Bokvalgdebatten virkelig satt på spissen

mannen som ikke nattens köldHvor går grensa for hva et bibliotek må skaffe og låne ut av bøker og materiale med rasistisk, nazistisk og annet mer eller mindre lovstridig innhold? I Sverige har denne debatten de siste par åra vært mye mer aktuell og intens enn i Norge. Den har til og med gått til justitieombudsmannen (JO), tilsvarende sivilombudsmannen i Norge. Bakgrunnen er i stor grad at frontene er hardere i Sverige når det gjelder innvandring, takket være blant annet de åpent innvandringskritiske Sverigedemokraterna, som på mange måter står sterkere enn vårt FrP, trass i (eller på grunn av?) sistnevntes regjeringsposisjon. Og etter at det enda mer ytterliggående høyre fikk delta på bokmessa i Göteborg ble det full splitt om boikott mellom Sveriges Biblioteksförening og foreninga Bibliotek i samhälle (bis).

Denne uka har dette kommet til overflata også i norsk rikspresse, nå i en miks med både #metoo og den svenske Nobels litteraturpris-kalibaliken. Det er Åsa Linderborg som i lørdagens Klassekampen (14. juli, ikke på nett) tar fatt i dette:

Hun går her ut mot sine landsmenn og -kvinner i Den nya akademien, som vil markere seg mot den fallerte Svenska akademiens litteratursyn ved å lansere en alternativ litteraturpris. Der for øvrig svenske bibliotekarer har hatt oppgaven å nominere kandidater. Det viktigste ankepunktet til Linderborg er dette nye initiativets «sterke vilje til renhet. Kravet er at man skal forby, avskjære, utestenge og stanse den ubehagelige meningen eller den degenererte oppførselen.»

Linderborgs tekst i Klassekampen er en oversetting fra Aftonbladet 8. juli, men innledes med et tillegg om den ovenfor nevnte bibliotekstriden. Vi siterer:

I fjor høst boikottet 200 svenske forfattere, journalister og skribenter bokmessen i Göteborg. De ville ikke delta fordi den høyreekstreme avisa Nya Tider skulle få ha en monter der.

Samtidig pågikk det en flammende debatt om bibliotekenes retningslinjer. Visse biblioteker hadde nektet låntakere å lese bøker som bibliotekarene oppfattet som rasistiske, sexistiske eller pornografiske. Det var bibliotekarenes egne moraloppfatning og samfunnssyn som fikk styre hva kommunens innbyggere fikk lese.

Justitiekanslern [det heter faktisk Justitieombudsmannen (JO), bloggerens merknad] felte bibliotekene. Argumentet var at et bibliotek riktignok ikke kan kjøpe inn alle bøker som finnes, men utvalgskriteriene kan ikke hvile på bibliotekarenes subjektive bedømmelser. Man kan sette en stopper for ulovlig litteratur, men ikke ubehagelig litteratur.

Men Bibliotek i samhälle tar nå ansvar og vil trenge djupere inn i dette:

Det juridiske både i biblioteklov og grunnlov kan avvike noe fra norsk juss, men vi velger å gjengi den foreløpige oppsummeringa til bis om denne prosessen. For, såvidt vi kan se, vil den svenske debatten gå djupere enn tidligere inn i spørsmålet om grensene for hva som kan og bør nektes innkjøpt eller fjernlånt, og om biblioteksjefens uavhengighet i forhold til lokale myndigheter og administrasjon (her ser det ut til å være forskjellig sedvane og praksis og mellom NO og SE, se nedenfor).

Bis avholdt nylig et åpent møte der de diskuterte justitieombudsmannens uttalelse. Her deltok bis-eren Nick Jones og den erfarne juristen Johan Hirschfeldt (som blant annet også har bidratt til den pågående nasjonale bibliotekstrategien). Bis’ Martin Persson la i juni ut et grundig og lesbart referat fra møtet (under artikkelen fins lenke bl.a. til JOs uttalelse).

Stort sett ble de enige om at JOs uttalelse ikke har på langt nær lovs kraft. Det grunn til å jobbe videre med dette.

Og i ettertid har Nick Jones gjort en tekst om dette i Sveriges Biblioteksförenings tidsskrift Biblioteksbladet. Her sier han blant annet:

«… då den samordnande myndigheten för det svenska biblioteksväsendet vill föra in begreppet neutralitet i bibliotekslagen så tycker jag det är på sin plats att vi pratar om den intellektuella hederligheten i det och huruvida det kan bidra till just det som ska undvikas, nämligen maktfullkomlighet [maktas egenrådighet/ufeilbarlighet, bloggerens merknad] och godtycke [skjønn/forgodtbefinnende, bloggerens merknad]. Hur ska vi hantera denna motsägelse?»

Og han konkluderer:

«Vi måste fortsätta samtalet om hur begrepp som kvalitet, allsidighet, saklighet, angelägenheter av allmänt intresse, opartiskhet, demokrati, fri åsiktsbildning och värderingarna i regeringsformen [grunnloven, bloggerens merkn.] och i internationella konventioner vägs samman och bryts ned i praktiker. Vad vi än kommer fram till kan det inte vara så att vi menar att allt är okej inom offentlig sektor så länge det inte är brottsligt. Ambitionsnivån måste vara högre än så.»

– – – –

En interessant og viktig forskjell på våre to bibliotekland er at kommunalpolitisk behandla og vedtatte bibliotekplaner i noen år har vært lovpålagt i Sverige, og en undersøkelse av trender i de 46 bibliotekplanene som ble vedtatt i 2017 sier at 19% «resonerar om kvalitet.»

Det låter litt unorsk. Her står vel fortsatt biblioteksjefens enerett sterkt, ikke minst etter den nye «debattparagrafen» fra 2014 og daværende kulturminister Widveys utdyping om biblioteksjefens frie stilling.

PS: Også Morgenbladet denne uka tar for seg Åsa Linderborgs artikkel i Aftonbladet (heller ikke denne på åpent nett). Og Vagant bringer en nådeløs slakt av Den nya akademien. Av en svenske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: