Klassekampen held fram med serien om Lesing i Bokåret, der vi i går fekk høyre korleis barn og unge har mista evna og lysta til å lese lengre tekstar. I dag er avisa på skolebiblioteket på Hauketo skole i Oslo og snakkar med ein lærar som gjerne vil lære ungane vanleg lesing igjen, og med Marte Blikstad-Balas, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, som «ser at det er korte tekster og utdrag som får mest plass i skolehverdagen.»
Og ho set skulda på den nye læreplanen som «sier at tekstene som leses, skal overordnes konteksten. I norskfaget er mange store verk blitt lest kjapt som utdrag for å representere en bestemt litterær periode. Det kan gi mange utdrag og lite dybdelesing.»
Også forfattar og ex-biblioteksjef på Nesodden, Jon Ewo, blir intervjua om lettlestbøkene hans om «Otto Monster» som no blir korta ned for å kunne vere lettleste anno 2019: 
Den populære serien hans frå 1990-talet blir no relansert, men «nå kan plutselig ikke bokserien min kalles lettlest lenger.» 40 prosent av teksten er fjerna. «Han har gått med på nedskjæringen, men liker det ikke.»
«– Jeg frykter konsekvensen av at det stilles mindre krav til leserne. Da får vi til slutt en generasjon som ikke kan lese Solstad og Ibsen.»
Forlaget, Cappelen-Damm, forsvarer dette med at dei ønsker «at «Otto Monster»-bøkene faglig sett skal være lettleste. Alternativet ville vært å gi dem ut utenfor «Leseløve»-serien. Men nå ønsker vi å nå dem som sliter med å komme i gang med lesingen.»
Leave a Reply