Arkivert arkiv? 2

Vi blogga i går om ei sak på Khrono om alvorlege problem med prosjektet Nasjonalt vitenarkiv. Dette genererte gode innlegg i kommentarfeltet. I dag kjem det eit nytt større oppslag på Khrono: «Dom over nytt vitenarkiv: Leverer ikke det sektoren trenger».

Blant anna intervjuar Khrono bibliotekdirektør Anna Løken ved Høgskolen i Innlandet:

«Vi er ikke fullt ut orientert, men jeg har inntrykk av at våre innspill ikke har fått gehør. Det første av innspillene, finansieringsplan, har verken vi eller sektoren fått respons på. Heller ikke kartlegging av ressurser brukt til arbeid med Cristin. Hun legger til at Innlandet i sitt innspill var opptatt av god og effektiv ressursbruk, og ønsket en solid arbeidsflyt, der en institusjon kunne kontrollere og godkjenne en publikasjon på vegne av institusjoner med forfattere i den aktuelle publikasjonen. — Slik det er i dag, blir hver eneste publikasjon vurdert og nøye kontrollert av alle institusjoner som har medforfattere i den. Det ser ut til å bli videreført, slik NVA er planlagt. Men det må merkes at flere institusjoner ønsket å beholde full kontroll på sine publikasjoner, og ønsket at kontroll og godkjenning hos alle involverte blir videreført».

Også biblioteksjef Torunn Skofsrud Boger ved Høgskolen i Østfold blir intervjua. Ho seier mykje av det same, og ho legg til: «Jeg vil på ingen måte kritisere sekretariatet [til Cristin], men det ble tydelig for meg at de ikke har de ressursene de trenger for å bidra når slike saker oppstår».

Framleis ventar vi på ein kommentar frå UHR-Bibliotek, som altså har sagt at dei vil vere ein «Tydelig aktør i arbeidet med utvikling av prosjektet Nasjonalt vitenarkiv».

Arkivert arkiv? 1

>> Sjå også del 2 om denne saka.

Underteikna, med berre eitt år på baken som høgskolebibliotekar (1990-91), kjem til kort når det gjeld å forstå alvoret og endå mindre blogge noko lurt om temaet i denne saka på Khrono.no: «Ber departementet vurdere full stopp i nytt forskningssystem». I ingressen heiter det: «Sentrale organisasjoner i kunnskapssektoren roper alarm om ny løsning for registrering av forskning og vitenskap. De ønsker at Kunnskaps­departementet vurderer full stopp av ny løsning».

>> Debatten er i gang nedanfor. Følg opp!

Namn i denne nyheita er: UHR, FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena), Unit, Cristin, Sikt og NVA (Nasjonalt vitenarkiv) (der det er ikkje er lenker har det vore omorganiseringar).

Men vi spør: Kor verkeleg alvorleg er dette for Vitskaps-Noreg på kort og mellomlang sikt osv? Kor alvorleg for fagbiblioteka?

Kan bibliotekorganisasjonane gjere noko? I alle fall har Arbeidsutvalget til UHR-Bibliotek på lista si over «Prioriterte innsatsområder og tiltak for UHR-Bibliotek 2020-2022» at dei skal vere «Tydelig aktør i arbeidet med utvikling av prosjektet Nasjonalt vitenarkiv».

Andre lesarar av bloggen kan vel også ha peiling. Bruk gjerne kommentarfeltet.

«Elever leser mer når skolebiblioteket får ekstramidler»

Etter perioden med tilskot seier 4,6 av 5 seg «helt enig» med dette!

Kjapt innpå: Tittelen over er Udir (Utdannings- direktoratet) sin eigen, over nyheita om sluttrapporten etter tilskuddsordninga som blei oppretta i 2018: «52 kommuner har mottatt tilskudd fra ordningen i 2018 og 2019». Ikkje overraskande, for oss, kan dei oppsummere:

  • Tilskuddet har hatt god effekt for elevene:
    • De får bedre tilgang til skolebiblioteket.
    • De leser mer, og flere elever enn tidligere tar i bruk skolebiblioteket.
    • De blir kjent med ulik litteratur som kan bidra til nysgjerrighet og større innsikt i hva et bibliotek kan tilby av litteratur.
    • De får større eierskap til biblioteket og blir mer kjent med hvordan et bibliotek kan brukes som læringsarena, blant annet gjennom økt elevmedvirkning og bruk av elevassistenter på skolebiblioteket.

«Tilskuddet har i hovedsak blir brukt til økt bemanning på skolebiblioteket. Dette gir lengre åpningstider, styrket nettverk og kompetanseheving. Det legger også til rette for at skolebiblioteket benyttes som pedagogisk verktøy og læringsarena i undervisningen».

Kva er verst, lydbøkene eller …?

Klikk og kikk. Frå tv-serien «The Librarian»

Kvifor blir den dårlege modellen for lydbøker så opprørande for bibliotekmiljøet? Blant anna fordi vi ser føre oss at dei strøymde lydbøkene vil erstatte papirbøkene, sjølve grunnmuren til biblioteket. Men få snakkar om tv-seriane, som i eit par tiår har fortrengt boklån og -lesing i eit omfang ingen tidlegare har sett.

Men no tar Morgenbladet tv-seriane alvorleg, meir presist film- og tv-meldaren Aksel Kielland i artikkelserien «Hva vi snakker om når vi snakker om kjempebra serier». Dei to første delane er alt ute. Del 1 heiter «Den store innsnevringen», del 2 «Kjempebrahetens historie». Med viktige påminningar frå nyare kultur- og mediehistorie og ganske så lesbart. Sjå også: « – Jeg har i stor grad kuttet tv-serier fra mediedietten min», eit intervju med ein serieskapar og ein produsent.

Det er kanskje ikkje ei trøyst for bibliotekarane, som på eit ti-år har mista både lydbok-, film- og musikktilbodet til brukarane, men Kielland med fleire er overtydde om at gullalderen for tv-seriane er over og at folk vil gå lei:

Les mer «Kva er verst, lydbøkene eller …?»

… til evig tid

Kanal Cafeen, ikkje langt frå det Kongelige bibliotek, er ein utmerka plass for viktige samtalar, Aslak

Danskekongen Christian III skreiv i «håndfestinga» i 1536 at: «Heretter [skal Norge] være og forbli under Danmarks krone, … og heretter ikke være eller kalles et eget kongerike, men en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid».

Og ved hjelp av dåtidas «historikarar», ikkje minst Thormod Torfæus, sikra danskekongen seg det meste av historia vår, i alle fall i handskrift og etter kvart på trykk. Men slik at den norske nasjonalbibliotekaren, Aslak Sira Myhre, over to hundre år etter 1814, må trygle, be og kjempe for å få tilbake sju av dei viktigaste, absolutt norske klenodia frå mellomalderen. På Khrono.no heiter det i ein ingress: «Et blankt nei fra Københavns Universitet setter kjepper i hjulene for en fremtidig utstilling på Nasjonalbiblioteket verdt flere titalls millioner kroner. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre håper danskene snur».

Sira Myhre seier at «Planen er å reise ned i løpet av våren. Danskene har sagt tydelig fra hva de mener, men jeg håper fortsatt at de heller ønsker å få på plass et samarbeid fremfor å gå inn i en langvarig strid om dette».

Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»?

Gode bibliotekdebattar er viktige. Her frå Göteborgs stadsbibliotek hausten 2019

Det er åtte år sidan lovrevisjonen som gjorde folkebiblioteket til «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Det kom til nokre lokale konfliktar, men dei løyste seg på eit vis, slik at lova «fekk gått seg til». Trudde vi. Men for to år sidan fekk vi «SIAN-saka» i Oslo, no før jul «Ulstein bibliotek versus Mímir Kristjánsson», og her om dagen «small» det i Lindesnes, der ei lokal kristen foreining ikkje fekk halde møte fordi dei ikkje hadde «debatt med en nøytral ordstyrer», ifølgje blant anna Fædrelandsvennen 5. februar.

Problema i desse tre sakene var ikkje påtenkte verken i den optimistiske lova eller førebuingane, så det er ikkje rart at biblioteksjefar kan bli usikre. Kven veit kor mange liknande døme det har vore rundt i landet, og angsten for å trø feil er nok litt av grunnen til at talet på faktiske debattar framleis er lågt.

Men Nasjonalbiblioteket gjorde ikkje saka klarare då dei 17. februar på Bibliotekutvikling.no delte ein spørsmål-og-svar-runde frå Stortinget. Bakgrunnen er saka frå Lindesnes:

Spørjaren, KrF-aren Olaug Bollestad poengterer, heilt rett, at i lova er det «ingen krav om nøytralitet». I staden ser det ut til at biblioteket i Lindesnes har laga eigne retningslinjer, men med tillegg som ikkje har heimel i lova eller forarbeida. Og Bollestad ber om Trettebergstuen si tolking av lova på dette punktet.

Men ministeren svarer ikkje på dette, …

Les mer «Kva gjer vi med gråsonene rundt «debattbiblioteket»?»

Gratis lydbøker! Men …

Det går likevel fantastisk bra for den norske lydbokbransjen. Klikk og kikk

«Jeg synes faktisk det er urettferdig at bransjen i et velstående land som Norge ikke kan tilby publikum et lite utvalg gratis lydbøker». Dette kunne vore sagt av kven som helst bibliotekar i norske folkebibliotek, i frustrasjon over at bransjen og Kulturdepartementet ikkje maktar, eller ønsker, å få til ein betre modell for lydbokutlån i biblioteka.

Men han som seier det er russaren Nikita Volgin i eit intervju med VG i går. Det handlar om eit pirat-tilbod for nedlasting av norske forlagsutgjevne lydbøker. Han har «lagt ut tusenvis av lydbokkopier på nettsider som etterligner de norske lydboktjenestene» (det siste er vel ikkje heit rett, for strøyming er det ikkje snakk om. Dei få bøkene vi har kikka på …

Les mer «Gratis lydbøker! Men …»

Lånaraksjon mot innbyggjartorg

Her, sør for Ågotnes i Øygarden, er Canada neste. Ingen land eller øyer i vegen

I verdas (?) lengste og smalaste kommune, den nye storkommunen Øygarden i Vestland, er det no eit folkeopprør på gang til forsvar for det lokale biblioteket i tidlegare Sund kommune. Det handlar i stor grad om at politikarane har gått inn på «innbyggjartorgmodellen», der kvart lokalt bibliotek også er blitt innbyggjartorg. På Facebookgruppa Fullverdig bibliotek tilbake til Sund senter! (per i dag 449 medlemmar) kan vi lese at dette har gått sterkt ut over bibliotektilbodet.

I kommunereforma i 2020 blei tre kommunar slåtte saman; Øygarden, Fjell og Sund. I 2016 gjorde underteikna, for prosjektet «Nye kommuner – nye bibliotek?», ein reportasje frå eit debattmøte i Bergen om samanslåinga og framtida til biblioteka. Då var alle politikarane svært opptatte av å sikre biblioteka i kvar av dei dåverande kommunane. Men mange meiner no at dette ikkje har gått bra. Det er store avstandar og dårlege vegar i denne kommunen, så det relativt bra hovudbiblioteket på Sartor senter (i tidlegare Fjell), er ikkje til mykje hjelp for folk i nord og sør.

Også i lokalavisa Vestnytt er det kome mange skarpe innlegg og oppslag om denne saka (bytt filteret frå Relevans til Dato). Blant anna seier biblioteksjefen 9.2. til avisa: «Vi har mista over halvparten av stillingane. Før hadde vi tilsaman 11 årsverk ved dei tre biblioteka. Akkurat no har vi fem årsverk. Per no har kommunen lyst ut eit par midlertidige stillingar i 20 og 40 prosent … Nedtrappinga i nord og sør har ikkje gjeve auka aktivitet ved biblioteket på Straume. Vi har stengt biblioteket på Straume kvar onsdag, grunna bemanningssituasjonen».

Før kommunereformen var det ikkje mange som trudde at biblioteka ville bety nedlegging av tidlegare hovudbibliotek, men vi ser no at «løysinga» med innbyggjartorg er metoden nokre nye kommuneleiingar bruker for å oppretthalde biblioteka – på eit vis. Dette blir langt på veg stadfesta i ein reportasje i Bok og bibliotek frå Indre Østfold, der ein av biblioteksjefane/«enhetslederne» seier: «Antakeligvis hadde vi ikke fått beholde alle fem bibliotek dersom bibliotekene skulle stått «alene» i ny kommune».

På bloggen har vi skrive om innbyggjartorg/sørviskontor før: Er slaget om innbyggjartorget avlyst?

Bokval og demokrati i USA

Når ein har følgt litt med på dei harde kampane om kva som er «passande» bibliotektilbod til unge menneske særleg sør i USA, blir ein ikkje overraska over spådomar om at heile demokratiet kan klappe saman på sikt. Republikanske politikarar bruker mykje tid og krefter på å presse bibliotekarar og lærarar når det gjeld bok- og medieval. Lenge var det «berre» bøker om evolusjonen som var uønska, så blei det bøker om alt slags skeivt, før det no også er bøker om røtene til rasismen, rett og slett. Teikneserieboka «Maus», som indirekte handlar om Holocaust, er faktisk ein av dei største hat-titlane for ytre høgresida.

Denne kopien av ei twittermelding frå ein republikansk supervisor i North Virginia er frå ei bokutstilling i eit bibliotek, og på skiltet har bibliotekaren valt å konfrontere politikarane «sine». Men politikaren meiner han er stolt vinnar av kampen.

PS: Skiltet er i slekt med ironiske, ulovlege(!), skilt som bibliotekarar brukte under motstanden mot Patriotlova.

Paradigmatisk for boklesinga!

Alle med litt kontakt med barn og unge veit at medievanane har endra seg radikalt dei siste åra. Men det kom likevel brått på denne veka då fleire truverdige folk på ulike boklege fagfelt har vore i media med uvanleg nedslåande spådomar om boklesingas framtid. Men ein bibliotekar har tatt til motmæle. Delvis. Han er i alle fall ikkje fullt så pessimistisk.

For tre år sidan siterte vi ei norsk undersøking om lesing av skjønnlitteratur og om kva folk føretrekker av papir eller digitalt. 70 prosent i aldersgruppa 15–19 år svarte papir, mot 8 prosent lydbok. Men noko må ha skjedd sidan då. For søndag sa forfattaren Anne B. Ragde til Dagbladet at ho har «gitt opp ungdomen». Ho ser ingen vits i å skrive meir for dei. Måndag melde leseforskar Tove Stjern Frønes i Vårt Land at «lesevanene stuper». Og i dag seier Barnebokinstituttet sin eigen fagleiar, Øystein Espe Bae, til Klassekampen at «tida er moden for å gå bort fra papirboka som et «verneverdig konsept»».

Klassekampen byggjer på ein artikkel av Bae i Periskop 14. februar. Her tar han p-ordet i bruk, noko underteikna har venta på, men ikkje sjølv har våga å bruke: «Ein ser ikkje alltid eit paradigmeskifte når ein står midt oppe i det». Han innleiar slik:

Les mer «Paradigmatisk for boklesinga!»

Kva har biblioteka i Ålesund, Kongsberg, Verdal og Moss felles? 

Svar: Dei står bak den digitale filmklubben «Zoom inn zoom ut», Bibliotek-Noregs eigen filmklubb, sponsa av Nasjonalbiblioteket og med Norgesfilm som samarbeidspartnar. Dei annonserer no klubbmøte onsdag 9.mars 2022 kl. 18.00.

Då «slår virkeligheten tilbake idét vi inviterer til virtuell panelsamtale med dokumentarregissørene Jan Dalchow og Kari Anne Moe om ungdommene de har udødeliggjort på film! … Logg deg inn med lånekort og se filmene til Dalchow og Moe på filmoteket.no». Strøyming av møtet finn stad på Facebook.

Les meir.

Signalsprik om boklova

Ein kan spørje seg om vitsen med ny boklov når dei oppveksande generasjonane ikkje kjem til å lese bøker, jamfør Anne B. Ragde i Dagbladet 13. februar. Men mange kjem i alle fall til å strøyme lydbøker, så dette største mediale skiftet sidan e-boka (som ikkje blei så skilsettande som mange spådde), må sjølvsagt bli sentralt i arbeidet med denne lova. Annleis kan ein vel ikkje tolke kulturminister Trettebergstuen: Boklova skal «sikre forutsigbarhet, bredde og kvalitet og sørge for at folk i hele landet har tilgang til et mangfold av litteratur».

Dette er til forveksling likt formålsparagrafen i den gjeldande boklova frå 2013. Slike mål skulle ein tru ikkje var mulege å nå utan biblioteket, men institusjonen er ikkje nemnd med eitt ord i lova. Ifølgje medieforskar Georg Arnestad i Bok og Bibliotek nr. 2, 2012, blei verkefeltet den gongen innsnevra til «korleis detaljistprisen for bøker skal fastsetjast». Dette var, ifølgje Arnestad, mykje på grunn av ei omfattande utgreiing departementet hadde tinga frå to professorar, dei som sidan har dominert heile feltet, medrekna den offisielle norske gåveboka til den internasjonale bok-eliten då Noreg var gjesteland under bokmessa i Frankfurt i 2019. Og der biblioteket som litterært verkemiddel blei alvorleg ignorert.

Men denne gongen er kanskje ikkje dei to så sentrale? Det får berre dei vite som tilhøyrer «organisasjoner som melder interesse og som synes relevante». Då får ein «anledning til å møte hele arbeidsgruppen». 

I alle fall kjem det visse signal om at lova KAN få meir med bibliotek å gjere:

Les mer «Signalsprik om boklova»

Biblioteket – stolt berar av den lange lydbokhalen …

Den raude delen, den lange halen, kan biblioteket brukast til

Dit er det bokbransjen vil ha biblioteka. Gratis utlån av trykte bøker er akseptabelt, og utlån av elektroniske lydbøker, men berre når dei er blitt lite etterspurde.

26. januar siterte vi frå Klassekampen der Forleggerforeningas Bjørgulv Vinje Borgundvaag stilte «spørsmål ved om bibliotekene skal være med på å bidra til økt lytting eller om de skal bidra til økt lesing». Og i den same avisa i dag blir han supplert av Heidi Marie Kriznik, leiar av Den norske Forfatterforening: «Biblioteket kan nettopp være et sted der bøker ikke er ferskvare og der et mangfold av bøker fremmes» (sjå PS).

Kriznik gjer samtidig merksam på at DnF ikkje fekk vere med då Nasjonalbiblioteket utforma den gjeldande lydbokmodellen for biblioteka. Utan at dét ville ha gjort modellen betre for sistnemnde.

I avisa minnar Vidar Lund, leiar av Norsk Bibliotekforening, om at biblioteka er sterkt misnøgde med denne modellen. Sjølvsagt gjeld det kostnadane (4-5 kroner per papirbokutlån, men 62,50 per lydbok), men han peikar også på «at utlånsmodellen stimulerer til bestselgerfokus. Det blir nemlig fort slik at bibliotekene fyller på med nye lisenser på lydbøkene som går tomme, i stedet for å kjøpe inn nye titler».

PS: Den lange halen av norskspråklege lydbøker er ikkje plagsamt lang og mangfoldig. Det er mest krim og bestseljarar dei lagar lydbøker av. Søk i Oria.no kan tyde på ca. 2200 titlar på norsk, medrekna CD-ar. I Haugenbok.no ca. 2700.

Brannen og bemanninga

Bibliotekdilemma:
“To learn to read is to light a fire; every syllable that is spelled out is a spark.”
― Victor Hugo i «Dei elendige»

I dag kjem Klassekampen med ei viktig vinkling til bibliotekbrannen på Deichman i Oslo: Med tanke på tryggleiken til brukarar og tilsette meiner dei tilsette sine organisasjonar at det bør vere fleire tilsette på vakt til kvar tid. abc/nyheter følgjer opp med sitering. Klassekampen skriv at det var rundt 600 personar i biblioteket då dette skjedde, men berre «fire bibliotekansatte og tre vektere på jobb».

Jenny Dellegård frå Fagforbundet seier: «Selvsagt skulle vi gjerne sett at det var ansatte i hver etasje. Det er viktig å være til stede «på gulvet» og være tilgjengelige for de besøkende, … Økt bemanning vil også fungere forebyggende, uavhengig av hva som skjedde sist tirsdag. Hvis noen pønsker på noe tull, så lar de det kanskje være hvis de ser at det er en ansatt i nærheten».

Klassekampen har vore på telefon til hovudbiblioteka i Bergen og Trondheim, og der har dei omlag like mange eller fleire på jobb om kvelden, men i mykje mindre areal.

Rett nok er lokala godt dekka med overvakingskamera.

PS: Kva med dei hundrevis «meiropne» biblioteklokala, heilt utan tilsette til stades?

Bibliotek i brann

Det første oppslaget i Dagbladet

Brannen og vatnskadane i det nye hovudbiblioteket i Oslo tysdag kveld var ikkje fullt så alvorlege som visse nettaviser ville ha det til. Det ideelle for dei er jo å kunne trappe opp dekninga gjennom fleire, stadig meir dramatiske oppslag, men Dagbladet fekk faktisk til ei nedtrapping gjennom tre oppslag på under seksten timar (jf. Atekst).

Dagen etter kunne Deichman opne dørene igjen, og på heimesida kunne dei nedskalere hendinga til eit «branntilløp». Og vatnet hadde gjort lite skade. Donald Duck-samlinga skal visst ha blitt mest råka.

Politiet opnar for at brannen var påsett, og dei har levert prøvar til analyse. Samtidig minner Nordre Aker Budstikke om brannen i ei papirkorg på ein WC på Realfagbiblioteket på universitetet på Blindern 26. januar. Så no ser politiet etter eventuell samanheng mellom desse.

Likevel blir dette for ingenting å rekne når vi torsdag kunne lese i Bistandsaktuelt om den «heilage» nedbrenninga av universitetsbiblioteket i Mosul under IS-kalifatet. 85% av bøkene klarte dei å øydeleggje. Men rekonstrueringa er i full gang!

PS 1: I haust blogga vi om by- og bibliotekbrannen i København i 1728, der mykje av kunnskapstilfanget til mellomalderens Noregshistorie kunne gått tapt.

PS 2: Hugs «Fahrenheit 451»! Og sjå sluttscena i filmen.