Archive for ‘ytringsfrihet’

august 17, 2022

Ytringsfridomskommisjonen: Betre bibliotektilgang til aviser og tidsskrift?

Arendalsveka har fått litt større tyngde når ho i år er åstad for slepp av fleire viktige politiske utgreiingar. Ei av desse er Ytringsfridoms- kommisjonen sin «NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale». Kritikken går på alt frå å tillate å kalle politiet «kålorm» til å opne for politisk reklame på tv. Viktigare er det likevel når medieprofessor Petter Bae Brandtzæg i Klassekampen i dag går laus på påstanden deira at «Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag». I staden må Noreg «ta flere nasjonale grep for å temme IT-gigantene», seier han.

Ein kunne trudd at folkebiblioteka hadde vore meir sentrale i NOUen i og med at utvidinga av §1 i biblioteklova i 2014 («debattbiblioteket») var såpass sterkt knytt opp til den førre kommisjonen (1999) si innføring av omgrepet infrastrukturkrav og endringa av §100 i Grunnlova. Altså at «at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper har en faktisk ytringsmulighet». 

Men biblioteklova er ikkje nemnd. Biblioteka er nemnde i ein «boks» om infrastrukturkravet, men berre i ei brei opplisting: «Begrepene «åpen» og «opplyst» skal minne om det ansvaret staten har for at forholdene legges til rette for en bred deltakelse i det offentlige ordskiftet. Dette kan være alt fra å ha en offentlig allmennutdanning for alle, bibliotek, samfunnshus, til ulike støtteordninger innen felt som media, kunst, vitenskap og biblioteker og en utdannings-, forsknings- og kulturpolitikk i vid forstand».

Dette er vel uttrykk for at «debattbiblioteket» ikkje har fått det gjennomslaget mange hadde håpa i 2014.

Men det som kan bety svært positivt nytt, om det passerer høyringsrunden og Stortinget, er punktet «12.7.3 Bedre tilgang til journalistikk i bibliotekene». Dette er éin av kommisjonens åtte «anbefalinger»:

«Bibliotekene tilbyr i dag tilgang til enkelte norske aviser gjennom tjenesten Pressreader. Mange steder kan man logge inn med lånekortet sitt også utenfor bibliotekene. Denne tjenesten tar utgangspunkt i avisenes papirutgaver. Kommisjonen anbefaler å arbeide for avtaler som gir tilgang til flere aviser, avisenes nettutgaver, magasiner og tidsskrifter når man befinner seg i biblioteket».

I morgon kjem forslaget om boklov, som Bok365 spår at vil utvide leveringsplikta av lydbøker til folkebibliotek. Men: «Utlånsvilkår må avtales nærmere mellom partene». Der prisen er éitt av vilkåra.

mai 2, 2022

Lista lever! – No om biblioteksjefen som Krenkande KunstKurator

Frå 1.maitoget i Moss i går. Gjennom «vind-hølet» i parola «Ingen USA-baser i Norge!» USA får no base på Rygge flystasjon, her i kommunen

På postlista Biblioteknorge går det no ein viktig debatt (p.t. 25 innlegg) om ei utstilling med karikaturteikningar av May-Linn Clement (avisteiknar i Dag og Tid), der ho framstiller Putin i ulike samanhengar (ho er også finalist til Årets avistegning, som kårast 4. mai). Men biblioteket som no har denne utstillinga (det er vel som vanleg fleire på venteliste?) har fått ein krass e-post frå ein person som oppfattar utstillinga som sterkt krenkande. Og som trugar med å klage til kommuneleiinga, trass i at biblioteksjefen har ansvaret aleine. Debatten på lista går i ulike interessante retningar og bør inngå i ein overordna debatt i ikkje for fjern framtid om biblioteket som debattarrangør, no også utstillingskurator.

PS om lista Biblioteknorge 1 og 2: Nasjonalbiblioteket, kjend for å ta vare på alt mulig som kan digitaliserast, presterte for to år sidan å ikkje berre leggje ned, men også gjere arkivet utilgjengeleg til den, iblant, NB-kritiske e-postlista Biblioteknorge. Denne hadde fungert i rundt tjue år med tre tusen deltakarar (NB skulda på gamal teknologi. Dei erstatta lista med eit forum, som ikkje har hatt imponerande høg bruk, men der dei no i alle fall har «tanker for videreutvikling»).

Men mange vil vite at ei ny liste med same namn blei oppretta av nokre individ «på bibliotekgølvet». Og her er det altså aktivitet. Lista er, som den førre, ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at er med). Påmelding her. For spørsmål: thomas @ kunnskapsallmenning.no.

april 4, 2022

Viktig for møtearrangørar!

I Universitetsforlaget sin sakprosaserie «Hva er» (p.t. 67 titlar) er Anine Kierulf si bok «Hva er ytringsfrihet» ei av dei nyaste. Akkurat no er forfattaren hyperaktuell som leiar av utvalet som såg på ytringsfridom i akademia. Men temaet er breitt. Ho minnar om dette i innleiinga:

«Som idé og rettighet har ytringsfriheten forbindelser til personvern, tankefrihet, forsamlings- og forenings- frihet, akademisk frihet, religionsfrihet, informasjonsfrihet og pressefrihet». Dermed noko for alle landets «debattbibliotekarar».

Saka har altså fleire sider, og Kierulf kjem inn på svært mange av dei, og sett frå ulike ståstader. Ein kunne ønskt seg ei meir detaljert innhaldsforteikning enn bokas oversikt over dei sju hovudkapitla, men eit bra register kompenserer for dette. «Bibliotek» finn vi ikkje i registeret, men ho har likevel god peiling på det nye «debattbiblioteket». Her tar ho klar stilling for ytringsfridomen og dermed mot grupper som måtte kjenne seg krenka og mot bibliotektilsette og organisasjonane deira som ved nokre høve ønskjer å setje grenser (s. 77):

«Alle er enige i at offentlige biblioteker skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det er likevel lett å forstå at mange føler seg mer utrygge og uønskede når islam- eller innvandringsfiendtlige grupper får leie bibliotekene til debattmøter enn når Amnesty gjør det. Kan man da nekte de førstnevnte, og bare leie ut til de siste? At ytringer skaper utrygghet, medfører ikke at de kan …

read more »
mars 31, 2022

Fleire forskarar på bibliotekscenene!

Dette er sannsynleg om det blir som dei foreslår i utvalet bak den ferske NOU 2022:2: «Akademisk ytringsfrihet». Kritikken let ikkje vente på seg, blant anna på Khrono.no i dag, men forslaget om premiering av ikkje berre tunge forskingsartiklar, men også populærvitskapelege artiklar, foredrag og deltaking i offentlege debattar, ser ut til å «overleve» på eit vis. Formidling er eit heit sentralt omgrep i utgreiinga. Utvalet seier at dei:

«… i lys av mandatet [har] sett den akademiske ytringsfriheten til formidling som det mest sentrale for denne utredningen. Akademisk ytringsfrihet og formidling henger tett sammen, som kunnskapsbasert, sannhetssøkende kommunikasjon. Formidling er viktig innad i akademia, mellom fagfeller og mellom og blant ledelse, ansatte og studenter. I tillegg er den avgjørende for oppfyllelsen av akademias brede samfunnsoppdrag gjennom formidling utad – fra fag til folk, og fra folk til fag» (vår utheving).

januar 8, 2022

Digitalibanisering

Ikkje i fare for nedstenging. Klikk og kikk

Det er utfordringar med å digitalisere. Til og med i det fredelege (relativt) og rike Noreg, med vårt nærmast altomfattande Nettbibliotek, nb.no, gjer reservasjonsrettar og tidsrammer (må vere utgitt før år 2001) at i dag er berre under halvparten (!) av dei skanna bøkene tilgjengelege for alle (sjå PS nedanfor). Og nettinnhaldet som NB haustar frå domenet .no, er for det meste avgrensa til forskingsformål.

Men kva då med Afghanistan? Det nye Talibanstyret har ikkje annonsert store digitaliseringsplanar; tvert imot starta dei etter maktovertakinga fjerning av nettinnhald dei ikkje likte. Men med tanke på historisk dokumentering finst det naudløysingar i dag:

I American Libraries 3. januar fortel Liladhar R. Pendse, bibliotekar ved den austeuropeiske og sentralasiatiske samlinga ved University of California, Berkeley Library, korleis han strarta prosjektet «At-Risk Afghanistan Website Archiving Project» (ARAWA) for å arkivere nettinnhald som var spesielt utsett for å bli tatt ned av Taliban. Det måtte skje fort, så prosjektet varte berre i sju veker. Arkiveringa omfatta nettstader, innlegg i sosiale medium og nyheitsklipp av og om artistar, journalistar, sosiale aktivistar og andre.

Dei gjorde dette på Internet Archive si «Archive it»-teneste, så der ligg det tilgjengeleg i dag, i alt 83 nettstader og over 100 GB. Saman med fleire andre.

PS: Når det gjeld tilgangen til nb.no-innhald per januar 2022: Eit søk i bøkene på nb.no på ordet «og» (det vanlegaste i norske tekstar) gir treff i 574 573 av dei skanna bøkene, men i berre 283 286 bøker med fri tilgang.

desember 16, 2021

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case (part 2)

So it goes. Don’t let it happen to WikiLeaks! Ill: Ivan Simochkin (CC BY-SA 3.0)

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

Part 1 of this blog post gathered many international readers three days ago, not least thanks to Kathleen de la Peña McCook and her sharing and comments

Evidently,  the librarians» resistance to discuss this matter is considerable, even among peers in the Facebook (which is not really in the public sphere, and not really private either).

To overcome this inhibition, it is probably wise to divide the matter in two by drawing a line between the person and the thing (admittedly, this is often quite difficult).

Therefore, please consider that Julian Assange is a man and that a man is strictly speaking not a thing, whereas the WikiLeaks is a thing, I mean a certain collection of documents that WikiLeaks has released and made public on its website WikiLeaks.org and/or via their co-publishers; newspapers or other public media.

Also, ponder that documents can be mismanaged, locked up in a secret place, or simply destroyed, but not mistreated and tortured (in the same sense as a living being can be).

Then ask yourself and your peers, the other librarians: what will happen with the huge document library that now exists and can be studied at WikiLeaks.org? For how long do we think that a website, such as WikiLeaks.org, will stay alive? Where will all those documents be preserved if, one day, …

read more »
desember 13, 2021

Looking for Needles in a Haystack – Libraries and the Assange Case

Photo: Ivan Radic (CC BY 2.0)

>> See even part 2 and part 3.

By Mikael Böök, Isnäs, Finland

Presently, I am trying to find supporters of Assange and WikiLeaks among the librarians. I’m sure there are some. Indeed, there must be many! Think of it, librarians are educated and enlightened people, who support democracy and therefore promote access to information. Yet all those providers of access to information, the public librarians, are evidently keeping their sympathy for Julian Assange for themselves, deep in their hearts…  Because when one tries to dig up some evidence of their sympathy from the public sphere, it is like looking for the famous needle in the haystack!

By the way, what would the public sphere be without the librarians and their libraries? Certainly not a democratic one, anyway.  Sadly, however, one must also admit that the public sphere can be very undemocratic in spite of the existing libraries and librarians. 

I have to modify what I wrote above a little because sometimes one actually finds the needle (although the probability is as low as that of winning the Jackpot).  

Once upon a time the library associations of Norway did, in fact, make a common public statement. They said: 

«It is a fundamental principle of a democracy that the population should have insight into the decisions and decision-making processes that concern them. Open societies are an obstacle to corruption and abuse of power. WikiLeaks has contributed to increased transparency for the general public by bringing to the public conditions that deserve to be criticized. Attempts to close WikiLeaks are characterized by hasty reactions, which as of today have not been sanctioned in any courtroom. This could threaten freedom of information.» (I am responsible for the tentative translation of this passage from Norwegian into English).

But that was back in 2010, and today that rare needle has lost its thread and guiding principle. Or so it seems because the WikiLeaks and its founder Julian Assange need our support more than ever now, in 2021. Where is our necessary support now? 

FAIFE, the committee within IFLA (International Federation of Library Association and Institutions) was founded to defend and promote …

read more »
desember 10, 2021

Journalistar i ulike fokus

Les om Assange-domen på twitter

Frå Klassekampen-redaktør Mari Skurdal sin leiarartikkel i dag:

«Hva ville skjedd om Nobelkomiteen hadde gitt prisen til Julian Assange også? Pen-leder Kjersti Løken Stavrum sa i går til NRK at vi da hadde fått en Liu Xiaobo-situasjon, med henvisning til den kinesiske regimekritikeren som fikk prisen i 2010: Vi hadde fått en tom stol og dessuten lagt oss ut med en supermakt – denne gangen med vår nærmeste allierte».

oktober 20, 2021

Fredag i Oslo: Demo mot utlevering av Assange!

Her er det berre å klippe og lime frå Norsk PEN si heimeside:

En ny rettsrunde om en mulig utlevering av Assange finner sted i London 27.-28. oktober 2021. USA krever å få Assange utlevert etter en tiltale under Espionage Act, der han risikerer 175 års fengsel for å ha avdekket krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Denne rettshøringen kan få avgjørende betydning for utfallet av saken. Han sitter nå fengslet i høyrisikofengslet Belmarsh under vanskelige soningsforhold uten nå være dømt for noe.

Norsk PEN arrangerer en markering utenfor Stortinget fredag 22. oktober 2021, kl 16.30-17:00, for å rette oppmerksomhet mot den kommende rettsaken og Assange vanskelig situasjon.

Program

– Velkommen ved møteleder Rune Ottosen, leder av Norsk PENs varslerutvalg
– Dikt ved Torgeir Reboledo Pedersen
– Appell ved Stortingsrepresentant Sofie Marhaug, Rødt
– Appell ved professor Gisle Selnes, Universitet i Bergen
– Appell ved Hege Newth, generalsekretær i Norsk PEN

Vi håper å se deg på markeringen!

PS: Her på bloggen har Assange og Wikileaks vore eit tema i mange år.

april 22, 2021

Ikkje spor illojal

Aud Søyland Kristensen

Dette er eigentleg ikkje ei biblioteksak, men viktig å merke seg for alle offentleg tilsette: Nokre las vel i haust at ein kjend biblioteksjef var i hardt vér hos arbeidsgjevaren. Aud Søyland Kristensen, biblioteksjef i Time, fekk stram korreks av kommuneleiinga for at ho hadde uttalt seg offentleg mot bygging av eit datasenter som fleirtalet i kommunen samtidig gjekk inn for. Aud er styremedlem i ei aksjonsgruppe som kjempar mot dette.

Blant anna Kommunal Rapport melder no: «Nå har Sivilombudsmannen vurdert saken, etter at Kristensen klaget den inn. Konklusjonen er at ytringene var innenfor det som er vernet av ytringsfriheten. De var heller ikke i strid med den ulovfestede lojalitetsplikten for arbeidstakere».

Og kommuneleiinga legg seg like flat som landskapet på Bryne og deromkring: «… alle dokumenter som nevner ytringsfrihet, lojalitetsplikt og etikk gjennomgås. Sammen med tillitsvalgte lages det nå en kjøreplan, som både skal omfatte ledere, tillitsvalgte og ansatte. Lederen for KS» etikkutvalg, Tora Aasland, er hyret inn for å bistå, og det legges opp til temasamlinger på flere nivå».

Gratulere!

januar 5, 2021

Ytringsfri fridom

Hovudløyse (klikk og kikk)

Wikileaks» Julian Assange blir altså ikkje, i første omgang, overlevert frå UK til USA. Men redaktør Mari Skurdal skriv i leiaren i Klassekampen: «Det vi hadde trengt nå, var et prinsipielt forsvar for retten til å avdekke myndigheters overgrep. Det fikk vi ikke av dommeren i Old Baily i London i går. I stedet går hun god for argumentene til amerikanerne om at Assange har satt liv i fare og at han har konspirert med varsler Chelsea Manning for å få tak i dokumenter. Gårsdagens avgjørelse handlet bare om Assanges mentale helse og tålegrense».

Som vi skreiv i september, har denne saka vore nestan usynleg i norsk presse, og dei første versjonane av fleire av nettavis-oppslaga i går var baserte på ei NTB-melding som stadfestar den hovudlause haldninga at ytringsfridomen er uviktig i denne saka.

I strevet sitt for demokrati og ytringsfridom burde derimot biblioteka bruke denne saka aktivt. Eit søk i norske bibliotek gir blant anna 17 treff på bøker om Wikileaks.

oktober 22, 2020

Bannlyste bibliotekbøker i USA og Noreg

I USA arrangerer bibliotekforeininga ALA «Banned Book Week» kvart år på denne tida. Altså ein kampanje der dei gjer omverda klar over sensur og forsøk på sensur av det bibliotek har i samlingane sine. I desse tider kan vi ikkje unngå å bli minna om skilnader mellom USA og Noreg og Norden, for ikkje å seie det meste av Europa, men her er altså endå eit felt med store kontrastar. Men slik har det ikkje alltid vore.

Først USA: I år har ALA i kampanjeveka si oppsummert dei hundre mest «fordømte» bøkene i ti-året som gjekk. Dei tre viktigaste grunnane til fjerning eller forsøk på fjerning var:

  1. the material was considered to be «sexually explicit»
  2. the material contained «offensive language»
  3. the materials was «unsuited to any age group»

Dei fleste titlane er lite kjende her i landet, men blant anna ser vi kjende, aktuelle titlar av Toni Morrison og Khaled Hosseini høgt oppe. Vi finn også Harper Lee. Romanen hennar «Drep ikke en sangfugl» kom i 1960 og blei heilt sentral i kampen mot rasefordomar, noko mange ikkje likte. Men i dag har n-ordet, sjølv om ho legg det i rasistanes munnar, også skapt fordøming frå den motsette kanten. Noko liknande gjeld vel John Steinbecks «Om mus og menn».

Men lat oss sjå nærmare på 26. plassen: «Vidunderlige nye verden» av Aldous Huxley. Denne framtidsromanen har faktisk vore forbode her i landet også! Dette er ei sak med fleire interessante sider:

read more »
oktober 18, 2020

In the presence of evil

Dei som har følgt Craig Murray sine rapportar frå Julian Assange-saka i London, eller stoff basert på rapportane hans, vil ha sakna rapporten frå den siste dagen. Les her på bloggen hans korleis det rett og slett blei for mykje «evil paraded in the centre of London, under the panoply of Crown justice». Men det kjem etter kvart.

september 24, 2020

Linné igjen

På Linnéuniversitetet er det bibliotekutdanning. Bloggaren var der i november og intervjua Joacim Hansson..

Vi forsøkte oss her om dagen med eit kompromiss i høve til bydelsutvalet i Oslo som ville fjerne «Linné-benken» i Botanisk hage. No var det Naturhistorisk museum som skulle avgjere dette, og dei vedtok ingen endringar, men er opne for å diskutere kva som skal stå på skiltet ved benken.

I går hadde Khrono eit godt og viktig intervju med professorane Torgeir Skorgen og Dag O. Hessen om Linné. Hessen seier blant anna: « … Linné [var] likevel ingen praktiserende rasist. — Han gjorde denne ene inndelingen av mennesker, men hans livsgjerning forøvrig handlet ikke om dette. Det finnes vitenskapsmenn som har hatt det som sitt viktigste mål, og dem bør det ikke settes opp minnesmerker for, … Hessen synes og det er interessant at Linné framhever samer som forbilder med eksemplarisk levesett. — Han hadde ikke spesielt negative tanker om urbefolkninger».

Men i heimlandet Sverige meiner mange at Linné må ned frå soklane. Og i Växjö ligg Linnéuniversitetet, der nokre foreslår nameendring.

september 20, 2020

Assange-rettssaka nestan usynleg i norsk presse

«Collateral Murder», Assange sitt viktigaste bidrag til kunnskapen om USA sine krigsbrot

Endeleg har Aftenposten kome til at Julian Assange må slippast fri. Men eit søk i Atekst på «Assange» sidan starten på rettssaka mot han i London 7. september gir fram til i dag (20.9.) berre 9 treff i andre aviser enn Klassekampen, som står for 28. Og KK er aleine om å følgje heile denne rettssaka. Som ifølgje Rune Ottosen i Norsk PEN er «et anslag mot ytringsfrihet i global målestokk. Alle som driver kritisk og undersøkende journalistikk må spørre seg om hvem som blir den neste».

Norsk PEN er der, men skriv ikkje kvar dag. Men Steigan.no overset dei skarpe og grundige blogginnlegga til Craig Murray.

Translate »