Archive for ‘Bibliotek for barn og unge’

februar 21, 2023

Roald Dahl på lukka avdeling?

Ikkje overraskande er pressa full av sjokkreaksjonar på at dei økonomiske kreftene bak forfattaren Roald Dahl (1916-1990) sine etterkomarar vil tilpasse seg dei mest lett-krenkelege lesarane. Rettshavarane, Roald Dahl Story Company, blei i 2021 kjøpt opp av Netflix. I big tech kan alt skje.

Avisa Klassekampen intervjuar i dag ein ekspert på opphavsrett som er klar på at «Dahls norske utgiver, Gyldendal, er pliktige til å følge rettighetshavernes linje. Derfor endres også de norske oversettelsene. – Forlaget får sine rettigheter av arvingene, og nå er det laget en endring som skal ivaretas. Her er det ingen tvil».

>> 22.2.: Men ikkje alle endringane, seier Gyldendal no til Nrk.no. Og det britiske forlaget vil gi dei originale i tillegg.

Avisredaktør Mari Skurdal tar saka fatt i leiarartikkelen og peikar på scenariet at også dei norske folkeeventyra skulle bli handsama på denne måten: «Ingen sensitivitetsleser ville vel heller latt et eventyr som «Smørbukk» stå urørt. Det ville gjort oss til et fattigere og mer konformt land».

Og kva med biblioteka, som har titusenvis RD-bøker?

For hundre år sidan måtte bibliotekarane verne ungane mot alt som kunne smake av sædløyse og umoral. I John Ansteinssons bok «Bibliotekstell» frå 1933 heiter det:

«Den første betingelse for å kunne gjøre et godt bibliotekarbeide blandt barn, er godt utvalg av omhyggelig siktet litteratur for barn og ungdom. Denne litteratur opstilles for sig selv, og ikke blandet sammen med den almindelige litteratur. Har man plass til det, vil man kanskje også gi barna direkte adgang til hyllene, men mange steder vil rimeligvis bibliotekaren være henvist til å være mellemledd mellem barna og bøkene og ekspedere dem over skranken» (mine uthevingar).

Enno på 1960-talet fekk underteikna tenåring berre under tvil tilgang til vaksenavdelinga på biblioteket på Torshov i Oslo, så lenge eg heldt meg ved hylla for sportsbøker, for slikt hadde dei ikkje i ungdomsavdelinga.

Den nye barneboksensuren kan vel ikkje få tilbakeverkande kraft? Eller må biblioteka kjøpe låsbare skap for originalutgåvene? Dei vil jo bli dyrebare samlarobjekt, også.

oktober 14, 2022

– Alt frå krim til biletbøker

Bøker for unge vaksne

Høgskulen i Volda har godt nytt for alle dei bibliotekarane som på interne postlister og ulike forum spør om råd av typen «Hjelp! Eg treng tips om gode bøker på nynorsk for [sett inn lesargruppe]». Det er Nynorskbok.no frå Nynorsksenteret som Lanserer ny og betre nettside for nynorske bøker.

Dei har no omtalar av rundt 1000 bøker. Og «det finst bøker i ulike kategoriar – alt ifrå krim til biletbøker».  

Du kan enkelt melde deg på nyhendebrevet deira.

februar 17, 2022

Paradigmatisk for boklesinga!

Alle med litt kontakt med barn og unge veit at medievanane har endra seg radikalt dei siste åra. Men det kom likevel brått på denne veka då fleire truverdige folk på ulike boklege fagfelt har vore i media med uvanleg nedslåande spådomar om boklesingas framtid. Men ein bibliotekar har tatt til motmæle. Delvis. Han er i alle fall ikkje fullt så pessimistisk.

For tre år sidan siterte vi ei norsk undersøking om lesing av skjønnlitteratur og om kva folk føretrekker av papir eller digitalt. 70 prosent i aldersgruppa 15–19 år svarte papir, mot 8 prosent lydbok. Men noko må ha skjedd sidan då. For søndag sa forfattaren Anne B. Ragde til Dagbladet at ho har «gitt opp ungdomen». Ho ser ingen vits i å skrive meir for dei. Måndag melde leseforskar Tove Stjern Frønes i Vårt Land at «lesevanene stuper». Og i dag seier Barnebokinstituttet sin eigen fagleiar, Øystein Espe Bae, til Klassekampen at «tida er moden for å gå bort fra papirboka som et “verneverdig konsept”».

Klassekampen byggjer på ein artikkel av Bae i Periskop 14. februar. Her tar han p-ordet i bruk, noko underteikna har venta på, men ikkje sjølv har våga å bruke: «Ein ser ikkje alltid eit paradigmeskifte når ein står midt oppe i det». Han innleiar slik:

read more »
november 16, 2021

Tix på biblioteket?

Dette er tittelen på ein kronikk av Kristin Ørjasæter og Helene Uri i Klassekampen 8. november, og her på Norsk barnebokinstitutt i dag. Adressaten er kulturminister Anette Trettebergstuen, og forfattarane opnar slik: «Du er allerede utsatt for en strøm av ønsker og krav. Alle kommer til å hevde at nettopp deres ønsker og krav må prioriteres. Vi også. Og vi har rett. For hva er vel viktigere enn barns leseferdigheter? Vi trenger en automatisk innkjøpsordning for sakprosa».

Ørjasæter og Uri ber kulturministeren setje seg inn i ein daglegdags situasjon i ein viss institusjon i alle landets kommunar: «Tenk deg at du jobber på et folkebibliotek. Inn kommer en gutt på tolv–tretten år. Han vil gjerne låne den nye boka om Tix. Han har aldri vært på biblioteket før, sier han. Du er hoppende glad for en ny låner, men du vet at boka om Tix ikke finnes på biblioteket».

For «Sakprosainnkjøpsordningen er selektiv, det vil si at budsjettet avgjør hvor mange titler som kan kjøpes inn. Av de 60 sakprosabøkene som ble utgitt i 2020, ble ikke engang halvparten inkludert i innkjøpsordningen. Boka om Tix er ikke påmeldt ordningen; forlaget hadde ingen tro på at den kom til å bli innkjøpt. Mange sakprosabøker ser ikke engang dagens lys fordi forlagene ikke tør, fordi forfatterne ikke har råd».

september 24, 2021

Eit lite bibliotekskandinavisk språkmøte (det er fredag)

Det var «berre» dei sju-åtte hundre åra som Sverige rådde over Finland at Stockholm låg sentralt og eigna seg best som rikets hovudstad. Til dømes Gøteborg er mykje nærmare resten av Europa. Hadde denne «Sveriges framsida», for ikkje å seie Karlstad, vore hovudstad, ville svensk og norsk vore eitt språk, har nokon sagt. Men slik blei det jo ikkje.

Også på bibliotekfeltet har vi nokre interessante språkskilnader mellom dei to landa. Mange kjenner norsk kassere mot svensk gallra, kjøpe inn mot förvärva, avis mot tidning osv. Men i dag oppdaga vi eitt tydelegvis godt innarbeidd svensk ord som slett ikkje blir innlysande på norsk: For kva i all verda er eit kapprumsbibliotek? Og kor finn vi slike? Svaret finn vi med eit enkelt biletsøk på Google.

Det er jo eit fint og ganske lett ord å uttale. Barnehagebibliotek på norsk er tyngre, men det er presist på kor denne «institusjonen» finst.

Også interessant: Eit biletsøk på «barnehagebibliotek» kan tyde på at dei norske ikkje er så strengt lokaliserte til garderobane som dei svenske. Er dette faktisk eit søtt, lite døme på korleis språkbruk og ordval kan påverke realitetar?

Svenskane har elles eit anna, endå meir elegant og eksotisk ord for kapprum: Tambur! Men kan ein viss musikkvideo ha skapt nokre litt for vågale assosiasjonar, ikkje berre hos svenskar flest, men også arkitektar, slik at kapprum er blitt det gjengse ordet? I alle fall i barnehagar (norske eks-kulturminister Åse Kleveland forsøkte seg vel også med denne låta i Ballade-perioden?).

Tamburbibliotek hadde vore noko!

august 19, 2021

Dataspelmøteplassrettleiar

«V-1025 B» blei lansert i dag av Kulturdepartementet. Også kjend som «Møteplasser for dataspill og datakultur» med undertittelen «Hvordan skape gode og inkluderende møteplasser for dataspillinteresserte barn og unge?». Her er sjølvsagt folkebiblioteka tatt med på laget.

Vi kan lese at Vestland Fylkesbibliotek er ein av partane der dei ansvarlege har innhenta innspel.

juni 20, 2021

603 prosent utlånsauke

SVT Stockholm kan vi lese, sjå og høyre at «I sommar kommer 30 ungdomar ha som sommarjobb att åka runt i kommunen och läsa högt för yngre barn». Det handlar om prosjektet «Läsa äger» som starta i Botkyrka, ein drabantkommune til Stockholm med rundt 60 prosent innbyggjarar med utanlandsk bakgrunn.

Initiativtakaren, Anneli Glamsare, har no fått prisen «Årets läsfrämjare» for denne innsatsen. I intervjuet kan ho fortelje at i ein kommunedel auka utlånet med 603 prosent!

Ein kommentar i Klassekampens Bokmagasinet laurdag: «Dette må sies å være en forfriskende tilnærming, når tendensen i leselystprosjekter ellers er at politikere og andre godt voksne skal overbevise kidsa om at lesing er fett».

juni 3, 2021

«Slik får du dagens åtteåringer hekta på bøker»

Foto: vagawi, Flickr (CC BY 2.0)

Overskrifta her er frå ingressen til ei sak i Aftenposten 26. mai. Tittelen i nettutgåva er: «Forfattere går nye veier: En ny trend har fått disse jentene til å elske bøker». Avisa har snakka med ein jentegjeng i Asker der alle er «oppslukt av den siste trenden: Å strømme hørespill».

Vi får ein gjennomgang av den norske lydbokdebatten dei siste vekene før Aftenposten intervjuar forfattar Arne Svingen som meiner at «Hver strømmetjeneste må få seg en nisje, … Netflix og HBO kan ha en del serier og filmer som er produsert av andre, men de har også egenproduksjoner som de profilerer. På samme måte må lydbokaktørene satse på forskjellige typer historier og vise at det er noe du ikke får andre steder». Svingen har gitt ut fire sesongar med høyrespel for barn, «Rappa». «Forfatteren har tilpasset arbeidet til lydformatet og ikke omvendt». Høyrespela hans finst no på Storytel.

Fleire seier seg enige i dette. Og høyrespel kan også bli noko for vaksne: «Jo Nesbø har også kastet seg på lydbølgen. En krimnovelle er blitt dramatisert til hørespillet Sjalusimannen, som kan høres hos Fabel, VG og Aftenposten. Flere teatre, blant annet Brageteateret og Det Norske Teatret, har prøvd seg på hørespill».

Men i dagens norske lydboksituasjon betyr dette at viktige delar av rekrutteringa av unge lesarar vil skje utan at biblioteket får bidra.

Om ikkje lovforslaget i Rhode Island går gjennom og skaper smitteeffekt til andre statar og land.

mai 8, 2021

«Ut mot bokorm-idealet»

Også i Danmark? Her frå Dokk1 i Århus

Dette er ein mellomtittel i hovudsaka på Klassekampen sine kultursider fredag denne veka. Mens hovudtittel og stikktittel er: «Advarer mot banale bøker. Svenske barnebøker blir stadig lettere å lese, viser svensk rapport. Flere frykter samme tendens her hjemme».

Rapportforfattaren heiter Katarina Rejman, forskar i språkdidaktikk ved Stockholms universitet. Ho er «bekymret for at barn ikke forventes å lese mer avansert litteratur, men tilbys enkle og korte fortellinger som ikke utfordrer fantasien og forestillingsevnen. … Man tenker at lettlest litteratur kan være en vei til lesing for barn og unge som ikke er interessert i å lese. Jeg tror ikke det er svaret».

Avisa har også intervjua Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt· «Jeg er enig i at korte, enkle bøker ikke alltid fremmer leselyst. … – Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste …

Og vidare: « … enkle og oppskriftsmessige lettlestbøker kan hindre leseglede, fordi litteraturen ikke oppleves som relevant for barna. – Du kan få leselyst og leseglede første gang du knekker lesekoden, men når du så har knekt koden, trenger du mer variasjon og utfordring».

Innkjøpsordninga speler også ei rolle ifølgje Ørjasæter, men rolla er ikkje positiv:

read more »
september 6, 2020

Då danske bibliotek blei Korona-digitale: – Den sociale ulighed blev større

Det danske Forbundet Kultur og Information (der det tidlegare Bibliotekarforbundet inngår) skriv at «Corona øgede social ulighed i biblioteksbruge» og viser til ei undersøking ved Københavns Universitet. Ho handlar om kulturbruken til barnefamiliar under Koronaen (Danmarks Statistik har begynt med «individbaseret biblioteksstatistik»), og tendensen for biblioteka då dei måtte stenge og gå over til digitale utlån er klar: «De socialt stærke børnefamilier havde en langt større stigning i digitale lån end socialt udsatte børnefamilier. Med andre ord: Den sociale ulighed blev større». Dei kan også underbyggje det med forsking i UK og Nederland.

Forfattaren seier blant anna: «De højtuddannede låner to til tre gange mere, og det illustrerer, at vi i et samfund som det danske har haft stor succes med at reducere den økonomiske ulighed, men ikke i samme omfang den kulturelle ulighed. Vi vil helst ikke blande os i, hvad der foregår i familierne. Hvordan de strukturer hverdagen, om de læser eller laver andet med deres børn. Men vi ved, at det har stor betydning for deres børns læring og dermed den sociale ulighed».

Rapporten fann vi i fulltekst på ScenceDirect: «Inequality in learning opportunities during Covid-19: Evidence from library takeout».

Forbundet konkluderer med at «hvis man som bibliotek vil bidrage til at skabe mere social lighed, så skal man have en »biblioteks-socialpolitik.».

september 4, 2020

Heller ikkje no eit langsiktig statleg koronatilbod til biblioteka, men …

Vi fann ikkje CC-foto med Raja i uvanleg positur. Foto: H.A. Rossbach (CC-BY-SA 3.0)

Abid Raja, tidenes mest fotograferte og filma norske kulturminister i uvanlege positurar, er no ute med nye dansesteg og «Fem millioner til inkludering av barn og unge i kulturlivet».

Søkarane skal vere frivillige organisasjonar, men tiltak dei viser til er kopla til blant anna kommunale fritidsklubbar, så bibliotek må vel også kunne gjere seg lekre for søkarar?

Vi minnar om at i den gjeldande bibliotekstrategien heiter det blant anna:

«I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig (frivillighetsmeldingen) blir samarbeid med bibliotek og tilgang til bibliotekenes åpne og uavhengige lokaler fremhevet som en del av grunnlaget for en aktiv frivillig sektor i lokalsamfunnet».

mars 25, 2020

Australsk eventyrstundeventyr

Skjermbilde 2020-03-25 21.13.49Den australske bibliotekforeninga annonserer at biblioteka i landet no står fritt til å halde eventyrstunder og liknande på nett, utan å måtte tenkje på å be korkje forlag eller forfattar og eventuelle kunstnarar om løyve og utan å måtte betale vederlag. Og dei står fritt til leggje videoane ut på Facebook, Youtube osv. Dette ifølgje ein fersk avtale mellom forfattarforeininga, bokbransjen og bibliotekforeininga.

>> Sjå fleire innlegg om Korona og biblioteka.

Vilkåra er at bibliografiske data skal framgå på rulletekstar og liknande, og at når WHO har meldt «faren over», skal alle opptak slettast og fjernast frå nettet.

Og ein kan jo sjå på det som svært god reklame i ein periode, både for biblioteka, forlaga og kunstnarane. Fleire barn enn dei som brukte bibliotek fram til Koronaen vil kunne bli bibliotekbrukarar etter dette, i tillegg til at boksalet kan auke.

NB: Dette er altså ikkje regelen i Noreg. Her har Forfattersentrum gått ut med eit Anbefalt midlertidig rammeverk for digitale opplesninger, og Nasjonalbiblioteket har generelt minna om opphavsretten. Det er ingen grunn til å sabotere dette, innan ein eventuelt inngår ein liknande avtale her i landet.

februar 14, 2020

At læse er ikke noget man “… bare lige gør”

Illustration af H.C. Andersens eventyr “Ib og lille Christine” (1855) udført af tegneren Vilhelm Pedersen

Ifølgje bloggen til Michel Steen-Hansen no på morran handlar det om ein blodfersk dansk analyse av Fremtidens biblioteksbetjening af børn! Med utropsteikn, faktisk. MS-H skriv blant anna:

«… tiden hvor man kan lave ét samlet børneunivers er nok ikke mulig, men vi skal hele tiden arbejde med at skabe adgang til kvalitets-ressourcer til børn, og ikke bare overlade det til kommercielle kræfter».

  • 12 INDSIGTER FRA ANALYSEN
    1. Læsning er en pligt –særligt for de ældre børn (10+ år).
    2. Børnene gider godt at læse, når det, de læser, er interessant for dem.
    3. At læse er ikke noget man “… bare lige gør”.
    4. Det er en udfordring at finde ud af, hvad børnene godt kan lide at læse.
    5. Børn vil hellere høre fra andre børn fremfor voksne.
    6. Bibliotekerne har ikke altid de materialer, børnene efterspørger.
    7. Forældrene kan påvirke børnenes læsning både negativt og positivt.
    8. Børnene foretrækker den fysiske bog, når de skal læse.
    9. Bibliotekernes digitale tilbud er ikke på børnenes radar.
    10. Det fysiske bibliotek appelererikke til børn over 7 år.
    11. Der mangler en retning og plan for, hvad bibliotekerne vil på det digitale børneområde.
    12. Børnebibliotekarerne har viljen og gejsten til innovation, men ikke mulighederne.
    Translate »