Under denne tittelen i Klassekampen i dag forsøker mediefaglærar Lars Audun Bråten å starte debatt om dei 100 millionane i statsstøtte som Faktisk.no foreslår for utvide verksemda si. Tidlegare omtalt her på bloggen 7. september. Bodskapen hans er: «Det finnes likevel bedre måter å bruke 100 millioner statlige kroner på, og det beste er noe flere av landets skolebibliotekarer og lærere allerede har tatt til orde for: Skaff norske skoler abonnementer på et bredt utvalg av redaktørstyrte medier». Med løyve frå forfattaren legg eg ut heile innlegget:

«Redaktør i Faktisk.no Stian Eisenträger blir intervjuet i Klassekampen 5. oktober, der han gjentar kravene om statlig finansiell støtte til det mye omtalte senteret for kildekritikk. Eisenträger hevder – med rette? – at behovet for flere midler til å kontre falske nyheter og desinformasjon er svært stort, selv om omfanget vanskelig kan dokumenteres. Faktisk-redaktøren ber om 100 millioner kroner i statsstøtte til et slikt senter, som da skal komme i tillegg til hans egen redaksjon, som er eid av flere av de store mediehusene i Norge.

I intervjuet understreker Eisenträger at disse millionene …

I leiarartikkelen i Klassekampen 5. september skriv redaktør Mari Skurdal under denne tittelen, med klar referanse til George Orwells dystopiske framtidsroman «1984», der eit ministerium med dette namnet har den motsette oppgåva; å spreie falske fakta. Fullt så ille blir det vel ikkje med den påtenkte norske institusjonen Skurdal viser til, «et nasjonalt senter for kildekritikk», som «Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere». Men det er grunn til å merke seg skepsisen hennar til å bruke «et sted mellom 70 og 100 millioner» skattekroner på dette:

«Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre».

Same kva som skjer, må biblioteka halde fram med å kjempe for sanning, hovudsakleg gjennom å spreie litteratur i ulike formar og med ulike haldningar.

Heidi Taksdal Skjeseth, også kjend for boka Løgn : hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss, skriv på NRK.no no på morgonen om «Putins propagandakrig». Ingressen er ikkje berre eggjande, men også dekkjande for denne viktige teksten:

«Du skal ikke tro på alt du hører. Du skal egentlig ikke tro på noe som helst. Du skal rett og slett ikke bry deg. For hvis ingenting er sant, så er alt mulig i Vladimir Putins propagandamaskin».

Les og tenk over dette i helga. Om det trengst, sprett ei flaske raudt.