Stockholm 31 May: Emily Drabinski on Nordic Online Workshop

This will be her first European «appearance» since she won the 2023-2024 ALA presidency one month ago. It has already attracted a lot of attention that a declared socialist, and lesbian, has been elected leader of one of the world’s largest library associations.

The theme for the workshop is library and sustainability, under the title «THE LIBRARY – A BRIGHT SPOT?». It takes place partly globally on Zoom and partly physically in Stockholm. Organizers are Swedish Bis (Library in Society), the Swedish World Library (Världsbiblioteket) and the present Finnish/Norwegian blog, Biblioteket tar saka.com (The Library Takes up the Case).

The workshop is part of People’s Forum, the critical «shadow conference» for Stockholm+50, where the UN commemorates the half century since the first global environmental conference in 1972 and celebrates «50 years of global environmental action».

On the Zoom section the other two speakers are South African international internet activist ANRIETTE ESTERHUYSEN and library professor KATHLEEN DE LA PEÑA MCCOOK from Florida. LARS ILSHAMMAR, assistant Swedish national librarian, will take part in the subsequent physical meeting (in Nordic languages). See the whole program.

PS: Please share this widely:

31. mai: Svensk/finsk/norsk workshop med den nye, sosialistiske ALA-presidenten

Dette blir EMILY DRABINSKI sitt første møte med bibliotekarar og miljøaktivistar i Europa. Ho tiltrer først neste år, men det har alt vekt mykje oppsikt at ein erklært sosialist, og lesbisk, er vald til leiar av ein av verdas største bibliotekforeiningar.

Temaet for møtet er bibliotek og berekraft, under tittelen «BIBLIOTEKET – EN LJUSPUNKT?», og det skjer delvis globalt på Zoom og delvis fysisk i Stockholm. Arrangørar er Bis (Bibliotek i samhälle), Världsbiblioteket og herverande blogg, Biblioteket tar saka.com.

Men møtet inngår samtidig i Peoples Forum, den kritiske «skuggekonferansen» til Stockholm+50, der FN markerer …

Les mer «31. mai: Svensk/finsk/norsk workshop med den nye, sosialistiske ALA-presidenten»

Frå overgrep til overvåking

Ein junidag i 2017 rusla bloggaren i Downtown Chicago og kom til å sjekke nettverka rundt seg 🙂

Dette er relativt gamalt nytt, men EU-forslaget Proposal for a Regulation laying down rules to prevent and combat child sexual abuse kjem no nærmare. NRK Beta har ei sak på dette denne veka, der dei blant anna intervjuar Tjerand Silde ved NTNU. Han seier: «Dette forslaget legger opp til en overvåknings- maskin som vi aldri har sett maken til i demokratiske land, og er det nærmeste vi kommer autoritær kontroll over digitalt innhold på samme måte som de gjør i Kina».


Silde og blant anna teknologen Alec Muffett meiner dette «i praksis vil innebære å lokalt skanne informasjon som skal sendes mellom to personer». Til dømes også mellom lånar og bibliotekar.

Snart 17.-mai: Gunnerusbiblioteket har viktig «nytt» om nasjonalsangen!

Bjørnson på plass i Moss bibliotek

Dette kjem fram i ein artikkel frå oktober i fjor; «Nytt lys på nasjonalsangens historie» av Anne Jorunn Kydland (i tidsskriftet Studia Musicologica Norvegica, fritt tilgjengeleg på Idunn.no). Dette er ei utdjuping av den alt svært innfløkte historia om korleis «Ja, vil elsker» blei til.

Bjørnstjerne Bjørnson sin første versjon er frå 1859, men seinare, fram til 1870, endra han delar av teksten fleire gongar. Han skreiv nye vers og tilpassa teksten til politiske hendingar i samtida; frå éin nasjonal krigs- eller konfliktsituasjon til ein annan, så etter kvart til stabilitet og fred, men til slutt påverka av ny unionstrid. Også ulike tonsettarar påverka det endelege resultatet.

Kydland var ein av forfattarane av boka «Historien om ´Ja, vi elsker´» (Oslo: Pax, 2002). Men det nye ho har å melde stammar frå eit tynt, lite hefte med manus, brev og avisklipp som forfattarane ikkje kjende til for tjue år sidan. Men det har heile tida lege i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Der finn vi det no digitalisert: [To Fædrelandssange] / af Bjørnstjerne Bjørson.

Dokumentet kan lastast ned og til dømes inngå i ei lita utstilling i biblioteket? Lisensen er ein av dei rause: CC BY-SA 4.0.

Til slutt: Kydland skriv også: «Sett i verdensperspektiv må det være enestående at en nasjonalsang nevner ordet skam og streifer tanken om manglende solidaritet».

PS 17.5.: Kydland sine funn var framande for Bjørnsonbiografen Edvard Hoem. Etter snøgglesing av første bandet (av fire), Villskapens år : Bjørnstjerne Bjørnson : 1832-1875 (utgitt 2009), finn vi (på side 211) faksimile av éi side av heftet i Gunnerusbiblioteket, men ikkje mange detaljar om korleis sangen «voks fram» gjennom over ti år.

IFLA-krisa – ei norsk ikkje-sak

Stockholms stadsbibliotek

I dag går sjefen for Stockholms stadsbibliotek ut i Biblioteksbladet, organet til Svensk biblioteksförening, med trugsmål om å melde biblioteket ut av IFLA, den internasjonale bibliotekforeininga. Dette er ei sak Biblioteksbladet har tatt alvorleg i over to månader, men der dei berre har møtt motstand frå IFLA sentralt.

I norske bibliotek-kanalar kan vi ikkje finne spor etter dette, sjølv om foreiningane, institusjonsmedlemmane og norske tillitsvalde i IFLA truleg har vore orienterte.

Frå IFLA sjølv, den nye provisoriske leiinga, har det berre kome éi fråsegn, uvanleg forskjønnande og inkjeseiande til å kome frå nokon som er for fri informasjonsflyt, under denne like inkjeseiande overskrifta: IFLA Newsletter April 2022: Editorial.

Oppslaget i dag med Stockholms biblioteksjef startar slik, og heile historikken, frå Biblioteksbladets ståstad, følgjer i artikkelen, og med lenker til tidlegare oppslag:

Les mer «IFLA-krisa – ei norsk ikkje-sak»

Oppsnappa

Bibliotekargata

I Harlem i New York er gateskiltet Pura Belpré Way no avduka på hjørnet av 109 St. og Lexington Avenue. Men ingen får dette som heimeadresse, då skiltet «berre» er ei markering av at her gjekk den første Puerto Rican librarian of color til og frå jobben i mange år. Det er no hundre år sidan ho blei tilsett. Det er også oppretta ein pris i namnet hennar.

Freda reoloppstilling

Det er ikkje ofte eit ikkje-bibliotekfagleg tidsskrift har ei større skrytesak om bibliotek på høgde med oppslaget om Haugesund bibliotek i Fagbladet denne veka. Brått blir dette eitt av landets mest kjende, då bladet har eit opplag på 390 000. Utgivaren, Fagforbundet, organiserer mange bibliotektilsette, men særleg 1960-talsromantikarar og folk med tilknyting til byutvikling og arkitektur vil no merke seg dette biblioteket. Av artikkelen og biletstoffet kan ein få inntrykk av at fredinga er total på 1967-nivå, då blant anna også oppstillinga av reolane er absolutt, men bileta deira på Fjesboka (klikk «Se alle») viser høgst moderne løysingar på andre område. Sjå også den eigne inventarlista! (Bloggaren har ikkje vore der på førti år, men må av geriatriskstatistiske grunnar ikkje vente i nye førti).

Biblioteklærebok nr. 1

Vi tenkjer på «Advis pour dresser une bibliothèque» (1627) av franske Gabriel Naudé (1600-1653). Dette var slett ikkje den første how-to-boka om å mekke bibliotek, men ifølgje Joacim Hansson i førordet til ei svensk digital utgåve frå 2006, «bryter han mot flera av tidens normer dels genom att presentera bibliotekariens yrkesroll som självständigt strategisk i beståndsutvecklingen, dels genom att lyfta fram böckernas funktion och innehåll på bekostnad av yttre attribut som storlek och bokband». Dette er vår mann! Og vidare: «Hyllorna ska inte vara högre än att man kan nå de översta raderna utan att riskera att ramla ner och slå ihjäl sig, något som under 1500- talet inte hade varit en helt ovanlig dödsorsak bland bibliotekarier».

Her i landet finst det visst berre ei utgåve på engelsk frå 1876, på UB Bergen. I Oria.no er det fire oppføringar av originalen, men ingen av dei med lokalisering til noko bibliotek. Ei dansk omsetting frå 1970 ser også ut til å ha gått tapt? Men på svensk kom altså boka elektronisk i 2006. Med fri tilgang. Og Naudé jobba faktisk i Stockholm ein periode, på det dronninglege slottsbiblioteket, jamfør Hansson. Men det blei berre eit drygt halvår: «Den 20 maj 1653 påbörjade han resan tillbaka till Paris. Han skulle dock aldrig komma fram. Det svenska klimatet hade försvagat honom och han dog i Abbeville, där han också fick en enkel begravning».

Originalen er p.t. til sals i eit US-amerikansk antikvariat for $35 000, og dét har ho vore i alle fall sidan 21. januar i fjor. Til same prisen. Så ho er kanskje prutbar, om du fekk igjen på skatten?

Facebook utan filter

Nettstaden Gizmodo.com er no i gang med å rulle ut, bit for bit, interne, avslørande dokument frå Facebook. I dag er det dei sterkt omdiskuterte algoritmane som kjem «under kniven». Algoritmane som rangerer kva du skal sjå av nyheiter på kanalen. Vi omset konklusjonen: «Det desse dokumenta viser oss, er at trass i Facebook sine utflukter om kva dei meiner er «meiningsfullt» for brukarane, eller «verdt tida» internt, ser tilsette i FB på rangeringa som altfor kompleks og uforståeleg til at dei nokon gong kan få gjort jobben gjort forsvarleg. Dei veit også at dette er eit system som er ein føresetnad for Facebook si framtid».

Smått og smått frå lydbokverda

Danske preferansar rundt leggetid. Frå Dokk1 i Århus. Klikk for å kunne lese

I mangel av store nyheiter om norske folkebibliotek og lydbøker, får vi slå i hel tida med nokre små. Til dømes at:

  • Ifølgje referatet frå det siste møtet i Nasjonalbiblioteket sitt strategiske råd oppsummerte NB, etter ein diskusjon om digital tilgang, at blant anna dette punktet blir «spesielt viktig»: «… en boklov som sikrer at bibliotek kan kjøpe og låne ut e- og lydbøker, fornyet dialog om utlånsmodeller … ». Når NB sjølv melder dette, med Sira Myhre i boklov-leiinga, nærmar vi oss då endeleg svaret på det store boklovmysteriet?!
  • På Storytel-toppen er det ifølgje BOK365 adrenalin-kick som gjeld. Saman med mykje Harry Potter og annan fantasy og spenning.
  • Mens hos konkurrenten Nextory går det mest i «psykisk helse, «prepping» til krisesituasjoner, og søvnhistorier». Altså lydbok på øyret når du skal sove, med lite adrenalin-kick, vil vi tru. Vi får også vite at «De norske lytterne synes … å være de som sovner sist. Onsdager kl. 23.00 er våre mest populære lyttetidspunkt i uka. Også finnene (tirsdager kl. 22.00) og svenskene (mandager kl. 22.00) har lyttetoppen på kveldstid. Danskene derimot, «peaker» på onsdager kl. 15.00, hvilket indikerer at de har andre preferanser rundt leggetid». «Men det er en helt annen historie», oppsummerer journalisten ganske presist.

Lista lever! – No om biblioteksjefen som Krenkande KunstKurator

Frå 1.maitoget i Moss i går. Gjennom «vind-hølet» i parola «Ingen USA-baser i Norge!» USA får no base på Rygge flystasjon, her i kommunen

På postlista Biblioteknorge går det no ein viktig debatt (p.t. 25 innlegg) om ei utstilling med karikaturteikningar av May-Linn Clement (avisteiknar i Dag og Tid), der ho framstiller Putin i ulike samanhengar (ho er også finalist til Årets avistegning, som kårast 4. mai). Men biblioteket som no har denne utstillinga (det er vel som vanleg fleire på venteliste?) har fått ein krass e-post frå ein person som oppfattar utstillinga som sterkt krenkande. Og som trugar med å klage til kommuneleiinga, trass i at biblioteksjefen har ansvaret aleine. Debatten på lista går i ulike interessante retningar og bør inngå i ein overordna debatt i ikkje for fjern framtid om biblioteket som debattarrangør, no også utstillingskurator.

PS om lista Biblioteknorge 1 og 2: Nasjonalbiblioteket, kjend for å ta vare på alt mulig som kan digitaliserast, presterte for to år sidan å ikkje berre leggje ned, men også gjere arkivet utilgjengeleg til den, iblant, NB-kritiske e-postlista Biblioteknorge. Denne hadde fungert i rundt tjue år med tre tusen deltakarar (NB skulda på gamal teknologi. Dei erstatta lista med eit forum, som ikkje har hatt imponerande høg bruk, men der dei no i alle fall har «tanker for videreutvikling»).

Men mange vil vite at ei ny liste med same namn blei oppretta av nokre individ «på bibliotekgølvet». Og her er det altså aktivitet. Lista er, som den førre, ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at er med). Påmelding her. For spørsmål: thomas @ kunnskapsallmenning.no.

Hei, nordiske arrangørar av bibliotekkonferansar

Alan Wylie er Londons og UKs desidert fremste bibliotekaktivist. Særleg på twitter, fleire gongar om dagen. Då handlar det om kamp mot nedleggingar, mot privatiseringar og «delegering» til frivillige, samanslåing av bibliotek med alt frå innbyggjartorg til politistasjonar (!). Og mot såkalla «minibibliotek». For ikkje å gløyme kampen mot dårleg arbeidsmiljø i bibliotek både under pandemien og under «normale» tilhøve.

Han marknadsfører seg no også som føredragshaldar på møte og konferansar. Han jobbar «på gølvet» i eit bydelsbibliotek i London.

Første gong vi møtte han var i 2016, då vi intervjua han for tidsskriftet Bibliotekaren (s. 4-7). Vi har blogga om han fleire titals gongar. Den skotske aksenten hans er godt forståeleg for slike som oss.

Inga grupperomslegheit i Florida

Dette relieffet av Karl Marx finst i biblioteket i Bethnal Green på Londons austkant. Saman med Darwin og Wagner (!)

Khrono.no skriv i dag om grupperommet ved universitetsbiblioteket i Florida som no må få nytt namn. «Karl Marx Group Study Room 229» var eitt av 15 grupperom med namn etter tenkarar og forfattarar. Men det duger ikkje etter at Russland har gått til krig mot Ukraina: «For mange rundt om i verden vekker den russiske invasjonen av Ukraina sterke og smertefulle minner om sovjetisk dominans og undertrykking, som hadde en udiskutabel kobling til marxistisk ideologi».

Det går ikkje tydeleg fram om på kva for eit nivå dette er trumfa gjennom. Vi må håpe at bibliotekleiinga er utan skyld.

PS: Putin og oligarkane hans må sjølvsagt kjenne seg djupt krenka av dette og slutte seg til protestane som er på gang.

Leselystig!

Starten på søket på «bibliotek» på Tiktok. Klikk og kikk

I Klassekampen i dag er hovudsaka på kultursidene at bokbransjen «Tjener på Tiktok-omtale». Men dei skriv også om at biblioteka, dei som ikkje har krav om inntening, har utbytte av å vere på denne sosiale kanalen. Det heiter blant anna:

«Askerbibliotekene har 567 følgere og nesten 12.000 likerklikk.

– Vi ser hele tida etter nye måter å treffe brukerne våre på. Responsen har hittil vært veldig god, sier Jon Esteban Furøy, leder for barne- og ungdomsavdelingen ved Askerbibliotekene.

De har to ansatte som lager videoer til Tiktok. Den mest sette videoen har fått 67.000 visninger. Der anbefales flere norske ungdomsbøker, blant annet «Dette er ikke oss» av Neda Alaei og «Litt redd, bare» av Alexander Kielland Krag.

– Vi legger merke til at folk etterspør bøkene vi omtaler på Tiktok. Vi vet at vi nå treffer en gruppe vi tidligere ikke har klart å treffe».

Vi har tidlegare skrive om tiktokkinga i Nittedal og om humoristisk, men effektiv Bibliotek-Tok i svenske Flen.

Lenkeråte?!

Tillegget til Wayback Machine i Safari

Dette er eit falskt eller i beste fall forskjønnande ord for at lenker har slutta å virke. Lenkeråte gir inntrykk av at ein ukontrollerbar sjukdom har råka nettstaden. Og ordet tilslører at også venteleg høgst seriøse utgivarar, til og med bibliotek og bibliotekorganisasjonar, plutseleg kan snu heile eller store delar av nettstaden på hovudet og/eller «effektivisere vekk» alt som ikkje er hyperaktuelt.

Denne bloggen, med fleire, har lenge vore offer for Norsk Bibliotekforening sine minst to store omleggingar sidan ca. 2014. Og no registrerer vi det same med Bibliotekarforbundet. Dette er synd for både fagfolk, forskarar, journalistar og politikarar som arbeider med bibliotekpolitikk i eit litt lengre perspektiv enn sidan hausten i fjor.

Men du kan jo gå til Nasjonalbiblioteket, svarer du kanskje. Nja. Bibliotekarforbundet sitt tidsskrift «Bibliotekaren» er skanna i Rana, men berre til og med 2016-årgangen. Det same gjeld «Bok og bibliotek», men berre med to av seks nummer det året. Og NBF sitt «Bibliotekforum» (1995-2014) har dei ikkje starta på enno, trass i lovnadar vi har fått referert.

Så her på bloggen må vi søkje og grave etter nye lokasjonar, om dei finst. Eller bruke Wayback Machine (WM). Med desse to metodane klarte vi i dag å «gjenopplive» dei tre lenkene i det siste avsnittet i denne bloggposten frå 2019. Dette var nokre viktige artiklar om bibliotekutfordringane i UK og i DK, men vi kan ikkje bruke tid på meir enn brøkdel av alt det andre som er dødt. Eller altså drept.

Men slett ikkje alt er på WM heller. Gjer det til ein vane å lagre på WM når du har ein mistanke om at noko viktig også er flyktig! I nettlesarane Chrome, Firefox, Edge og Safari kan du laste ned eit praktisk tillegg til WM i verktøylinja, så er arkivering gjort med eitt klikk eller to.

Førsteapril igjen, forseinka, men god!

Klikk for å lese betre

Denne Facebookmeldinga frå biblioteket i Järfalla ved Stockholm blei ein «suksess», med over syttenhundre likes og smilefjes og 299 kommentarar. Men FB viser seg frå si verste side: Dei lar oss ikkje sjå om det kan ha vore nokre indignerte «nei-til-formyndarstaten-kommentarar» blant dei 299. FB opplyser: «Mest relevante er valgt, og noen kommentarer kan derfor være filtrert bort».

Skaun og Elverum kopierte spøken her i landet. Éin kommentar i Skaun var denne: «Supert! Sist så lånt æ Arbeidsmiljøloven med kommentarer! Glede mæ te å bli testa i det temaet 🙂 ». 

PS: Vi har nyleg hatt ein del anna om bibliotek og aprilspøk. Og bak stikkordet bibliotekhumor er det meir.