Nye muligheter for TIDSSKRIFTET

tromsø aviser

Avis- og tidsskriftlesing i Tromsø bibliotek

Avisa Klassekampen påviste nylig at Avis-Norge nedprioriterer kulturstoffet, som et resultat av annonsekollapsen og “klikktyranniet” på nett. Redaktør Bjørgulf Braanen oppsummerer 30.5. at kanskje “kulturstoff for framtida er henvist til spesialmedier”. Det skulle åpne muligheter for tjenester som ikke er avhengige av inntjening, som folkebiblioteka. For eksempel ved å markedsføre seriøse tidsskrift sterkere. Men biblioteka har over en tjueårs periode sagt opp hvert femte abonnement.

I første bolken i Klassekampens serie 20. mai kunne vi lese om A-media som i en undersøkelse har fått bekrefta at kulturstoff er noe av det aller minst leste og tilsvarende lite lønnsomme. Og det har for lengst gitt resultater: For eksempel har bloggerens lokalavis (Moss Avis, med et nedslagsfelt på 70 tusen mennesker) ikke lenger en eneste ansatt med ansvar for kultur.

23. mai leser vi at også riksavisene trapper ned. Aftenposten innrømmer at “det blir litt færre tradisjonelle anmeldelser enn før. Ikke så mye på grunn av vilje, men av økonomiske årsaker”. “Litt færre” er ingen overdrivelse … Når avisene skal ha kulturstoff må det ha personvinkling, er gjennomgangstonen i dag.

klassekampen kulturstoffet mai17

Klassekampens serie om Avis-Norges klikkavhengighet

Folkebiblioteket er også påvirka av markedet:

– KOSTRA, med sin overforenkla og dermed misvisende statistikk, ikke minst på bibliotekfeltet, er en forutsetning for “effektiv” resultatstyring og dermed markedstilpassing i kommunene.

– Biblioteket er avhengig av at forlag og redaksjoner fortsatt gir ut ikke-kommersielt, “smalt” innhold.

– Og av at bibliotekhjemmesidene ikke domineres av lister over “10 mest utlånte” o.l.

Men folkebiblioteket har i alle fall en tradisjon og en forpliktelse til å formidle Braanens “spesialmedier”. Som kulturtidsskrift og andre seriøse tidsskrift. Her er det altså et potensial. Men så er isteden tidsskriftholdet i virkelig sterk tilbakegang: I 1998 (statistikkheftet øverst på trefflista i Bokhylla.no) hadde folkebiblioteka 41829 tidsskriftsabonnement og 5330 aviser, til sammen 47159. I 2015 er disse to slått sammen i rådatafila og blir i alt 37723. En reduksjon på 20 prosent.

I Bibliotekforum nr. 3, 2011 (side 32-33), forsøkte undertegna å slå et slag for tidsskrifta. Vi fant at Skien bibliotek var et av få som virkelig satsa på dette mediet, og gjorde en reportasje der. Daværende biblioteksjef Ova Gaathaug er dessverre gått bort siden da, men kanskje er de gode på dette ennå?

Når det gjelder bokanmeldelser, som altså avisene velger å trykke langt færre av, har bloggene overtatt en del, men med svært blanda kvalitet. Også bibliotek gjør en innsats her, til og med små bibliotek med små personalressurser, som dem i Nord-Gudbrandsdal. Men vi gjentar oss sjøl: Danske lesehester og bibliotek har siden 2003 hatt Litteratursiden.dk til felles glede og nytte. Noe liknende var på beddingen her i landet og ble blant annet svært entusiastisk presentert av daværende ABM-utvikling på bibliotekmøtet i 2008. Men så kom det på moten – også hos bibliotekmyndighetene – å kutte ut tjenester der man ikke kunne være sikker på suksess fra første stund. Nå er det gode grunner til å foreslå det igjen.

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: