Mer bibliotekfrykt

ytringsfrihet porsgrunn

Hvor viktig er ytringsfriheten? Fra Porsgrunn ser den ut til å ha flytta?

I forrige uke var det Tyrkia, og i slutten av september blir det USA. Da handler det om den dessverre helt nødvendige, årvisse Banned Books Week. Bibliotekarer, lærere, bokhandlere og andre gode krefter går da sammen om å forsvare retten til å «etterspørre og uttrykke ideer, også sånne som enkelte finner uortodokse og uønska». Men det har en virkning å problematisere dette, sies det av arrangørene. Gjennom disse kampanjene får biblioteket mot til å ikke la seg presse.

For det meste er det foreldre som forsøker å presse bibliotek og bokhandlere til ikke å tilby bøker for barn og unge som de mener er «upassende», ut fra religiøse ståsteder. Men i USA har disse også organisasjoner i ryggen.

Hvordan står det til Norge?

På midten av 1970-tallet ble bloggeren biblioteksjef for blant annet en nå forlengst nedlagt bibliotekfilial i en fjordidyll bare et tjuetalls sjømil sør for hovedstaden. Der ble han av filialstyreren presentert en lokal, hevdvunnen «spesialordning»: Hver gang det kom nye kulturfondbøker måtte ledersken av menighetsrådet varsles så hun kunne komme og ta med seg kartongene hjem. For så å bare returnere de bøkene som ikke inneholdt bannord og seksuelle antydninger. Og de fantes jo, også da.

Sist det var oppmerksomhet om noe liknende i Norge er vel ti år siden i år. Da var det foreldre i Kristiansand som ville ha slutt på utlån av visse bøker av Arne Berggren og Gro Dahle. Vi har dessverre bare en nødkopi av biblioteksjef Anne Kristin Undliens utmerka artikkel i Bibliotekforum nr. 7, 2010, om dette (og om noen eldre, dramatiske tildragelser i samme by).

Vi trenger kanskje ikke ei forbudte-bøker-uke her på berget, men bloggeren tar gjerne imot eventuelle vitnesbyrd, i kommentarfeltet nedenfor eller mer diskret per epost. Så har vi kanskje snart grunnlag for en statusrapport for Norge.

2 kommentarer to “Mer bibliotekfrykt”

  1. Du verden hvor takknemlig man må være for sin oppvekst. På mitt lille hjemsted hadde jeg hørt at det fantes et bibliotek i kjelleren på Folkets Hus. Tror for øvrig det ble drevet av fagforeningene. Det eneste jeg hadde sett av bibliotek inntil jeg da var ti år, var den lille skoleboksamlingen. Jeg dro da til dette biblioteket og lånte flere bøker, og jeg påpeker at det var ikke barnebøker. Tenkte ikke over at mannen som satt der ikke spurte hvem jeg var, bare tok opp et kort og noterte hva jeg hadde lånt. Dagen etter hadde han imidlertid ringt min far på jobb og spurt om han skulle la meg få låne hva som helst. Til det svarte min far at det måtte han bare for jeg var ferdig med deres bokhylle. Det var før jeg hadde oppdaget de uinnbundne i en kiste i boden. Takk for et tolerant miljø og en tolerant far.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: