– a concept, an attitude – and this blog
DIK, det svenske forbundet for blant anna bibliotekarer, har også koronatips på heimesidene. Eitt av «6 tips för tryggare bibliotek» handlar om å flytte biblioteket til større lokale, der det er tryggare for både brukarar og tilsette å utføre vanlege bibliotekgjeremål.
Når no varehandelen sliter, etter korona-konkursar og auka netthandel, vil det vere rimelege og opne, fleksible lokale for kommunen å leige. Sentralt i tettstaden eller byen.
No på morgonen skjedde det, at trass i utestenging frå Facebook og avbrotet på Biblioteknorge passerte herverande blogg årsrekorden frå i fjor for nedlastingar. Og vi er berre midt i september. 45 525 er resultatet akkurat no. Orsak, 45 531 etter å ha skrive dette. Og med to nye følgjarar i løpet av dagen, på twitter eller e-post (sjå innmelding nede til høgre), kjem vi opp i 900.
Kontant avvising av rykter om gravlegging av Plan S frå direktør Røttingen og tre andre leiande personar i Norges Forskningråd på Khrono.no onsdag. Dei skriv blant anna: «Mange har fått med seg at ERCs vitenskapelige råd ikke lenger fullt ut støtter Plan S-implementeringen. Dette er beklagelig, selv om det vil ha liten praktisk betydning for Forskningsrådet og andre finansiører i cOAlition S».
Næringsverksemder av alle slag får statsstøtte for å overleve, eller også leve over evne. Kulturinstitusjonar og kulturarbeidarar som har tapt billettinntekter o.l. får også støtte. Men biblioteka tar ikkje brukarbetaling, så det meste dei har fått til no er noko til e-formidling og 20 millionar til e-bøker (men dette kompenserte berre for omlag éin månads normalt utlån). Andre støttetiltak fekk også eit bibliotek-stempel, som utvida tilgang til pliktavlevert materiale og opninga av Idunn.no osv, men dette hadde i beste fall berre med Nasjonalbiblioteket å gjere og kom først og fremst forsking og organisert utdanning til gode.
Men no er det på tide å diskutere krav til den omstillinga og nytenkinga som trengst i folkebiblioteka etter den første korona-bølgja og frametter.
Skal biblioteka unngå å bli reduserte til stader for bokutlån på 1990-nivå og unngå endå fleire domenetap til den kommersielle verda (musikk og film har vi jo alt tapt), må dei få høve til ei offensiv omstilling, og der staten må bidra mykje sterkare enn til no med både pengar og planlegging. Den berre eitt år gamle nasjonale bibliotekstrategien må nyskrivast. Andre prioriteringar må gjerast.
Sentrale aktørar i bibliotekmiljøet er sjølvsagt i full gang med drøfting av sånt, pluss finsliping av lobbyist-verktøya, men det skadar verkeleg ikkje om grasrota bidrar. Derfor nokre innspel nedanfor:
Les mer «Korona-omstillinga for biblioteka vil KOSTE, herr kulturminister!»
Klassekampen-redaktør Mari Skurdal skriv i dag om eit støttearrangement for Julian Assange på Litteraturhuset i Oslo onsdag (sjå video), men elles om den manglande merksemda rundt Assange-saka som no pågår i London. Der USA krev å få han utlevert for brot på spionasjelova: «Selv om presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner som Pen og Reportere uten grenser gjentatte ganger har bedt om at Assange må løslates og at USA må droppe siktelsen, har ikke disse synspunktene noen sentral plassering i dekningen hos deres medlemsbedrifter, eller i den politiske debatten for øvrig. … Flere enn en håndfull venstresideaktivister må forstå at vår tids Pentagon-papir-sak utspiller seg i Old Baily i London akkurat nå».
Minnar om at i 2010 leverte dei norske bibliotekorganisasjonane ei viktig fråsegn til støtte for Wikileaks. No burde dei kunne fronte det nye oppropet her i landet.
Ei sak på Svt.se i dag handlar om eit nytt bibliotek, ved Malmö stadsarkiv, med 1600 forbodne bøker: «Någon har någon gång velat att andra människor inte ska läsa dem, säger bibliotekarien Ulrika Ahlberg och nämner som exempel Da Vinci-koden där Jesus har ett förhållande med en kvinna och får ett barn». Biblioteket har fått namn etter etter den svenske journalisten Dawit Isaak som har vore fengsla i Eritrea i snart tjue år, utan lov og dom.
Her om dagen delte vi ei sak på Utdanningsnytt om kritikk mot utkastet til utdanningslov, der skolebiblioteket kan tape stort. Og denne veka skriv dei «Vil ha skjerpet lovgivning for skolebibliotekene» («Professor Joron Pihl etterlyser også lærerne i debatten om skolebibliotekene».) og «Mangelfull kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena» (av Nina Bigum Udnesseter og Cathrine Bergan, leiar og nestleiar av Skolebibliotekarforeningen). Utdanningsnytt samlar saker om dette under stikkordet «Skolebibliotek».
I tillegg var det eit oppslag i Vårt Oslo søndag og i slutten av august hadde Morgenbladet tittelen «Hvis det ikke hadde vært for skolebiblioteket, kan det hende jeg hadde falt ifra». Dette er det kollega Lars Petter Sveen som seier. Dei er fire forfattarar som fortel om tilhøvet sitt til skolebiblioteket. Til dømes Maria Navarro Skaranger: «På biblioteket fantes bøker som ikke var på pensum. Det var fint å få anbefalt bøker av noen som ikke var læreren min, og det var bra å lese uten å prøve måtte finne motiv eller tema». I tillegg har MB intervjua Camara Lundestad Joof og Malin C.M. Rønning.
Nokon som kjenner seg igjen? I alle fall på dei tre første punkta i oppsummeringa bloggaren Peterals gjer av ein fersk analyse av «svenskarnas läsvanor för att ta ett samlat grepp på utvecklingslinjerna de senaste decennierna».
Frå og med i dag skal vi kvar tysdag presentere éin av kategoriane eller stikkorda som er knytte til innlegg her på bloggen (ei tid tok vi lett på dette, derfor er mange berre blitt «Uncategorized», men det er eit par år sidan no). Denne tysdagen er temaet Litteraturformidling! (i bloggens ånd ikkje så mange detalj-tips, men viktig nok). Og som reprise-innlegg i denne kategorien vel vi «Nyklassisisme frå Jotunheimen», frå februar i fjor.
De finn ein sky med eit utval (truleg dei mest brukte) av dei 144 kategoriane her nede til høgre. På toppen av høgre kolonne har bloggen også ein intern søkemotor som omfattar heile innhaldet, men hugs då at berre dei siste to åra har språket vore nynorsk.
Når underteikna blir skikkeleg utbrend, eller i alle fall når andre seier dei vil overta stafettpinnen på eit eller anna vis, er wikipediaranisme ein opsjon. Då inngår sånt som dette i pensum: «Libraries think they are notable: Using WorldCat holdings data to fill gaps in Wikipedia».
Lesarar av denne bloggen har vore borti REALM før, då vi blant anna skreiv om at «Seks dagar bok-karantene ikkje [er] nok under trange = normale tilhøve». Og det er meir slik forsking på gang.
Forbokstavordet står for «Reopening Archives, Libraries, and Museums», og initiativet er tatt av bibliotekkonsortiet OCLC, IMLS (eit slags føderalt US-svar på vårt salige ABM-U) og eit privat, men non-profit forskingssenter. Altså USA-basert, men truleg fremst i verda på dette. Vi plussar lenka på under Bloggrull nedanfor.
Khrono.no intervjuar i dag Richard Horton, halvt norsk og æresprofessor ved UiO og æresdoktor ved UiT, men mest kjend som sjefredaktør av det kjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Han snakkar blant anna om «gapet mellom det de publiserte av forskning rundt det nye koronaviruset og mangelen på handling … Markedet er en kraftfull og positiv kraft for tildeling av knappe ressurser, men covid-19 har vist oss viktigheten av staten. Det er statene som har holdt samfunnene våre intakt, det er de som har sørget for å beskytte jobber, støtte helsevesenet, holde skolene i gang, sikre at det ble distribuert mat, uten statene ville ikke noe av dette ha skjedd». Og vidare: «Jeg tror dessverre ikke politikerne våre fullt ut forstår omfanget av endringene i samfunnene våre. … Vi lever i en annen æra nå, det er annerledes enn tidlig i januar, det er en annen verden».
Sjå elles om Lancet-skandalen. Og blogginnlegga i katgorien ‘Korona og biblioteka’.
«Droppet kommunene i landsmøtetalen» står det om Erna og Høgre-landsmøtet på Kommunal Rapport. Som ikkje-abonnent får vi ikkje lese stort meir, men når ho droppa det, er det vel ikkje så mykje meir vi treng å vite …
Mens filialar forsvinn rundt i landet: «Madla bibliotek skal bli totalt fornyet. Det blir dobbelt så store lokaler med nytt interiør som skal skape opplevelser».
Biblioteknorge, e-postlista for bibliotekdebatt, blei nedlagd, men er tilbake med same namn og i same innpakning. Ho er, som før, ope for både fagfolket og alle bibliotekinteresserte, medrekna journalistar og politikarar (som det finst mange prov på at var med). Påmelding her. For spørsmål: thomas@kunnskapsallmenning.no
Biblioteket tar saka #librarycase 