Det var «berre» dei sju-åtte hundre åra som Sverige rådde over Finland at Stockholm låg sentralt og eigna seg best som rikets hovudstad. Til dømes Gøteborg er mykje nærmare resten av Europa. Hadde denne «Sveriges framsida», for ikkje å seie Karlstad, vore hovudstad, ville svensk og norsk vore eitt språk, har nokon sagt. Men slik blei det jo ikkje.
Også på bibliotekfeltet har vi nokre interessante språkskilnader mellom dei to landa. Mange kjenner norsk kassere mot svensk gallra, kjøpe inn mot förvärva, avis mot tidning osv. Men i dag oppdaga vi eitt tydelegvis godt innarbeidd svensk ord som slett ikkje blir innlysande på norsk: For kva i all verda er eit kapprumsbibliotek? Og kor finn vi slike? Svaret finn vi med eit enkelt biletsøk på Google.
Det er jo eit fint og ganske lett ord å uttale. Barnehagebibliotek på norsk er tyngre, men det er presist på kor denne «institusjonen» finst.
Også interessant: Eit biletsøk på «barnehagebibliotek» kan tyde på at dei norske ikkje er så strengt lokaliserte til garderobane som dei svenske. Er dette faktisk eit søtt, lite døme på korleis språkbruk og ordval kan påverke realitetar?
Svenskane har elles eit anna, endå meir elegant og eksotisk ord for kapprum: Tambur! Men kan ein viss musikkvideo ha skapt nokre litt for vågale assosiasjonar, ikkje berre hos svenskar flest, men også arkitektar, slik at kapprum er blitt det gjengse ordet? I alle fall i barnehagar (norske eks-kulturminister Åse Kleveland forsøkte seg vel også med denne låta i Ballade-perioden?).
Tamburbibliotek hadde vore noko!
Leave a Reply