Endeleg eit oppgjer med dei nye «bibliotektenestene»?

«- Ikke holdbart» er den klare meldinga frå Veronicha Angell Bergli, leiar i Bibliotekarforbundet (feilaktig kalt Bibliotekarforeningen, skam dykk, Klassekampen). Ho seier: «Det er ikke holdbart at tjenestene skyver biblioteket og bibliotekaren foran seg framfor å stille med egne ressurser til å svare på spørsmål og behov fra sine brukere».

Tenestene ho viser til er slike som «tilfaller bibliotekarer i mangel på andre steder å søke hjelp. – Vi skal selvfølgelig gjøre vårt, men jeg mener også at det offentlige har et ansvar. At skjemaer og nødvendige tjenester i praksis blir utilgjengelig for en andel av befolkningen, er ikke noe Nav, Utlendingsdirektoratet, kommunen eller banken kan leve med i lengden».

Her på bloggen har vi ofte skrive om denne utfordringa, blant anna etter spørjeundersøkinga i regi av Sintef som avslørte at «En stor del av respondentene [frå bibliotek, vår merknad]… opplever at de gjør oppgaver som de mener egentlig er NAV sitt ansvar, og som går på bekostning av egne arbeidsoppgaver».

Vidar Lund, leiar av den verkelege Norsk Bibliotekforening (NBF), blir også intervjua og kjem inn på at samanslåing av bibliotek og innbyggjartorg eller sørviskontor «byr «pent sagt» på mange utfordringer … Et servicekontor er en representant for kommunen, mens et biblioteks lovfestede mandat er å være en uavhengig plattform og debattarena. Om de slås sammen, fører det med seg mange integritetsutfordringer».

NBF har det siste året forsøkt å gjere noko med dette og gav i haust ut ei «Veiledning for bibliotek og innbyggertorg». Med klare åtvaringar i stil med det Lund i dag seier i Klassekampen.

Dette står i kontrast til prosjektet i kommunane Drammen og Indre Østfold, som Nasjonalbiblioteket satsa 1,4 millionar på, med den talande, ukritiske tittelen «Beste praksis for bibliotek og innbyggertorg».

Prosjektet har sjølvsagt frå starten blitt omfamna (og med utropsteikn i overskriftene) av organisasjonen Forum for offentlig service.

Denne nye kombi-institusjonen har vi mange artiklar om på bloggen i kategorien Sørviskontor.

I prosjektplanen snakkar dei om ein «erfaringskonferanse» i mai 2023, men faren er at det blir på arrangørane sine vilkår. Det trengst noko meir og uavhengig rundt alt dette. BF og NBF bør kunne samarbeide.

Helsetilsynet og Mjøs Persen om bibliotek som «NAV-hjelp»

Informasjon kan vere vanskeleg

I august skreiv vi om Sintef-rapporten som viste at sparsame opningstider ved NAV-kontor gjer at bibliotek må hjelpe klientar med det digitale. Men i dag seier Rigmor Hartvedt i Helsetilsynet til Fri fagbevegelse at «den funksjonen bør ikke overlates til kommunalt ansatte som ikke jobber i Nav. – Det skal være Nav-ansatte som tar imot brukerne. Det er de som har kompetansen til å fange opp behovene. Å bruke for eksempel servicetorg, bibliotek eller resepsjonen på Rådhuset kan føre til at brukere ikke får riktig informasjon om Nav-kontorets tjenester».

Helsetilsynet vil «gjennomføre undersøkelser i tiden framover for å kontrollere effekten av igangsatte tiltak». Og dei har intervjua arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), som «har registrert rapporten og lover oppfølging. – Arbeidet med å rette opp er allerede i gang. Nav og KS er i dialog om bedre telefonløsninger. Departementet har sendt et brev til alle landets kommuner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bedt etatens fylkesdirektører om å ta opp spørsmål om åpningstider med alle kommuner i partnerskapsmøtene i Nav-kontorene fremover, … Hun legger til at hun skal be Nav om en plan for videre oppfølging, og vil følge arbeidet tett videre».

Så får vi sjå korleis det går. Bruk gjerne kommentarfeltet nedanfor om det ikkje er betring å spore.

«Digital forvaltning for alle?»

Dette er tittelen på eit halvdagsseminar, med undertittelen «For mange er digital forvaltning en selvfølge, men hva med de som ikke kan eller vil bruke de muligheter digital forvaltning gir?» Dette er i regi av Avdeling for forvaltningsinformatikk, Institutt for Privatrett ved UiO og finn stad 29. september.

Slikt er høgaktuelt for særleg folkebiblioteksektoren, som det no er dokumentert at må ta mykje av støyten når etatane ikkje gjer jobben med tilrettelegging. Vi var nyleg inne på dette i samband med rapporten om Problema med datahjelp til NAV-klientar.

Her hadde Ingeborg Gihle, bibliotekar på IMDi og ny leiar av Flerkult, ein kommentar om Sintef/NAV-rapporten «Nyankomne flyktningers digitale hverdag». Og i går skreiv same Ingeborg på Biblioteknorge-lista om «den nasjonale brukerundersøkelsen for introduksjonsdeltakere» som startar 27. september.

Dokumentert: Problema med datahjelp til NAV-klientar

I den omfattande (122 sider) Sintef-rapporten «Digital ekskludering i NAV» er folkebiblioteka og dei tilsette heilt sentrale. Bibliotektilsette er blant respondentane i ei spørjeundersøking, og det går fram at det er «misnøye blant informantene i helse- og velferdstjenestene og bibliotekene som opplever økt tilstrømming og behov for bistand hos sine sårbare brukere som følge av overgangen til digitale selvbetjeningsløsninger i NAV. En stor del av respondentene i denne studien opplever at de gjør oppgaver som de mener egentlig er NAV sitt ansvar, og som går på bekostning av egne arbeidsoppgaver».

>> Sjå kommentarfeltet om endå ein relevant rapport

Nokre smakebitar:

Les mer «Dokumentert: Problema med datahjelp til NAV-klientar»

Framtida for dei ikkje-digitale

By schopie1 (CC BY-SA 2.0)

På ei postliste nær oss kom dette innlegget i dag: «Erna Solbergs regjering mente at «[a]lle innbyggjarar skal kunne meistre digitale verktøy, slik at dei lett kan få tilgang på offentlege tenester og ytingar dei har rett på». Kan det være mulig at med Sp i regjering blir det åpning for å respektere at noen ikke ønsker å være digitale?»

I valprogrammet sitt skreiv Senterpartiet blant anna: «Overgang til digitale kontaktflater er positiv for ein del grupper, men digitaliseringa av NAV må ikkje føra til at dei mest utsette gruppene av sosialhjelpsmottakarar ikkje får den hjelpa dei har krav på».

Samtidig får vi i dag repetert på Nrk.no at «3 prosent i Noreg brukar verken datamaskin eller mobiltelefon. Det er om lag 130.000 personar. Ytterlegare 11 prosent har svake ferdigheiter i bruk av digitalt utstyr. Det betyr at gruppa ikkje-digitale utgjer om lag 600.000 menneske.»

Når vi etter snart tretti år med nettet framleis har nær 15 prosent vaksne som ikkje er på eller meistrar nettet, må det vere …

Les mer «Framtida for dei ikkje-digitale»

Som om ikkje falske nyheiter var nok

Relativt lett å skilje her

No har Medietilsynet i ei ny undersøking funne ut at slett ikkje alle ser skilnadane mellom redaksjonelt innhald, reklame og offentleg informasjon: «Rundt åtte av ti klarte de fleste testene, men fire av ti forvekslet en redaksjonell test av håndsprit i nettavisen VG.no med kommersielt innhold. Nesten halvparten svarte feil på at en sak om Netflix-serien The Queen’s Gambit var redaksjonell».

Men vi får også vite at « … Medietilsynet utvikler derfor råd og veiledningsmateriell for ulike grupper, og kommer snart med et nytt opplegg for eldre i samarbeid med Seniornett, … Medietilsynet har også utviklet undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskoleelever».

I september spurde vi om korleis det går med kursing for seniorar i nettbruk. I alle fall har Kristiansand folkebibliotek hatt ein aktiv vår med datakurs.

Kategorien «Falske nyheiter» her på bloggen er p.t. knytt til 38 innlegg.

2 mill. til Digihjelp. Kva med biblioteket?

Men slik ser det ut i mange bibliotek i dag …

Kommunal- og modern- iseringsdepartementet (KMD) utlyser no «tilskudd til digital kompetanseheving for utsatte innbyggere under koronapandemien». Det står at det skal gå til å «iverksette tiltak», noko vi vel må forstå som oppstart av tilbod der det i dag ikkje finst.

Vi får vite at «det allerede finnes aktører som tilbyr grunnleggende digital opplæring i kommunen (f. eks. Seniornett, Pensjonistforbundet, Frivilligsentral, Røde Kors)», men biblioteka er ikkje nemnde, trass i kor omfattande innsatsen deira har vore på området i fleire ti-år. Men der ein ikkje alt er igang må det vel vere fritt å søke også for bibliotek. Men gjennom kommunen, forstår vi.

PS: I 2019 var det framleis 12 prosent av responentane i Innbyggerundersøkelsen som ikkje brukte internett dagleg.