Archive for ‘Bibliotekhistorie’

februar 21, 2023

Roald Dahl på lukka avdeling?

Ikkje overraskande er pressa full av sjokkreaksjonar på at dei økonomiske kreftene bak forfattaren Roald Dahl (1916-1990) sine etterkomarar vil tilpasse seg dei mest lett-krenkelege lesarane. Rettshavarane, Roald Dahl Story Company, blei i 2021 kjøpt opp av Netflix. I big tech kan alt skje.

Avisa Klassekampen intervjuar i dag ein ekspert på opphavsrett som er klar på at «Dahls norske utgiver, Gyldendal, er pliktige til å følge rettighetshavernes linje. Derfor endres også de norske oversettelsene. – Forlaget får sine rettigheter av arvingene, og nå er det laget en endring som skal ivaretas. Her er det ingen tvil».

>> 22.2.: Men ikkje alle endringane, seier Gyldendal no til Nrk.no. Og det britiske forlaget vil gi dei originale i tillegg.

Avisredaktør Mari Skurdal tar saka fatt i leiarartikkelen og peikar på scenariet at også dei norske folkeeventyra skulle bli handsama på denne måten: «Ingen sensitivitetsleser ville vel heller latt et eventyr som «Smørbukk» stå urørt. Det ville gjort oss til et fattigere og mer konformt land».

Og kva med biblioteka, som har titusenvis RD-bøker?

For hundre år sidan måtte bibliotekarane verne ungane mot alt som kunne smake av sædløyse og umoral. I John Ansteinssons bok «Bibliotekstell» frå 1933 heiter det:

«Den første betingelse for å kunne gjøre et godt bibliotekarbeide blandt barn, er godt utvalg av omhyggelig siktet litteratur for barn og ungdom. Denne litteratur opstilles for sig selv, og ikke blandet sammen med den almindelige litteratur. Har man plass til det, vil man kanskje også gi barna direkte adgang til hyllene, men mange steder vil rimeligvis bibliotekaren være henvist til å være mellemledd mellem barna og bøkene og ekspedere dem over skranken» (mine uthevingar).

Enno på 1960-talet fekk underteikna tenåring berre under tvil tilgang til vaksenavdelinga på biblioteket på Torshov i Oslo, så lenge eg heldt meg ved hylla for sportsbøker, for slikt hadde dei ikkje i ungdomsavdelinga.

Den nye barneboksensuren kan vel ikkje få tilbakeverkande kraft? Eller må biblioteka kjøpe låsbare skap for originalutgåvene? Dei vil jo bli dyrebare samlarobjekt, også.

februar 5, 2023

Hitler på utlånstoppen i Oslo i 1935

Klikk og sjå teksten. Teikning av Josef Čapek, Public Domain.

Kva gjer ein bibliotekbloggar ein søndag ettermiddag i februar når hopprennet er slutt (der vinnaren vel(?) har fleire litterære gen enn nokon annan i sportsverda)? Jo, til dømes gjer bloggaren nokre mållause søk på nb.no, det norske Nasjonalbiblioteket sin store base med digialisert materiale av ulike slag. Og oppdagar blant anna at av dei p.t. 49 584 digitaliserte radioprogramma er det treff på «bibliotek» i 128 av dei. «Deichmanske bibliotek (Oslo) 150 år. Intervjuer med avdelingsbibliotekarene» er eit innslag på snautt 13 minutt som stod på programmet 12. januar 1935. Her kan vi mellom skraping og susing høyre stemma til sjefsbibliotekar Arne Arnesen (kjend for fleire generasjonar bibliotekarar for sin norske versjon av Deweys Klassifikasjon). Og når utlånssjef Alf C. Melhus (etter 5 minutt og 50) blir spurd om den mest populære faglitteraturen, får vi det saklege svaret at «efter reserveringene å dømme skal det visst være Hitlers Mein Kampf».

Just like that. Men det ville vore feil å ikkje ha boka, slik det også er i dag. Og på den tida var «Innen Høyre … folk mer positive til Adolf Hitler enn til Vidkun Quisling og NS», jf. Trond Nordby i Norgeshistorie.no. Og blant anna «Aftenposten sviktet da avisen gjennom mesteparten av 1930-årene av redsel for kommunismen gikk langt i å forstå og forsvare det som skjedde i Adolf Hitlers Tyskland», jf redaktør Trine Eilertsen 3.10. 2019.

Ei anna oppdaging denne søndagen er at ein kan søkje og få treff på ord i tekstane også i dei over 29 000 dokumenta i den digitaliserte brev- og manussamlinga. Så handskriftene er altså OCR-lesne, så godt det lar seg gjere i 2023. Her fann eg 9 treff på «Moss». Henrik Ibsen sitt brev til Suzanna 22.9.1895 er, som alltid frå den mannen, svært lett å tyde, mens Edvard Munchs brev til Harry Fett er verre. Men breva er altså OCR-lesne, så berre last ned uleselege brev og tekstar (den lille nedoverpila oppe til høgre), merk innhaldet og lim det inn i ein tekstbehandlar. Slik får ein til dømes vite litt om Munch sitt opphald i Gøteborg i 1933, blant anna at han der «Så og talte ikke med noget menneske i 14 dage. Sligt hjælper og jeg håber det skal bli folk af mig tilslut». 

januar 28, 2023

Personvern i bibliotek er mykje meir enn utlånsdata

Om denne illustrasjonen, sjå nedanfor

På denne bloggen har vi kategorien Personvern med 26 artiklar, medrekna denne. Utfordringa med lekking av utlånsdata dominerer*. Men så kjem det no eitt Nytt nettkurs om GDPR i folkebibliotek, der det framgår at i dag er det fleire typar sensitive data, blant anna i samband med Meirope bibliotek og kampanjar som Sommarles. Lesing av aviser i Pressreader er også noko ein må ta alvorleg. Flott, kursforfattar Aud Jorunn Hakestad og oppdragsgjevar Rogaland fylkesbibliotek!

Vi kan lese at «E-læringskurset vil følges opp med flere slike workshoper i løpet av våren 2023. Workshopene annonseres fortløpende i kalenderen på bibliotekutvikling.no. …. Kurset er ikkje utfyllande, men det er lenka opp til viktige sider på Datatilsynet og andre kjelder der du kan lesa meir».

PS: Det står ein del om og av systemleverandørane i kapitlet om Utlån. Desse har sjølvsagt også stort ansvar her. Underteikna kjenner ikkje til stoda når det gjeld dei aktuelle systema i dag, men det finst relativt nylege døme på at …

read more »
desember 13, 2022

«Etterlengta bok om den skøyre bibliotekhistoria»

Bloggaren har under denne tittelen hatt gleda av å melde ei viktig og faktisk nyskapande bibliotekhistorie, The Library, a fragile history av briten Andrew Pettegree og nederlendaren Arthur der Weduwen. Sjå nettutgåva av Bok og bibliotek nr. 4, 2022, som kom ut i dag (og som inneheld mykje anna bra). Frå ingressen min: «Store og små inntrykk frå bokhistoria, bibliotekhistoria og bitar av vitskapshistoria strøymer på, og det går opp for meg kor sporadisk eg har sett meg inn i slikt gjennom snart femti år i yrket! Men inga bok har peika seg ut før».

desember 11, 2022

Bibliotekpolitikkens uuthaldege lettheit

Dette er berre eit hjartesukk ein uggen søndagskveld i desember, men kanskje starten på noko meir. For i mange år har eg ergra meg, men også late meg fascinere av, kor vilkårleg utviklinga har vore av den nasjonale bibliotekpolitikken. Så ein vakker dag skal eg lese på ny alle dei gamle NOU-ane og stortingsproposisjonane osv. og lage ein statistikk over kor mange forslag og fromme ønske som ikkje blei noko av. Og kor mange idear ulike regjeringar ikkje eingong gad å kommentere (Øivind Frisvold gjorde grunnarbeidet i boka «Kunnskap er makt» i fjor).

Til dømes «Skredeutvalet» sin NOU frå 1991, med slett ikkje uambisiøse idear om folkebiblioteka som kunnskaps- og informasjonssentralar (då var informasjonsdatabasar det heilt store, og mange ante at noko ville skje, sjølv om WWW blei ei overrasking to-tre år seinare). Men ballademinister Åse Kleveland torpederte heile utgreiinga i kulturmeldinga året etter, for folkebiblioteket skulle vere litteratur og kultur, basta! (det positive var at også Skrede-forslaget om å lette på gratisprinsippet stranda).

Og ta det store prosjektet på starten av tusenåret, utgreiingane rundt «Bibliotekreform 2014». Landets ypparste bibliotekhovud m.fl. sa der at konsolidering, samanslåing, var løysinga. Men fagmiljøa blei både forvirra og tvilande, og då det etter kvart kom ei bibliotekmelding, var ideen og utgreiinga knapt nok nemnd.

Kvifor blei dette ei sak på bloggen akkurat i dag? Jo, det kom eit nytt nummer av Museumsforum med artikkelen «Museumsreformen. Kultivering, konsolidering og konflikt» (men først seksten år etter at ei museumsevaluering blei etterlyst i bibliotekmiljøet). Artikkelen inneheld mangfaldig kritikk av dei mange museumsfusjonane som faktisk blei gjennomførte over heile landet.

Neste bibliotekutgreiing blir vel ved hjelp av AI. Kanskje like greitt; det kan vanskeleg bli verre enn til no.

desember 8, 2022

Biblioteket og kroppsvarmen

«Varmestuen», Oslo, 1931. Utsnitt. Fri bruk. Nasjonalbiblioteket

Ikkje berre sjeleleg, men også kroppsleg er biblioteka blitt viktige denne hausten. Særleg på dei britiske øyene har energiprisane kombinert med haust- og vinterkulda auka behovet for varmestover for folk, og biblioteka har mange stader peika seg ut til dette. Så frå å ha vore eit dilemma for den seriøse kultur- og kunnskapsinstitusjonen har dette blitt «eit bein å stå på», om ikkje redninga, for mange nedleggings- og nedskjeringstruga bibliotek.

Også rikspressa der borte har skrive om dette, no sist The Guardian i sjølve leiarartikkelen søndag: «The cost of living crisis has cast new light on their role as places not only to read and learn, but to keep warm. They cannot be allowed to dwindle».

Det var behov for dette også før i tida, men praksisen varierte nok. Ifølgje det bibliotekhistoriske verket «The Library», som vi omtalte i august, spurde seg presidenten for ALA, den US-amerikanske bibliotekforeininga, i 1894 om dei som kom til biblioteket for å lese aviser nokon gong las noko anna: «Are they not, for the most part, a vagrant and mal-odourous class, whose presence in the reading room repels many who would receive more benefit from it?».

Heilt enkelt var det heller ikkje for seksti år sidan i Oslo; også då var kroppslukt eit tema. Bok og bibliotek nr. 4, 1962 siterer sjefsbibliotekar Henrik Hjartøy i Deichmans årsberetning 1961:

read more »
november 29, 2022

– Twitter er irrelevant

I Bok og bibliotek i 1994 blei fenomenet newsgruppe, dåtidas SOME, nemnd av Thomas Brevik første gongen. Klikk og les

For eit drygt år sidan kutta eg ut Facebook, så blogginnlegga mista ein kanal ut. Nedlastingane frå bloggen blei reduserte frå 60 tusen i 2020 til 40 tusen i fjor. Men det måtte til. No er spørsmålet om Twitter må gå same vegen. Om ikkje heile tenesta klappar saman før eg kjem så langt.

Same kva, hausten/vinteren 2022-23 kan bli lagnadstung for sosiale medium. Men kan det bli ei tid for endring og kanskje kollektiv, solidarisk nytenking?

Mange har skrive om dette dei siste vekene. Éin av dei betre er William Shoki, sørafrikanar og spaltist i Klassekampen. I dag skriv han «Farvel til Twitter» og med undertittelen «Twitters død bør være irrelevant for oss som ønsker en ekte solidaritet» (har du ikkje tilgang, kan du lese originalen på «Afrika is a Country»).

Nokre høgdepunkt:

read more »
september 29, 2022

Meir bibliotekhistorie digitalisert på nb.no

Blant anna i mangel av eit samla nasjonalt bibliotekhistorieverk og eit bibliotekmuseum er det viktig at det bibliotekfaglege og -politiske stoffet blir digitalisert og gratis tilgjengeleg. Derfor er 29. september ein aldri så liten merkedag når Nasjonalbiblioteket i dag annonserer at Norsk Bibliotekforening sitt tidsskrift Bibliotekforum ligg les- og søkbart på nb.no.

Tidsskriftet var i drift i 19 år, frå 1995 til 2014. Forgjengaren, meldingsbladet Internkontakt (1976 – 95), bør bli neste prosjekt.

Vi ser at også salige Kommunale bibliotekarbeideres forening sitt tidsskrift Kontakten er digitalisert, rett nok berre fire årgangar. Dei ligg ikkje ope tilgjengeleg, men desse kan det då ikkje vere grunn til å halde innelåst? Tidsskriftet blei utgitt mellom 1960 og 1988. Fortsettaren, med namnet CasaNova (!), finn vi heller ikkje (PS: Med denne grunngjevinga vann underteikna i 1988 konkurransen om eit meir spenstig og mindre vanleg tidsskriftnamn enn Kontakten).

juli 12, 2022

Oppsnappa veke 28

Utan nokon som helst relevans til tekstane

Om tyrkisk bibliotekhumor, om ein 90-årsjubilant og norsk statleg bibliotekpolitisk historie og om kor viktig bibliotek og arkiv er for journalistikken og historieskrivinga og særleg når det skal handle om vanleg folk. Klikk for å lese:

read more »
juni 23, 2022

Oppsnappa veke 25

Vinyl og cd-ar på Kulturbiblioteket i sentrale Stockholm

Om marknadsføring eller ikkje av vinyl i bibliotek, om talekonkurransar på bibliotek i 1935, om ein ny digital scene for bibliotekarrangement og om dei internasjonale twitterkunstutstillingane, som aller første gong fann stad på Moss bibliotek. Les meir:

read more »
mai 11, 2022

Snart 17.-mai: Gunnerusbiblioteket har viktig «nytt» om nasjonalsangen!

Bjørnson på plass i Moss bibliotek

Dette kjem fram i ein artikkel frå oktober i fjor; «Nytt lys på nasjonalsangens historie» av Anne Jorunn Kydland (i tidsskriftet Studia Musicologica Norvegica, fritt tilgjengeleg på Idunn.no). Dette er ei utdjuping av den alt svært innfløkte historia om korleis «Ja, vil elsker» blei til.

Bjørnstjerne Bjørnson sin første versjon er frå 1859, men seinare, fram til 1870, endra han delar av teksten fleire gongar. Han skreiv nye vers og tilpassa teksten til politiske hendingar i samtida; frå éin nasjonal krigs- eller konfliktsituasjon til ein annan, så etter kvart til stabilitet og fred, men til slutt påverka av ny unionstrid. Også ulike tonsettarar påverka det endelege resultatet.

Kydland var ein av forfattarane av boka «Historien om ´Ja, vi elsker´» (Oslo: Pax, 2002). Men det nye ho har å melde stammar frå eit tynt, lite hefte med manus, brev og avisklipp som forfattarane ikkje kjende til for tjue år sidan. Men det har heile tida lege i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Der finn vi det no digitalisert: [To Fædrelandssange] / af Bjørnstjerne Bjørson.

Dokumentet kan lastast ned og til dømes inngå i ei lita utstilling i biblioteket? Lisensen er ein av dei rause: CC BY-SA 4.0.

Til slutt: Kydland skriv også: «Sett i verdensperspektiv må det være enestående at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om manglende solidaritet».

PS 17.5.: Kydland sine funn var framande for Bjørnsonbiografen Edvard Hoem. Etter snøgglesing av første bandet (av fire), Villskapens år : Bjørnstjerne Bjørnson : 1832-1875 (utgitt 2009), finn vi (på side 211) faksimile av éi side av heftet i Gunnerusbiblioteket, men ikkje mange detaljar om korleis sangen «voks fram» gjennom over ti år.

mai 4, 2022

Oppsnappa

Bibliotekargata

I Harlem i New York er gateskiltet Pura Belpré Way no avduka på hjørnet av 109 St. og Lexington Avenue. Men ingen får dette som heimeadresse, då skiltet «berre» er ei markering av at her gjekk den første Puerto Rican librarian of color til og frå jobben i mange år. Det er no hundre år sidan ho blei tilsett. Det er også oppretta ein pris i namnet hennar.

Freda reoloppstilling

Det er ikkje ofte eit ikkje-bibliotekfagleg tidsskrift har ei større skrytesak om bibliotek på høgde med oppslaget om Haugesund bibliotek i Fagbladet denne veka. Brått blir dette eitt av landets mest kjende, då bladet har eit opplag på 390 000. Utgivaren, Fagforbundet, organiserer mange bibliotektilsette, men særleg 1960-talsromantikarar og folk med tilknyting til byutvikling og arkitektur vil no merke seg dette biblioteket. Av artikkelen og biletstoffet kan ein få inntrykk av at fredinga er total på 1967-nivå, då blant anna også oppstillinga av reolane er absolutt, men bileta deira på Fjesboka (klikk “Se alle”) viser høgst moderne løysingar på andre område. Sjå også den eigne inventarlista! (Bloggaren har ikkje vore der på førti år, men må av geriatriskstatistiske grunnar ikkje vente i nye førti).

Biblioteklærebok nr. 1

Vi tenkjer på «Advis pour dresser une bibliothèque» (1627) av franske Gabriel Naudé (1600-1653). Dette var slett ikkje den første how-to-boka om å mekke bibliotek, men ifølgje Joacim Hansson i førordet til ei svensk digital utgåve frå 2006, «bryter han mot flera av tidens normer dels genom att presentera bibliotekariens yrkesroll som självständigt strategisk i beståndsutvecklingen, dels genom att lyfta fram böckernas funktion och innehåll på bekostnad av yttre attribut som storlek och bokband». Dette er vår mann! Og vidare: «Hyllorna ska inte vara högre än att man kan nå de översta raderna utan att riskera att ramla ner och slå ihjäl sig, något som under 1500- talet inte hade varit en helt ovanlig dödsorsak bland bibliotekarier».

Her i landet finst det visst berre ei utgåve på engelsk frå 1876, på UB Bergen. I Oria.no er det fire oppføringar av originalen, men ingen av dei med lokalisering til noko bibliotek. Ei dansk omsetting frå 1970 ser også ut til å ha gått tapt? Men på svensk kom altså boka elektronisk i 2006. Med fri tilgang. Og Naudé jobba faktisk i Stockholm ein periode, på det dronninglege slottsbiblioteket, jamfør Hansson. Men det blei berre eit drygt halvår: «Den 20 maj 1653 påbörjade han resan tillbaka till Paris. Han skulle dock aldrig komma fram. Det svenska klimatet hade försvagat honom och han dog i Abbeville, där han också fick en enkel begravning».

Originalen er p.t. til sals i eit US-amerikansk antikvariat for $35 000, og dét har ho vore i alle fall sidan 21. januar i fjor. Til same prisen. Så ho er kanskje prutbar, om du fekk igjen på skatten?

april 3, 2022

Sira Myhre ny toppsjef i Cappelen Damm …?

Sira Myhre på eit bibliotekpodium for … lenge sidan

Nettstaden Bok365.no hadde fredag ei ganske omfattande og detaljert sak om dette: «Aslak Sira Myhre går først inn i en prosjektdirektør-stilling i forlaget, og Jenssen [noverandre direktør, vår merknad] og Sira Myhre skal deretter jobbe side ved side i en periode før sistnevnte overtar roret. De to skal i fellesskap med styret avgjøre eksakt når dette skal skje».

Men så går Bok365 ut 2. april med eit aprilspøk-dementi

Dei siste dagane, for ikkje å seie åra, har fleire påpeika at i vår falske-fakta-alder har aprilspøken utspela rolla si. Dermed gikk underteikna fem på og hadde i går halvferdig ein lett ironisk kommentar særleg til avslutninga på intervjuet med NB-sjefen og boklovutgreiaren, der han blei spurt «– Ligger det an til å bli en god boklov for Cappelen Damm?»:

«– Å nei. Du klarer ikke å lokke meg utpå der, svarer en lattermild Sira Myhre. – Mitt håp – og min tro – er at det skal bli en boklov som hele bokbransjen og litteraturfeltet kan leve godt med».

Så hadde vi tenkt å spekulere litt rundt kva han i dag meiner med «hele litteraturfeltet». Er biblioteket «inne» i dag? Og korleis? For gjennom hausten og vinteren har …

read more »
mars 2, 2022

Bibliotekhistorie oppsnappa

Bibliotekarar på hesteryggen. Klikk for større foto

Irene Vallejo, forfattaren av «Evigheten i et siv» i intervju med Klassekampen 26. februar: «Det er ikke Aleksander den store, med sine megalomane visjoner om et bibliotek som rommer alle verdens bøker, som er den virkelige protagonisten … Det er bibliotekarer og lærere som har spredt bøker og muligheten for lesing, som kvinnene som på 1930- og 1940-tallet reiste rundt på hesteryggen i Appalachene i Kentucky med bøker i saltaskene».

Den framifrå kulturarv- og bibliotekbloggaren Kathleen McCook på Substack: «Montaigne had a magnificent library and it was his throne: «At home I betake me somwhat the oftner to my Librarie, whence all at once I command and survay all my houshold … There is my seate, that is my throne». Montaigne, Essais III.3, ‘Of three kinds of relationships.

Ny bok om gamalt – «The Library – A fragile history». Biblioteksbladet intervjuar forfattar Arthur der Weduwen (medforfattaren er Andrew Pettegree): «Vi berättar också bokproduktionens historia, om hur boken har förändrats, från papyrus till den tryckta boken till den digitala teknologin. Den utvecklingen har förstås också påverkat biblioteken väldigt mycket och kampen har alltid funnits där, den mellan att bevara det gamla och att introducera det nya. Att man alltid tror att det nya också är det bästa, det är ett stort hot mot biblioteken».

desember 7, 2021

Skansen: Utleige som på Deichman, kan bli vanleg

«Misbrug ikke vor Tillid» heitte det på Deichman før i verda. Truleg i den gamle «Eventyrgården»?

Svenske Biblioteksbladet.se har tatt utleigesaka i Oslo på alvor og blant anna gått meir direkte på Deichmansjef Knut Skansen enn både Dagsavisen og Morgenbladet gjorde. Han bagatelliserer her utspela frå fagorganisasjonane og ender opp med å forsvare ordninga som noko alle bibliotek bør førebu seg på:

«Han tror att många är rädda för själva principen, att bibliotek måste klara sig med hjälp av privata intäkter, och att detta kan komma att bli aktuellt för fler bibliotek.

– Jag tycker inte andra bibliotekschefer ska vara rädda för detta, jag tycker att de ska se det som en möjlighet. Det är ett nytt sätt att tänka på i Norge, men jag tror att vi måste vänja oss vid det.

Jenny Dellegård på Fagforbundet håller inte med.

– Det är ett ideologiskt ställningstagande. Jag tänker att biblioteken traditionellt är en del av välfärdsstaten och ska finansieras av skattemedel. Nu börjar man hämta pengar från det privata, vi tycker inte det är okej på ett bibliotek».

Translate »