyvärr brukar sanningen vara krigets första offer, dvs i krigstid inför stats- och militärledningens krigscensur för att dess egen krigspropaganda ska vara möjligast effektiv. Då kan biblioteket i bästa fall fortsätta att fungera som ett andningshål för för individerna på hemmafronten, men inte längre som demokratins bålverk».

Men no har Svensk biblioteksförening samla eit stort expertnätverk for å greie ut «vilken roll biblioteken bör ha i kris». Koronapandemien har sett fart på dette arbeidet, men dei skal også sjå på dei andre nemnde typane trugsmål, som blant anna kan føre til internett-kollaps (apropos dette på Gizmodo i går: «When Will There Be a New Solar Superstorm?»). Men kva kan eigentleg biblioteka gjere då?

Noko liknande har vel ingen foreslått i Noreg? Nei, for vi har jo USA i bakhanda. Dei tryggar oss på alle måtar.

PS: Men det har svenskane også. Les til dømes GW Persson: «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde» 🙂

september 1, 2021

Did IFLA subconsciously ask us to look elsewhere?

Or consciously? «Venus blindfolded» by Gastev  (CC BY 2.0)

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

>> See important comments below about IFLA’s statement 18th August concerning the situation in Afghanistan.

To refer to the subconscious of others is perhaps not very polite. Yet I cannot avoid speculating about the subject of the one and only political statement from IFLA’s world congress this summer. Why did the leaders of the international umbrella of the world´s librarians pick the Hungarian laws on LGBTQ+ content for their statement to be approved by the organization’s General Assembly on August 25? Had it not been more appropriate with a statement on the consequences of the «war on terrorism», as looked upon from a librarian’s angle?

Was the twenty-year Afghanistan war of the USA and their coalition of willing states too depressing and frightening for librarians to look closer upon? Yes, that is probably part of the answer. So many just looked away with disgust, if not to avoid endangering their careers.

Or did the librarians more or less automatically obey to an …

read more »
august 26, 2021

Ben Ferencz’s Thoughts on What Can Be Done After September 11

Benjamin Ferencz – Chief Prosecutor in 1947 Einsatzgruppen Trial – In Courtroom 600 Where Nuremberg Trials Were Held – Palace of Justice – Nuremberg, Germany by Adam Jones, Ph.D. – Global Photo Archive (CC BY-SA 2.0)

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

In Afghanistan, what collapsed extends well beyond the government in Kabul. What has happened forces the whole western world to face even broader, fundamental questions.

President Sauli Niinistö on August 24, 2021

To my ears, President Niinistö’s words ring very true. Yes, now, more than ever, is the time for deep-going reflections, discussions, and reassessments about the war in Afghanistan and, generally, the «war on terrorism» that the government of USA with its coalition of willing states begun after September 11, 2001. My starting point in this posting, however, is the question: what, in all this, could be of special concern for librarians? The fate of the inhabitants of Afghanistan under the new regime of the Taliban is, of course, of immediate concern, but is here perhaps also a general lesson to be drawn, and especially by librarians

What inspires me to ask these questions is the example of Benjamin Ferencz, a name which must be familiar to specialists in international law and international politics but which I only came across recently in an article about the current phase of the «war on terrorism.» As of this writing, Benjamin Ferencz is spending his one hundred and second year of life (in Florida, as far as I know.) 

His Hungarian-Jewish family emigrated early to the United States, where Ben begun studying law. After graduating (1943), he served as a soldier in one of the US Army’s air defense battalions in Europe.

In the final stages of World War II, Ferencz was placed in a team under General Patton tasked with investigating German war crimes and commissioned to collect testimonies from concentration camps. After the end of the war in 1945, the young lawyer and war veteran became one of the chief prosecutors in the world-historical Nuremberg trials against the Nazi leaders.

Among Benjamin Ferencz’s many recent contributions are …

read more »
august 16, 2021

Kva vi også bør snakke om når vi snakkar om biblioteket som demokratisk arena

>> Sjå også kommentarfeltet nedanfor. Lat det bli debatt om dette.

Under bibliotekseminaret i Stavanger 22. september ser vi at eit hovudpunkt vil vere: «Hva er det politikere og byråkrater snakker om når de snakker om «biblioteket som demokratisk arena»»? Dette blir spennande og viktig. Særleg fordi professor Håkon Larsen ved OsloMet skal innleie. Han er ein av svært få her i landet som har forsøkt å trenge under overflata på dette feltet. Vi siterte frå ein artikkel av han og Per Alexander Solheim her på bloggen i desember. Dei har same konklusjon som oss: «Bibliotek+demokrati er ikkje konkretisert».

Den nasjonale bibliotekstrategien og andre styringsdokument er breiddfulle av ord om bibliotek og demokrati, men inneheld lite konkret om kva eit bibliotek kan gjere. Å kjøpe inn og låne ut bøker med ulike syn på saker, pluss arrangering av bokbad, foredrag og (nokre få reelle) debattar, er sjølvsagte aktivitetar. Men kva anna?

For ikkje berre politikarane og styresmaktene, men i fagmiljøet på alle nivå blir det heile tida snakka og skrive om dette; om kor varmt og nært demokrati er knytt til biblioteket og kor viktig biblioteket er for å sikre demokratiet. Demokratiet er særleg etter lovrevisjonen i 2014 blitt ei uslåeleg sak for å fremje bibliotekideen, for alle er jo opptatte av dette.

Men kor djup forståing har vi av demokratiet og om problemkomplekset bibliotek og demokrati?

read more »
juni 9, 2021

Biblioteket og Vedums nye sørviskontor

Foto: Frederick Kihle (CC BY 2.0)

>> Oppdatering om USA 13.6.

Valkampen er i gang, og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum ønskjer å framstå som nasjonens største desentralisator. Større enn Støre i alle fall. Statlege sørviskontor-funksjonar i alle kommunar er ein del av dette, ettersom både politi, NAV og skatt er blitt regionaliserte eller nedlagde under Solberg (høyr NRKs Politisk kvarter 4.6., spol ca. 10 min. ut i programmet).

Vedums forslag kan høyrast fornuftig ut, også fordi det er konstatert at heile 600 tusen vaksne ikkje er nettbrukarar eller sliter med dette.

Også den lokale løysinga hans kan verke tilsvarande fornuftig; å la dei statlege flytte inn i dei kommunale sørviskontora (eller -torga. Eller service-, om du vil. Eller informasjonstorg/-kontor).

Men no blir stadig fleire kommunale sørviskontor fusjonerte med bibliotek. Kva kan då følgjene bli for dei sistnemnde?

read more »
april 24, 2021

Tomm Kristiansen om bibliotekbrannen

Det har vore mange byråmeldingar om den tragiske brannen i Cape Town som blant anna ramma The Jagger Reading Room ved biblioteket ved University of Cape Town. Men ingen kan vel skrive så personleg og nært om denne hendinga, dette universitetet og dette biblioteket som Tomm Kristiansen på Khrono.no i dag. I alle fall ikkje på norsk. Han har vore der blant anna for å intervjue André Brink.

Kristiansen skriv også om dette universitet sin trass mot apartheidregimet ved at dei også immatrikulerte svarte studentar. Under sterk motstand frå styresmaktene, men likevel: «UCT ble en bastion for den intellektuelle kampen mot raseskilleideologien. Sensur var en viktig del av regimets grep om makten. Det var endog forbudt å trykke bilder av Nelson Mandela. Det ble likevel gjort. …

read more »
mars 23, 2021

Biblioteket og vaksineskepsisen

Vaksinemotstand i London i 1802. Klikk og les om bakgrunnen for karrikaturen

I Klassekampen i dag er redaktør Mari Skurdal klar på at det finst «Ingen snarvei» når det gjeld å hindre eller avgrense vaksineskepsisen i folket. Med solide referansar skriv ho at «Det eneste som hjelper, er å ta skepsis på alvor og besvare den så saklig som mulig».

Altså bibliotekarmat! Kunnskap skal vere biblioteka sin styrke, har vi høyrt. Og folk har stor tiltru til biblioteket.

Men kva kan biblioteket by på? På Biblioteksøk gir «Vaksineskepsis» null treff og «vaksinemostand» eitt, men dette er irrelevant. Men «Covid19» gir 64 treff i bøker og «vaksinasjon» 127. Det kan ein kanskje få gjort ei lita bokutstilling av.

Men kva så med heimesida og informasjonsskjermane? Då går vi sjølvsagt til Helsebiblioteket.no, der vi i alle fall finn lenker til to oppdaterte artiklar på FHI. Men med gode lenker vidare pluss referansar til fagleg stoff. Bokmåls-Wikipedia ser også ut til å ha ein god, i alle fall omfattande artikkel. Søk i Helsebiblioteket.no på «vaksine AND covid19» gir 93 treff som ser lesbare ut for dei fleste.

Litt meir prøving og feiling: I Google Scholar får vi 22 ferske treff (nyare enn 2016) på «vaksinemotstand» og 16 treff på «vaksineskepsis». Vi har ikkje søkt på andre språk.

Men så er jo biblioteket blitt eit debattbibliotek og skal også vere skeptisk til vaksineskepsisskeptikarane …

Dei danske biblioteka si teneste Faktalink.dk har sjølvsagt ein balansert artikkel om «Vacciner». Kvifor har ikkje norske bibliotek ei tilsvarande teneste?

februar 17, 2021

Biblioteken som arena för aktivism

Av Mikael Böök

Senaste vecka berättade en notis på svenska BIBLIST om artikeln «Offentliga bibliotek som arena för aktivism» av Johan Sundeen och Roger Blomgren, publicerad i Nordisk kulturpolitisk tidskrift 02/2020. Författarna är verksamma vid Bibliotekshögskolan i Borås; Sundeen som docent i idé- och lärdomshistoria samt universitetslektor i biblioteks- och informationsvetenskap, Blomgren som professor i biblioteks- och informationsvetenskap. Källmaterialet för deras artikel består i huvudsak av bis — tidskriften Bibliotek i samhälle — och särskilt då bis årgångar från 1970-talet respektive 2010-talet.

Sundeens och Blomgrens politiska åsikter ligger förmodligen några ljusår till höger om bis och undertecknad. Efter en andra genomläsning av denna «fallstudie av vänsterpolitisk biblioteksideologi» (enl. underrubriken) förblir mitt intryck ändå rätt positivt.

Intressant är inte minst Sundeens och Blomgrens försök att bygga ett teoretiskt ramverk för sin ideologikritik med hjälp av idealtyper som beskriver folkbibliotekariernas sociala roller. De urskiljer fyra typer nämligen «den byråkratiska, den professionsetiska, den tjänstemannaaktivistiska samt den entreprenöriella«bibliotekarietypen.

Dessutom kan det göra gott att få sina ideologier «beforskade» (jfr Ingrid Atlestam i bis) även om — eller kanske just för att —man inte blir bemött med sympati utan snarare med en fientlig attityd.

Sundeens och Blomgrens val av perioder tycks mig mindre lyckat. För att komma de socialistiska och «vänsterideologiska» biblioteksidéerna närmare inpå livet kunde artikelförfattarna gärna ha tagit med åttio-, nittio- och tvåtusentalets bis-årgångar i sitt inte alltför digra stoff. Nu har de fastnat onödigt mycket vid bis insatser i debatter om bibliotekariernas «neutralitet» vs. «censur» i urvalet av böcker och övrigt material till folkbibliotekens samlingar. Som Ingrid Atlestam påpekar i sitt svar på artikeln har bis gått i bräschen för bibliotekslagstiftning, bidragit till att initiera biblioteksforskning och engagerat sig i Svensk biblioteksförening. Mycket annat som hänger ihop med «vänsterpolitisk biblioteksideologi» har också råkat i skymundan.

>> Saman med p.t. 909 andre kan du få e-post når det kjem ein ny bloggpost her. Vi er også på Facebook. Og bloggar Mika finst på Twitter. Bloggar Anders er også på Twitter.

Sundeens och Blomgrens artikel väcker frågan : är «aktivism» allmänt taget någonting icke-önskvärt? Den slutsatsen är svår att undvika. Men det är tydligen just vad artikelförfattarna menar.

I en kommentar på BIBLIST skrev Lars Ilshammar, biträdande riksbibliotekarie : «Att som biblioteksanställd aktivt ta ställning för t.ex. bibliotekslagens portalparagraf borde inte behöva räknas som något klandervärt». Vilket är lätt att hålla med om.

Jag slår upp Sveriges bibliotekslag och läser portalparagrafen om folkbibliotek: «Biblioteken i det allmänna biblioteksväsendet ska verka för det demokratiska samhällets utveckling genom att bidra till kunskapsförmedling och fri åsiktsbildning».

Visst. Men jag skulle vilja gå ett steg längre. Jag vill inte uppfatta biblioteket enbart som ett medel eller ett verktyg för utvecklandet av en demokratisk nation utan jag vill se det som ett gemensamt mål för alla människor.

Bland Sundeens och Blomgrens fyra idealtyper skulle väl snarare den den professionsetiska än den tjänstemannaaktivistiska bibliotekarietypen framhålla den tanken.

Les också: Det nøytrale biblioteket? Ja – og nei!

februar 15, 2021

Harry oppsummert

«Round glasses, similar to those used by the fictional character Harry Potter» (det finst f.t.m. ikkje frie illustrasjonar frå bøkene eller filmane). Foto: Ultra-lab (CC BY-SA 3.0)

Ragnhild Malfang, seksjonsleiar ved Lillestrømbiblioteka, skriv i dag ein kronikk i Periskop, nettstad for «Kritikk av kunst for barn og unge»: «Om å like Harry Potter og være oppgitt over Rowling samtidig». Ragnhild har vore med på denne reisa sidan bok 1 i 1999 og ser på alle måtar ut til å ha rimeleg god bakgrunn for eigne meiningar. Les henne.

Vi vil berre framheve ei sak som denne bloggen er tufta på. Ho skriv: «Bibliotekene skal heller ikke skygge unna å debattere utsagnene som har kommet fram, selv om det kan føles enklere å fokusere på kosen og fellesskapet. Bibliotekene har en mulighet til å sette spørsmålene på agendaen og i en større sammenheng. Vi bør invitere folk med ulike meninger inn i samme rom for å debattere, og bidra til å en opplyst samtale. Vi trenger ikke å være enige for å behandle hverandre med respekt, lytte og søke en forståelse for hvordan verden ser ut fra andre synsvinkler».

PS: Underteikna har i femti års tid vore blodfan av ein filmskapar som no er midt i ein liknande skjærseld som Rowling. Han laga blant anna ein film med namnet «Deconstructing Harry»

januar 31, 2021

Potter-/bibliotekdebatten held fram

Også bloggaren har vore på Kings Cross Station

I kommentarfeltet til den siste Pottersaka vår har debatten fått eit par gode, nye trådar. Det som i starten skjedde på ulike Facebookgrupper vil vere både vanskeleg å lokalisere, lese i samanheng og å søke og finne fram i. I kommentarfeltet her blir det litt enklare. Men vér obs på at det som ser ut som kronologisk rekkefølgje, ikkje er det heile tida.

januar 29, 2021

Dei andre sidene av Potter-debatten

I eit debattinnlegg i Klassekampen i dag (ikkje på ope nett) er Kira M. Del Mar einig med alle som no har forsikra at norske bibliotek ikkje vil «at bøkene til Rowling bør fjernes, eller for at vi bør hindre folk i å lese dem … For mange bibliotekarer har det vært frustrerende å se oss selv fremstilt slik». Men, held ho fram: «Det må ha vært langt verre for transpersoner å følge debatten, men de få gangene de har fått uttale seg, er det kritisert som «tvilsom kildebruk».

>> Interessante debattar pågår i kommentarfeltet lengst nede

Ho utdjupar her ei viktig side ved denne sjeldent offentlege bibliotekdebatten. Del Mar har tydelegvis lese meir om dette på Facebook enn dei fleste, blant anna underteikna, og som «bibliotekarstudent som forsker på lhbtiq+-personers erfaringer med folkebibliotek», kjem ho vel til å dokumentere også denne kjeldebruken i eit større format.

Ho skriv blant anna også:

read more »
januar 28, 2021

«Bibliotekarer til kamp mot bøker»

Vi trudde kanskje debatten var over i førre veke, men på Atekst ser vi eit nytt oppsving med åtte treff på «Potter AND bibliotek*» dei siste to dagane. På den positive sida kan vi slå fast at etter dei i alt 34 artiklane sidan starten må titusenvis avislesarar ha fått med seg at ingen bibliotek har tenkt å kassere eller setje bøker av Rowling på bakrommet. Og i tillegg kjem det fram i fleire av artiklane at det lokale biblioteket/biblioteksjefen sjølv avgjer kva dei skal kjøpe inn. Og kva dei vil arrangere.

Men likevel kjem vi over sånt som i Sørlandets store regionavis, Fædrelandsvennen, der kulturredaktøren (eller var det desken?) i gårsdagens store kommentarsak sette ein tittel som «Bibliotekarer til kamp mot bøker» (ikkje på ope nett).

Redaktøren skriv mykje klokt om ytringsfridom, naudsynt debatt, krenking osv., men også slikt som at (her må vi rasjonere for ikkje å overskride sitatretten):

read more »
januar 22, 2021

Kva blir biblioteksaker?

Ikkje alt er innelåst hos Tanta. Klikk og kikk

Norsk rikspresse og kringkasting bryr seg sjeldan om noko viktig når det gjeld bibliotek; ikkje om e-bok- og lydboktilgangen som er nær null, ikkje om den svært varierande standarden rundt i kommunane, ikkje om den øyremerka koronastøtta som ikkje kjem og som alt i år vil gjere det urimeleg tungt å kome tilbake til før-pandemisk nivå.

Men svære oppslag blir det, og då går avishusa gåsegang, når bibliotek til dømes følgjer bibliotekprinsippet om sjølv å avgjere kva dei vil stille til rådvelde, og når dei tillet seg ikkje å boikotte ei feiring av viktige barne- og ungdomsbøker fordi forfattaren privat har sagt noko som nokre seier dei kjenner seg veldig krenka av.

Sidan vi ikkje har tilgang til det aller meste av Aftenposten og ikkje orkar å leite meir etter FB-gruppene der debattane skal ha gått, avgrensar vi oss til vere heilt einige med BF-leiar Veronicha Angell Bergli i eit Aftenposten-innlegg (som gjekk klar av betalingsmuren):

read more »
januar 16, 2021

Ti tusen bibliotekarar!

I dag har The Guardian slått fast at det vil hjelpe lite å utestenge Trump frå sosiale media, men så har dei spurt ulike ekspertar om andre metodar for å gjenreise det øydelagte internettet. Joan Donovan, forskingsdirektør ved Harvard Kennedy Schools Shorenstein Center on Media, Politics and Public Policy, er klar på dette (vår omsetting):

«Vi må tilsetje 10 000 bibliotekarar med mandat å fikse informasjonsøkosystemet vårt. Denne arbeidsstyrken vil vere «global in size, but local in scope» og fokusert på å byggje system for å organisere rettidig, lokal, relevant og presis informasjon på tvers av sosiale medieplattformer».

Donovan viser til dei føderale krava til «allmenne» (public) radiostasjonar. Dei skal «serve the public interest, convenience and necessity».

Translate »