Det nøytrale biblioteket? Ja – og nei!

neutrality cov175wBibliotekets nøytralitet er faktisk blitt et tema i mediene nå i juli, midt mellom terror, brexit og dopingskandaler (hvor ble det av agurkene?). Det dreier seg om ja eller nei takk til visse bokgaver fra private som kan skape ubalanse i bibliotekets tilbud. Men om vi beveger oss til litt mindre fredelige deler av kloden, vil vi se en annen nøytralitetsdebatt: Kan og bør biblioteket velge side i viktige spørsmål – en debatt som kan være begynnelsen til et helt paradigmeskifte for folkebiblioteket.

Den norske aktuelle debatten starta da Finansavisen 21. juli skreiv om ei anonym gruppe næringslivsfolk som hadde kjøpt tusen ex av Hege Storhaugs omstridte bok Islam. Den 11. landeplage, for å gi dem til norske bibliotek. Og to dager seinere fikk en statssekretær fra FrP NRK-dekning på at hun ville kjøpe boka til det lokale biblioteket sitt.

Graden av takknemlighet har variert ute i biblioteka, men NBF-leder Mariann Schjeide landa i alle fall fjellstøtt i Klassekampen lørdag, da hun anbefalte å si nei takk til gavene og mente det «smaker litt av et forsøk på å kjøpe hylleplass».

Mange vil huske at for ni år siden sto striden om den US-amerikanske ambassadens bok- og tidsskriftgaver til et utvalg norske bibliotek, og oppretting av såkalte «American Corners» i biblioteklokalene. Når vi nå googler og studerer hjemmesidene til de tre biblioteka som er nevnt i Wikipediaartikkelen, ser det ut til at bare ett av dem fortsatt fronter dette aktivt (2013).

USA er noe annet

Balanse i medievalget er viktig, og biblioteket må faktisk ta et spesielt ansvar for å skaffe, fortrinnsvis for offentlige midler, både de omstridte og de smale bøkene. Men altså vurdere hver enkelt gave konkret, og være forsiktige med givere som krever anonymitet. Og som samtidig annonserer det slik disse gjorde. Men dette takler bibliotekarene greit; det er i alle fall sjelden episoder som disse kommer til overflaten.

Men om vi letter fra den hjemlige andedammen og krysser den mye større dammen mot vest, vil vi se at nøytralitet også der inngår i bibliotekdebattene, men her dreier det seg for tida mest om uttalt og aktivt forsvar av demokrati og menneskerettigheter, konkretisert ved prioritering og utvikling av tjenester overfor utsatte grupper og minoriteter. Og dem er det mange av der, og forskjellene og konfliktene er som kjent mer dramatiske.

I USA omtaler nå stadig flere i bibliotekmiljøet det tradisjonelle nøytralitetsidealet som tilslørende og ødeleggende for folks oppfatning av biblioteket. Mange skriver og snakker nå offentlig om nødvendigheten av at biblioteket tar klart stilling for humanistiske og demokratiske idealer, både i enkeltsaker og i de større nasjonale, for ikke å si globale, kampene som pågår.storytime

Et brennaktuelt eksempel er den nettbaserte «eventyrtimebevegelsen» Storytime Underground som har et tredelt formål – å støtte, fremme og trene hverandre i å forbedre verden ved hjelp av eventyrtimer! Med bakgrunn i den pågående debatten og kampanjen Black Lives Matter tvitra de 12. juli et forslag om at bibliotek uttrykkelig og i praksis må velge side for menneskerettighetene. I debatten som fulgte fikk de omfattende støtte til ideen om å ikke alltid være nøytrale og upartiske. Noe som blant annet ble fanga opp av den uavhengige nyhetstjenesten Aplus (nr. 11 på lista over USAs mest populære mobile nyhetstjenester), som også gjengir twittermeldingene.

Fra før er det igang en egen kampanje for å få bibliotekfolk til å støtte BLM. På linje med at bibliotek svært ofte trår raskt til med omfattende, målretta tilbud til ofre, pårørende og hele lokalsamfunna når de rammes av skolemassakre, terror og naturkatastrofer.

Lankes på banen igjen

Joda, disse eventyrfortellerne ser på seg sjøl både som ninjaer og geriljasoldater, men det er langtfra bare raddisser som trekker det tradisjonelle nøytralitetsbegrepet i tvil. Det gjør også den etablerte bibliotekguruen R. David Lankes i den blodferske boka si The New Librarianship Field Guide.

I sitt berømte The Atlas of New Librarianship fra 2011 var han ikke veldig tydelig om dette. Han skreiv en del om bibliotekarers biases (fordommer; forutinntatte holdninger) og viktigheten av intellektuell ærlighet og åpenhet. Og kommentatorene sto heller ikke i kø for å trekke fram dette. Men i den nye boka heter det blant annet at:

«For too long have librarians hidden behind the stacks and a false flag of neutrality. For too long have communities been passive “consumers” of libraries, all but totally unaware of the effort it takes to make a community better. For too long have librarians seen communities as receivers of information and not creators of knowledge. And for too long have communities seen their librarians as little more than clerks and readers» (kap. 17, Engines of Advancement).

Her på bloggen kommer vi snart med en omtale av Lankes’ nye bok, men det ser ut til at han i den nye, og kortere og mer håndterbare, boka delvis har tatt inn over seg anmeldelsene og kritikkene til Atlaset, som han for øvrig har lenka opp til på nettstedet som følger Atlaset.

progressive librarian 2 06Ikke alt hos Lankes er nytt

Én interessant og grundig kritikk «fra venstre» er den til Elaine HargerProgressive Librarian (PL) (se lenka ovenfor og under mellomtittelen Lack of Historical Connections). Hun påpeker blant annet at Lankes, som presenterer ideene sine som New Librarianship, i liten grad krediterer folk som har skrevet og snakka om dette i årevis.

Det gjelder også spørsmålet om bias og nøytralitet. F.eks. skreiv Joseph Good i PL # 28, 2006, om The Hottest Place in Hell: the crisis of neutrality in contemporary librarianship (s. 25). Denne ble oversatt i Bibliotek i samhälle (Bis) nr. 1, 2008. Vi siterer litt fra den svenske versjonen:

«Hur förhåller sig en bibliotekaries sociala ansvar till kraven på neutralitet? Påståendet att en bibliotekarie har ansvar för att neutralt förmedla båda sidor av en sak, bara för att säkerställa att båda sidor kommer till tals, verkar, i bästa fall, vilseledande. Själva uppfattningen att båda sidor av en sak alltid skulle vara likvärdiga, och därför har rätt till lika stor del av allmänhetens uppmärksamhet, innebär moralisk relativism. Men det ligger också något mer försåtligt i en sådan praxis. Det är uppfattningen att man till varje pris måste ge offentlighet åt en idé, oavsett dess egentliga värde. I sådana fall kommer idén i andra hand, efter kravet på att förmedla den. Idén förlorar därigenom all relevans i kulturellt och intellektuellt hänseende».

 

PS: Vi har ikke lest Lankes bok Expect More fra 2012/2016.

Mer å lese om dette:

 

2 Trackbacks to “Det nøytrale biblioteket? Ja – og nei!”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: