Google og KI – ufrivillig komisk/tragisk

Gizmodo tar 24. mai kritisk føre seg Google sine «AI overviews», det vil seie samandraga som søkemotoren den seinare tida har presentert på toppen av trefflistene. Artikkelforfattaren meiner Google «hallusinerer» i fleire av desse tekstane, som at, jau, ein kan koke spaghetti i bensin og at Barack Obama var muslim: «Hallusinering gir grunn til uro, men det er ikkje heilt overraskande. Som vi har sett før med KI chatbots, ser denne teknologien ut til å forveksle satire med journalistikk … Problemet er at denne AI-en tilbyr eit autoritativt svar til millionar av menneske som dagleg bruker Google for å søkje kunnskap».

Det heiter vidare: «Det som har skjedd, er at Google har følt seg pressa til å haste frå ord til handling ved å leggje KI-satsinga si til søkemotoren. Folk vel i aukande grad ChatGPT, Perplexity eller andre KI-tenester som den viktigaste metoden for å finne informasjon på nettet, og Google ser på dette kappløpet som eksistensielt, men dei har kanskje sett søkeopplevinga i fare ved å prøve å ta igjen forspranget» (mi omsetting).

Nettstaden legg fram 11 slides med døme på slike «hallusinerande» samandrag. Her er eitt, men spørsmålet var kanskje ikkje så seriøst:  How do cats teleport?

Google: Frå kunnskap til BIG business

Skjermbilde 2020-08-06 19.37.40Vi har alle opplevd det, at vi må leite stadig lengre ned i Google sine trefflister for å finne noko som ikkje er reklame eller oppslag i dei aller mest populære media (til dømes om du søkjer på eit stadnamn i Sverige er sjansen stor for at du først kjem til IKEA). I ein artikkel på nettstaden Bloomberg 13. juli er dei også uroa over at den auka kommersialiseringa gjer det vanskelegare for andre enn dei verkeleg store å marknadsføre produkt og tenester. Ifølgje interne kjelder skal det ha vore usemje om denne linja, der dei plasserer fire og ikkje lenger «berre» tre annonsar på topp.

Der det er muleg. Til og med eit så spesielt søk som «kortreiste topper» (frå tittelen på ei viss toppturbok som bloggaren er medskuldig til) får skarp konkurranse av «skulderløse» og «puff ermede» toppar. Truleg svært lite kortreiste.

Ifølgje Bloomberg-journalisten var det alt i 2004 at Google-leiinga ignorerte eit spørsmål frå den US-amerikanske anti-trust-komiteen om … Les mer «Google: Frå kunnskap til BIG business»

Googles grenselause omsorg

Nrk.no skreiv her om dagen at «Google vurderer å betale mediehus for nyheiter». « – Vi ønsker å hjelpe folk til å finne kvalitetsjournalistikk. Det er viktig for eit informert demokrati og bidreg til ein berekraftig nyheitsindustri, seier visepresident for nyheiter i Google, Richard Gingras til Financial Times».

For fem år sidan skreiv vi om Facebooks Instant Articles (sjå avsnittet «Information deficits and imperfections») som vel er/var noko av det same, men etter det vi i dag kan sjå, utan overveldande suksess. Men no prøver Google seg, kanskje fordi Facebook ikkje er heilt i toppform.

Men det finst sjølvsagt ein hake ved dette – eller aldri ein gratis lunsj, som det heiter: «- Det er mange redaksjonar som kjempar om merksemda. Det er difor sannsynleg at slike lisensavtalar blir for nokre få av dei største utgjevarane, seier ein direktør for eit journalistikkstuium ved universitetet i Oxford.

Denne bloggaren skal likevel prøve tenesta framover, for å sjå om også folk med sære interesser har noko å hente.

Bokhylla.no og gratisprinsippet, ikkje så enkelt

ekkonrkI Ekko på NRK P2 i dag (10.9. 2019) kom første innslag i ein serie om Google. Innslaget har namnet Google – selskapet som ble et verb, og vi fekk høyre om oppstarten frå 1998 og utover og enda opp med Google Books, det himmelstormande prosjektet frå 2002, der dei ville samle og digitalisere all kunnskap i verda. Og tilby han fritt, gratis, til alle.

Men dette var, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i programmet, biblioteket sin idé. Hugs berre biblioteket i Aleksandria, om enn ikkje digitalt den gongen. Og han samanliknar Google Books med Bokhylla.no, som Nasjonalbiblioteket driv i dag. Til skilnad frå det monopol-søkjande, kommersielle Google skulle det i Noreg skje etter reglane for det norske litterære systemet; forfattarane skulle få betalt og det skulle skje under kontroll av biblioteka.

Men ein viktig del av det litterære systemet vårt er også at bibliotekutlån er gratis, noko også Bokhylla.no er. Men det kunne gått annleis: Les mer «Bokhylla.no og gratisprinsippet, ikkje så enkelt»

EU-direktivet – no på alle skjermar svært nær deg

Skjermbilde 2019-08-14 16.03.42For første gong i dag, 14. august 2019 klokka 11.04, fekk vi midt i fanget ein av følgjene av EU sitt opphavsrettsdirektiv, som vi skreiv så mykje om for eit år sidan. I botnen av trefflista etter eit Googlesøk på namnet til ein norsk sopp-ekspert, under arbeidet vårt med ein lokalhistorisk tekst (jau, han har lokalisert ein sopp til ei tjønn i nærleiken vår, og det skal vere den einaste førekomsten i verda! Men vi vil ha kontakt og høyre meir!).

Men altså i botnen av trefflista denne meldinga: «Noen søkeresultater kan ha blitt fjernet i henhold til europeiske lover om databeskyttelse. Finn ut mer»

PS: Ikkje slik melding på Duckduckgo.

Folkebiblioteket sine domenetap

Skjermbilde 2019-02-05 16.02.08
Musikkstrøyming på snø, ved Slottsparken i Oslo

Her om dagen fekk vi vår første oppleving av det ambisiøse prosjektet «Digitization and Diversity» gjennom rapporten om iPad eller papirbøker. I dag strøymer det på (sic!) frå same kjelde ein rapport om Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje.

Ordet «bibliotek» førekjem ikkje på dei 162 sidene. Kanskje ikkje overraskande, for det er no åtte år sidan innkjøpsordninga for norsk musikk på CD brått tok kvelden, og etter dét avslutta dei fleste (?) biblioteka heile musikktilbodet (mykje eige innkjøp var det aldri, berre i nokre større bibliotek). Men det heng sjølvsagt saman med Spotify, YouTube og liknande trådlause tilbud.

Men dette er berre eitt av bibliotekas domenetap på eit par ti-år: Les mer «Folkebiblioteket sine domenetap»

Om å tenke det digitale inn i det fysiske

ensrettet konsensus

Den danske bibliotekforeningas generalsekretær, Michel Steen-Hansen, anbefaler på bloggen sin 6. januar en kronikk i riksavisa Politiken med tittelen Internettet truer ikke bibliotekerne – tværtimod er det redningsplanken. En kronikk som er behørig murt inne, men som han siterer mye fra (tror vi — det er litt uklart når det er kronikørene og generalsekretæren som snakker). For noe er ganske råttent – ikke bare i det danske dronningriket: Les mer «Om å tenke det digitale inn i det fysiske»