Kategori: Biblioteklova

Jæ bara lurær

~ Anders Ericson ~ 1 kommentar

Vi ser i rapporten Kommunal organisering 2024 at 1,4 prosent av folkebiblioteka blir drivne som kommunale føretak. Med andre ord (eller tal) gjeld dette i 5 av dei 357 kommunane i landet (kva for nokre går ikkje fram).

Kan dette vere i harmoni med biblioteklova?

I Storenorske kan vi lese at «Kommunale foretak opprettes for å ivareta oppgaver med et forretningsmessig preg» (mi utheving). Og vidare at dei «har en mer fristilt status enn enheter som inngår i kommunens egen organisasjon». Og: «foretakets styre har myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder foretakets virksomhet».

OBS: Tid for bibliotektriksing!

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Før nye Rygge ungdomsskole med folkebiblioteket var på plass for åtte år sidan, peika dette skiltet til biblioteket på Breisand (faktisk!). No blir det snart over ei mil til bibliotek for folk på Larkollen, sør i Moss kommune.

For fem år sidan gjekk kommunesamanslåingane over landet. No når velferdsrasering har kome på moten, har styresmaktene fått seg eit effektivt middel for sparing på bibliotekfeltet: Nedlegging av hovudbibliotek som for fem år sidan blei reduserte til filialar i dei nye storkommunene. Og dermed ikkje lovpålagde.

Bernhard Ellefsen skriv om nedlegginga av tidlegare Rygge bibliotek i Moss i Morgenbladet no på morran:

«Alle norske kommuner skal ha eget folkebibliotek. Her bidrar kommunesammenslåingen til å trikse med loven: Det er en administrativ endring som gjør det mulig å frata befolkningen et tilbud de inntil for fem år siden hadde lovfestet rett til. Og man kan si det mindre byråkratisk: Det er jo for jævlig å frata folk biblioteket! Norges mest populære kulturtilbud!»

Moss/Rygge blir ikke det einaste forsøket i nye storkommunar. Her på bloggen tar eg imot tips om fleire. Skriv til frilanders @ gmail.com.

PS 30.11.: Styringsfleirtalet i kommunen har forstått – litt av – alvoret og seier at Rygge bibliotek skal halde fram, men i staden skal 2,95 stillingar vekk.

No blir lydboka tydelegare dag for dag

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Korleis er desse to like, Storytel?

I Bok365 sin artikkelserie om den komande boklova var dei i går innom lydboka. Dei intervjuar Arne Magnus i Gyldendal. Han er klar på at styresmaktene gjennom boklova ikkje må «behandle strømmetjenestene som noe de ikke er: bokhandler».

Og dei er heller ikkje bibliotek. Verkeleg ikkje. Noko vi var inne på på bloggen for nokre dagar sidan. Gyldendølen stadfestar at for strøymetenestene er det «ikke naturlig at de skal ha skaffeplikt i tradisjonell forstand». Når vi samtidig ser på praksis, hjelper det lite at han legg til: «Det betyr ikke at de ikke skal ha et ansvar for bredden. Vi ønsker ikke at strømmetjenestene skal bli en lyd-versjon av bestselger i massemarkedet».

Nyleg kom «Leseundersøkelsen for 2022». Bokhandlerforeningen kommenter henne blant anna slik: «Vi ser at de som svarer at strømming av lydbøker bidrar til totalt økt bokkonsum, i stor grad er de samme personene som allerede leser mye. Det er bra for leseren at bøker er tilgjengelig i mange format og kanaler. Men ideelt skulle vi ønske at strømming var en vei inn i litteraturen for å øke lesingen blant de som leser lite fra før. Det ser vi i mindre grad».

Etter biblioteket sine mange lydboknederlag ser vi i alle fall tydelegare enn før baksidene ved den frie litteraturmarknaden. Dét kan vel vere ei lita griskokktrøst.

Nasjonalbibliotekets «egnethet»?

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
Sett på nb.no i ein annan samanheng

Er Nasjonalbiblioteket eigna til å ha ansvar for biblioteklovas §5?

Det kan ein spørje seg etter at Bibliotekarforbundet har fått medhald frå Sivilombodsmannen i ei sak der NB gav dispensasjon til at ein kommune tilsette ein ikkje fagutdanna biblioteksjef trass i at det var ein fagutdanna søkjar. Denne hadde kommunen ikkje innkalla til intervju, og i den offentlege søkjarlista hadde ikkje kommunen informert om at hen har bibliotekarutdanning. Det kom fram at tilsetjingsutvalet hadde tatt omsyn til påstandar om «spesielle forhold» rundt denne søkjaren.

Sivilombodsmannen kritiserer kommunen for framgangsmåten: «Ombudsmannen kan ikke se at kommunen i denne saken har dokumentert at det var grunnlag for å utelukke klageren fra prosessen allerede etter gjennomgangen av søknadene». 

Og ombodsmannen peikar vidare på at Nasjonalbiblioteket i sakshandsaminga si har basert seg berre på kommunen sine vurderingar. NB har faktisk hevda …

Les mer «Nasjonalbibliotekets «egnethet»?» →

For mykje kunnskap

~ Anders Ericson ~ Legg igjen en kommentar
W. Ewart, den første biblioteklovas far. Foto: Rept0n1x, Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Forskarar, har vi høyrt, må lese mykje og samanhengande. Blant anna derfor er denne bloggaren ikkje blitt forskar. Han har alltid vore ein halvstudert oppsnappar av stort og smått, og er sjeldan sett med ein skikkeleg «murstein» i fanget. Og på nattbordet ligg helst slike bøker som Steve Lowe og Alan McArthur: «Is It Just Me Or Is Everything Shit? : The Encyclopedia of Modern Life». God, britisk samfunnsatire i passe korte kapittel. Her frå oppslagordet «Libraries, public» (vår omsetting):

«Då den liberale parlamentarikaren William Ewart introduserte lova om folkebibliotek i 1849 protesterte dei konservative mot at dei skattebetalande middel- og overklassene skulle finansiere ei teneste som hovudsakeleg blei brukt av arbeidarklassen. Ein Tory-parlamentarikar meinte at «folket allereide har for mykje kunnskap: det var mykje lettare å administrere dei for 20 år sidan; jo meir utdanning folk får, jo vanskelegare er dei å administrere».

«Heldigvis», skriv forfattarane, «slik det moderne biblioteksystemet er blitt, er det ingen stor fare for at folket blir grusomt overutdanna eller vanskeleg å administrere. I fjor blei det oppdaga at heile samlinga til eitt bibliotek i Taunton besto av eitt seks år gamalt eksemplar av Gramophone magazine. Der dei fleste sidene mangla».

Kulturmeldinga: Biblioteklova består

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

Skjermbilde 2018-11-23 17.17.27
Jf siste avsnitt

Skei Grandes kulturmelding ble lagt fram i dag. Etter første gangs gjennomsøking og sporadisk lesing kan vi i alle fall si «faren over» om ett usikkerhetsmoment: På side 91 (i pdf-en/trykt utgave) heter det at «Det er ønskjeleg å halde på særlover med føresegner for enkeltområde som arkiv og bibliotek.»

Da har kulturminister Skei Grande ikke fått gjennomslag for Venstres utspill til Stortinget i fjor om å «vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng …». Trass i at det ble enstemmig vedtatt. Noen revisjon av biblioteklova ser heller ikke ut til å være nevnt. Da har vi fortsatt en god formålsparagraf og kompetansekravet har motstått ytterligere angrep.

Mye takket være et par organisasjoners gode lobbyarbeid.

Digitalisering er viktig i denne meldinga, og her er Nasjonalbibliotekets virksomhet nevnt flere ganger.

Folkebiblioteka har ikke noe eget hovedkapittel og er mest omtalt i kapittel 11 – Danning og demokratibygging (side 79 ff i pdf/trykt utg.). Her får vi blant annet bekrefta … Les mer «Kulturmeldinga: Biblioteklova består» →

Biblioteklova: Samordning pågår

~ Anders Ericson ~ 2 kommentarer

Sommarnattens sent men bråttomFørst nå i helga fikk vi lest Erling Bergans rapport fra paneldebatten med kulturministeren på Lillehammer, og vi fikk dermed styrka mistanken vår etter et innlegg i spørretimen 25. april om at biblioteklova som sådan virkelig er under press. Skei Grande sier nå ifølge Bergan (og videoen fra møtet):

« ,,, bibliotekloven kommer til å ligge fast. Kanskje vi putter den sammen med en museumslov i framtida, at vi prøver å lovfeste flere ting på kulturfeltet.»

I Jeløyerklæringa var det snakk om «en gjennomgang av kulturlovene», men nå slipper hun altså mer konkrete prøveballonger med litt skiftende innhold. Noe som kan tyde på at regjeringa alt har begynt gjennomgangen og snart kommer med et borgerlig omforent og vedtaksklart forslag (jamfør kommunereformen med tre måneders høringsfrist).

Én ting er framgangsmåten, og en annen innholdet. Dette er alvorligere enn det kan høres ut:

Les mer «Biblioteklova: Samordning pågår» →

Etter spørretimen i dag: Blått lys for bibliotekløft, men også for biblioteklova?

~ Anders Ericson ~ 5 kommentarer

bibliotek skilt speilv.pngFor det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der Freddy Øvstegård spurte kulturminister Trine Skei Grande om hun og regjeringa ville støtte forslaget til SV om «et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov».

Hadde Skei Grande vært for noe som helst av dette, og trodd på at regjeringa kunne få gjennomført noe av det, hadde hun hatt alt å vinne på å svare helt eller delvis positivt. Det gjorde hun ikke.

Signalet var å vente på kulturmeldinga. Ikke engang rullering av den nasjonale bibliotekstrategien, som går ut i år, ville hun si noe om.

Kulturlova – igjen?!

Dette var ikke overraskende etter Jeløya-erklæringa og det nylige landsmøtet til Venstre. Men må bibliotekmiljøet nå forberede seg på nye trusler? For kulturministeren sa også: «Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet».

Hva mener hun? Utvide kulturlova med bibliotek? Hva vil det bety?

Okei, vi har tidligere vært i overkant pessimistiske når det gjelder Skei Grande, Venstre og den sittende regjeringa, så vi prøver igjen:

Les mer «Etter spørretimen i dag: Blått lys for bibliotekløft, men også for biblioteklova?» →