Svenske media er fulle av oppslag om forstyrringar, bråk og uro på biblioteka, og no eit lovforslag om rett til utvising frå offentlege lokale. Og «trygghetsrenovering» er blitt eit heitt tema i fagmiljøet, som betyr «bland annat lägre bokhyllor, harmoniska väggfärger – men färre böcker».
Mens vi her i landet sjeldan høyrer om slikt (vi har jo ikkje eingong trengt ein blogg-tagg for dette – før no: «Ordensproblem»). Kva er realitetane her i landet? Det er ofte ein samanheng mellom slike problem og arbeidsløyse og fattigdom, og vi har jo olja, men skilnadene er vel ikkje så store? Men truleg er svenske byar meir ghettofiserte enn norske. I alle fall Stockholm samanlikna med Oslo (jau, det er muleg). Eller er det av ein eller annan grunn underrapportering av sånt her i landet? Eller: Innbyr ikkje norske bibliotek i utgangspunktet til så stort mangfald som dei svenske?
Skriv gjerne i kommentarfeltet.


Tirsdagskaffeseminaret 
Pressemelding fredag frå
Nettstaden
På postlista biblioteknorge spurde vi 6. august omlag dette:
Jæ bara lurær, som vi seier i Østfold: Bloggaren har no ganske bra greip om å snakkeskrive, altså å bruke innlesing som blir til skrift, som så blir justert på eit tastatur. Men kva då med jobbing på eit bibliotek? Den stille lesesalen er jo tilpassa og utstyrt for studium og anna grundig jobbing, men bør vel framleis vere ganske stille. Kva med andre areal? Og kva den dagen «alle» jobbar på denne måten?