Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek

danielsen melbourneOversetter Inger Sverreson Holmes sier til Dagens Næringsliv: «Det hender jeg retter korrekturfeil i bøkene, må jeg innrømme, også i bibliotekbøker» (dato ukjent, men sitert i Vårt Lands klippspalte 2.8.).

En del blir opprørt over sånt. Kanskje mange av de samme som offentlig, ofte i svært seriøse organer, mener at bibliotekbøker bare unntaksvis kan kasseres. Mange bibliotekarer vil nok også reagere på denne typen bruk av rødblyant.

Men vi har et par motargumenter.

Samtidig som vi ikke kan unngå å komme inn på den ofte uteglemte baksida av Bokhylla.no-medaljen:

Først til dette med «rettinger» og annen bearbeiding av bibliotekbøker:

I over ti år nå har bibliotekarstanden vært positiv, for ikke å si svært entusiastisk, når det gjelder sosiale medier og interaktivitet med bibliotekbrukere på hjemmesidene og i katalogene. Under betegnelsen bibliotek 2.0 fikk vi følelsen av et paradigmeskifte på gang, og temaet ble en gjenganger på bibliotekkonferansene (der vi sjøl fulgte ivrig opp som journalist i NBF). Hvor mye som er igjen av dette i tilknytning til bøkene og mediene, blir vi derimot litt usikre på. I noen, men ikke alle, bibliotekkataloger finner vi muligheten til å dele med andre og «Anbefal denne». I ett system kan du gi «Stjernekast», i et annet «anmeldelser» og «vurderinger». Hos andre ser vi fint lite sånt.

Men hvorfor ikke være «sosial» også i de fysiske bøkene? Er det så farlig med noen notater og understrekinger, så lenge Sira Myhre passer godt på Magnus Lagabøte og de andre verdisakene.

Ja, hva gjør bibliotekansatte når de oppdager kommentarer eller også både rettelser og «rettelser» i boksidene? Med blyant? – Visker ut? Med penn? – Kasserer boka?

svendborg bibliotek advarsel til lånerne skilt

Klar beskjed til lånerne i Svendborg i Danmark. For noen år tilbake. [

Sjøl oppdaga vi en gang to korrigeringer i bibliotekbøker, i tilknyting til en og samme hendelse av nasjonal betydning, på to bibliotek i to landsdeler.Og som vi vil forsvare.

Tillat oss å dra denne, siden det både er fredag og mens en del av oss er i nasjonalromantisk fri-idrettsmodus; gull på langhekken i går i Berlin, og de tre brødrene Ingebrigtsen skal løpe finale på 1500 i kveld:

Under Sommer-OL i Melbourne i 1956 satte hamarsingen Egil Danielsen verdensrekord og tok gull for Norge i spydkast, med 85,71 meter. Olympisk medalje til en norsking uten ski eller skøyter på beina var veldig sjelden kost.

Da det i 1996 nærma seg førtiårsjubileet fikk vi, som frilansjournalist, en avtale med Klassekampen om å markere dette med en tekst. Den rundt to år unge Verdensveven var til liten hjelp, så vi tok en tur på Deichman på gamle Hammersborg. Vi slo blant annet opp i Norsk idretts historie, bind 2, der vi fant følgende: «I 1984 kunne norske aviser fortelle nytt om Egil Danielsens liv på Hamar uten å nevne et ord om hvem Egil Danielsen var. Det regnet avisene med at alle visste, på grunn av et enkelt kast i en storby på den andre siden av jordkloden 6.11.56 kl. 17.42».

Her briljerer forfatteren med minuttene, men bommer grovt på datoen, som var 26. november, altså tjue dager seinere. Men trolig er bare et to-tall falt ut.

Men det blir verre: For bommer gjør også Ragnar Wold i det bortimot «standardverket» fra 1964, boka Alle tiders norske idrettsbragder, der han oppgir rekorden til 85,67. Altså fire centimeter for kort!

Men folks hukommelse og respekt for prestasjonen i Melbourne hadde vært uklanderlig: Både på Deichman og på Tromsø bibliotek, der vi sjekka under en reportasjetur noen dager seinere, var denne feilen retta for hånd.

Om korrigeringene var utført av samvittighetsfulle lånere eller av bibliotekansatte, får vi nok aldri vite, om ikke synderne nå står fram i kommentarfeltet nedenfor. Kanskje fins det korrigeringer ved andre bibliotek også? Ganske mange bibliotek har fortsatt denne boka fra 1964: Biblioteksøk / Oria. Vi forslår å bruke rødblyanten på side 92!

Ovenfor har vi lenka til de to «e-bøkene» i Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Men her gjelder ikke bibliotek.2.0, her får ingen mulighet til å korrigere. Og på NB sitter de med alle norske bøker, og tidsskrift og aviser, og de fleste er eldre enn fra 2001, der de etter avtalen med Kopinor ikke får legge ut skanningene. Og gamle bøker rommer ikke bare korrektur- og trykkfeil, de rommer forelda viten i bøtter og spann. Eldre faglitteratur i bokhylla.no er svært verdifull – men hovedsakelig historisk.

Trass i motstand fra ulike åndshøvdinger kasserer biblioteka rundt i landet bøker der tida har gått fra innholdet. Bokhandelen fikser dette med årlige Mammutsalg. Men NB går den motsatte veien; de pøser ut uetterretteligheter i alle slags former.

Vi skjønner at detaljerte rettinger kan kreve et stort apparat, men andre har gjort det på nettdugnad – crowdsourcing. Med en litt arbeidskrevende captcha kan det meste av sabotasje og støy elimineres.

1. februar var det ei markering på NB av at bokhylla.no er fullført, at 270 000 bøker fra år 2000 eller tidligere nå er tilgjengelige for (norsk) publikum. Her kom det også fram at det samla antallet norske bokutgivelser i dag faktisk er 500 000. Noen tusen titler har forlag trukket ut av ordninga, men når man snakker om at «alt» er digitalisert, er likevel bortimot halvparten ikke tilgjengelig for folk. Og det som er tilgjengelig elektronisk er altså minst 17 år gammelt. Inntil avtalene eventuelt blir utvida med noen år, noe både NB og Kopinor annonserte at de skal se på. Men den store mengden av den nye litteraturen, inklusive den nyere faglitteraturen, der den oppdaterte kunnskapen finnes, må man altså kjøpe eller låne fysisk på biblioteket (nylig har vi registrert at man kan få også nyere bøker på trefflista, men hvor og i hvilket omfang og sammenheng søkebegrepet er funnet, forblir et mysterium inntil du har kjøpt eller lånt boka og kan bla gjennom og lese. Eller er forsker og møter opp på NB og bruker deres maskiner).

Dette er en svakhet og et savn (når vi likevel er så nær!). Men det får være greit. Likevel: Når kommer NB med en advarsel, et forbehold om at det du leser kan være helt på trynet feil? Ikke alle brukerne er klar over dette.

artikkelen er mer enn et år gml

Fra ei nettavis august 2018

Bare hittil i dag har vi sett advarsler i to nettaviser om at «Artikkelen er mer enn ett år gammel» og tilsvarende «over 13 år gammel».

Men risikoen for å bli feilinformert virker ikke klar engang for kulturminister Trine Skei Grande. For om bokhylla.no, altså de minst 17 år gamle bøkene, sa hun ved samme anledning (ca. 20 min. ut i videoen) at:

«Det vi gjør i dag er viktig for demokratiet. Det er viktig at noen faktisk sjekker faktainformasjon før det oppstår nettdebatter som vi hadde eksempel på her.»

Det hun viste til var en debatt på Facebook som Sira Myhre hadde nevnt noen minutter tidligere, der debattanter i bokhylla.no effektivt hadde funnet et omdiskutert utsagn i ei bok fra 1994. Men med sju år nyere bøker vil dette altså ikke fungere.

– – –

De som er over middels spydkastinteresserte, interessert i historiske baskiske idrettsgrener og eller korrupsjon i toppidretten alt på 1950-tallet, kan ha utbytte av pdf-en med Såpen før Melbourne (vi oppdager nå en sjølforskyldt alvorlig faktafeil i artikkelen, nemlig en forveksling av to boktitler …).

One Comment to “Falske fakta: Fra 4 cm feil til verdens største forelda fagbibliotek”

  1. Å rette en feil syns jeg er OK (særlig den spydkastlengden, og hadde det stått 15.46.7, så jeg retta sjøl), men understrekninger og kommentarer i margen er «hærverk» for neste leser.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: