Archive for ‘«Debattbiblioteket»’

mars 18, 2023

Apropos debattar

Mange har dei siste par åra lånt, lese og diskutert Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten», nokre også éi eller fleire av dei tre kommentarbøkene, «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», «Historie og moral» og «Hva vet historikerne?». Og Michelets «Tilsvar : svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?».

Og i Aftenposten i dag har historeprofessor Jan Heiret ein kronikk om alt dette: «Hva kan vi vite om det norske holocaust?» Som byggjer på ein artikkel med same tittel i Historisk tidsskrift, som også i dag, 18. mars, er publisert, gratis, på tidsskriftportalen Idunn.no.

Norske kunnskapsbibliotek, som burde vere alle, lagar kanskje ei sak om artikkelen på heimesida og på digitale og andre plakatar i biblioteket? Og startar planlegginga av eit ope debattmøte?

Også i Aftenposten i dag: Ei bokmelding av Sylo Taraku: «Lettvint om trusselen fra islam» (ikkje på nett) og med ingressen: «Vi trenger kritiske bøker om islam, men «Midtøsten midt iblant oss» bidrar ikke til å løfte islamdebatten i Norge». Det handlar om Carl Schiøtz Wibyes nye bok «Midtøsten midt iblant oss». Vi har merka oss at den pensjonerte ambassadøren turnerer ganske ivrig i norske bibliotek med denne og tidlegare bøker, men sjeldan ser møta ut til å vere av typen debattar, trass i det store debattpotensialet, med blant anna antirasistar og muslimske miljø i alle kommunar.

mars 2, 2023

Rikspress(e) på «debattbiblioteket»

Frank Rossavik sin kronikk i Aftenposten, knipsa i det definitivt stillaste biblioteket i Oslo, Nasjonalmuseet sitt.

No uroar faktisk rikspressa seg over folkebiblioteket, ikkje minst Aftenposten. I oktober hadde Knut Olav Åmås ein av sine vektige kronikkar: Ro er den nye rocken. Og her om dagen var det Frank Rossavik med tittelen Før skulle bibliotekene være stille. Nå er de pålagt å ta inn bråk. Motseiingsparet ro versus uro i biblioteket er i overført tyding hos begge; det går på tradisjonelt utlån av bøker (som minkar) versus alle dei «nye tenestene» og dermed «debattbiblioteket». Noko mange no meiner er meir utfordrande enn nasjonalbibliotekaren vil ha det til.

Rossavik er mest konstruktiv, der han aktivt støtter seg på det ferske nummeret til Bok og bibliotek (BoB), med fleire artiklar om emnet. Den innleiande saka i BoB-nummeret, Bibliotekenes debattdilemma, handlar om Norsk Bibliotekforening si nylege spørjeundersøking til alle biblioteka i landet. Denne avslører sprikande meiningar og at mange er usikre.

Som er ille nok, men det som ikkje blir poengtert, verken av NBF, i BoB eller av Rossavik, er at under halvparten av biblioteka svarte. Er det sannsynleg at dei som ikkje har svart er blant dei sikre og nøgde?

Ei betre undersøking er den som Elin Golten gjorde i doktoravhandlinga si. Men resultatet er det same; særlig dei små, men også mellomstore og nokre større bibliotek, manglar ressursar, kompetanse og guts til å arrangere debattar, i alle fall ikkje skarpe, gode debattar.

Men det kjem etter kvart idéar om korleis ein kan løyse problemet. BoB-redaktør Hans Olav Hageberg skriv i leiarartikkelen sin:

read more »
februar 6, 2023

Ytringsvettplakat i biblioteka?

Ytringfrihetskommisjonen leverte utgreiinga si i august i fjor. Då måtte vi raskt konstatere at den «nye» biblioteklova, med uavhengig møteplass og «debattbiblioteket» osv, ikkje er nemnd med éitt ord. Det einaste som kan kallast positivt nytt om bibliotek, om det passerer høyringa og Stortinget, er punkt «12.7.3 Bedre tilgang til journalistikk i bibliotekene». Det handlar om satsing på blant anna norske tidsskrift.

No er høyringsrunden over, og ei sentral sak i Kommunal Rapport (KR) denne veka (ikkje på ope nett) har overskrifta «Ønsker ytringsvettplakat på skole og bibliotek».

Kommisjonen foreslo to ytringsvettplakatar, éin retta mot arbeidsgivarar og leiarar, ein annan mot arbeidstakarar. Men Farsund ungdomsråd tok fatt i dette og melde:

«Vi syns at kommisjonens forslag om å lage en egen ytringsvettplakat for ledere og ansatte i arbeidslivet (kap. 15), er flott. Så vi vil foreslå at det lages en sånn i en enklere form for barn og unge. Den kunne henges opp på skoler, fritidsklubber og biblioteker».

Flott! Elevane fekk altså gjennomslag i viktige KR, men faren er at …

read more »
januar 31, 2023

Gode debatt-idear!

I denne saka på Nrk.no om eit folkemøte i Halden om manglande spesialundervisning, framgår det berre av bilet-teksten at det fann stad på Halden bibliotek. Men biblioteket tok initiativet. Og allierte seg med lokalavisa, som sørga for god førehandsomtale og for møteleiar. Slike tema er det sikkert grunnlag for å halde opne møte om i fleire norske kommunar, og då med biblioteket som initiativtakar og arena.

Når krisen har nyhetsverdi, er ein tittel på Journalisten.no. Dette handlar om ein panelsamtale og debatt 27. januar på Ringsaker bibliotek i Brumundal. Biblioteket inviterte Norsk Journalistlag Innlandet. Sjå også at «Arrangementet finansieres av vederlagsmidler». NJ har slike lag i alle fylka, og truleg same tilgang til desse pengane.

Og så er det Helaften om Ukraina på Sandnes bibliotek: Med namn som Arve Hansen i Helsingforskomiteen, og Aage Storm Borchgrevink og Øyvind Nordsletten. I det heile tatt er Arrangementsvåren på dette biblioteket imponerande. NB: Det er på Jæren at våren startar 8. februar…

Bra opplegg er det til dømes også i Trondheim.

>> PS kl 16.30: I Nordre Follo har nokon alt lese oss og melder seg på (det er plass til endå fleire): Frå Østlandets Blad: «Klimadebatten er en del av den årlige Klimafestivalen, som er et samarbeid mellom Fremtiden i våre hender, Naturvernforbundet, biblioteket, kulturskolen, Kolben med flere».

No var dette eit tilfeldig innblikk i kva som skjer i store og mellomstore byar, mens det dessverre slett ikkje er enkelt å få til i små bibliotek i små kommunar.

januar 18, 2023

To underlege underkommuniseringar

Norsk Bibliotekforening har levert høyringssvar til Ytringsfrihetskommisjonen si utgreiing «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» til Kulturdepartementet og «mener at bibliotekenes rolle for å sikre ytringsfrihet er underkommunisert i utredningen. … Vi vil fremheve at fysiske arenaer der mennesker møtes ansikt til ansikt i mindre grad benyttes, og at fysisk nærvær gir en annen form for samtale og meningsbrytning enn gjennom digitalt filtrerte debatter. Bibliotekene som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt kan fylle en slik rolle, men potensialet er langt fra tatt ut».

Dette skjer dagen etter at herverande blogg kunne peike på ein alvorleg «Lokaldemokratisk bomtur» i samband med eit anna regjeringsinitiativ: «Lokaldemokratiet i foregangskommuner», eit program i regi av Kommunal- og distriktsdepartementet. Her måtte folkebiblioteka stå sentralt! Trudde vi. Men i dei aktuelle dokumenta er det ikkje spor etter b-ordet.

PS: «Debattbiblioteket» er eit langtfrå underkommunisert stikkord til artiklar på denne bloggen. Gjennom 16 år faktisk 185 artiklar medrekna denne.

januar 16, 2023

Lokaldemokratisk bomtur

Ein regjeringsnettstad heiter «Lokaldemokratiet i foregangskommuner». Dette handlar om at: «Kommunal- og distriktsdepartementet har tatt initiativ til et lokaldemokratiprogram (2022-2023). Gode eksempel på lokaldemokratitiltak skal vises frem til hele kommune-Norge. Sammen med syv utvalgte kommuner med ambisjoner for å videreutvikle sitt lokaldemokrati – foregangskommuner, vil departementet få frem gode eksempel på hvordan kommunene kan involvere innbyggere på måter som skaper engasjement og tillit». 

Eit program der folkebiblioteka vil stå sentralt! Trudde vi. Men i dei aktuelle dokumenta er det ikkje spor etter b-ordet.

>> Sjå også saka denne veka om Ytringsfrihetskommisjonen som ikkje har stor tru på biblioteket.

Men alle honnørorda vi er blitt vane med, som arena, møteplass, informasjonsutveksling og dialog, blir brukte i full monn. I departementet sitt Debatthefte står det ting som at «Målet er kommuner som har velfungerende demokratiske arenaer, der debatten går friskt, og til beste for innbyggere og lokalsamfunn…. Etabler faste arenaer og møteplasser for både informasjonsutveksling og dialog». Men ikkje éitt ord om biblioteket, ikkje eingong det sterkt profilerte «debattbiblioteket».

Og heller ikkje i andre dokument på nettstaden.

Kan nokon forklare? Er dette eit døme på dårleg kommunikasjon mellom departementa? Eller er det …

read more »
desember 27, 2022

Den demokratiske oppgåva

Dette er temaet i svenske bis nr. 3, 2022, som du no kan laste ned som pdf eller enkeltartiklar. Og abonnere på! Av innhaldet:

Nummeret inneheld også ein ein artikkel av underteikna, her i nettutgåva: «Det norske ˮdebattbiblioteket”, kan det overleve?». Denne blei skriven i sommar, før eg visste noko om Elin Golten si framdrift med doktoravhandlinga.

november 28, 2022

Ikkje berre i november

Ei av fleire aktuelle bøker i haust

Gamle fordomar er ikkje som før, og det er større openheit om psykisk helse. Og det har aukande merksemd blant folk. Berre ikkje i regjeringa i deira aktuelle statsbudsjett

Også biblioteka merkjer dette i form av ny både populærvitskapeleg og skjønnlitteratur med dette som tema. Og i det første vitskapelege verket om det norske «debattbiblioteket», Elin Golten si ferske doktoravhandling ved OsloMet, kan ein til dømes lese i eit intervju med ein bibliotektilsett at hos dei har dei hatt «fleire arrangement om psykisk helse, og då har det kome mange som dei ikkje har sett på biblioteket elles».

Under Verdsdagen for psykisk helse no i oktober var det ein god del arrangement og utstillingar i bibliotek (men dei ansvarlege, Mental Helse, på vegner av Helsedirektoratet, kunne gjerne ha hatt bibliotek som eitt av vala under «Type markering»).

Og i dag har Helsebiblioteket presentert ressursane dei har på feltet, blant anna mange frie «Oppslagsverk innen psykisk helse». Du kan enkelt tinge nyheitsbrev frå Helsebiblioteket, lengst nede her.

november 17, 2022

Debattar i bibliotek ekstra vanskeleg utanfor dei større byane

Elin Golten si ferske ph.d.-avhandling er svært velkommen etter åtte år utan kvalifiserte analysar av folkebiblioteket som «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men redaktørrolla må det forskast meir på i større bibliotek som faktisk held debattar. Det gjer dei nemleg sjeldan i små, veit vi no.

«Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid» er tittelen på avhandlinga Elin Golten forsvarte på OsloMet 29. september. Bloggaren fekk ikkje kome seg på disputasen, og lite har blitt rapportert derfrå av andre. Heller ikkje ligg boka på nettet enno, førebels berre eit kort, men greitt samandrag (sjå lenka ovanfor). 

>> 17.12.22: Intervju med Elin Golten i Bibliotekaren nr. 4. Kjem etter kvart her.

Golten baserer seg på kvalitetssamtalar med 42 personar i to kommunar i tidlegare Hordaland, no Vestland, fordelte på bibliotektilsette, lokale politikarar, bibliotekbrukarar og samarbeidspartar. 

Skilnaden på dei to kommunane og biblioteka deira er interessante og viktige, også for vidare forsking, som altså må finne stad ved bibliotek i klart større kommunar for fordjuping på viktige punkt. Fjell kommune er/var (no samanslått til Øygarden), meir og meir ei «sovebygd» for Bergen (min karakteristikk, som har etterkomarar der). Biblioteket ligg i det svære Sartor kjøpesenter, på godt og vondt berre ein snau halvtime frå kulturkraftsenteret Bergen. Mens Voss, med det meir bymessige, tradisjonssterke kultursentrumet på Vangen, er tre gongar så langt frå Bergen. Her ligg biblioteket i det relativt nye kulturhuset litt i utkanten av sentrum.

Her på bloggen har vi skrive mykje om lovendringa i 2014 og tida etter. Fokuset vårt har særleg vore på debattane, til skilnad frå andre arrangement; opplesingar, bokbad, foredrag, konsertar osv. Så lat oss sjå på debattane først. 

Men ein openberr suksess er desse ikkje: Elin Golten skriv (s. 242) at …

read more »
oktober 25, 2022

Kulturhuskrise

Nrk.no melder at «Kulturlivet rammes igjen»: Ei undersøking viser at det blir 40 prosent lågare aktivitet i år, og ifølgje ein prognose kan billettsalet ved norske kulturhus «falle med så mye som 65 prosent, sammenlignet med 2019».

Utan å kunne vise til nokon statistikk, vil bloggaren påstå at høgare billettprisar har ein del å seie.

Men dette kan bety eit løft for folkebiblioteka, som ikkje er kjende for dyre arrangement, faktisk gratis inngang ofte. Sjå fotoet frå ein presentasjon av ei ny lokalhistorisk bok på Moss bibliotek i førre veke. Stappfullt hus!

Rett nok liten variasjon i hårfargar …

august 17, 2022

Ytringsfridomskommisjonen: Betre bibliotektilgang til aviser og tidsskrift?

Arendalsveka har fått litt større tyngde når ho i år er åstad for slepp av fleire viktige politiske utgreiingar. Ei av desse er Ytringsfridoms- kommisjonen sin «NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale». Kritikken går på alt frå å tillate å kalle politiet «kålorm» til å opne for politisk reklame på tv. Viktigare er det likevel når medieprofessor Petter Bae Brandtzæg i Klassekampen i dag går laus på påstanden deira at «Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag». I staden må Noreg «ta flere nasjonale grep for å temme IT-gigantene», seier han.

Ein kunne trudd at folkebiblioteka hadde vore meir sentrale i NOUen i og med at utvidinga av §1 i biblioteklova i 2014 («debattbiblioteket») var såpass sterkt knytt opp til den førre kommisjonen (1999) si innføring av omgrepet infrastrukturkrav og endringa av §100 i Grunnlova. Altså at «at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper har en faktisk ytringsmulighet». 

Men biblioteklova er ikkje nemnd. Biblioteka er nemnde i ein «boks» om infrastrukturkravet, men berre i ei brei opplisting: «Begrepene «åpen» og «opplyst» skal minne om det ansvaret staten har for at forholdene legges til rette for en bred deltakelse i det offentlige ordskiftet. Dette kan være alt fra å ha en offentlig allmennutdanning for alle, bibliotek, samfunnshus, til ulike støtteordninger innen felt som media, kunst, vitenskap og biblioteker og en utdannings-, forsknings- og kulturpolitikk i vid forstand».

Dette er vel uttrykk for at «debattbiblioteket» ikkje har fått det gjennomslaget mange hadde håpa i 2014.

Men det som kan bety svært positivt nytt, om det passerer høyringsrunden og Stortinget, er punktet «12.7.3 Bedre tilgang til journalistikk i bibliotekene». Dette er éin av kommisjonens åtte «anbefalinger»:

«Bibliotekene tilbyr i dag tilgang til enkelte norske aviser gjennom tjenesten Pressreader. Mange steder kan man logge inn med lånekortet sitt også utenfor bibliotekene. Denne tjenesten tar utgangspunkt i avisenes papirutgaver. Kommisjonen anbefaler å arbeide for avtaler som gir tilgang til flere aviser, avisenes nettutgaver, magasiner og tidsskrifter når man befinner seg i biblioteket».

I morgon kjem forslaget om boklov, som Bok365 spår at vil utvide leveringsplikta av lydbøker til folkebibliotek. Men: «Utlånsvilkår må avtales nærmere mellom partene». Der prisen er éitt av vilkåra.

august 10, 2022

6. august: Til minne om tidenes (?) falskaste fakta

Information Clearinghouse la ut ein tekst av John Pilger 6. august 2022: Another Hiroshima is Coming — Unless We Stop It Now. Her ser han altså framover, i lys av den pågåande krigen i Europa og nummeret-før-krigen om Taiwan. Men no attende til 1940-talet, her er kortversjonen av løgnene frå Washington og i pressa:

  • «Alle» sa: USA måtte utslette Hiroshima med atombomba for å få Japan til å overgi seg. Dette var feil. Washington sjølv vedgjekk i 1946 at Japan alt lenge hadde ønska fred. Bomba skulle brukast. USAs flyvåpen måtte berre ikkje bombe så tett at A-bomben ikkje fekk vist «potensialet sitt». Det viktigaste var å «vise seg» for Sovjet.
  • «Ingen radioaktivitet i runinane» skreiv NYT ein månad etter bomben. Den einaste journalisten som faktisk drog dit, australiaren Wilfred Burchett, blei seinare håna og skulda for løgn etter å ha skrive som det var.
  • På 1950-talet då USA testa nye A-bomber i Stillehavet fekk verda først langt seinare kunnskap om dei dramatiske følgjene for folk og natur på øyane. Og at noko av formålet faktisk var å teste kva menneske kunne tole av stråling.

Pilger har laga dokumentarar om alt dette. Og i 2016 ein film om Kinakrigen, som han meiner vil kome (du kan sjå han på Netflix i dag). Biblioteket vil nok ikkje få rett til å vise filmen, og Pilger er minst like vanskeleg å innby til ein debattkveld på eit norsk bibliotek, men det finst andre i Noreg som kan innleie og debattere eksistensielle utanrikspolitiske emne. Til dømes finst ICAN Norge.

Med-bloggar Mikael Böök har skrive mykje om kvifor særleg bibliotekmiljøa bør engasjere seg mot atomvåpen og krig.

august 3, 2022

VIKTIG bok om bibliotekas for- og framtid

Følgjarar til Internet Archive har ikkje problem med å slå i hel tida. Éin ting er det omfattande innhaldet, nedlastingar heilt frå nettets barndom og mengdar av stoff som seinare er digitalisert. Men IA publiserer også eige materiale om bibliotek, til dømes heldt dei eit webseminar 20. juli med forfattarane av boka The Library – a Fragile History. Historikarane Andrew Pettegree (UK) og Arthur der Weduwen (NL) har skrive ei svært lesbar bibliotekhistorie, der dei altså vågar å fokusere også på institusjonens skøyre sider, om ulike trugsmål mot og åtak på biblioteket gjennom tidene, målretta eller ikkje.

PS: I dag skriv også bibliotekhistorikar Mats Myrstener varmt om denne boka på BiS!

Og dei ser også på notida og framtida. Frå den første «dataalderen» nemner dei, ikkje utan ironi, leiaren for RAND Corporation som i 1979 spådde bibliotekets snarlege død. Og forsøka på å lage bibliotek heilt utan papirbøker. Og sjølvsagt digitaliseringa og spreiinga av kunnskap elektronisk, i regi av ideelle eller kommersielle, med eller utan intensjonar om å konkurrere ut offentlege bibliotek. Men framleis har vi 4,6 millionar bibliotek i verda, og det har kome mange flotte bibliotekbygg dei siste åra, slår dei fast.

Så har vi den nye trenden med biblioteket som møteplass og som møtearrangør. Dette blir hos desse forfattarane utgangspunktet for hovudkonklusjonen – at dei trykte bøkene framleis må og vil vere avgjerande viktige. I sluttkapitlet («Reading Without Boooks») har Pettigree og der Weduwen nokre avsnitt der dei, kanskje betre enn nokon annan, set ord på dei unike eigenskapane både ved boka og biblioteket, og på kvifor dei begge må – og vil – overleve. Bloggaren har fått forfattarane og forlaget si tillating til å omsetje nokre avsnitt til norsk:

read more »
august 3, 2022

Kva finnane meiner om debattar i biblioteka

Ei fersk spørjeundersøking i det finske folket (1000 personar over 18) stadfestar nokre av inntrykka frå Noreg, blant anna at små bibliotek ikkje har mykje spanande å by på.

«Bibliotekens styrka ligger i att de är öppna för alla. Ökad dialog och gemenskapsfrämjande verksamhet är något som efterfrågas. … De bästa metoderna för det här ansågs vara diskussioner om aktuella frågor med beslutsfattarna samt möjligheten att bekanta sig med olika kulturer i biblioteken. De unga respondenterna såg bibliotekets roll som diskussionsarena som viktigare än vad de äldre respondenterna gjorde. Bland invånare i små kommuner (med färre än 10.000 invånare) bedömdes evenemangen i biblioteken vara mindre viktiga än bland genomsnittet».

At unge har mest tru på dette i Finland, treng ikkje bety at dei i dag er dei er flinkaste til å møte opp til debattar. Sjå fotoet frå ein norsk debatt om eit utanrikspolitisk tema.

juni 30, 2022

Debattdebatten endeleg i gang?

I mars skreiv vi her på bloggen: Biblioteklova overmoden for analyse og avklaring, etter like før å ha spurt: Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»? Men i Bok og bibliotek nr. 2 kom det no heile åtte gode sider om temaet, og i dag også på nett: Det kompliserte redaktøransvaret. Også andre ting i tida tyder på at noko er på gang, sjølv om Nasjonalbiblioteket på spørsmål ikkje vil gjere meir enn før; å sitere lova og strategien, to svært overflatiske dokument.

På dei åtte sidene i bladet blir blant anna fleire biblioteksjefar intervjua om debattredaktørjobben, og det er mykje ein kunne trekke fram, men eitt viktig poeng er Stavangersjefen Anne Torill Stensberg si påminning: «For meg som har et stort apparat rundt meg, er dette greit, jeg er mer bekymra om du er i en bitte liten kommune og står alene og kjemper for uavhengigheten». 

Kim Tallerås frå OsloMet informerer om at dei på bibliotekarutdanninga har «utviklet noen nye emner for å forberede studentene på bibliotekets rolle i offentligheten. Ett av dem heter Bibliotek og demokrati, et annet er Kultur- og kunnskapspolitikk». Og mens andre er opne for å lage ein eigen redaktørplakat for bibliotek, seier han: …

read more »