Stortingsvalg uten bibliotekløft

dør

Valgprogramma slår mest inn åpne dører

Etter å ha gjennomgått de ferske partiprogramma finner vi lite annet enn “business as usual”. Det meste er fromme ønsker og uforpliktende uttalelser om for lengst etablerte tjenester og ja til et sørvisnivå på det jevne. Med et tre-fire unntak, og bare hos småpartia, er det foreslått ting som kunne betydd noe, for eksempel “nasjonalt bibliotekløft” (SV, MDG og Venstre) og krav om øremerka statlig tilskudd (Rødt).

Det blir som for fire år siden og alle åra før dét; de store partia lener seg på kommunene, som de mener gjør det bra nok.

Enkelte forslag stikker seg litt ut:

Høyre vil “gi folkebibliotekene større innkjøpsfrihet” når det gjelder innkjøpsordninga. FrP vil begrense “utlån av dataspill, cd, dvd osv.” av hensyn til kommersielle tilbydere.

Et nasjonalt e-boktilbud ønskes av KrF, SV og V. Men dette er noe Nasjonalbiblioteket har hatt “på blokka” lenge, men uten å komme noen vei. Konkrete politiske signaler om statlige kroner til avtalelisens hadde gjort en forskjell, men hadde partia gått for dét, hadde de vel sagt det.

Styrking av skolebibliotek ønskes av SV, SP og V, men med litt varierende entusiasme.

Bibliotekarer og bibliotekvenner i partia har sikkert gjort det de har kunnet, og organisasjonene har lobbyert. Likevel står vi på stedet hvil. Men er det mulig å gjøre noen stunt fram mot valget?

I UK forsøker bibliotekforeninga å få den enkelte kandidaten til å bryte med den tause, hendertoende majoriteten.

Vi har ikke lest programma i sin helhet, så det kan forekomme punkt i tillegg til disse som er gunstige, eller ugunstige, for bibliotek og bibliotekbrukere. I noen tilfeller er bibliotek nevnt i ulike deler av programmet, men her har vi stilt punkta opp som om de skulle henge sammen. Vi har stort sett gjengitt det som framstår som mer eller mindre konkrete «tiltak». Med unntak av hos Krf og FrP, der det ellers ville blitt svært magert.

NB: Noen av programma er foreløpige, typisk ikke korrekturleste, så skriv i kommentarfeltet hvis dere, mot formodning, finner endringer som angår bibliotek.

Regjeringsfavoritten Arbeiderpartiet kommer først i denne alfabetiske oppstillinga. I Dagsavisen 16. mai (papir) annonserte partiets familie- og kulturpolitiske talsperson, Anette Trettebergstuen, et nytt “kulturløft”, men snakker mest om vilkåra til kunstnere og kulturarbeidere. AP er da også en av de aller mest stillfarne i valgprogrammet, med ett eneste, kort kulepunkt om bibliotek (klikk på partinavna for å komme til programma):

Arbeiderpartiet

  • Bidra til at bibliotekene blir sterkere og åpnere møteplasser.

Fremskrittspartiet

FrP har bare to kulepunkt med konkrete «krav». Det står i underkapitlet «Arkiv, bibliotek og museer» og angår sannsynligvis alle tre institusjonstypene:

  • Frp vil … at institusjonene skal kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett samt ta i bruk flere distribusjonsmåter.

Men her står også dette avsnittet:

«Arkiv, bibliotek og museer er viktige kilder til kunnskap. I et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og offentlige samlinger har gjennom mange år vært viktige bidragsytere. I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at samlingene har evne til å omstille seg.

Fremskrittspartiet er opptatt av at bibliotektjenester skal være gratis. Alle skal ha anledning til å benytte bibliotekets tjenester. Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena, derfor mener FrP at gode skolebibliotek er en viktig faktor for å oppnå elevenes læringsmål.

Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktiviteter med rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd osv.»

Høyre

  • Videreutvikle folkebibliotekenes rolle som kunnskapsinstitusjon, kulturformidler og møteplass.
  • Beholde innkjøpsordningen for litteratur, men gi folkebibliotekene større innkjøpsfrihet.
  • Sørge for ytterligere digitalt tilbud gjennom folkebibliotekene.
  • Styrke den digitale kompetansen i grupper som har lav digital deltagelse ved å bruke bibliotekene som læringsarenaer samt frivillige organisasjoner og næringsliv.

Kristelig folkeparti

Blant de 28 kulepunkta under «Kunst og kultur» er det av en eller annen grunn ikke ett eneste om bibliotek. Men i forkant har de følgende tekst:

«Biblioteka er viktige kunnskapsbaser og ei kjelde til aktivitet og oppleving for den enkelte. KrF vil styrkje og vidareutvikle biblioteksektoren, og meiner biblioteka skal tilby eit breitt spekter av tenester. Biblioteka sine digitale verktøy og tilbod må vidareutviklast ved blant anna at Nasjonalbiblioteket legg til rette for utlån av e-bøker på folkebiblioteka. Vi må bruke skulebiblioteka aktivt i formidling av litteratur til barn og unge, og som ein inngangsport til bibliotektenesta».

Miljøpartiet De Grønne

  • Styrke folkebibliotekene som samlingssted for kulturelle aktiviteter og utlån av kulturprodukter ved å gjennomføre et nasjonalt bibliotekløft.
  • Støtte bibliotek og andre offentlige enheter i arbeid spesielt rettet mot barn, eldre, folk med lavere utdanning og minoritetsspråklige.
  • Styrke den digitale satsingen til biblioteker og gi dem ressurser til å bli kompetansesentre for de som trenger hjelp til å bruke eller lære seg nettbaserte tjenester.

Rødt

2.1 Styrke bibliotekenes kvalitet med øremerkede midler

  • Tegneserier må få sin egen innkjøpsordning gjennom Norsk kulturråd.
  • Forsvare bokavtalen, lik pris for bøker over hele landet.
  • Bruke statlige midler til å ruste opp lokalbibliotekene som garanterer lik kvalitet i alle kommuner.

Senterpartiet

  • Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene.
  • Styrke bibliotekene som gratis møteplasser og kulturarenaer.

Sosialistisk Venstreparti

  • Løfte bibliotekene. SV vil gjennomføre et nasjonalt biblioteksløft, med en nasjonal strategi for folkebibliotekene, økte bevilgninger til kommunenes bibliotekdrift og et kompetanseløft for bibliotekansatte. Biblioteker bør ha åpningstider som muliggjør tilgang også utenom ordinær arbeidstid.
  • Digitalisere. SV vil sikre bred tilgang til både tradisjonelle bøker, lydbøker og e-bøker på bibliotekene.
  • Inkludere alle. Litteratur på minoritetsspråk som er representert i lokalmiljøet skal være tilgjengelig i bibliotekene.
  • Styrke skolebibliotekene. SV vil innføre en egen skolebiblioteklov som sikrer bemanning og en minstestandard for skolebibliotek.

Venstre

  • Styrke bibliotekene gjennom et nasjonalt løft for folke- og skolebiblioteker
  • Revidere innkjøpsordningene for litteratur og blant annet sørge for at de inkluderer digitale plattformer
  • Etablere en nasjonal e-bokordning for bibliotekene.
  • Sterke offentlige institusjoner som teater, bibliotek og muséer
  • Øke ressursene til Nasjonalbiblioteket for å gjøre norske åndsverk tilgjengelige på internett for fri bruk når vernetiden utløper.
  • Legge til rette for at skoler med spesielt høy andel elever med innvandrerbakgrunn får tilstrekkelig ressurser til å ha færre elever per lærer, og til å styrke leksehjelpsordningen, skolebibliotek, skolehelsetjenesten og kontakten mellom hjem og skole.

6 Trackbacks to “Stortingsvalg uten bibliotekløft”

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: