Forfatter: Anders Ericson

729

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Dette er talet på klagar og krav om fjerning av bøker frå folkebibliotek i USA i 2021. Klagane omfatta i alt 1597 titlar. Dei fleste av desse var skrivne av eller handla om farga eller LGBT-personar. Tala er mykje høgare enn nokon gong før, og no kjem det klagar i alle delstatane.

Slike saker har fått stor plass i den US-amerikanske bibliotekforeininga sin årlege rapport om «rikets tilstand»: State of America’s Libraries Report 2022. Denne aukande tendensen er ei påkjenning for dei tilsette. Til dømes fortel ein skolebibliotekar:

«Det som plagar meg mest, er at innsatsen min for å følgje retningslinene for bokval førte til at skoleleiarane både lokalt, i distriktet og lokale lærerforeiningar stilte spørsmål ved profesjonaliteten min … Eg hugsar eg gret under skrivebordet på kontoret mitt, eg hugser eg skalv av sinne etter møtet der min tillitsvalde og distriktsadministratorar mildt, men tydeleg skulda meg for å ha brote dei etiske pliktene mine som lærar» (vår omsetting).

Blant anna også kampen mot falske fakta er grundig dokumentert.

Viktig for møtearrangørar!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

I Universitetsforlaget sin sakprosaserie «Hva er» (p.t. 67 titlar) er Anine Kierulf si bok «Hva er ytringsfrihet» ei av dei nyaste. Akkurat no er forfattaren hyperaktuell som leiar av utvalet som såg på ytringsfridom i akademia. Men temaet er breitt. Ho minnar om dette i innleiinga:

«Som idé og rettighet har ytringsfriheten forbindelser til personvern, tankefrihet, forsamlings- og forenings- frihet, akademisk frihet, religionsfrihet, informasjonsfrihet og pressefrihet». Dermed noko for alle landets «debattbibliotekarar».

Saka har altså fleire sider, og Kierulf kjem inn på svært mange av dei, og sett frå ulike ståstader. Ein kunne ønskt seg ei meir detaljert innhaldsforteikning enn bokas oversikt over dei sju hovudkapitla, men eit bra register kompenserer for dette. «Bibliotek» finn vi ikkje i registeret, men ho har likevel god peiling på det nye «debattbiblioteket». Her tar ho klar stilling for ytringsfridomen og dermed mot grupper som måtte kjenne seg krenka og mot bibliotektilsette og organisasjonane deira som ved nokre høve ønskjer å setje grenser (s. 77):

«Alle er enige i at offentlige biblioteker skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det er likevel lett å forstå at mange føler seg mer utrygge og uønskede når islam- eller innvandringsfiendtlige grupper får leie bibliotekene til debattmøter enn når Amnesty gjør det. Kan man da nekte de førstnevnte, og bare leie ut til de siste? At ytringer skaper utrygghet, medfører ikke at de kan …

Les mer «Viktig for møtearrangørar!» →

Den norske kreativitetskløfta

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Via den utmerka danske kulturnettstaden SøndagAften får vi 2. april vite ikkje berre at De kreative bor i hovedstæderne, men at skilnaden mellom Oslo og resten av Noreg er større enn tilsvarande i dei andre nordiske landa. Det som er målt her, er kor kunstnarar og andre i kreative yrke bur. Bibliotekarar er medrekna, men det er inga inndeling etter yrke i rapporten. Men det ville neppe gjort nokon skilnad …

I Danmark er det også ganske stor konsentrasjon om hovudstaden.

På kartet viser blåfargen på hovudstadsregionane at over 6 prosent av innbyggjarane er i slike yrke. I dei mørk brune regionane er det færrast. Her på bærje er altså Innlandet den einaste regionen i ein mellomkategori.

.

Let’s roll!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Dette berre for å minne om den såkalla blogroll-en nede til høgre på bloggen. Altså lenker til nettstader vi har samla på i nokre år, med innhald som lesarane av denne bloggen truleg kan ha nytte og glede av. Vi ser no at nokre har mest berre historisk interesse.

Slik ser starten på lista ut >>

Sira Myhre ny toppsjef i Cappelen Damm …?

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Sira Myhre på eit bibliotekpodium for … lenge sidan

Nettstaden Bok365.no hadde fredag ei ganske omfattande og detaljert sak om dette: «Aslak Sira Myhre går først inn i en prosjektdirektør-stilling i forlaget, og Jenssen [noverandre direktør, vår merknad] og Sira Myhre skal deretter jobbe side ved side i en periode før sistnevnte overtar roret. De to skal i fellesskap med styret avgjøre eksakt når dette skal skje».

Men så går Bok365 ut 2. april med eit aprilspøk-dementi …

Dei siste dagane, for ikkje å seie åra, har fleire påpeika at i vår falske-fakta-alder har aprilspøken utspela rolla si. Dermed gikk underteikna fem på og hadde i går halvferdig ein lett ironisk kommentar særleg til avslutninga på intervjuet med NB-sjefen og boklovutgreiaren, der han blei spurt «– Ligger det an til å bli en god boklov for Cappelen Damm?»:

«– Å nei. Du klarer ikke å lokke meg utpå der, svarer en lattermild Sira Myhre. – Mitt håp – og min tro – er at det skal bli en boklov som hele bokbransjen og litteraturfeltet kan leve godt med».

Så hadde vi tenkt å spekulere litt rundt kva han i dag meiner med «hele litteraturfeltet». Er biblioteket «inne» i dag? Og korleis? For gjennom hausten og vinteren har …

Les mer «Sira Myhre ny toppsjef i Cappelen Damm …?» →

Stange ned til biblioteklovas minimum?

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer
I UK og USA er det kampanjar mot «staffless libraries» der løysinga brukast for å spare pengar.

I eit lesarinnlegg i Hamar Arbeiderblad i dag rettar Henriette Stranger Gulseth, tillitsvald ved biblioteket i Stange, og Mailin Toft, tidligare biblioteksjef, svært skarpe skyts mot lokalpolitikarane sine negative signal om bibliotekøkonomien. Dei opnar for at lovas minimumskrav kan vere bra nok, og for sparing ved hjelp av auka meirope, ubemanna bibliotektilbod.

Bibliotekarane i Stange skriv blant anna:

«Kommuneleiinga har for det første «bedt om en utredning for å innføre såkalt meråpent, altså ubetjent bibliotek, i kommunen. 

Dette er for å kunne kutte ytterligere i driftskostnadene på biblioteket gjennom økt bruk av selvbetjeningsløsninger. I dette forstår vi at politikerne foreslår økonomiske kutt ved å nedbemanne. I tillegg ber politikerne om et notat om hva Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) sier om hvilke tjenester en kommune må tilby.

Det er kanskje flere som har et inntrykk av at bibliotekaren rydder og låner ut bøker, og lite annet? 

Det vitner i så fall om uvitenhet rundt bibliotekarens arbeidsoppgaver og hvilken rolle biblioteket har i et lokalsamfunn. Hvis man i tillegg tror at et meråpent bibliotek er en ren mulighet for å spare penger, har man misforstått konseptet om ubetjente bibliotek».

Med eit anna ord kan dette ende med regelrett nedbygging av bibliotektilbodet. I Stange er dei tidleg ute med slikt, men vi vil nok dessverre sjå liknande i fleire kommunar. Ein del kommunar har i år fått betre økonomi, men KS er samtidig klar på at betringa kjem av at «2021 var et spesielt år». Det handlar særleg om koronakompensasjonen og at kommunar med netto innflytting har fått auka skatteinntekter. Og det siste gjeld slett ikkje alle kommunar.

Fleire forskarar på bibliotekscenene!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Dette er sannsynleg om det blir som dei foreslår i utvalet bak den ferske NOU 2022:2: «Akademisk ytringsfrihet». Kritikken let ikkje vente på seg, blant anna på Khrono.no i dag, men forslaget om premiering av ikkje berre tunge forskingsartiklar, men også populærvitskapelege artiklar, foredrag og deltaking i offentlege debattar, ser ut til å «overleve» på eit vis. Formidling er eit heit sentralt omgrep i utgreiinga. Utvalet seier at dei:

«… i lys av mandatet [har] sett den akademiske ytringsfriheten til formidling som det mest sentrale for denne utredningen. Akademisk ytringsfrihet og formidling henger tett sammen, som kunnskapsbasert, sannhetssøkende kommunikasjon. Formidling er viktig innad i akademia, mellom fagfeller og mellom og blant ledelse, ansatte og studenter. I tillegg er den avgjørende for oppfyllelsen av akademias brede samfunnsoppdrag gjennom formidling utad – fra fag til folk, og fra folk til fag» (vår utheving).

…en sårbarhet som särskilt präglar landsbygden

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Denne boka av Jo Straube blei kåra til Årets vakraste i 2017. Men ho er ganske avslørande om biblioteka i Bygde-Noreg. Klikk og kikk
  • Kulturanalys Norden (etablert på oppdrag av Nordisk ministerråd) kjem no med ein rapport om ei side ved kulturlivet i dei nordiske landa som sjeldan får merksemd i media, nemleg den store skilnaden på tilbodet i by og bygd; meir presist mellom tettbefolka kommunar og dei med spreidd busetnad. Dette overraskar ikkje oss her i Noreg, men så får vi også stadfesta at i Norden er det vi som har aller mest «glesbygd».

Mykje handlar om å slå inn opne dører i rapporten «Kulturens geografi i Norden», men nokre ting kan vi merke oss:

I alle landa ser det ut til at folkebiblioteket er den einaste institusjonen som finst i kvar kommune. Og det finst eit underkapittel med den ambisiøse tittelen «Biblioteken utgör en grundstruktur för kultur» (side 27). Men kva ligg i dette?

Det einaste vi kan finne er: «Det har också konstaterats att bibliotek idag ofta står för en breddad verksamhet som erbjuder fler kulturaktiviteter än enbart utlån av böcker och medier. Biblioteken intar i dessa skepnader hybrida former av kulturverksamhet där det är vanligt att den fysiska lokalen används till allt från utlån av media och informationssökning till utställningar och publika arrangemang. Den fysiska lokalen får betydelse för att arrangera även annan kulturverksamhet och att fungera som en kulturell mötesplats».

På denne bloggen har vi likevel tillate oss å tvile på kor omfattande og vellykka dette har vore.

Her om dagen skreiv ein fortvila biblioteksjef i ei austnorsk bygd på lista Biblioteknorge at ho har fått i oppgåve å «utrede muligheten for meråpent bibliotek (…) og se på aktuelle selvbetjeningsløsninger som kan kutte ytterligere i driftsutgiftene ved biblioteket». Og samtidig produsere eit notat om «hva bibliotekloven beskriver av hvilke tjenester en kommune må tilby». Og dette er ikkje det einaste teiknet på at dyrtida vil råke kulturlivet ekstra sterkt. Mange bibliotek må no slå seg saman med innbyggjartorg for å overleve. Korleis då utgjere «en grundstruktur för kultur»?

Rapportforfattarane tar ei viss høgde for dette og skriv at det «finns överhängande risker att graden av variation kan inskränkas om resurserna krymper – det finns en sårbarhet som särskilt präglar landsbygden».

The Library and Sustainability: Passive Consensus and no Debate? (repeat from May 21)

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Pale sustainability goals

The United Nations» 17 Sustainability Development Goals (SDGs) have become a major issue in library communities across the world thanks to an enthusiastic follow-up by IFLA and several national library associations. But in few other areas is there a static consensus as strong as here. The UN represents something almost indisputable both in wide political circles and in mainstream media. This consensus also exists with the sustainability goals, in the Western world at least.

>>This text is also published on the website «Inspiration on sustainable development through adult education».

But libraries violate their own principles if they …

Les mer «The Library and Sustainability: Passive Consensus and no Debate? (repeat from May 21)» →

Med bibliotekdistanse til Bodø

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Bloggaren har faktisk vore i Stormen – biblioteket i Bodø. I februar 2015. Sjå fotoserie av Anders Ericson (CC BY-NC)

Frå ei sak i Morgenbladet denne veka: «Ei romanbestilling har gått ut frå Bodø i samband med at byen skal vere Europeisk kulturhovudstad i 2024, og pressemeldinga som annonserer det nye verket, startar slik: «Den verdenskjente forfatteren Stef Penney er engasjert av Bodø2024 til å skrive en bok om Nordland – uten å noen gang ha vært her. … Då hennar fyrste roman vann Costa-prisen (den prestisjefulle Bookerprisens folkelege bror), vart det gjort eit stort nummer av kor stemningsfullt forfattaren hadde skildra landskapet i Canada utan å ha vitja det sjølv. Sidan då har Penney gjort dette med å skrive bøker frå miljø ho ikkje kjenner – frå det nordlege Grønland til romanisamfunnet i London – basert på «klimavennleg» research på sitt lokale bibliotek, til eit slags varemerke» (vår utheving).

Bibliotekbesøk er uavhengig av «vejret»

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Er heller ikkje snøvêr på Grünerløkka i Oslo ei hindring for bibliotekbruk?

Ny undersøking frå Dronningriket: «Besøgstallene bliver styret af ugedagene uanset om solen skinner, det sner eller blæser».  

Det er Fagmagasinet til det danske Forbundet Kultur og Information som melder dette. Dei siterer driftsansvarlig på folkebibliotekernes fælles statistikløsning, FAKTOR. Ho er overraska:

– Især, at vi ikke kunne se noget på besøgstallene er ret vildt. Jeg havde helt klart en forventning om at kunne se en lille sammenhæng, når det for eksempel stormer voldsomt. Men det fortæller os jo bare, at biblioteksbrug er så integreret en del af vores hverdag, at vejret ikke har nogen indflydelse.

Men ho meiner likevel «at undersøgelsen kan bruges. – Vi havde håbet på, at vi kunne støtte op om for eksempel vagtplanlægning. Nu handler det måske mere om at få udryddet den opfattelse, at det er vejrets skyld, når der ikke kommer nogen».

Nokre tankar om krigen, informasjonen og forståinga

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar
Deichman har tatt med seg Pusjkin frå det gamle til det nye

Også norske folkebibliotek er no i denne situasjonen at dei skal stille opp for ikkje berre dei sterkt råka flyktningane, men også «eigne» engstelege (og forbanna) brukarar, med nyheiter, analysar og litteratur for å kunne takle kvardagane og kanskje leite etter løysingar.

I Morgenbladet har Ingrid Grønli Åm (også kjend som vikarierande redaktør av NBF sitt salige tidsskrift Bibliotekforum i 2014) eit lengre intervju med den franske filosofen Edouard Jolly: Er det mulig å vinne en krig i 2022? Jolly seier blant anna:

– Det spesielle med krig som filosofisk objekt er at vi først kan forstå den etterpå, når den er over. Hvis man spekulerer om krigen mens den pågår, står man i fare for å sette seg i rollen som kampfilosof og gi næring til fiendskapen. Henri Bergson gjorde det i 1915, da han knyttet sin filosofi om élan vital – den skapende livskraften – til de franske soldatene, som et sivilisatorisk særtrekk mot de tyske barbarene. Jeg tror man har mye å vinne på å analysere krig som et historisk objekt. Da kan man vise dens politiske rasjonalitet».

Elles er intervjuet med NRKs Charlotte B. Bergløff lesbart på Journalisten.no. Ho var blant anna også i Srebrenica i 2006 og Ocean Viking i 2019.

PS: Kva med eit forum om bibliotektenester til flyktningar på Bibliotekutvikling? Med vekt på ukrainarar akkurat no.

Det er fredag

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Her ein tv-sketsj med ei (viss) tilknyting til bibliotek, men berre heilt i starten (peckish og esurient skal vere synonym til hungry, for dei som ikkje er oppvaksne på London Vest).

Nokre av skodespelarane er også med i sketsjen Thief in the Library, kanskje meir kjend som Quiet in the Library, men denne inngår faktisk ikkje i den klart mest kjende tv-serien til dei (u)nemnde skodespelarane, men i ein forløpar. Go hælj.

SUCHO

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar

Quoting an email from the Internet Archive: «Saving Ukrainian Cultural Heritage Online, or SUCHO, is coordinated online and through Slack, the volunteers are using a variety of web archiving tools, including the Wayback Machine, to capture web sites, open access journals, music, and other digital materials documenting Ukrainian cultural heritage. Many of these materials are now publicly available in the Internet Archive; if you’d like to learn more then check out this blog post about our support of SUCHO».