Frivilligfella

FRIVILLIGE WALES

Walisisk eksempel fra den omtalte undersøkelsen

UCL (University College London) er et av metropolens største universitet, som også tilbyr bibliotekutdanning (og som har et gedigent hovedbibliotek, men der du ikke slipper inn om du ser ut som en turist, heller ikke med pressekort; you need an appointment). Men ved UCL har Gina Barber gjort en studie av den stadig mer omfattende bruken av frivillige i britiske bibliotek.

Et søk på frivillig.no viser p.t. 91 invitasjoner til frivillig innsats i norske bibliotek. Det dreier seg mest om språkkafér og seniorsurf, litt leseombud og litt leksehjelp. Men frivillige som mer eller mindre utfører arbeid i bibliotek hører vi lite om (bloggeren hadde riktignok praksis ved et bibliotek på begynnelsen av 70-tallet, der ektefellene til professorene ved stedets vitenskapelige høgskole hadde hevd på å få «jobbe» ved det lokale folkebiblioteket. På et tidspunkt var det tre av det slaget, mot to ansatte).

Men i UK og USA er dette en lang og «god» tradisjon. Ekstra omfattende er det blitt i UK etter at lånere har meldt seg for å overta lokale bibliotek etter ultimatum om nedlegging. Nå er misforholdet mellom ansatte og frivillige blitt virkelig dramatisk:

 

Ifølge The Guardian har det siste året antallet lønna ansatte sunket med 5.3% til 17 064, mens antallet frivillige har økt med 7.5% til 44 501. Med andre ord er færre enn 3 av 10 ansatte av dem du møter «bak skranken» (hvor mange av disse som er utdanna bibliotekarer, er muligens enda et deprimerende regnestykke).

Tilbake til undersøkelsen, som hovedsakelig er en litteraturstudie: Her får vi bekrefta blant annet at ledelse av frivillige krever mye. En bibliotekblogger forteller:

«We’re open 39 hours a week. I had 5 part time staff, now I have one full time member of staff and 102 volunteers…most of whom volunteer for only 2 hours once a week…It’s non-stop training and very tiring teaching 3 new people with minimal IT skills how to do frontline library work in 2 hour slot…the time it takes to train, the extra hours staff are putting in (unpaid, we don’t get overtime) just so we can keep on top of our admin and line management responsibilities is exhausting».

Det er krevende og noen ganger umulig både å få en frivillig til å forplikte seg til et visst antall timer og å komme til bestemte tidspunkt.

En annen utfordring med mange frivillige går på det etiske; hvordan møter de minoriteter og grupper som avviker fra «normalen»? To av kildene i undersøkinga er klare på at frivillige stort sett har dårlige forutsetninger her:

«The vast majority of our volunteers are elderly, white & middle- class/ retired teachers, engineers etc.»

«My experience is that I haven’t seen someone from an ethnic minority, with a disability or anybody under the age of 60 volunteering.»

Økt bruk av frivillige påvirker kvaliteten på tjenestene og undergraver brukernes og politikernes inntrykk av biblioteket. Og ved neste budsjettkutt vil det være enda vanskeligere å forsvare biblioteket.

Det fins positive sider også, men mest for den frivillige sjøl, som kanskje får dekket et sosialt behov eller skaffer seg praksis for utdanning eller jobb. Forutsatt at bibliotekets ledelse har ressurser til å kurse og følge opp den frivillige. Mange blir skuffa og frustrerte og slutter. Se også intervjuet vi gjorde med bibliotekaktivistene i Lincolnshire i 2016.

– – –

Hvorfor bruke såpass mye plass på noe som ikke er et problem i norske bibliotek?

Fordi bruk av frivillige ser ut til å øke omvendt proporsjonalt med offentlige budsjettkutt. Og Storbritannia er ikke aleine med sin solide kommunekrise. For eksempel sliter de økonomisk også i Nederland, der antall frivillige passerte antall ansatte i 2013 og der forskjellen når øker sterkt. Biblioteka fikk 24% færre ansatte mellom 2010 og 2015.

Mange norske kommuner sliter virkelig, og biblioteka havner i lag med taperne, godt illustrert i fotoboka «Det norske biblioteket» av Jo Straube og Frode Grytten. Boka fikk prisen som «Årets vakreste bok» av designerne i Grafill, men bildene av biblioteka er bare helt unntaksvis «vakre».

I tillegg er frivillighet en fanesak for den (tilsynelatende svært godt) sittende regjeringa. Det er vanskelig å si noe ennå, men den kommende frivillighetsmeldinga vil kunne legge økt press om å bruke frivillige. Det forrige, borgerlige, byrådet i Oslo ville «Styrke bibliotekene som arena for frivillig aktivitet» og Bergen kommunes Plan for frivillighet, vedtatt i 2015 med borgerlig flertall, sier at rekrutteringa av frivillige ved biblioteket «kan med fordel økes, særlig innen formidlingsprosjekter og læringsaktiviteter».

Takk til Public Libraries News, som drives av Ian Anstice. Frivillig!

 

One Trackback to “Frivilligfella”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: