– a concept, an attitude – and this blog
The European library association EBLIDA has this site with links. Including links to three of our latest blog entries. See the subtitle «Voices of Libraries».
PS: As of March 13 this blog has 11 entries on «The Librarian and the War» / «Bibliotekaren og krigen» .
In a previous blogpost, dated February 25, the day after Russia started its ongoing war on Ukraine, I’ve been thinking about librarians’ attitudes to war. This I then followed up with quotations from statements published by IFLA, ALA, EBLIDA and the Nordic National Libraries and my comments. But what have the Ukrainian and Russian library associations said about the ongoing war between their countries?
Jesper Laursen pointed us to an Appeal of the Ukrainian Library Association to IFLA President and Governing Board and IFLA Members. This appeal was made «on the fifth day» of the war. Thus it seems that the board of IFLA has received it before making the statement that I quoted in my previous blogpost. Being myself a personal member of IFLA, and therefore actually an adressee of the appeal of the U.L.A., I wish to quote it in full as an act of solidarity, before I add any comment. So here it comes, in the English translation that accompanies the original text at the Facebook site of the U.L.A:
Les mer «What the Ukrainian and Russian library associations have said»This blog, which deals with various – very important, if not existential – library issues, is mainly written in Norwegian and Swedish, but also with a number of posts in English. And the latter are all among the most important.
Also note the translate tab at the bottom left.
Some days ago, the question still was: So, the war started… what does the librarian say? Today we write March 3, Russia’s war on Ukraine is entering its second week, and librarians have had time to say many things.
By Mikael Böök
On March 1, IFLA’s governing board published the following statement:
«IFLA stands in solidarity with our colleagues in Ukraine – condemns all violent actions and joins the international community in their statements on the situation.
In alliance with the protest of the international Library community IFLA urgently appeals to the libraries all over the world to mobilise in favour of accurate information to be spread on the conflict as a means to support democracy and freedom of expression. IFLA also asks libraries to support any Ukrainian refugees, in collaboration with governmental and non-governmental organisations. We should be ready to find practical solutions and be prepared to provide Ukrainians with assistance and support as needed.»
In some of my previous blogposts, I have criticized IFLA’s policies, but this time I am quite happy which is why I quote their statement in extenso. Amidst the warmongering of the news and mass media, IFLA manages to hit a peaceful tone that is proper to librarians and the library as an institution. To condemn violent actions like the Russian aggression is of course OK. To appeal to libraries all over the world to mobilise in favour of accurate information is even more so. We are now witnessing a general drift towards a «Decoupling From Russia», not only politically and financially, but also culturally and …
Les mer «What librarians are saying about the war in Ukraine»
«Vi er en pluralistisk institution, som skal stille viden til rådighed. Derfor kan vi godt deklarere, hvad der er sandt og falsk. Men hos os, kan man eksempelvis også finde ’Kapitalen’ og ’Mein Kampf’ side om side. Men vi kan som institution godt forholde os til, hvad vi anbefaler og især i forhold til faktatjek, og der har vi mange muligheder. Men vi har ikke tænkt os at smide bøger ud,« siger Michel Steen-Hansen og understreger vigtigheden af bibliotekernes rolle i konflikter.
»Biblioteker er sat i verden for at understøtte demokrati, hvor brændstoffet er viden og adgang til information. Så uanset hvor konflikten måtte være, skal biblioteket værne om sandheden.«
Irene Vallejo, forfattaren av «Evigheten i et siv» i intervju med Klassekampen 26. februar: «Det er ikke Aleksander den store, med sine megalomane visjoner om et bibliotek som rommer alle verdens bøker, som er den virkelige protagonisten … Det er bibliotekarer og lærere som har spredt bøker og muligheten for lesing, som kvinnene som på 1930- og 1940-tallet reiste rundt på hesteryggen i Appalachene i Kentucky med bøker i saltaskene».
Den framifrå kulturarv- og bibliotekbloggaren Kathleen McCook på Substack: «Montaigne had a magnificent library and it was his throne: «At home I betake me somwhat the oftner to my Librarie, whence all at once I command and survay all my houshold … There is my seate, that is my throne». Montaigne, Essais III.3, ‘Of three kinds of relationships.
Ny bok om gamalt – «The Library – A fragile history». Biblioteksbladet intervjuar forfattar Arthur der Weduwen (medforfattaren er Andrew Pettegree): «Vi berättar också bokproduktionens historia, om hur boken har förändrats, från papyrus till den tryckta boken till den digitala teknologin. Den utvecklingen har förstås också påverkat biblioteken väldigt mycket och kampen har alltid funnits där, den mellan att bevara det gamla och att introducera det nya. Att man alltid tror att det nya också är det bästa, det är ett stort hot mot biblioteken».
I det ferske Bok og bibliotek nr. 1/2022 (ny, fin utsjånad!) har professor Ragnar Audunson ved OsloMet overskrifta Om å holde tunga rett i munnen, som handlar om den krevjande oppgåva til folkebiblioteket som arrangør og demokratisk møteplass: «Vi trenger en prinsipiell diskusjon og avklaring av bibliotekenes rolle som offentlighetsarenaer og arenaer for offentlig debatt. Det viser en rekke situasjoner vi har vært oppe i de siste årene – nå sist Ulstein Rødts ønske om å ha et foredrag av Mímir Kristjánsson i det lokale biblioteket».
Dette er ein konklusjon nærmast identisk med vår her på bloggen for ei veke sidan: Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»? Med skilnaden at Audunson ikkje kunne ha fått med seg det heilt ferske dømet frå Lindesnes.
Men han bidrar med viktige poeng om Nasjonalbiblioteket eller andre vil forsøke å oppsummere dei åtte åra med tillegget i §1 og stake ut vegen fram. Han peikar på behovet for å analysere den enkelte situasjonen i tid og stad: Biblioteket må «analysere hvilke utfordringer man står overfor med hensyn til de ulike offentlighetsdimensjonene. Er lokalsamfunnsrommet svakt slikt at en mangler møteplasser og miljøer der innbyggerne kan engasjere seg og treffe hverandre? Er miljøet fragmentert i ulike miljøer og grupper som i liten grad kommuniserer med hverandre? Mangler man debattarenaer? Er utfordringene heller knyttet til tilgang til informasjon innbyggerne trenger i rollen som borgere?»
Det viser seg jo at russiske føderasjonspresidentar, vaksinatorar og parkeringsvaktar fort kan bli hatobjekt, men bibliotekarar?!
Jo, nettstaden Bookriot fortel om eit bibliotek i Arkansas, USA, der dei tilsette blir hetsa for å vere «pornografar og pedofile» fordi dei tilbyr «inkluderande litteratur» til barn og unge. Dei skal blant anna ha drepe spedbarn og valdtatt barn og ledd av det.
Og i Sverige er det no slik at «Nästan var tredje biblioteksassistent har utsatts för våld eller hot om våld det senaste året».
Krigen om Ukraina er det mest alvorlege dei nolevande generasjonane i Noreg og Norden har vore med på, med unnatak dei rundt 80. Det same gjeld biblioteka våre. Og biblioteka må sjølvsagt vere med på å spreie mest muleg sann informasjon om kva som skjer, og ikkje vente til dei første bøkene kjem ut. Jamfør det europeiske bibliotekoppropet. Ikkje minst vil biblioteka få pågang frå flyktningar frå regionen. Pågangen på Pressreader vil auke, så annonsering av dette i lokalaviser og på nettet vil gi nye brukarar.
Falsk informasjon er tema i tv- og pressedekninga frå Ukraina, til dømes på NRK 1 i føremiddag i eit intervju med redaksjonsleiaren i NRK Utanriks. Men dette var mest allment sjølvskryt om kor mykje ressursar kanalen bruker på å verifisere, pluss nokre lite konkrete åtvaringar mot likt og ulikt i sosiale media. Men for å forstå omfanget og alvoret kan det vere lurt å følgje med på, og dele, slikt som Wikipediaartikkelen Disinformation in the 2021–2022 Russo-Ukrainian crisis. OBS: Her finn vi ikkje den vanlege lenka til «Recent changes», der vi kan følgje eventuelle diskusjonar eller «kampar» mellom bidragsytarar, då dette er eit delprosjekt under Current events.
BBC hadde i går ei sak om dei mest kjende falskneria, med illustrasjonar. Sjå også Faktisk.no sin artikkel Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina.
Om du vil ha blogginnlegga i e-postkassa straks etter publisering, gå til denne boksen nede til høgre, skriv epostadressa di og klikk «Følg meg».
Dei europeiske organisasjonane EBLIDA, NAPLE og PL2030 går no saman om dette oppropet (google-omsett med litt hjelp): «Public Libraries 2030 oppmodar bibliotek over heile Europa til å mobilisere til fordel for nøyaktig informasjon om konflikten som eit middel til å støtte demokrati og ytringsfridom. Vi oppmodar biblioteka også til å støtte eventuelle ukrainske flyktningar, i samarbeid med statlege og ikkje-statlege organisasjonar (til dømes helligdomsbyar, Sant’Egidio-samfunnet osv.). Vi bør vere klare til å finne praktiske løysingar og førebudde på å gi ukrainarar hjelp og tenester etter behov».
Does the librarian say something special and unique when there is a war? Is the librarian’s mind different from the rest of us? Or does a little librarian live in each of us? Hunters and warriors we all are, but are we not also collectors and caretakers?
By Mikael Böök
In December 1936, the British writer Eric Arthur Blair, better known by his pseudonym George Orwell, travelled from his homeland to Spain with the intention of enlisting as a soldier on the Republican side in the ongoing civil war. On the way, he stopped off in Paris. There he dined with the famous author of the novel The Tropic of Cancer and the novella Quiet Days in Clichy. The meeting with fellow writer Henry Miller made a strong impression on Orwell. He returned to it later, for example in his essay ‘Inside the Whale’, about what it would be like to live like the prophet Jonah inside the belly of the whale. This was, in fact, something that Henry Miller suggested George Orwell would rather do. Miller told Orwell that his plan to fight in the Spanish civil war was idiotic. And Orwell had to grudgingly agree with him.
«For the fact is that being inside a whale is a very comfortable, cosy, homelike thought. The historical Jonah, if he can be so called, was glad enough to escape, but in imagination, in day- dream, countless people have envied him. It is, of course, quite obvious why. The whale’s belly is simply a womb big enough for an adult. There you are, in the dark, cushioned space that exactly fits you, with yards of blubber between yourself and reality, able to keep up an attitude of the completest indifference, no mattermwhat happens»,
Orwell later mused in his above mentioned essay. Orwell also thought a lot about the common man who, in his view, was decent and did not want to make war. But he himself went to war.
I don’t blame Orwell for that. On the contrary, I want to praise him for continuing to admire Miller as a writer and for his courage to examine his own contradictions.
The professional librarian, on the other hand, is destined to oppose war. In short, the librarian is a pacifist. Erasmus of Rotterdam would certainly have agreed with this statement. As would Tolstoy. The librarian does not even have to be a Christian …
Les mer «So, the war started… what does the librarian say?»Biblioteket och bibliotekarierna hetsar inte till krig. Man kan kritisera bibliotekarierna , biblioteken, bibliotekariernas föreningar och deras internationella organisation IFLA för mycket, men på den här punkten är bibliotekarierna så mycket bättre än våra journalister och inte bara våra journalister utan också våra politiker.
av Mikael Böök
Säger bibliotekarien någonting speciellt och unikt när det blir krig? Är bibliotekarien kantänka annorlunda funtad än oss andra? Eller bor det en liten bibliotekarie i var och en av oss? Jägare och krigare är vi alla men är vi inte också samlare och vårdare?
I december 1936 reste den brittiske författaren Eric Arthur Blair, mer känd under psudonymen George Orwell, från sitt hemland till Spanien i avsikt att rekrytera sig som soldat på den republikanska sidan i det pågående inbördeskriget. På vägen gjorde han ett upphåll i Paris. Där dinerade han med den berömda upphovsmannen till romanen Kräftans vändkrets och novellen eller kortromanen Stilla dagar i Clichy. Mötet med författarkollegan Henry Miller gjorde ett starkt intryck på Orwell. Han återkom senare till det bland annat i sin uppsats om hur det vore att som profeten Jona leva inuti valfiskens buk (Inside the Whale). Detta var nämligen ungefär vad Henry Miller föreslog att George Orwell hellre skulle göra. Miller ansåg att Orwell var spritt språngande galen som tänkte ge sig ut i kriget. Och Orwell måste motvilligt ge honom rätt. «Fiskmagen är helt enkelt en livmoder som är tillräckligt stor för en vuxen. Där kryper du ihop i det mörka, mjuka och gosiga utrymmet, med tunnor av fostervatten mellan dig och verkligheten utanför. Här är det lätt att upprätthålla en attityd av total likgiltighet, oavsett vad som händer», funderade Orwell senare i sin ovannämnda essä. Orwell funderade också mycket på den vanliga människan som enligt hans åsikt var anständig (‘decent’) och inte ville ställa till med krig. Men själv gav han sig som sagt ut i kriget.
Jag vill inte klandra Orwell för det. Tvärtom vill jag prisa honom för hans mod att gå på djupet med sina egna motsägelser.
Bibliotekarien är å sin sida, ja, redan å sitt yrkes vägnar, förutbestämd att motarbeta krig. Bibliotekarien är kort sagt en pacifist. Det här påståendet hade Erasmus (av Rotterdam) säkert hållit med om. Liksom även Tolstoj. Bibliotekarien behöver inte ens vara kristen som de två nyssnämnda …
Les mer «Så blev det krig… vad säger bibliotekarien?»
Det svenske Biblioteksbladet har i dag vore i kontakt med leiinga i bibliotekforeininga i Ukraina. Styreleiar Oksana Brui sa først at «i krigstid opererar styrelsen och huvudkontoret online och att beslut om driften av biblioteken runt om i Ukraina tas av lokala förvaltningar och institutioners ledningsgrupper. Hon fortsätter med att förklara att biblioteken i Kiev är stängda men att de tillhandahåller onlineservice till sina användare».
I 16-tida i dag skreiv daglegleiar Yaroslava Soshynska: «Här i Kiev hörs det flyglarm. Om vi överlever kommer vi att svara dig. Var snäll och sprid informationen i ditt land och i EU».
Biblioteket tar saka #librarycase 