Norsk-svensk bibliotekarforsøstring i 2005 i salen i Karlstad der unionsoppløysinga blei framforhandla
Ifølgje Klassekampen fredag har regjeringa «godtatt å selge statens Entra-aksjer. Nå kniver de svenske eiendomsgigantene SBB og Castellum om kontroll over selskapet». Eitt av bygga til Entra (utskilt frå Statsbygg i 2000) er Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Og dette vil no«ofres på markedsliberalismens alter, tordner SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes».
Heilt einig med sistnemnde. Det sterkt tvilsame er jo at private skal gjere seg rike på husleiga vi alle betaler gjennom skatten. Men under Entra har dette alt vore børsnotert og big bissniss i fleire år. Og salet gjeld ikkje innhaldet og drifta. Og i tillegg har staten sikra seg gjenkjøpsrett. Så den heilt store skandaleoverskrifta blir det ikkje på ein bibliotekpolitisk blogg som denne.
Men på bloggen driver vi også med bibliotekhistorie, og vi blei nysgjerrige på korleis det var førre gong det norske nasjonalbiblioteket var «svensk»? Var det også ein nasjonalbibliotek-union som blei oppløyst i 1905?:
Frå Det kongelige bibliotek – også kjent som «Den sorte diamant» i sentrale København.
Bibliotekarar vil sjølvsagt gjere grundige litteraturstudium før kvar reise dei gjer, anten det er lokalt eller i det store, eller lille, utland. Som Danmark. Her eit interessant nettbidrag frå dansk TV2 om den fredelege danske overtakinga for hundre år sidan av Nordslesvig og Sønderjylland frå Tyskland (rett nok etter den svært ufredelege andre verdskrigen, der Tyskland tapte).
Men saka ville ikkje blitt noko av utan Det kongelige bibliotek, landets nasjonalbibliotek, som står for dei fleste illustrasjonane frå 1920.
8. mai ble debattutkastet til den svenske bibliotekstrategien lansert. Her på bloggen kommenterte vi kjapt og la vekt på to relevante punkt også for Norge, nemlig det kraftige oppgjøret med den statlige bruken av flyktig prosjektstøtte i stor stil, og viktigheten av det regionale leddet i folkebiblioteknettverket for å kunne skape større likhet i tilbudet i ressurssterke og -svake kommuner.
Etter full gjennomlesing, og noen samtaler over grensa, er vi kommet til at ganske mye mer i dette dokumentet vil være nyttig for oss. Dette er punkt som nok vil være med også i den endelige strategien når den legges fram i mars 2019. Og den svenske strategien ligger an til å bli en grundigere og viktigere type dokument enn de fleste strategier og planer vi har sett de siste ti-åra. De som for det meste har handla om praktikaliteter; teknologi, digitalisering og infrastruktur og hvordan bedre utlånsstatistikken raskest mulig ved hjelp av tidsriktig «innovasjon».
Det gjelder også langt på vei den norske nasjonale bibliotekstrategien fra 2015, som i tillegg er begrensa til Nasjonalbibliotekets virksomhet og bare den som er retta mot folkebiblioteksektoren. Noen krevde nylig at strategien måtte «rulleres», da den går ut i år. Men skal det ha noen hensikt, må den nyskrives, med sideblikk til den svenske.
Men så var det altså punktene i den svenske strategien som vi bør merke oss i Norge:
Det britiske nasjonalbiblioteket arrangerte i desember en to-dagers dokumentarfilmfestival i anledning av at de har mottatt og vil formidle den kritiske journalisten, forfatteren og regissøren John Pilgers praktisk talt samla verker i digital form; 60 filmer, 90 radioprogrammer og over 1400 avis- og tidsskriftartikler. På bloggen deres om samfunnsvitenskap hadde Pilger sjøl en artikkel til forsvar for dokumentarfilmen. Stoffet om Pilger var tagga med «Current affairs», og de 33 artiklene der viser at British Library lever i nåtida og ikke bare mimrer om fordums imperiale helter, som Lord Nelson, Lord Beaverbrook og kretsen rundt dem.
I 2009 oppsummerte Marianne Takle i boka «Det nasjonale Nasjonalbiblioteket» at norske NBs «Utstillinger og arrangementer har vært historisk orientert, og lite diskuterende.» Dette har nok blitt bedre, men British Library fortjener litt ekstra oppmerksomhet for hva de gjør også med samtida.
8. mai ble 
Det britiske nasjonalbiblioteket arrangerte i desember en to-dagers dokumentarfilmfestival i anledning av at de har mottatt og vil formidle den kritiske journalisten, forfatteren og regissøren