Archive for ‘«Debattbiblioteket»’

juni 13, 2021

Debatt- og bokbadhausten er her snart

Frå bokpreket i Fredrikstad. Øybø til høgre

Det er usikkert om det blir mest strøyming eller fysiske bibliotekarrangement over sommaren, men noko blir det jo. Og kva slags tema vil samle folk no? Det er vel ikkje heilt utenkjeleg at 2. verdskrig i Noreg, jødeforfølgingane og kva i all verda visste heimefronten vil bli etterspurt. Her finst det jo etter kvart eit heilt koppel av forfattarar og potensielle debattantar (noko vi nyleg var inne på). Men mykje tyder på at dei berre vil føre debatten vidare i bokform, eller dei blir så etterspurde at bibliotekbudsjetta ikkje har ein tjangs.

OBS: Marte Michelet kjem no i veke 24 med boka «Tilsvar», ei motbok til motboka til Berggren, Bruland og Tangestuen. Først som e-bok og noko seinare på papir, men ifølgje Klassekampen berre i «et mindre papiropplag»! Underteikna er ikkje lenger oppdatert på kor lett og snøgt sakprosaiske e-bøker er tilgjengelege for biblioteka, men Biblioteksentralen må vel kunne hive seg rundt her? Med begge formata.

Men når det gjeld debattar og i alle fall bokbad finst det alternativ. Svært gode alternativ, vil vi påstå, etter ein seanse vi overvar på Litteraturhuset i Fredrikstad her om dagen. Og som no finst som podcast: «Bokprek: Mattis Øybø i samtale med Richard Aarø».

Det handlar om Øybøs nye roman «Den siste overlevende er død», som ifølgje arrangøren …

read more »
juni 3, 2021

Nybibliotek i UFO-land

I mangel på frie foto av både nybiblioteket og lokale UFOar tar vi sjansen på å låne dette.

På den stadig veksande sida vår «Nye bibliotekbygg» har vi i dag markert at det nye biblioteket i Holtålen er opna. Med lenke til ei omfattande sak på Nea Radio, med fleire foto. Gratulere!

Ein spesialitet i dette biblioteket er ei eiga avdeling om det internasjonalt svært kjende Hessdalfenomenet. Dette må vere ei interessant utfordring for eit bibliotek, der jo kunnskap er eit hovudkriterium, men der spekulasjonane er mange, både på nett og på trykk og film. Og der UFO-turisme er blitt ei næring.

Artikkelen om lysa i Hessdalen i Store norske leksikon, nærmare bestemt eit lite avsnitt i artikkelen om UFOar, konkluderer med at «Hittil har man ikke funnet noen entydig forklaring på observasjonene». I bokmålswikipedia er artikkelen meir omfattande, men her har redaksjonen denne åtvaringa på topp: «Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder».

Vi ser litt meir på dette: På engelskspråkleg Wikipedia er artikkelen utan åtvaring, men ho er meir omfattande og med fleire referansar. Desse går for det meste til vitskapeleg materiale om piezoelektrisitet, den eine av teoriane om lysfenomenet (men her står det ei oppmoding frå redaksjonen om å gjere teksten meir leseleg for folk flest). I den franskspråklege får vi først ei åtvaring om at artikkelen er «eit grovt utkast om noko paranormalt og utenomjordisk liv og ufologi». Og så ein informasjon om at du kan «dele kunnskapen din ved å forbetre artikkelen, men så med den litt overraskande parentesen «(korleis?)».

I Google Scholar fekk vi 182 treff. Og i World Cat har dei 16 bøker og 10 artiklar.

mai 28, 2021

Bibliotekmat!

Frå bloggarens bokhylle

I Klassekampen i dag, 28. mai, er det fire heilsider om debatten om debatten om kva heimefronten visste eller ikkje visste om jødeutryddingane før dei fann stad. Den eine artikkelen ligg open for alle og handlar om Espen Søbye si nye bok «Hva vet historikerne?». I tillegg finn vi ein to siders pedagogisk gjennomgang av dei tre bøkene, altså Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?», motboka «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?» av Berggren, Bruland og Tangestuen og til slutt «motboka om motboka» av Søbye.

Dei to førstnemnde finst i alle bibliotek, i alle fall i eitt eksemplar, då begge kom på innkjøpsordninga. Men Søbye står med null. Førebels.

Men her kan ikkje biblioteka vente på innkjøpsordninga, og sikkert er det jo ikkje at ho kjem der heller. For dette er ei av få sjansar til å få det norske folket til å lese, tenkje og meine noko meir enn om véret og MGP. Og til å bruke biblioteket sitt. Til hausten kjem i tillegg den reviderte utgåva av Michelet si bok.

Dei aller mest interesserte kjøper alle desse bøkene. Men dei andre interesserte – og dei er mange – treng biblioteket.

Og: I tillegg til å rokke ved ein del av den norske folkesjela er dette generelt ei «kunnskapsfilosofisk» viktig sak. Sjå kva Søbye seier om dette.

PS: Eit hjartesukk: Søket på Michelet si bok viser altfor tydeleg at Biblioteksøk manglar eit fungerande FRBR. Her får vi fire paralelle oppføringar på same tittel, pluss ei for NLB-formata. I tillegg finn vi at ei oppføring med feilskriven tittel har passert kontrollen. Kanskje det ikkje finst nokon kontroll?

mai 18, 2021

Debattpilot

Foto (utsnitt): James Crookall/Flickr (CC BY 2.0)

Danmarks Biblioteksforening lanserer no «en fælles idestorm om lokale demokrati-aktiviteter», blant anna knytt til haustens kommuneval der nede. Danskane har ressursar og kompetanse, så det er viktig å følgje med på kva dei får til.

Dei viser også til prosjektet Frirummet og kurset deira for «debatpiloter». Dette handlar om «undervisning i blandt andet konfliktanalyse, spørgeteknikker, debatstyring, kunsten at afbryde respektfuldt, opsummering mv». 

Her på bloggen i desember var vi også inne på kva vi konkret kunne gjere for å «få fart på» debattbiblioteket. Kurs for ordstyrarar var éitt av forslaga:

Kva med ein nasjonal dugnadsbasert «debattredaksjon» som på eit enkelt forum kunne:

  1. Foreslå gode debatt-tema + relevant litteratur (analog og digital) å presentere for publikum og debattantar på førehand? 
  2. Så lenge koronaen rår, og seinare, lage eit opplegg for å strøyme desse til andre bibliotek som er interesserte?
  3. Lage og køyre kurs for ordstyrarar? Og lokale redaktørar = biblioteksjefar? [eller altså: debattpilotar]
  4. Dele røynsler og videoar av lokale debattar, for å inspirere andre bibliotek?

mai 8, 2021

The Library and Sustainability: Passive Consensus and no Debate?

Pale sustainability goals

The United Nations» 17 Sustainability Development Goals (SDGs) have become a major issue in library communities across the world thanks to an enthusiastic follow-up by IFLA and several national library associations. But in few other areas is there a static consensus as strong as here. The UN represents something almost indisputable both in wide political circles and in mainstream media. This consensus also exists with the sustainability goals, in the Western world at least.

But libraries violate their own principles if they do not – also – present the existing criticism of the UN and the SDGs.

The social analysis in the UN’s 17 sustainability goals and IFLA’s follow-up is, to say the least, tame. In the wake of the pandemic, it appears even tamer and more cautious as the social and economic divide increases both globally and between the poor and rich in the individual countries.

The 17 challenges are serious and real, but several follow directly from the growing global capitalism of recent decades. Yet still the SDGs don’t invite systemic debate, despite the fact that criticism of aggressive, neoliberal capitalism has grown Internationally and in many areas, from various research communities to European football leagues.

No, this blogger is not against library commitment to a sustainable future, and, no, this blogger does not mean that the library should be neither anti-capitalist nor communist (except when it comes to the free flow of research literature, cf. co-blogger Mikael Böök on this blog when interviewing Sci-Hub founder Alexandra Elbakyan). For the leading ideas for the 2020 public library are and will be democracy, freedom of information and free exchange of opinions.

A comprehensive summary of the criticism of the SDG was given by sustainability researchers Kristin Linnerud and Erling Holden at CICERO, Norway’s foremost institute for interdisciplinary climate research (our translation from Norwegian):

read more »
mai 5, 2021

Berekraft: Konsensus eller «debattar som det sprutar av»?

Tamme berekraftmål

Orda i hermeteikn er tidlegare NBF-leiar Mariann Schjeide sine frå Aftenposten då norske folkebibliotek gjennom biblioteklova for sju år sidan blei «utvida» til uavhengige møteplassar og «debattbibliotek».

Men først: FN og berekraftmåla (SDG) er blitt ei stor sak i bibliotekmiljø over heile kloden. Til dømes i Danmark: I prosjektet «DB2030» poengterer dei «folkelig forankring» og å «gøre FN’s verdensmål borgernære og forståelige».

Vil den ambisiøse danske satsinga kunne møte utfordringa vi peika på for ein månad sidan? Vi hevda at biblioteka bryt med sine eigne prinsipp om dei ikkje – også – presenterer den eksisterande kritikken mot FN og SDG. For, skriv vi, «på få andre område rår det ein nasjonal konsensus så sterk som her. FN representerer noko nærmast udiskutabelt både i vide politiske krinsar og i hovudstraums media. Dette smittar også over på berekraftsmåla og SDG».

Samfunnsanalysen i FN sine 17 berekraftsmål og IFLA si oppfølging er mildast talt tam. Etter pandemien blir det endå tammare, slik den sosiale og økonomiske kløfta aukar både globalt og mellom fattige og rike i det enkelte landet.

Dei 17 utfordringane til FN er alvorlege og reelle, men fleire følgjer direkte av den veksande globale kapitalismen dei siste tiåra, likevel innbyr ikkje SDG til systemdebatt med eitt ord. Trass i at kritikken mot den aggressive, nyliberale kapitalismen har vakse …

read more »
april 9, 2021

Berekrafta og biblioteket

Mange har sikkert alt sett det og lenka opp til det på eiga bibliotekheimeside, men ei påminning skadar ikkje: Vi snakkar om temasida og videoane som Haugesund bibliotek har jobba fram under namnet «Bærekraftsbiblioteket». Dette er berre det nyaste provet på at dei vil noko med nettsatsinga si.

Det er altså FN sitt program med 17 berekraftsmål det handlar om (også kalla SDG, Sustainable Development Goals), noko som bibliotek og bibliotekorganisasjonar over heile verda har følgt opp (sjå no ein fersk oversikt over dei norske tiltaka hos NBF).

Haugesund bibliotek sitt bidrag rettar seg primært mot lesesirklar for 6- til 12-åringar. Men er det sidan 2014 lovfesta «debattbiblioteket» si samfunnsoppgåve oppfylt med dette? Nei, også kritisk informasjon høyrer heime i eit bibliotektilbod, i alle fall når det gjeld ungdom og vaksne. Då blir slikt som FN ei utfordring, for på få andre område …

read more »
april 6, 2021

Bibliotekmat!

TV-serien «Frontkjempere» som kjem på NRK frå i dag har skapt mykje debatt lenge før han er offentleg, jamfør blant anna Khrono.no i dag. Her har vi eit godt døme på ei sak der «debattbiblioteket» kan og må spele ei rolle. Biblioteka har til dømes bøkene til Bjørn Westlie, som i dag er intervjua av Khrono. Men før ein kan ha fysiske utstillingar kan ein lage nettutstilling basert på Biblioteksøk og Nasjonalbiblioteket (begge stader emnesøk på «frontkjempere»).

Her er det nok av både for og imot, men blant dei som er opne for alle på nb.no, altså eldre enn 2001, synst bøkene frå nazisympatiserande forlag og typiske «eigne» i større grad enn vi hadde trudd.

Norske seriøse tidsskrift på Idunn.no har 18 artiklar på ordet i fulltekst. Sjå også bokmål Wikipedia og Lokalhistoriewiki.

mars 3, 2021

Og så var det denne debatten

Klikk og les tråden. Denne bloggposten er i kategorien «Kunnskapsbiblioteket»

februar 21, 2021

Formidlingsdilemmaet

I Stratford i London innførte biblioteket for nokre år sidan «palleutlån» av bestseljarar

Morgenbladet har dei siste vekene skrive om «anbefalingstyranniet» i NRK P2 si kulturdekning. I dag går journalist Aksel Kielland eit steg vidare når han utdjupar at «Vår tids besettelse med å demonstrere nytelseskompetanse er et produkt av dypereliggende strukturer i de digitale mediene». Det handlar mest om tv-seriene og korleis dei populære seriene blir haussa endå meir opp, av ein statskanal som tidlegare brukte meir krefter på dei seriene og andre åndsverk som fekk mindre omtale andre stader. Han skriv blant anna også: «Problemene stikker langt dypere enn en ureflektert og ukritisk kulturjournalistikk. De sosiale mediene indoktrinerer oss til å forstå oss selv som deltagere i en oppmerksomhetsøkonomi snarere enn et samfunn, og ytringer som varer i et marked snarere enn bidrag til en offentlig samtale. Det er nemlig ikke bare markedsføringens språk som er kodet inn i de sosiale mediene, men også Silicon Valleys nyliberalistiske verdensbilde».

Marius Hoel, kultursjef i NRK, svarer: «Målet er å lage aktuelt kultur- og samfunnsinnhold som gir lytterne energi og lyst til å delta i samfunnet. … Grunnen til at vi har anbefalinger, er at vi som allmennkringkaster ønsker å gi flere tilgang til kulturinnholdet, og ofte lykkes vi med å skape nysgjerrighet og interesse hos nye grupper».

Dette låter då kjent. Dilemmaet til NRK er ikkje veldig ulikt det vi kan lese ut av sånt som Harry Potter-debatten vi nyleg har hatt.

read more »
februar 4, 2021

Rasismeressurs!

Mange er interesserte i og tar del i debattar om rasisme, men mykje er først og fremst kjensleladde greier på sosiale medium og høgrepopulistiske nettstader. Men når dei norske kunnskapsbiblioteka, medrekna folkebiblioteka, vil blande seg inn og formidle kvalitetssikra kunnskap om dette, så er Tidsskrift for samfunnsforskning i dag på gata med eit temanummer – med open tilgang – blant anna med fleire viktige og lesbare artiklar frå eit fagsymposium om strukturell rasisme. Alle artiklane er på norsk, mens dei tre innleiande har samandrag på engelsk.

I Klassekampen i går hadde Arnfinn H. Midtbøen, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, ein kronikk – «Strukturell rasisme på norsk» – som er ein «bearbeidet versjon» av essayet hans i tidsskriftet.

januar 16, 2021

Bokbad utan bølger

Frå sjølve ur-bokbadet i 1997. På godt og vondt! Klikk og kikk

I Aftenposten 3. januar skriv bokmeldar og forfattar Erle Marie Sørheim frigjerande om «Koseprat og humring preger scenesamtalene. Det er på tide å gi forfatterne litt motstand». Og ho held fram: «Når litteraturformidlingen forflytter seg fra spaltene til scenen, forsvinner kritikken med det samme. Den litterære scenesamtalen vil bli en av de mest sentrale historiske kildene til vår tids litterære miljø – og debatt. Så hvor blir det av debatten? Vi trenger ikke anse disse samtalene som et fristed hvor forfatter og samtaleleder kan plapre litt mens publikum drikker vin, ser på mobilen eller strikker skjerf. Vi kan ta dem på langt større alvor. … Å snakke om litteratur på en scene betyr ikke at man må bli mikrofonstativ for forfatternes ønskede lanseringsstrategi. I særdeleshet ikke når arrangøren er en festival, et offentlig bibliotek eller et litteraturhus».

Sjølvsagt kjem det straks ein lokal bokbademeister som meiner at «Dette er skivebom. En samtale mellom forfatter og bokbader er ikke en konfronterende debatt, men en meningsfylt samtale. … Det er noe som et litteraturinteressert publikum vet å sette pris på».

Men korleis går det eigentleg med litteraturformidlinga og bokbadinga i bibliotekbassenget? For ikkje å seie …

read more »
desember 16, 2020

Bibliotekstrategien: Bibliotek+demokrati er ikkje konkretisert

Særleg under og etter lovrevisjonen i 2012-14 blei demokrati eit heilt sentralt punkt i bibliotekpolitikken og -debatten, noko som førebels har kulminert med den andre, nogjeldande nasjonale bibliotekstrategien med den ambisiøse tittelen «Rom for demokrati og dannelse». Men har regjeringa og bibliotekstrategane klart å heve ordparet bibliotek og demokrati over klisjé-nivået og det heilt allmenne?

Eit seriøst forsøk på å svare finn vi i ein fersk artikkel i «Nordic Journal of Library and Information Studies» (vol 1 no 2 2020) med tittelen «Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken». Forfattarane er professor Håkon Larsen ved OsloMet og spesialbibliotekar Per Alexander Solheim ved UiO. Men i studien deira av dei sentrale styringsdokumenta finn dei alvorlege manglar:

«Den siste bibliotekstrategien har flere beskrivelser av hvordan biblioteket skal være en sterk bidragsyter til opparbeidelse av digital medie- og informasjonskompetanse for befolkningen, men i likhet med den forrige bibliotekstrategien er det ingen konkrete eksempler på hvordan bibliotekene skal gjennomføre dette, utenom generelle målbeskrivelser».

Men noko Larsen og Solheim ikkje har sett på er prosessen knytt til bibliotekstrategien som Nasjonalbiblioteket er i gang med no i haust. Dette skjer i samarbeid med eit «Strategisk råd», og bak ei lenke på nb.no med dette namnet finn vi fila «Status for arbeidet med bibliotekstrategi». Så no nærmar vi oss vel det meir konkrete?:

read more »
desember 1, 2020

Bibliotek og kjeldekritikk i Tegnell- og Nakstad-land

På ei svensk Facebook-gruppe, «Bibliotek i coronakris» (lukka, men ikkje vanskeleg å bli med i), kom det måndag eit innlegg av ein bibliotekar som etter grundig sjølvstudium, fortel ho, er blitt kritisk til den heimlege koronastratgien. Men kan ho på nokon måte gje uttrykk for dette i høve til publikum på biblioteket?

Ho spør seg blant anna: «Vi ska vara en fena på källkritik, är vi det, sätter vi om det i vårt arbete? Ska jag bära rollen som samhällsbärare genom att kopiera papper, … I utredningen om nationella biblioteksstrategin, … ställdes frågan om bibliotekarier skulle vara förberedda och vilja att bära detta ansvar som femte statsmakt. Vad tycker vi, ni, jag?»

Per måndag 1.12. kl 18.33 er dette blitt ein til dels god debatt (med ei avsporing til ja eller nei til munnbind) med heile 79 innlegg (vi har ikkje lese alt). Fleire meiner debatten er svært interessant og viktig, nokre må få tid til å tenkje, mens andre igjen er skråsikre på at:

read more »
november 18, 2020

12.11.: Bibliotek i Nairobi «tar saka»

Etter Mikael Böök sin engelskspråklege versjon av innlegget om IFLA og Gates-stiftinga er vi blitt tipsa om eit bibliotek i Nairobi, Kenya, som fredag kl. 18 norsk tid skal ha ein Zoom-debatt om matpolitikk og genmodifisering (GMO), og der Bill & Melinda Gates Foundation vil vere i skotlinja.

I presentasjonen heiter det: «Some Scientists and multinational corporations like Bayer and Bill and Melinda Gates Foundation have claimed that GMO is the answer to the crisis of starvation in Africa. This has been contested by activists and peasant farmers who claim that GMOs have
no proven record of reducing hunger, undermine farmers sovereignty to own seeds, control the production process and produce quality food and worse still, have carcinogenic effects that have exacerbated cancer infections and death in Africa».

Biblioteket heiter The Ukombozi Library (ukombozi = frigjering) og er ikkje eit vanleg offentleg bibliotek. Det kallar seg Kenya’s First Socialist Library og har tilknyting til Rosa Luxemburg Stiftung. Utan å vite for mykje om rettstilstandane i Kenya per i dag, vil vi tru dette er ganske barske bibliotekarar.

Translate »