Bibliotek-Norge har ved årsskiftet fått ei ny formulering i biblioteklovens formålsparagraf: “Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt”. Men hvordan vil den bli praktisert, spør mange seg? Vil biblioteksjefene stå fritt i forhold til rådmenn og politikere når det gjelder å ta opp kontroversielle spørsmål til debatt, til og med kommunale stridsspørsmål?
Drammen er ingen hvilken som helst kommune. BTS-bloggen vil anta at ordføreren har solid bakgrunn for egne meninger når han sier dette.
Vi har spurt bystyremedlem Nordgarden om hennes kommentar. Hun sier:
– Vi tolker det slik at det redaksjonelle ansvaret ligger hos biblioteksjefen, så vi er fornøyd, men vi kommer til å passe på. Jeg kommer til å sende dette til Venstre på Stortinget, så kan de vurdere om de ønsker å bruke det for å presisere loven.
Vi tok også kontakt med biblioteksjef Monica Nyhus:
– Dette er helt i tråd med slik jeg opplever at det er i Drammen. Da jeg la inn forslaget om å bli et litteraturhus brukte jeg den nye bibliotekloven i argumentasjonen. Det vil si at rådmannen i Drammen fra første stund har vært innforstått med hva dette innebærer. Han har i så måte allerede godkjent dette da han la fram mitt forlag til politisk behandling.
– Jeg mener at biblioteksjefen må være bevisst det ansvaret som ligger i det å ta redaktøransvar for biblioteket som debattarena. Vi skal sørge for at ulike stemmer i samfunnet kommer til orde på biblioteket. Hvis vi ikke er bevisste det ansvaret og håndterer det på en god måte, kan vi stå i fare for å utfordre vår egen uavhengighet.
I samarbeid med Drammens Tidende (DT) og NRK arrangerer biblioteket Drammensdebatten. 12. mars kjører de den høyst relevante debatten med tittelen “Lojalitet eller lydighet: Om åpenhet i kommunen”.
Og arrangementprogrammet står svært sentralt på Drammensbibliotekets hjemmeside.
Leave a Reply