Ikkje berre for biblioteka og det motarbeidde, beskjedne utlånet, men for alle dei andre aktørane i den norske bokbransjen. I førre veke hadde Stavanger Aftenblad ei dobbeltside om lydboka med overskrifta, eit sitat av forfattar Tore Renberg: – Dette er den største omveltningen siden boktrykkerkunsten. Renberg held fram slik: « … og det er den mest kritiske. Det er fryktelig paradoksalt, siden det leses mer bøker nå enn noen gang i historien».
Framleis Renberg: «.. bokforlagenes inntekter [øker ikke] i takt med lyttingen. … Vi har valset inn i en Spotify-situasjon med åpne øyne. Det er egentlig ikke nok penger i bunn til å lønne alle. Det er den store tragedien, sier Renberg».
Og vidare i artikkelen: «Den månedlige prisen på en strømmetjeneste må opp. Det er kun det som kan skaffe inntekter. Forlagene og strømmetjenestene kan ikke tømme sin kasse for å selge noe som ikke er bærekraftig».
Og i dag kan vi lese at Bauer Media lanserer lydbøker med reklamepauser (PS 18. mars: – Det høres helt skrekklig ut!, seier Helene Uri til Bok365.no.
Men kva med prisen biblioteka må betale?
Med Google, og no «kunstig intelligens», er kunnskapsbiblioteket ein skugge av seg sjølv. Musikkbiblioteket er blitt praktisk talt musealt. Og med lydbokutviklinga blir også det litterære biblioteket ein parentes for andre enn dei spesielt interesserte.
Før i verda hadde vi styresmakter som sikra eit levande kulturliv. Har vi det framover?
PS: Dette blogginnlegget har vi kategorisert under Bibliotekframtida, saman med 61 andre.
Leave a Reply