Bis – Bibliotek i samhälle – er “på gata” med nummer 2, 2016 (etter hvert kommer det her, men denne svært frivillighets- baserte redaksjonen setter også stor pris på nye abonnenter!)
I all beskjedenhet gjør bloggeren oppmerksom på en artikkel, med samme tittel som denne bloggposten, der undertegna blant annet erkjenner å ha konvertert – fra å ha ment at den nye norske “debattparagrafen” var bedre enn den nye svenske – til det motsatte. Look to Sweden!
Men uavhengig av dette er budskapet at det nye mer-demokratiske biblioteket har større behov for en mentalitetsendring enn ytterligere millioner fra Nasjonalbiblioteket til møteplasser og fysiske debatter.
Les artikkelen nedenfor (denne er en utdyping av et tema jeg skreiv om her på bloggen 8. mars i år):
De nye bibliotekoppgavene krever en mentalitetsendring
Av Anders Ericson. Trykt i Bis nr. 2, 2016.
I 2014 fikk Sverige og Norge nye formuleringer i sine biblioteklover som begge framholder debatt og meningsdanning (åsiktsbildning) og som sterkere enn hittil ser biblioteket som et verktøy for demokratiet. Men to år senere hender det lite. Hva har hendt og hva må til?
Norske bibliotek var i god utvikling med «debattbibliotek» i 2014, se min blogg Biblioteket tar saka. Men i januar i år leita bibliotekaren Marite Elisabeth Juul etter kontroversielle foredrag og debatter på 101 norske folkebiblioteks hjemme- og Facebooksider. Hun fant «imponerende mye aktivitet, men lite av det kontroversielle slaget; absolutt ingen hadde invitert Cruella de Vil [derfor 101 bibliotek!] og Dyrevernalliansen for å diskutere pels, for å si det sånn. … Foredragsformen ser ut til å være den foretrukne i bibliotekene som har kontroversielle tema på agendaen…».
Dette trass i at Nasjonalbiblioteket siden 2014 har gitt ti-talls millioner i støtte til «debattbibliotek». Og trass i lovendringen og at kulturministeren signaliserte at biblioteket må «løfte frem temaer som engasjerer innbyggerne lokalt».
Jeg tror det behøves en gjennomgående mentalitetsendring. Og det vil ta tid, for her har vi med noen av bibliotekets etablerte doxa å gjøre, som nøytralitet og objektivitet – i kontrast til nye statlige befalinger om å stå for debatt og fremme det kontroversielle.
Look to Sweden!
Under Bis’ salong på Fisksätra i 2013 omtalte jeg den nye norske lovformuleringen som spesielt bra. Nå har jeg endra syn på dette; den svenske er bedre!
I den norske heter det i §1: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt».
Ordet «uavhengig» (oberoende) er viktig, noe den svenske paragrafen ikke har. Men ellers er den norske teksten for konkret og for ensidig opptatt av debatter, som her må oppfattes som fysiske debattmøter i bibliotekets lokaler. Dermed er både Nasjonalbiblioteket (den statlige bibliotekmyndigheten siden 2010) og bibliotekmiljøet bare opptatt av debattmøtene. Dette er egentlig ganske bekvemt for biblioteket. Man innbyr en foredragsholder, et panel og et publikum, og samme kveld er det over. Man får et arrangement å tilføye i årsberetningen, og politikerne blir fornøyde.
Men den svenske bibliotekslagen er bedre da den ikke er spesifikk på tjenester; man prioriterer heller langsiktige, høyverdige samfunnsmål: Svenske bibliotek skal «verka för det demokratiska samhällets utveckling genom att bidra till kunskapsförmedling och fri åsiktsbildning».
Riksdagen har løftet målet med virksomheten opp dit det hører hjemme, på samfunnets høyeste nivå. Mens den norske «målparagrafen» handler om midler og ikke overordnede mål: «… å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet», pluss dette med debatter og møteplass.
Den svenske paragrafen åpner altså opp og kan romme debattmøter, men inviterer samtidig til mye annet, som f.eks. at bibliotek kan bidra til andres debatter; de som alt foregår i samfunnet. Mange av disse er gode, men innlegg kan ha feil eller være usaklige. Her må bibliotek kunne bidra med innlegg i lokalpressen eller i kommentarrubrikkene på nettet. Eller tilby å redigere en egen spalte med utfyllende, supplerende kunnskap.
Mentalitetsendring
For bibliotek eller nettverk av bibliotek er det også mulig å etablere tematiske nettportaler, slik fylkesbibliotekene i Trøndelag har gjort med portalen Nye kommuner – nye bibliotek. Eller sånt som Hot Topics, der biblioteket i Monroeville, Pennsylvania, gir lenker til kvalitetssikret kunnskap om aktuelle emner (lenke i artikkel som er vist til nedenfor).
Den norske bibliotekprofessoren Ragnar Audunson har i Bok og bibliotek sagt, med henvisning til den svenske loven: «Det finnes noe som er kunnskap og noe som ikke er kunnskap – alt er ikke like gyldig – og bibliotekenes oppgave er å formidle denne kunnskapen».
I Sverige har jeg hittil ikke sett så konkrete virkninger av den nye paragrafen, men den åpne formuleringen, sammen med det internasjonale manifestet, er viktig for den mentalitetsendringen som trengs.
Samtidig med deadline på denne teksten blir det på nettstedet MediaShift i USA publisert en artikkel som skryter av det skandinaviske «debattbiblioteket» og av kunnskapsportalene ovenfor. Skryter gjør også Aspen Institute, som gir denne artikkelen andre plass på rangeringen «Five Best Ideas of the Day» i USA.
I artikkelen oppsummerer bibliotekaren Mark Hudson utfordringen i vår nødvendige mentalitetsendring. På noen områder må vi kunne ta stilling: “As librarians I believe we have a responsibility to be partisan on the side of democracy, human rights, social inclusion and social justice.”
Leave a Reply