– a concept, an attitude – and this blog
| Bibliotekaren… til Stockholm 2019 – ein prø… | |
 | Aud Gjersdal til Hol i ytringsfridomen |
 | Anders Ericson til Målstyring på ein fredag |
 | Ane Landøy til Målstyring på ein fredag |
| Rekordhøg trafikk |… til Takk for det gamle! |
Det er jo fredag og vi byr på åtte timar og tjueni sekund med lyden av bibliotek, eller meir presist god, gammal stille lesesal. Vi finn også god, gammal, men til alt hell avskaffa hysjing, men denne er tre sekund kortare. Om det kan vere ei trøyst.
Vi har leita, men finn ikkje biblioteklyd i sann tid, anno 2019.
Litt apropos: I Gert Nygårdshaug si bok «Budbringeren» blir etterforskar Skarphedin Olsen transportert i «en svart, militær SUV som gikk like stille som et bibliotek».
NRK Østfold melder i kveld at «Den frittflygende papegøyen Gunnar ble superkjendis etter fem år på rømmen. Nå får det høyt elskede fjærkreet evig liv bak glassmonter i Moss bibliotek.»
Men han er ikkje til utlån. Noko vi faste brukarar av Moss bibliotek er sterkt misnøgde med. For på heimesida til Øvre Eiker kommune kunne vi tidlegare i år lese:
«Biblioteket i Hokksund utvider sitt tilbud. I løpet av siste halvdel av 2019 vil utstyrsutlånssentralen BUA også låne ut dyr, fugler og reptiler til innbyggerne. Øvre Eiker blir trolig landets første kommune som låner ut dyr via sitt bibliotek.»
Til og med levande dyr kan dei tilby. Haken ved dette var rett nok at …
Eit ikkje heilt typisk litterært oppslag i Morgenbladet på nett: Mitt kongerike for en poet! (skøyarane har kategorisert det som Gravejournalistikk). Det handlar om kronprinsesse Mette-Marit som bokbanemeister i hovudstaden for kort tid sida. Her om dagen kunne vi presentere kva Klassekampen ironiserte over at VG hadde gjort, og då må jo også Morrabla få seg ei vinkling. Dei fann eit foto av HKH med eit lass bøker rundt seg. Kva valde ho ut til T-baneturen? Kva slag litterær smak har ho?
Gløym det, men forsøk å hjelpe redaksjonen på eitt punkt: «Den øverste av bøkene i Mette-Marits venstre hånd. Den har vi sett før. Mange ganger. Den er for tynn til å være …
Bloggarkollega Peter A frå Örebro byr på fredagsmys: Ein video med 11 og ein halv time automatisk boksortering på biblioteket i Uleåborg/Oulu i Finland!
Nokre liker alltid filmen best, men vi synst Kikkhullet er meir effektivt og informativt.
Når det er verdskonferansar for bibliotekfolk kan sjølvsagt ikkje alt vere like fagleg tungt. Så til samrøyra i Athen i august i år innbyr dei til to timar med Library love stories. Av viktige spørsmål til drøfting er «Can we fall in love on both sides of a reference desk?» Men når såg vi eigentleg ein reinspikka referanseskranke sist?
Her på bloggen er vi jo mest opptatte av det som er trist og leit, så dette stemplar vi sjølvsagt som populisme og bibliotekpolitisk avsporing av verste skuffe. Men nokon kunne kanskje pushe på kollega Stig Holmås for litt relevant diktlesing?
Kva for eit bibliotekunivers, anno oktober 2017?
I Dagsavisen fredag handler det om arkeologiske utgravingar i hovudstaden. Vi kan mellom anna lese at «Området øst for Oslo S har de siste årene vært kjent for helt andre ting enn hva navnet «Middelalderbyen» skulle tilsi. Nasjonalbibliotek, Barcode, Lambda – og Follobanen.»
Kulturetaten i Oslo og Deichman-leiinga har altså ein jobb å gjere i marknadsføringa av det nye kommunale hovudbiblioteket som vel skal stå ferdig om eit års tid.
Eller: Har arkeologane i Bjørvika her avdekka eit parallelt bibliotekunivers?!
Spalten «På teppet» i Klassekampen kunne 20. desember henge ut Tanta i Akersgata på denne måten.
Etter tiår i norsk bibliotekvesen blir man vant til å høre om mange veldig små deltidsstillinger, så etter første lesing lurte vi seriøst på hvorfor Klassekampens ironi-spalte «På teppet» trykte dette.
OBS: På museet er The Old Reading Room nå bygd inn under glasstak. Men dessverre stengt for publikum.
Om mange, i alle fall i Sør-Norge, drar til København for å koble av eller på i julestria, er det vel like mange som prøver på det samme i London. Og i begge byene er det nuomstunder bibliotekrelevante kulturopplevelser man kan få med seg. I Køben, som nevnt, en storveies bibliotekdokumentar på Cinemateket, og på British Museum i London ei femstjerners utstilling der et bibliotek står helt sentralt; nemlig det til Ashurbanipal (685 – 627 f.Kr.), omtalt som verdens første bibliotekeier med målsettinga å samle all verdens visdom under ett tak. Og som praktiserte kat og klass i stor stil.
Bibliotekaren var likevel mest kjent som imperiebygger og konge av Assyria, og av Verden, etter eget utsagn.
Som om The Donald skulle hatt bibliotekar-ambisjoner!
Toppen av ironi må være at sistnevnte, på linje med alle US-presidenter før ham, vil få bygd et minne-bibliotek etter seg. Med målsettinga å samle all verdens falske fakta under ett tak, da?
Neue Ruhr Zeitung melder fra Düsseldorf at en professor ved en derværende høyskole saksøkes for alvorlig forsinka innlevering av femti bøker. 2250 Euro i bot lyder aktors påstand. Beløpet er satt så høyt for å skremme andre til å respektere lånereglementet. Hvis professoren blir dømt, vil dommen få presedens i liknende saker ved UH-er i hele Tyskland.
Det er vel ikke fritt for at lesere av denne bloggen som jobber i liknende bibliotek, er kjent med denne professorale problemstillinga.
