mai 7, 2018

– Man har glemt hva et bibliotek kan og skal være

halden insta

Haldens bibliotekansatte tøyer strikken, bl.a. på Instagram 

Haldens innbyggere og politikere har god nok hukommelse. De glemmer for eksempel aldri 30. november 1718, da Sverige kollapsa som europeisk stormakt på en bakketopp i nabolaget.

Men i Halden Arbeiderblad i dag er bibliotekar Hedvig Grønlund Moen i et leserinnlegg redd for at haldenserne «har glemt hva et bibliotek kan og skal være»! Fordi byens bibliotek så lenge har slitt med elendige bevilgninger, personalmangel og umoderne lokaler. Da kan faktisk folks vaner og lojalitet til institusjonen langt på vei gå tapt.

mai 7, 2018

Slipp arkivene løs, det er vår! (and war?)

Ny Tid har oversatt en omtale av dokumentaren «The Reagan Show» (bare en smakebit for ikke-abonnenter, men originalen fins hos Modern Times Review). Noe denne filmen tilbyr et breiere publikum er det «beste» fra 6000 hemmelige opptak av USAs atomsprengninger mellom 1945 og 1962. Opptakene, som dette redigerte og kommenterte som ble lagt ut på Youtube i fjor, viser mye mer dramatiske følger av sprengningene enn det vi den gangen ble fortalt og vist i filmaviser og på TV, der kamera var plassert mye lenger unna. Vi leser: Les videre

mai 6, 2018

Rjukans Røde Bibliotek feirer Marx

Folkebiblioteket på Rjukan stadfester mandag 7. mai tilnavnet «Det røde bibliotek» når de innbyr historikeren Knut Kjeldstadli til å foredra om 200-årsjubilanten Karl Marx. Bibliotekarene på Rjukan har i rundt hundre år, og særlig før 2. verdenskrig, kjøpt store mengder litteratur om arbeiderklassen og sosialismen. Det begynte med biblioteksjef Henrik Hjartøy og ble fulgt opp av blant annet Anders Andreassen. Samlinga måtte kreativt skjules under nazistenes okkupasjon mellom 1940 0g -45, ofte som «langlån» til pålitelige bibliotekvenner.

Rjukan bibliotek har en av de mest grundige omtalene i bibliotekdelen av Lokalhistoriewiki. Her kan vi blant annet lese:  Les videre

mai 1, 2018

Listig bibliotekrasering

defend the 10 londonEn av de aller mest aktive og fantasifulle kampanjene mot biblioteknedlegging i Storbritannia (og de er mange, jamfør gårsdagens bloggpost) er «Defend the Ten» i bydelen Lambeth på sørsida av Themsen i London. Der vil politikerne legge ned seks av ti bibliotek.

Lambeth er et kroneksempel på listige manøvre fra lokale politikeres og næringslivs side for å få folk til å akseptere forverringene. Biblioteka skal liksom ikke legges ned, men gjøres om «til noe mer», til treningssentre med fancy «lounges» og med noen bøker i et hjørne, men uten antydning av bibliotekarer eller annen betjening. «Neighbourhood libraries» er et forskjønnende uttrykk de bruker for det samme.

Men dette engasjerer mange av de over 300 000 innbyggerne seg imot, blant annet på en aktiv twitterkonto. Bydelen er en av de tettest befolka i London og bare halvparten er britisk etniske. Se flere bilder fra denne kampanjen.

Men 3. mai er det lokalvalg, noe aktivistene har markert i flere måneder allerede, se bildet. Så får vi se hvor mye bibliotek betyr for velgerne, i forhold til store nedskjæringer også av helsetilbud, omsorg og skole.

april 30, 2018

UK: 40% færre barnebibliotekarer

barnebøker skilt redigEn av øyrikets fremste bibliotekaktivister, bibliotekar Alan Wylie fra Nord-London, har nå endelig sprengt Twitter-ramma på 280 tegn og oppsummerer flere års kamp mot rasering av folkebiblioteket i en lengre artikkel på OpenDemocracyUK. Med lenker til diverse «gode» eksempler går han gjennom de ulike metodene som brukes av toryene og andre likegyldige politikere på alle politiske nivåer, fra utsetting av driften til private firmaer eller grupper av frivillige amatører blant bibliotekbrukerne, via omfattende automatisering og til og med fullstendig «personalfrie» bibliotek, til sammenslåing med all slags andre kommunale tjenester.

I forhold til oktober 2016, da vi gjorde en større reportasje i England for tidsskriftet Bibliotekaren, og blant annet intervjua Wylie, har forverringene akselerert: Les videre

april 26, 2018

Snålt

Vi setter pris på at også bibliotekbrukeren i denne NRK-reportasjen om den sjølerklært liberalistiske «byen» Liberstad i Vest-Agder er usikker på prosjektet og syns det er «snålt».

Noen reagerer kanskje på at vi for annen gang denne uka lenker til utsagn fra partiet Liberalistene. Men som vi forrige gang antyda, kan det bli nødvendig å følge med på sånt framover.

PS: Det med barn og fulle folk er sjølsagt en sannhet med store modifikasjoner. Slagordet ved neste bibliotekkampanje må bli: Av bibliotekbrukere får man vite sannheten.

For our Swedish readers: Norsk snålt = konstigt.

april 25, 2018

Etter spørretimen i dag: Blått lys for bibliotekløft, men også for biblioteklova?

bibliotek skilt speilv.pngFor det første blir det ingen bibliotekmilliard eller statlig øremerking til bibliotek i kommunene. Dette er klart etter spørretimen på Stortinget i dag, der Freddy Øvstegård spurte kulturminister Trine Skei Grande om hun og regjeringa ville støtte forslaget til SV om «et nasjonalt løft for bibliotekene, med en ny strategi, opptrappingsplan for midler øremerka til bibliotek, digitalt medieinnkjøpsbudsjett og egen skolebiblioteklov».

Hadde Skei Grande vært for noe som helst av dette, og trodd på at regjeringa kunne få gjennomført noe av det, hadde hun hatt alt å vinne på å svare helt eller delvis positivt. Det gjorde hun ikke.

Signalet var å vente på kulturmeldinga. Ikke engang rullering av den nasjonale bibliotekstrategien, som går ut i år, ville hun si noe om.

Kulturlova – igjen?!

Dette var ikke overraskende etter Jeløya-erklæringa og det nylige landsmøtet til Venstre. Men må bibliotekmiljøet nå forberede seg på nye trusler? For kulturministeren sa også: «Vi har sagt at vi skal lage en ny lov på dette feltet, der vi har muligheten til å utvide og styrke en ny kulturlov, og da må vi se på om vi har de riktige virkemidlene på hele bibliotekfeltet».

Hva mener hun? Utvide kulturlova med bibliotek? Hva vil det bety?

Okei, vi har tidligere vært i overkant pessimistiske når det gjelder Skei Grande, Venstre og den sittende regjeringa, så vi prøver igjen:

Les videre

april 23, 2018

Bibliotekhistorisk prisvinner

abelsnes bakken søndersrød

NBFs lobbygruppe under åpen høring i Stortinget 6. april 2005. Fra venstre Kristine Abelsnes, Frode Bakken og Vebjørn Søndersrød

Ganske mye forsinka vil vi slutte oss til gratulasjonene til Kristine Abelsnes for NBFs pris 2018. Det gjør vi ved å minne om en svært viktig bibliotekpolitisk seier hun og flere sto for under revisjonen av Åndsverkslova i 2005. Hun var leder av NBFs Opphavsrettutvalg og leda kampen sammen med daværende NBF-leder Frode Bakken. Det handla om bibliotekas og bibliotekbrukernes rettigheter, men resulterte samtidig i det kanskje viktigste politiske vedtaket om gratisprinsippet siden lovfestinga i 1947.

Bloggeren var i 2005 redaktør for NBFs nettavis og dekka denne knallharde striden med over tjue nyhetsoppslag og artikler, og produserte til slutt en oversikt med lenker til hele debatten (mange av disse lenkene er døde, men de enkelte artiklene kan gjenfinnes her. Og kanskje vil NBF nå friske opp lenkene?).

Les videre

april 23, 2018

Markedsandelene!

Bibliotekvirksomhet fra en … slags … synsvinkel. Men kanskje er vi der snart.

april 20, 2018

«Bibliotekkomiteen» på Stortinget …

… er ikke spesielt opptatt av bibliotek. Vi abonnerer på Stortingets tjeneste der vi får e-post hver gang medlemmene av Familie- og kulturkomiteen skriver noe eller sier noe fra talerstolen, og siden åpninga av det nåværende Stortinget i høst kom i dag det første konkrete tegnet på at noen bryr seg om biblioteket. Det var et spørretimespørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kulturministeren og samtidig et representantforslag fra ham og to andre SV-ere om om «et femårig nasjonalt løft for bibliotekene for lik tilgang til kultur og kunnskap».

Her finner vi fornuftige forslag blant annet om avklaring av oppgavefordelinga mellom NB og «det regionale leddet», om statlige lisenser for elektronisk materiale, å «sikre at nærheten til nærmeste bibliotek ivaretas når kommuner slås sammen». og sjølsagt det øremerka løftet over fem år, riktignok ikke tallfesta til en milliard denne gangen.

Forstår vi det rett, vil Øvstegårds spørsmål komme opp i Stortinget førstkommende onsdag. Det kan bli underholdende å høre Skei Grandes svar, etter at Venstre så ettertrykkelig har abdisert som «bibliotekparti».

Representantforslaget skal behandles via komiteen.