Archive for ‘«Debattbiblioteket»’

mars 25, 2019

Angsten for faglitteraturen

fakta tromsø

Bibliotekarisk sjølvironi?

Som kvart svensk forsøker vi å overtyde oss sjølv om at påstandane til Knausgård med fleire er overdrivne når dei skriv om den «einøygde» svenske kultureliten, om den svenske angsten for alt som ikkje er «politisk korrekt» og for å krenke ein eller annan.

Men på det svenske forumet Biblist toppa det seg fredag med eit forslag om å starte ein bokvalsdebatt frå ein bibliotekar som personleg er «emot att köpa in böcker som är ovetenskapliga». Utgangspunktet var eit innlegg om at bibliotekarar bør setje seg inn i kritikken mot ei kontroversiell bok som i vitskapelege vendingar hevdar det er nær samanheng mellom matvanar og psykisk helse. Og som er kjøpt inn av såpass mange som 129 bibliotek.

Medbloggaren vår, Mikael Böök, åtvarar sterkt mot denne haldninga i eit svar. Han vedgår at til dømes Daniel Ellsbergs bøker og lekkasjar om USAs atomvåpenprogram osv. ikkje er vitskapelege i streng forstand. Til dømes den nyaste boka, «The Doomsday Machine», er «en bekännelsebok! Är den då ovetenskaplig? Ja, varje bekännelsebok måste i någon mån vara det.»

Men biblioteka må ha desse bøkene. Berre åtte svenske bibliotek har denne, skriv han. I Noreg berre eitt (?).

Les Böök sitt innlegg:

read more »

februar 27, 2019

Viktig om ytringsfridom og arrangement i biblioteka

Tidsskriftet Bibliotekaren nr. 1/2019 har nærmare tjue sider og seks artiklar om ytringsfridom, debattar i bibliotek, utleige av møterom til ulike «ubehagelige eller utålelige» organisasjonar. Aller viktigast er nok redaktør Bergans gode oppsummering av korleis biblioteka har takla det redaksjonelle, juridiske og praktiske i samband med utlån av møterom til «vanskelege» organisasjonar.

Det har vore lite dramatikk samanlikna med …

read more »

februar 20, 2019

Til Sira Myhre og Persen: Bibliotek treng ikkje slite med jamlege debattmøte

Skjermbilde 2019-02-20 22.01.17

Betre høyringar ved hjelp av biblioteket

Vi refererte tidlegare i dag til motseiinga som Klassekampen ville ha fram mellom arrangement i biblioteka versus litteraturformidling og lesefremming. Men alle bibliotek treng ikkje jamleg stresse med dei krevjande og dyre debattarrangementa. Berre å få tak i gode nok møteleiarar kan jo vere eit sant h… . Men biblioteka, kvart stort eller lite bibliotek i Noreg, kan bidra vesentleg også til andres arrangement, til dømes kommunale høyringar, med kunnskap rundt dei aktuelle tema, i form av førebuande bokutstillingar i biblioteket, tematiske lenkesamlingar på heimesida, i sosiale media og i epost direkte til dei involverte partane.

Her høyringar som er aktuelle rundt i landet akkurat no.

I lovproposisjonen, i merknaden til føremålsparagrafen, noko som er viktig i alle lovtolkingar, finn vi utdjuping av dette: «Både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.»

PS: Følg bloggen via epost, saman med p.t. 747 andre: Gå til kolonna til høgre og skriv inn e-postadressa di.

 

februar 20, 2019

5 år sidan lovrevisjonen: Dei gode debattmøta

Fem år har faktisk gått sidan føremålsparagrafen i biblioteklova blei utvida med setninga: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»

På denne bloggen har vi brukt ein god del krefter på å påvise at dessverre har det gjennomsnittlege norske folkebiblioteket likevel ikkje blitt eit aktivt «debattbibliotek». Det blei ikkje så mange «Debattar som det sprutar av» som NBF-leiar Mariann Schjeide ønskte seg. Berre 44 bibliotek, eller kvart tiande, arrangerte i 2017 ti eller fleire «samtale- og debattarrangement», slik det er definert i bibliotekstatistikken frå Nasjonalbiblioteket.

Men i høve jubileet, lat oss sjå på det positive:

read more »

februar 20, 2019

Møteplass eller formidling, utlån og lesing?

Klassekampen spør i dag, 20. februar, nasjonalbibliotekar Sira Myhre om satsinga på møteplass og debattar kan «ha gitt mindre plass til bøker og litteraturformidling?» Han svarer: «Forutsetningen for å kunne formidle litteratur er at det er noen i biblioteket, så det er en falsk motsetning. Mitt inntrykk er at det er svært få i Bibliotek-Norge som mener at denne satsingen går ut over utlån.»

Ørjan Persen frå Bergen og Bibliotekarforbundet er vel då ein av desse få, for han seier:

read more »

februar 14, 2019

«Debattbiblioteket» og dei ytterleggåande (nytt frå Stavanger II)

ytringsfrihet porsgrunnRogalands Avis har (bak betalingsmur) hatt fleire oppslag den siste tida om at bibliotek i distriktet har late det såkalla Selvstendighetspartiet halde lokale stiftingsmøte i biblioteklokala.

Anne Torill Stensberg, bibliotek- og kulturhussjef i Stavanger, forsvarte vedtaket deira om å leige ut lokalet i eit leserinnlegg 8. februar. Ho viser til Sivilombodsmannens konklusjon i ein tilsvarande sak i 2014 i Kristiansand: «Sivilombudsmannen sa … at bibliotekene kan vise skjønn i situasjoner hvor det er snakk om å «framsette ytringer som grenser mot det straffbare og som vil oppfattes som grove krenkelser, ikke minst for andre brukere av biblioteket», men en generell henvisning til organisasjonens formål er ikke tilstrekkelig som argument for å nekte dem lokaler med denne begrunnelsen.»

Ho meiner også at …

read more »

januar 31, 2019

Kulturpopulisme

skjermbilde2019-01-3116.44.43

I Stratford i London innførte dei for nokre år sidan «palleutlån» av bestseljarar

Marianne Bjørneboe skriv ein tosiders i Klassekampen i dag (31.1.19) om «Kulturpoulismen i NRK». Om korleis NRK etter kvart liknar dei kommersielle konkurrentane i mangt og mykje.

Men gjer vi ikkje det i  folkebiblioteket også?

Det skjer mykje bra innan kunst og kultur, men der NRK aldri er. Til dømes: «Hvorfor er det ikke kommet i stand et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og NRK, når de her sitter på så mye verdifullt og har utstillinger og arrangementer for utsolgte hus?»

Godt poeng. Ein måte å få fram biblioteket sitt potensial på, medrekna «debattbiblioteket».

januar 4, 2019

Det provoserande biblioteket

Vi har ei påbegynt kåring her på bloggen av Barske Bibliotekarar. Tru om ikkje biblioteksjefen i Taunton i Somerset, UK, bør med på lista, med dette arrangementet der ei ekte Drag Queen les LGBT-relaterte forteljingar for førskoleungar!

desember 9, 2018

«De gule vestene»: Antall branner og arrestanter holder ikke

Skjermbilde 2018-12-09 23.43.48Hvor mange har fått med seg at protestene i Paris og andre franske byer ikke bare handler om dieselprisene og bøller på bytur? Etter en god del søking har vi på bloggen Midt i fleisen funnet ei norsk oversetting av det som ifølge France Télévisions skal være de nye, offisielle krava fra «de gule vestene», 42 i tallet.

Dette er et høyaktuelt tema som – igjen – er dårlig dekka i norske medier, ut over dramatiske videoer og oppdatering av antall arresterte fra dag til dag. Og dypsindige funderinger om «hva tenker Macron nå?»

På Atekst finner vi bare Klassekampen der Bjørgulv Braanen lørdag 8. desember hadde en kommentar der han nevner denne kravlista, men slett ingen gjennomgang av hele «pakka» med 42 krav.

Le Monde diplomatique kommer jo med stoff, men bare en gang i måneden.

Bøker fins det foreløpig ikke, sjølsagt. Men mer urovekkende: De skandinaviske Wikipediaene har ennå ingen artikler, i motsetning til på 39 andre språk (hva skjer med Wikipedia?)

Vi har gjort et søk i Google Scholar på «gilets jaunes», og et par tidsskriftartikler finner vi faktisk, men også relativt ordinære

read more »

november 18, 2018

Å bygge en kommune

Skjermbilde 2018-11-18 18.50.20

Fra Jenny Jordahls tegneserie Ski-Fi. Klikk og kikk

Snart er det bare ett år til de nye kommunene er en realitet. Det er ingen vei tilbake, men mye gjenstår av forberedelser de fleste steder. Ikke minst av den mentale typen. Hva kan biblioteka i de rundt 120 berørte kommunene gjøre for å lette dette arbeidet?

På Oppegård bibliotek si Facebookside finner vi info om utstillinga «Å bygge en kommune». Initiativtaker er Folloarkivet, og i presentasjonen skriver de: «Her finner du eksempler fra Drøbak og Frogn ved opprettelsen av kommuner i 1837, du kan se hva Oppegård gjorde ved utskillelsen fra Nesodden i 1915 og hvordan Frogn og Drøbak slo seg sammen i 1962. Gjennom historien er det en helt tydelig tendens: Kommunene har gradvis fått flere oppgaver og det stilles langt større krav til både oppgaveutførelsen og dokumentasjonen om den.»

Om ikke tilsvarende arkiv, museer eller andre gjør noe tilsvarende, kan vel biblioteka gå sammen om lokale initiativ? Tenker vi.