Hvor går grensa for leietakere og deltakere i debatter i biblioteket? Dette har vi tatt opp i en del innlegg i det siste.
Historikeren Ian Buruma skildrer i Klassekampen i dag en konfrontasjon med en av Europas etter hvert mange høyrepopulistiske ideologer av den «nye» typen som «stiller ofte velkledd i skreddersydde dresser» og som ikke står og «roper ut over store folkeansamlinger, men opptrer glatt i radio- og tv-studioer og er drevne på sosiale medier». Det dreide seg i dette tilfellet om tyske Marc Jongen fra Alternative für Deutschland (AfD) og åstedet var Burumas egen arbeidsplass, Bard College i USA, kjent som tilfluktssted på 1930-tallet for europeiske intellektuelle, blant dem Hannah Arendt.
Buruma gikk sterkt imot tyskerens karakteristikk av blant annet immigranter og flyktninger som «kriminelle og voldtektsmenn (selv om kriminalitetstallene er langt lavere blant flyktningene i Tyskland enn blant de «innfødte»)». Men likevel: «På slutten av samtalen tok vi hverandre i hånden. Og slik jeg så det, endte det hele der».
Det kom protestbrev fra framstående akademikere mot å invitere slike innledere, men Buruma mener det «ikke [er] åpenbart at en talsmann for et stort opposisjonsparti i en demokratisk stat skal anses uegnet som foredragsholder på et college. En gang var venstreradikale revolusjonære en fast bestanddel ved universitetene, og forsøk på å stenge dem ute, ville ha blitt møtt med stor motstand». Og, avslutter han: «Jeg liker å tro at da Jongen forlot konferansen, var det med en følelse av å ha blitt høflig tilbakevist. Men på grunn av protestaksjonen klarte han å gjøre nederlaget om til seier».
Men sånne debatter vil sjølsagt kreve kompetente debattanter fra begge sider, og gode debattledere.
Artikkelen i Klassekampen fins bare på papir og for nettabonnenter, men originalen kan leses på Project Syndicate.
Biblioteket tar saka #librarycase 
Leave a Reply