Søkeboksgenerator og anna NB-nytt

skjermbilde 2019-01-24 16.51.34
Splint eller bjelke?

Søkeboksgenrator var eit heilt nytt ord for oss og gav både vage og sprikande assosiasjonar, innan vi las eit innlegg om det på Nasjonalbiblioteket si side for Bibliotekutvikling.

Alle bibliotek bør få seg ein eller fleire slike på heimesida, med søk i lokalavisa/ene og liknande. Men med ei forklaring om kva ein gjer når den blå handa set stopp for vidare lesing.

Nei, så oppdaga vi samtidig at den blå handa er vekk på dei utilgjengelege bøkene, avisene osv. i bokhylla.no, til dømes dei som er nyare enn 2000. I staden ser vi dette auget, med splint eller bjelke eller noko sånt. Og ved klikking på boka får vi fulle metadata og ei betre teneste enn før.

Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?

skjermbilde 2019-01-11 00.45.22>> I botnen av artikkelen samlar vi i ettertid tal for bruk, økonomi osv. som gjeld bokhylla.no og som vi får tips om eller kjem over.

Dette har vi lenge lurt på og prata litt her og der med bibliotekfolk om. Men ingen har visst noko særleg og heller ikkje tenkt så mykje på det, for det har vel knapt vore tema i faglege samanhengar. Det kjem ein del info om kor mange hundretusen bøker, aviser, filmar og foto som blir digitaliserte ved Nasjonalbiblioteket, men burde ikkje bruken vere endå meir interessant?

For folk og politikarar må år etter år lese om stagnasjon i utlånet. Til barn og unge går det opp, men til vaksne ned. Men her har vi «gløymt» suksessen til Bokhylla.no, og den er det vel akkurat vaksne som bruker mest.

I går kunne vi lese at NB har starta ei grundig, uavhengig evaluering av heile den nasjonale bibliotekstrategien (2014-18), og kan vi då håpe at også bruken av Bokhylla.no kjem under lupa og blir offentleg kunnskap? Vi er ikkje trygge på dét, sjå nedanfor: Les mer «Kva har Bokhylla.no å seie for biblioteka?»

Mediehistorisk! Men så ei oppfordring til NB

Skjermbilde 2018-12-17 23.19.44M24 bringer i dag en hyggelig nyhet til mediefolk, kulturinteresserte, historikere og bibliotekfolk, nemlig at alle årgangene av Mediehistorisk Tidsskrift (MT) og forgjengeren Pressehistorisk Tidsskrift nå ligger som gratis pdf-filer på nett.

  • Men: Tru ikke at søkeruta på startsida gir treff i artiklene, bare i noen kortfatta blurber og innholdsfortegnelsene. Du må åpne det enkelte heftet om du vil leite på djupet.
  • Og: Ikke alle heftene er OCR-lest. Vi tok stikkprøver og fant at ett av fem er enkleste sort pdf-bilde.

Så da oppfordrer vi Nasjonalbiblioteket (som ennå ikke har lagt ut dette tidsskriftet): Be om å få forsyne dere og OCR-lese filene og legge dem ut i Bokhylla.no. Da blir ikke bare alt søkbart, men søkbart sammen med alt annet i basen. Pluss at det kanskje sparer et ledd i prosessen?

Flere tidsskrift har gjort liknende. Kunne vi her ute tipse NB og få til liknende løsninger?

Bok i faresonen

Ifølge Nrk.no mener en antikvarbokhandel i Oslo at det «i dag kanskje bare er 10–20 igjen» av Ingvar Ambjørnsens debutbok Pepsikyss. Og de fins trolig hos samlere av førsteutgaver, pluss fire eks. i to bibliotek, fant vi ut. Forfatteren sjøl sier at «Diktene er helt forferdelige – selv til å være skrevet av en ung mann. … Å selge dette produktet ansikt til ansikt med leseren ble etter hvert helt umulig.» Men å få den trygt på plass i Bokhylla.no hadde vært en rimelig julegave til folket 🙂

Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?

Skjermbilde 2018-09-15 12.48.38
Hva med balansen? Klikk og kikk

Det spør de seg i den danske avisa Information. Noe Michel Steen-Hansen, direktør i Danmarks Biblioteksforening, i dag følger opp på bloggen sin. Det handler altså om EUs nye, svært omdiskuterte opphavsrettsdirektiv, som vi seinest skreiv om for to dager siden, der Mikael Böök raskt bidro med kommentarer.

>> 16.9.: Mediefokuset kan nå bli på fankultur og selfies og langt ifra på bibliotekbruk. Omtrent som det ble på mp3-filer ved forrige store revisjon av åndsverklova.

Steen-Hansen peker på de positive sidene ved direktivet for bibliotek og bibliotekbrukere, som at vi får «bedre muligheder for at digitalisere og uploade bøger, artikler og andre dokumenter, der ikke længere er til salg». Altså kan andre lands nasjonalbibliotek øyne mulighetene for løsninger av typen bokhylla.no. Hvis ikke dette er klarsignalet for nettbokhandler for backlists, i offentlig regi eller konkurranseutsatt? Ved starten på NBs digitalisering i 2006 var jo daværende nasjonalbibliotekar vidåpen for brukerbetaling.

Også den europeiske bibliotekorganisasjonen EBLIDA peker på de positive sidene, i tillegg til de negative (OBS: doc-fil). IFLA har også vært raskt ute med en oppsummering (pdf-fil).

Men fra København konstaterer Steen-Hansen at: Les mer «Blir det forbudt å sitere denne overskrifta?»

Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek

danielsen melbourneOversetter Inger Sverreson Holmes sier til Dagens Næringsliv: «Det hender jeg retter korrekturfeil i bøkene, må jeg innrømme, også i bibliotekbøker» (dato ukjent, men sitert i Vårt Lands klippspalte 2.8.).

En del blir opprørt over sånt. Kanskje mange av de samme som offentlig, ofte i svært seriøse organer, mener at bibliotekbøker bare unntaksvis kan kasseres. Mange bibliotekarer vil nok også reagere på denne typen bruk av rødblyant.

Men vi har et par motargumenter.

Samtidig som vi ikke kan unngå å komme inn på den ofte uteglemte baksida av Bokhylla.no-medaljen: Les mer «Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek»

«Alt skal digitaliseres»

Etter et moderat morgenmåltid med Morgenbladet (samt 1 kokt egg (6 min) og 2 skiver bruschetta) velger vi å dele et oppslag i førstnevnte. Der nasjonalbibliotekaren og kulturministeren intervjues om et nytt digitaliseringsløft, nå i samarbeid med arkivsektoren med flere. Det er AV-medier det skal handle om nå. Sira Myhre sier: « … dette er et kappløp med tiden. For det første har vi alt det gamle materialet, og det forvitrer, men det gjør faktisk også såkalt moderne innspillinger, særlig fra tidlig i digitalalderen. Tenk på minidisken, ja, tenk på cd – som man trodde skulle vare evig, men som jo faktisk ikke gjør det.»

Og det snakkes om harde prioriteringer. Men da må ikke de tekstbærende mediene bli nedprioritert! For eksempel norske tidsskrift, der vi i en e-post i februar fikk svar fra dere om at det ikke var prioritert, men at «planen er å starte digitalisering av utvalgte titler i løpet av 2018». Få høre mer, NB.

Tidsskrift er for øvrig et prioritert tema på denne bloggen.

Antikvariatdøden og biblioteket

dont read books
Bokhandler på Mallorca som også bør ha problemer. Foto: Morten Ericson

Klassekampen i dag, 18. mai, 2018, skriver om de fysiske antikvariatene som er i ferd med å forsvinne. Noe av skylda får Nasjonalbibliotekets bokhylla.no: «Folk som skal ha en gammel doktoravhandling, trenger ikke kjøpe den lenger. Og faglitteratur er en ganske stor del av vårt marked.» Samtidig som «bokhylla.no kan være med på å skape interesse for eldre bøker».

Det sies også at «Vi hjelper biblioteker med å skaffe bøkene de mangler, og kart- og boksamlingen som Nasjonalbiblioteket har fra polarområdene, hadde ikke kommet til dem uten medlemmene våre sin hjelp.»

 

«… gi folk mer enn de veit at de trenger …»

sira myhre deichman
ASM på bibliotekmøte for ti år siden

Samtidig med lanseringa i går av nye norske e-bøker i folkebiblioteka har nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre en spalte i Dagsavisen med tittelen «Størst av alt er kunnskapen.» Her oppklarer han ett av spørsmåla vi stilte tidligere i dag, nemlig om kulturfondordningas framtid, mens han om prisspørsmålet sier at det blir «en liten sum til forlag og forfattere for hvert utlån».

Sira Myhres tekst er ellers et godt sitérbart forsvar for fortsatt bibliotek og folkeopplysning. Han skriver blant annet: Les mer ««… gi folk mer enn de veit at de trenger …»»