I «påskenummeret» sitt (nr. 15, 2014) bruker Morgenbladet fire fulle sider på å kvalitetsvurdere, samt å intervjue involverte i et antall paneldebatter som fant sted i Oslo i løpet av uke 14. Temaene spenner fra el-biler via assistert befruktning til investeringsbeskyttelses-avtaler (!). Sistnevnte «vant» faktisk.
Og, ja, MB nevner det ferske tillegget til formålsparagafen i biblioteklova: «Samtidig skal biblioteker over hele landet ta opp kampen med de stadig flere litteraturhusene. I fjor oppdaterte Stortinget bibliotekenes formålsparagraf og vedtok at bibliotekene skal bli debattarenaer. Til Morgenbladet sier flere biblioteksjefer at tørsten etter debatt virker enorm, og at lokalbefolkningen strømmer til bibliotekenes debatter». Men ingen av MBs debatter fant sted i bibliotek.
Reportasjen med tittelen «Den evige dialogen» er på nettet bare tilgjengelig for abonnenter, men idet vi anbefaler et abonnement for dem som ikke har, tillater vi oss å gjengi noen «highlights» som vi skulle tro også har relevans for landets «debattbibliotek».
Les videre nedenfor:
Fra debattmøte om «Norske kommuner» i regi av KS:
Etter debatten intervjuer MB fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik:
- Minglingen er mye viktigere enn debattene.
- Debattene bidrar med et fokus, men det går fort over. Snart kommer det jo en ny konferanse.
Fra debattmøte om «Norsk skole: På feil spor – eller på rett vei?» i regi av Civita:
MB spør Simon Neby, prosjektleder i Nettverk for organisasjonsforskning: «Hva bunner paneldebattens popularitet i?»
- Jeg tror de reflekterer et slags åpenhetsideal for norske organisasjoner, i tillegg til at de illustrerer aktivitet.
- Debatt regnes nok som en demokratisk symbolaktivitet som signaliserer at man tar et tema på alvor. Om diskusjon er det reelle siktemålet, eller om debattene er del av en omdømmesatsing, er ikke godt å si.
- Det er viktig å få med en en kjent akademiker eller en politiker for å skape blest om temaet. Det gir en slags status.
MB: Tar politikerne med seg disse innspillene? Det virkelige arbeidet ligger vel i oppfølgingen?
-
Det kommer veldig an på grunnlaget for debatten. Betydningen øker nok hvis det er en utredning eller evaluering som debatteres, men hvis det er debatt mest for debattens skyld, så kanskje ikke.
MB: Er det positivt at norske organisasjoner er blitt så glad i slike debatter?
- Ja, jeg synes det. I hvert fall hvis det kan generere interesse rundt politiske spørsmål og forskning. Men det er selvfølgelig alltid en sjanse for at man diskuterer ting i hjel.
Fra debattmøte om «Assistert befruktning» i regi av Humanist forlag og Human-Etisk Forbund:
MB intervjuer Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset, der debatten fant sted:
- Samtalen er det nye idealet. Det er nok av debatter som domineres av politikere som fremfører innøvde setninger og konkurrerer i retoriske grep. Det blir man ikke klokere av. Vi har ønsket en brytning av standpunkter for å utvikle tanker, og vi har valgt å prioritere samtaler med folk som har ulike innfallsvinkler til samme tema, men som ikke nødvendigvis er uenige. Dette trenger ikke være idealet alltid, men vi opplevde at det var en mangel på, og et behov for, slike samtaler i offentligheten.
- Når du skal lage en debatt eller et annet arrangement, så må du vite hvorfor du gjør det, hvem du gjør det for, og hvorfor nettopp de som sitter på scenen er der. Det er det jeg bruker mest tid på.
- Skal debatten være for ti mennesker og utdype kunnskap, eller skal den være for 200 tilhørere, strømmes og nå bredt? Om ikke forutsetningene er klare, blir alle skuffet.
- Du er også nødt til å ha gode og oppleste debattledere, men de er ofte veldig vanskelige å finne. De bør beherske faget det er å lede en debatt, og være opplest på temaet.
- Vi er også veldig forsiktige med å slippe til publikum. Hvis vi arrangerer en samtale med Linn Ullmann og Kjartan Fløgstad, så kommer publikum for å høre på dem, og ikke på den som sitter ved siden av i salen.
Fra debattmøte om «Frihet i sosiologien»:
MB intervjuer sosiolog Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus:
- Dette blir litt som i barnehagen. Første halvdel består av å si hvor flink den andre er, så snakker man om egne ting. Sånne debatter bør få en regi. Hvorfor er det ingen som utfordrer folk til å gå videre.
- I andre sammenhenger baksnakker akademikere hverandre opp etter snavla. Men på slike arrangementer diskuteres det ikke. Det bør være debattlederens og innledernes ansvar å skape en diskusjon.
- Litteraturhuset lokker med stjerner som det kan være gøy å se i levende live. Men du får ikke noe mer ut av det enn hvis du hadde lest dem. De fleste skriver jo bedre enn de snakker.
Fra debattmøte om «investor-stat-tvisteløsninger» i regi av Handelskampanjen:
MBs journalist kommenterer:
«På papiret fremstår den som den traurigste av dem alle. … Men i dette lille grå rommet, foran tyve tilhørere bortgjemt i femte etasje, finner Morgenbladet gull. … Med en kombinasjon av ulik detaljkunnskap, velfunderte resonnementer og en prisverdig evne til å korrigere og utfylle hverandre, klarer aktivisten Helene Bank, jusstipendiaten Jon Christian Fløysvik Nordrum og NHO-representanten Torkel Thorsen å belyse et innfløkt og lite diskutert politisk spørsmål så tilfredsstillende at tilhører Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet avslutningsvis rekker opp hånden for å juble: «Takk til dere alle for en ekstremt god sesjon!
Og jommen står det ikke en kasse øl under et av bordene. Når debatten er over, tar alle til balkongen for å skåle og spise i vårsola. Lykkelig uvitende om at de akkurat har vært vitne til den perfekte paneldebatt.”
I tillegg gjengir Morgenbladet Aslak Sira Myhres liste over «Paneldebattens ti fallgruber» og Aslak Bondes fire «Tips til ordstyrere».
Leave a Reply