Eitt prinsesseparty kvar månad

Ikkje bokstaveleg, men i kroner og øre. Dagbladet hadde i går ei «oppsummering» av prinsesseballballaden på Deichman Bjørvika i Oslo. Det går fram at biblioteket fekk 961 000 kroner for utleiga, praktisk talt den månadsinntekta dei må ha for at bystyret skal vere nøgd med innteninga, nemleg 12 millionar per år.

No seier kulturbyråd Omar Gamal (SV) at «Denne bursdagsfeiringen var helt spesiell og et engangstilfelle som ikke kommer til å gjenta seg», og frå å ha nærmast skrytt av ordninga tidlegare, seier han no at «Hvis det blir større økonomisk handlingsrom i framtida, er jeg ikke gift med utleiekravet». Men om eit år er det kommuneval også …

Deichmans kommunikasjonsdirektør held likevel bibliotekdøra på gløtt: «Arrangører bør ikke anta at Deichman heretter leier ut og stenger biblioteket selv om lommeboka er feit. Det må helt spesielle grunner til, som i dette tilfellet». 

Dagbladet skreiv på leiarplass om tonedøve festarrangørar og publiserte den skarpe fråsegna til dei tillitsvalde, mens VGs Astrid Meland kallar det «surmaget kritikk». I kulturavisene Morgenbladet og Klassekampen har det vore tyst. Dei er då heller ikkje klikkavhengige …

Nybyggnytt

Kaos i Moss. Klikk og kikk

Éin viktig tendens ved bibliotekutviklinga i Noreg på 2000-talet er bygginga av nye bibliotek. Særleg nye hovudbibliotek (men der filialar kan vere ofra) og særleg i store og mellomstore kommunar. På den faste sida vår, Nye bibliotekbygg, forsøker vi å informere om slike planar og framdrift.

Ein av dei mest framståande planane er i Skien, men der ser vi no i avisene at det er uro i bystyret etter prisauken frå 350 til 499 millionar. FrP vil dele opp biblioteket og Ibsensenteret, før dei er samanslåtte. Over fjorden i Moss er det for tida fullt partipolitisk kaos omkring alt frå fellesbygg eller ikkje med kulturskolen, via lokalisering og dermed byutvikling, til inga endring, men litt oppgradering osv. Og ei utmelding av ei bystyregruppe. Mens i Sarpsborg går det meste etter planen, og no har dei funne mellombels lokale på torget. Der blir det om- og tilbygg, så dei må stenge i eit drygt år.

The Library Cop er ikkje meir

The Library Cop. Klikk og kikk

Vi har aldri før lenka til The Hollywood Reporter, men éin gong må vere den første. Greia er at Philip Baker Hall er død, 90 år gamal. Dette var skodespelaren med fleire store roller, men som ifølgje «alle» kanalar i dag vil mest bli hugsa som bibliotekdetektiv Bookman i ein episode i serien Seinfeld i 1991.

Denne bloggposten er sortert som Bibliotekhumor.

«… hva annet kan man forvente av profittbula Deichman»

Det luksuriøse «Kringsjå» i 5. etasje er ofte avstengt sjølv om det ikkje er arrangement der.

Orda er henta frå ei twittermelding i dag som kommenterer den jublande pressemeldinga om at «Torsdag er Deichman Bjørvika stengt fordi regjeringen ønsket å feire tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag, i Oslos nye hovedbibliotek». 

>> Nytt 16.6.: Kontant reaksjon frå fagforeiningane i Dagbladet: «Rett og slett flaut. Deichman må bukke, nikke og neie for Oslo kommunes inntjeningskrav». Sjå også dansk TV2.

Det er sjølvsagt hyggjeleg for Oslo å ha eit nytt bibliotek som er så kult og innbydande at landets aller ypparste 18-åring ønskjer å ha party der. Men sjølv om biblioteksjefen forsikrar at «dette er et sjeldent unntak», har i dag dusinvis av pengesterke foretak, organisasjonar og ikkje minst alle norske eventbyrå ført opp Deichman Bjørvika på lista over potensielle locations for store og små occasions. Éin ting er at romma er delikate og praktiske, men i tillegg vil arrangørane skaffe seg uvurderleg kulturell kapital! Presset, og innteninga, vil bli stor!

At heile kåken var til utleige, visste vi ikkje før no. Tidlegare trudde vi det «berre» var «Kringsjå», med eit anna ord den store «utkraginga» på toppen. Sjå fotoet. Og enkeltrom. Og alle kontora som er utleigde på fast basis. Og kafeane osv.

– NEI til fleire lesekampanjar!

På sentral plass i minst to svenske riksaviser i dag er dette den, for mange, sjokkerande bodskapen. I eit debattinnlegg i Dagens Nyheter frå organisasjonane til forfattarane, bibliotekarane og læremiddelprodusentane heiter det: «… i stället för permanenta lösningar har vi fått tillfälliga ”lässatsningar”. Det finns nog ingenting regeringen älskar så mycket som att initiera nya lässatsningar. I Sverige har vi nu ett läslov, en läsambassadör och ett läsråd» Og . … Regeringen har alltså gett skolans personal kompetens, i stället för att sätta in den personal som redan har exakt den kompetens som krävs (läs: utbildade skolbibliotekarier)». 

Og på leiarplass i Aftonbladet viser dei til DN og skriv: «Det är hög tid att regeringen slutar med pr-trick och fåniga kampanjer. Skolminister Lina Axelsson Kihlbom måste ta striden för att ge alla rätt till skolbibliotek med riktiga bibliotekarier – kosta vad det kosta vill».

Nokon som kjenner seg igjen?

Falskt Oslokart

På bloggen til bibliotekprofessor Kathleen McCook (no også kjend frå den fellesnordiske idéverkstaden 31. mai) skreiv ho nyleg om den omfattande US-amerikanske digitaliseringa «World War II records». Her finst det blant anna ein tysk film frå invasjonen i Bergen og Oslo, som i alle fall underteikna ikkje har sett før. Og mange kart frå krigen, også falske kart for å forvirre fienden eller for hemmeleg framrykking. Eitt av desse heiter «Bogus Map Oslo», heilt utan likskap med den norske hovudstaden og med fleire tvilsame stadnamn som Portugal, Prague og Venice. Ein kan sjølvsagt lure på om slikt kunne lure nokon som helst?

Om underteikna blir inaktiv framover, kan studium av dette arkivet vere grunnen…

Oppsnappa

I Sellebakk i Fredrikstad auka valdeltakinga blant unge. Her frå biblioteket som blei Årets bibliotek i 2021

Demokratiguiding

Dette er ein type tiltak vi kan lese om blant anna i Kommunal Rapport i dag: «Ved de to siste valgene har de [Fredrikstad kommune] engasjert i overkant av ti ungdommer som demokratiguider i kommunen. Med oransje vester og kommunens logo har demokratiguidene snakket med innbyggere, informert om valget og inspirert dem til valgdeltakelse».

Fredrikstad og Tankesmien Agenda skal vere inspirerte av liknande tiltak i Sverige. Der er lokale bibliotek og bibliotekforeininga involverte. Om guidinga slår om seg her i landet innan valet neste år, bør biblioteksektoren melde seg på her også.

«Jeg har ikke mødt nogen, der har sagt: «Hvorfor skal vi det her med verdensmål?»»

Dette er orda til ein avdelingsleiar ved biblioteket i danske Esbjerg, ifølgje Kulturinformation.dk. Ja, frå IFLA via nasjonale bibliotekforeiningar og ned til lokale bibliotek sluttar fagmiljøa unisont – og ukritisk -opp om FN sine 17 berekraftmål. Esbjergingen med fleire har ikkje lese dette vi blogga om i fjor: The Library and Sustainability: Passive Consensus and no Debate? Og som i tillegg kvalifiserte til publisering hos Nordisk Netværk for Voksnes Læring.

Korleis kunne det skje?!

Åsne Høgetveit, førstebibliotekar ved UiT, er fast spaltist i Khrono og skreiv 6. juni om Digital amputasjon av lærarstudentar! Overgangen frå trykte til digitale læremiddel har sjølvsagt store fordelar, men ikkje for lærarstudentane: «Stort sett er lisensane til dei nye digitale læreverka veldig avgrensande og strenge, med personleg tilgang. Det gjer det ganske vrient når studentane kjem ut i praksis. Dei kan ikkje på lovleg vis låne pålogginga til andre, slik dei kunne låne ei trykt lærebok, og det er omfattande og dyrt å skulle opprette påloggingar til alle studentane. I tillegg er det ikkje berre ute i praksis at lærarstudentar treng å kunne bruke læremiddel, det treng dei i samband med dei andre delane av studiane òg, som til dømes oppgåveskriving. … Eg har dei siste månadane snakka med fleire om dette, og det ser ikkje ut til at nokon kan gjera greie for korleis dette kunne skje. Og ingen ser ut til å vita heilt kven det er som eig problemet og som har ansvar for å rydde opp».

Nasjonalbibliografisk fiks?

Plutseleg kjem det frå NB på Bibliotekutvikling.no at Norart er ute av soga, ein viktig del av nasjonalbibliografien, med 660 000 tidskriftanalyttar. Det vil seie, dei skal integrerast i Oria.no, men registreringa og oppdateringa opphøyrer. Og bakgrunnen?: «Nasjonalbiblioteket vil fremover satse på økt tilgang til digital fulltekst og se på nye muligheter for å øke presisjon og treffsikkerhet for å sortere i den stadig økende tekstmengden».

Dette har nokre høgt kvalifiserte fagpersonar forsøkt å engasjere seg kritisk imot, både på Facebook og på postlista Biblioteknorge. Vi vil foreslå å konsentrere debatten om lista. Bli medlem og sjå etter starten på tråden 3. juni, posta av Unni Knutsen.

>> PS 1: I den same tråden på lista Biblioteknorge siterer underteikna 11. juni eit svar som har kome frå NB, men der eg kjem med nye spørsmål og innspel.

>> PS 2: per 15. juni har visst debatten flytta seg til Bibliotekutvikling > Forum > Bibliotek-Norge. Denne lenka dit fungerer vel berre om du er registrert som medlem.

Appell og attraksjon!

Lesesal på London School of Economics i 2004. Kanskje er det ikkje slik lenger i dag?

Blant studentar, i alle fall i Oslo og sikkert mange fleire stader, har det festna seg eit «utvida bibliotekomgrep». Ifølgje ei sak på Khrono 1. juni handlar no biblioteket om «en arena for bibliotektjenester, fagfordyping, egenstudier og samarbeid, og sosiale og kulturelle arrangementer». Omtrent som det moderne folkebiblioteket når det er som best.

Slik som på Deichman Bjørvika, det nye hovudbiblioteket i Oslo. Og i april skreiv vi om korleis studentar er blitt den dominerande brukargruppa der. Dei står i kø når det opnar for å sikre seg gode plassar i dei ulike sitjemiljøa rundt i bygget.

Og dei blir der lenge. Det siste er no blitt mantraet for universitetet OsloMet, når dei planlegg eit nytt, samla bibliotek: «Vi må holde studentene mer enn en time på biblioteket». Og, som ein student seier det: «Studentene føler seg ikke hjemme på campus». Ord som «appell» og «attraksjon» går igjen i teksten.

Pandemien: Infosvikt til dei som trong det mest

For å kunne hente må du vite at tenesta finst

JoLis – Journal of Librarianship and Information Science – har no ein artikkel basert på ei spørjeundersøking til bibliotekleiarar og -tilsette i britiske folkebibliotek: Delivering services in the new normal: Recording the experiences of UK public library staff during the COVID-19 pandemic. Mykje er sikkert kjende tonar for norske og nordiske bibliotekarar. Vi merka oss særleg frustrasjonen med å ikkje nå fram til folk som manglar nettoppkopling eller har dårleg kunnskap om nettbruk. Korleis var dette hos oss? Vi omset her eit avsnitt frå artikkelen:

«Sjølv om dei leverte naudsynte fysiske og digitale tenester under nedstengingane, makta ikkje respondentane alltid å gjere kjent kva for tenester som var tilgjengelege for lånarane. Dette blei spesielt hemma på grunn av problem med brukarar som ikkje hadde tilgang til IKT-infrastruktur eller Internett. Dei fleste av respondentane oppgav at kontakt med lånarane blei gjort gjennom sosiale medium og e-post. Dette etterlet då ein heil del av innbyggjarane utan kontakt, spesielt dei som normalt set lita si til biblioteket for visse tenester, som eldre eller dei utan IKT-infrastruktur. Dette problemet framhevar det digitale skiljet som gjeld i Storbritannia. Trass i at Internett og anna IKT-tilgang har auka dei siste åra, er det framleis mange som ikkje har desse fasilitetane eller ikkje er i stand til å bruke dei effektivt. Dette er nøkkelpersonane som vil ha nytte av å vite om tenester som Klikk og hent og heimelevering. Respondentane understreka frustrasjonen over å ikkje vere i stand til å marknadsføre tenestene godt nok».

Opplevingar med papir

Berre dei aller største Pressbyrån har desse to i tillegg til Expressen og Aftonbladet

Torsdagar skal det vere noko nytt på bloggen, men oppsummeringa etter den stockholmske globale idéverkstaden krev litt meir tid. Derfor berre nokre lause tankar rundt papirbaserte medium og institusjonar. På bussen heim gjennom Värmland.

Klassekampen, elles ein av dei mest «papirtrygge» norske avisene, så lenge dei ikkje konkurrerer om nyheiter, har nyleg sett på papirprisutviklinga og (dermed) strategival i avisbransjen. Veldig kort fortald: Dei nemnde prisane har auka 70 %, stadig fleire lesergrupper går no helst digitalt og mange synst kortfatta bodskap frå influenserar og andre via sosiale medium er meir enn bra nok.

Vi har enno ikkje sett det heime på same måten som i Sverige, i alle fall Stockholm, men etter nokre dagar her borte konstaterer vi blant anna at papiravisene er heilt vekke frå frukostsalane i hotella, og berre dei aller …

Les mer «Opplevingar med papir»

«Bibliotekarer kalles barnepornografer»

Usensurerte. Sellebakk, Årets bibliotek i Noreg 2021

Vi har i det siste, under taggen «sensur», blogga nokre gongar om foreldrekampanjane i USA mot ulike «upassande» bøker i skolebibliotek. Saka har også nådd norske aviser, blant anna Morgenbladet denne veka. Vi har lånt overskrifta frå dei. Éitt problem er mobbinga av bibliotekarar, som faktisk kan ta slike former.

MB har hatt direkte kontakt med blant anna Deborah Caldwell-Stone, sjefen for intellektuell fridom i den amerikanske bibliotekforeininga ALA. Ho trur det vil auke; temaet kan bli viktig i mellomvalet i USA seinare i år: «Mange republikanske politikere deltar i debattene om bokforbud. Dette selv om spørreundersøkelser viser at 71 prosent av velgerne er mot at bøker forbys fra offentlige biblioteker, og 67 prosent er mot forsøk på å fjerne bøker fra skolebiblioteker. – Dette gjelder for republikanerne også, som ofte stoler på at skolebibliotekaren tar gode valg. Men de mest høylytte stemmene …

Les mer ««Bibliotekarer kalles barnepornografer»»

Lite nytt, men snart stort nytt

Dei siste par vekene har verken den finske eller norske redaktøren skrive noko særleg, men vore mest opptatte med førebuingane til den internasjonale idéverkstaden vår i Stockholm og på Zoom førstkomande tysdag, 31. mai: «THE LIBRARY – A BRIGHT SPOT? / BIBLIOTEKET – EN LJUSPUNKT?». Med BiS (Bibliotek i Samhälle) og Världsbiblioteket som samarbeidspartnerar. Marknadsføringa er godt i gang og har gitt resultat, jamfør illustrasjonen som viser talet på nedlastingar dei to siste vekene. Samtidig har talet på følgjarar auka til 975. Det er plass til fleire; sjå innmelding nede til høgre.

Framleis viktig med «debattbiblioteket»

Annonsering av eit debattmøte i biblioteket på Årnes i 2015

Ei sak i fagbladet Journalisten i går: Etterspør ytringsmot i lokalsamfunnet: 
– Stadig vanskeligere å få folk til å si sin mening
. Som byggjer på ei sak av Fædrelandsvennens Mari Horve Reite i eiga avis: «Hvordan skal vi egentlig få til endring hvis ingen sier fra». «Hun opplever at kilder vegrer seg for å stille til intervju om kritikkverdige forhold. – Det er noe jeg har kjent på over tid, at jeg syns det blir stadig vanskeligere å få folk til å si sin mening».

Og i januar hadde Journalisten denne saka: – Som lokaljournalist på små steder er det lett å la de mer ubehagelige sakene gå.

Til skilnad frå avisene er ikkje biblioteka avhengige av klikk og annonsesal. Så blant dei p.t. 19 bibliotekarane vi har kalla «barske» her på bloggen, er det fleire prov på at biblioteka kan gjere ein skilnad.

Klassisk sci-fi i bibliotekas digitale filmklubb

Filmklubben «Zoom inn zoom ut» avsluttar første halvår med «Solaris» (1972) av Andrej Tarkovskij, basert på romanen med same namn av polakken Stanisław Lem. Møtet startar på Zoom onsdag 1. juni kl. 20.00.

Vi fann blant anna dette på Wikipedia: «Like før filminnspillinga av Solaris startet, såg Tarkovskij Kubricks film [2001: En romodyssé]. Han syntes filmen var kald og steril, og dermed skapte han en mere menneskelig science fiction-film».

Tarkovskij (1932 – 86) opplevde såvidt ikkje glasnost og var ingen favoritt hos sovjetregimet. Han fekk berre arbeide der på nåde, og gjorde nokre av dei siste filmane sine i utlandet.

På ein katolsk misjonsnettstad skreiv dei nyleg at «His films reflect reasons that led to Putin’s invasion of Ukraine».

Instruksjonen frå filmklubbstyret er: «Se filmen på forhånd [gratis på Filmoteket], logg deg på Zoom (se lenke), og bli med på klubben, hvor to bibliotekarer er vertskap og du prater akkurat så mye du er komfortabel med. Vi er uansett glade for å ha deg med på laget!»

Filmklubben er eit samarbeid mellom biblioteka i Ålesund, Kongsberg og Verdal bibliotek, Moss Filmklubb og Norgesfilm. Og sponsa av Nasjonalbiblioteket.