Frå filmen The Bride of Frankenstein. Kjelde: Wikipedia.
.jpg){kind=link}
Vi skreiv i går om Googles nye søkemotor for Open Data. Sjølvsagt skal vi dele forsking «i vilden sky»! Eller?
På forskning.no i går skreiv samtidig Ingrid Torp frå De nasjonale forskningsetiske komiteene om forskningsetikken rundt sånt som vi peikar på i overskrifta: «Bør forskere holde tilbake kunnskap? En del forskning kan misbrukes. Noen forskere velger derfor å holde resultater tilbake».
>> Og dette er det ein diskusjon om på Cinemateket i Oslo i kveld, med filmvising (Wim Wenders: Til verdens ende), om du ikkje har anna å gjere i hovudstaden.
Attende til generatoren i overskrifta: Dette er såpass innfløkt – og viktig – at vi berre siterer Torp vidare:
«Kort sagt er oppfinnelsen så god at den blant annet kan lage falske nyheter av svært overbevisende kvalitet i en fei. Forskerne lister opp følgende punkter for mulig misbruk av teknologien:
- Gi seg ut for å være andre på nett
- Automatisk produksjon av krenkende eller falskt innhold til publisering i sosiale medier
- Automatisk produksjon av spam/snoking (phising)
Men forskerne kan vel ikke ta ansvaret når andre lager falske nyheter? Eller som Patrick Doherty, professor i datavitenskap ved Linkøpings universitet sa det (2015):
«Det finnes ingen onde eller gode teknologier, det finnes bare onde eller gode anvendelser.»
Forskningsetikken er ikke enig. I Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, står det:
«Der det foreligger plausibel, men usikker kunnskap om at en teknologisk anvendelse eller en utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for helse, samfunn eller miljø, skal forskerne innenfor det aktuelle forskningsfeltet bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for å følge føre var-prinsippet.»
Leave a Reply