Falske fakta for vidarekomne

Det er torsdag og Vassnes-dag i Klassekampen. Altså artiklar i den norske vitskapsjournalistikken sin elitedivisjon (det er rett nok ikkje mange deltakarar i denne sporten). Og dag låner Vassnes det aller meste frå éin mann, nemleg filosofen Gunnar Skirbekk.

Skirbekk skreiv i fjor ei bok om dei kunnskapsmessige utfordringane i den moderne tida, blant anna om ulike formar for falske nyheiter og tilsvarande «fakta», men den vanskelegaste typen er «de usannhetene som kommer forkledd som seriøs kunnskap, gjerne fra forskere eller til og med komiteer, og ofte i beste mening. Som Skirbekk skriver: «Det disse sier kan ofte være empirisk i orden og korrekt [ …] den epistemiske utfordringen ligger i den disiplinbaserte trangsyntheten i hans eller hennes begrepsmessige perspektiv.»»

«Om man bommer her, blir litt upresis, kan det få fatale følger for formidlingen. Faren er ekstra stor når folk tror at de som uttaler seg, er autoriteter, som når «FN» (ofte ett eller annet FN-utvalg, eller kanskje kun en talsperson) eller en «regjeringsoppnevnt ekspertkomité» hevder ditt eller datt. Det er ofte nettopp slike anonyme … … grupper av eksperter som ender opp med problematiske råd og anbefalinger. Man skal jo komme fram til noe, og kompromisser blir ofte med vilje upresise (for å få en slags «enighet») og dermed lett å tolke dit hen man vil».

Det er vel ei grense for kor mykje ein bloggar kan klippe og lime, men dette er viktig, ikkje minst for bibliotekarar: «Skirbekk går gjennom flere ekspertrapporter, inkludert to fra FN. Han viser hvordan man gjerne unnlater å presisere viktige begreper som «bærekraftig» og «utvikling», ofte bruker en bekreftende retorikk (som «vi erkjenner», «vi bekrefter») uten motargumenter, og utelater viktige faktorer som demografi og klasse i sine drøftinger. Spesielt gjelder det for følsom problematikk, som migrasjon».

Boka til Skirbekk finst her i landet på Nasjonalbiblioteket: «Epistemic challenges in a modern world : from «fake news» and «post truth» to underlying epistemic challenges in science-based risk-societies.» Og forordet ligg på Google Books.

Vassnes sin artikkel finst på papir i biblioteket ditt (vel?) og elektronisk for tingarar.

One Comment to “Falske fakta for vidarekomne”

  1. Gunnar Skirbekks nya essä verkar bra. Jag kom till sidan 19, därefter satte Google Books stopp för vidare läsning. Undrar varför Skirbekk inte sett till att han själv kan sprida boken på nätet (som pdf, eller som epub) under Creative Commons licens. Jag tror inte jag tänker beställa tryckversionen, som kostar £30.73 (367,4 NOK) på Amazon. Vassnes resonemang i Klassekampen får jag inte läsa eftersom jag inte är prenumerant på den tidningen. Har inte råd med flera än 2-3 dagstidningar, och jag är inte norrman. (Jag prenumerar på lokalbladet Nya Östis samt nätversionen av Hufvudstadsbladet, två finlandssvenska tidningar; ibland också på Le Monde diplomatique eller Mediapart eller Dagens Nyheter från utlandet.) Jag har större förståelse för att Klassekampen måste betalas per månad än för att läsaren måste lägga ut trettio pund för att få ta del av en ny filosofisk essä, även om den är god. Jag tror inte att Skirbekk förtjänar särskilt mycket pengar på sina essäer i vilket format han än publicerar dem och inte skulle det skada hans anseende eller inflytande heller ifall han, som pensionerad (?) professor lät dem som vill läsa dem i deras helhet på nätet.

    Redan den del av Skirbekks «introductory remarks» som jag fick läsa var emellertid bättre än hela texten i Åsa Wikforss bok «Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender», som jag har läst i dess helhet i eboksfomat (vilket kostade mig en smärre penningsumma). När jag här säger «bättre» så menar jag djupare. Båda är filosofer av facket men Skirbekk går djupare än Wikforss och är därför i mina ögon en bättre filosof. Min åsikt måste dock förbli ytlig, åtminstone tills jag har läst
    Skirbekks kommentarer till de aktuella och auktoritativa «rapporterna» som han granskar i sin nya skrift. Dessa rapporter är följande: FN:s rapport om uppföljningen av agendan för hållbar utveckling; FN:s Global Compact om migration; Ekonomiskt världsforums Global Risk Report 2019 ; samt rapporten Climate Risk and the Norwegian Economy.

    Norska (och varför inte också t ex finska) folkbibliotekarier och/eller universitetsbibliotekarie skulle kunna göra en god insats och samtidigt leva upp till sin roll som «demokratins skattkammare» genom att kontakta Skirbekk och förhandla om att ge ut en egen utgåva av hans nya bok, som en ebok på lämplig Creative Commons licens. Ifall Skirbekks förlag förbjöd ett sådant projekt med hänvisning till sitt förlagskontrakt så borde man kanske göra en liten skandal av den saken. Vem gav Platon ensamrätt till försäljning av sina dialoger? Bör filosofin fängslas i kapitalets varuform?

Leave a reply to mikaelbook Avbryt svar