Klassekampen sin sju-sidars feature laurdag 13. november handlar om barn og undom og lesing, nådelaust oppsummert i tittelen «Kortleserne : Skjermen drepte kjedsomheten. Og langlesingen». For følgjarane av denne bloggen er dette lite nytt, og for mange berre deprimerande. Sjølv om kanskje bibliotekarar under tretti sjølve tilhøyrer den same «lese-generasjonen»? Men likevel nokre høgdepunkt:
Avisa har besøkt Rygge ungdomsskole og prata med to elevar og brør, Willads og Ludvig. To stort sett kort-lesande, på ulike slags skjermar, men med forsøksvis lesefremjande foreldrar.
Vi blir undervegs presenterte blodfersk forsking frå Utdanningsdirektoratet: «Store deler av befolkningen bruker stadig mindre tid på trykt tekst. Ungdommen har dårligere leseferdigheter enn tidligere. Mange av dem oppgir at de bare leser hvis de må» … «Det gjør at utholdenheten og konsentrasjonsevnen ikke får samme trim som tidligere. En av konsekvensene er svakere leseferdigheter, spesielt hos guttene. At jentene leser bedre enn guttene».
På den berre fem år gamle skolen på Breisand i Rygge (no Moss kommune) er «Folkebiblioteket … rett og slett en integrert del av ungdomsskolen. Over tre etasjer, i lyse lokaler med innbydende sittegrupper, finner man siste nytt og …
… verdenslitteraturen side om side med barne- og ungdomsbøker, fantasy og tegneserier. Midt i den heldigitale ungdomskulturen har man altså prioritert de gode gamle bøkene.
Men Willads og vennene hans legger ikke turen innom biblioteket på vei hjem fra skolen.
– Det er fint der, men ikke noe for meg. Jeg er sliten når skolen er ferdig. Da er det helt andre ting som trekker: chille, spille eller trene.
– Hva tenker du om folk som liker å bruke tid på biblioteket?
– Jeg skjønner det der med at man lager bilder i hodet når man leser. Men for meg høres det veldig rart ut å skulle velge en tur på biblioteket, når det er så mye annet gøy å finne på».
Leseforskar Anne Mangen (tidlegare JBI ved Høgskolen i Oslo) blir interjua:
Hva gjør lesing på skjerm med hjernene våre? For å gi svar på det anbefaler leseforskeren en seks minutter lang video fra BBC, der hun er et av flere «talking heads». I visuelt slående fartsfylt infotainment-stil blir vi fortalt at lesing er bra for kreativitet, intelligens og empati. Og ikke nok med det: Ifølge Maryanne Wolf, en internasjonal kapasitet innen leseforskning, er lesing som å installere en helt ny krets i hjernen, der de visuelle sentrene knyttes sammen med delene som brukes til språk, følelser og tanker. Hver og én av oss utvikler dette på vårt helt unike vis når vi lærer å lese. Lesing er på høyde med oppdagelsen av ilden, er en av påstandene i videoen».
>> Her på bloggen finn vi sjølvsagt fram denne videoen.
Vidare: «Overfloden av korte tekst- og videosnutter, i vidt forskjellige kontekster, gjør at vi mister verdifull trening i å etablere sammenhenger og å følge lange tankerekker. Likevel virker løsningen ofte å være å gjøre alt så enkelt som mulig».
Klassekampen har også intervjua skodespelar og mor Ane Dahl Torp:
«Gjennom ungene har jeg prøvd å bli kjent med Ipad som læringsverktøy. Det er noe forvirrende ved et læreverktøy som også brukes til lek og underholdning. Du får ofte en umiddelbar respons på om du gjør rett, du får pokaler og oppmuntrende lyder, en bok er veldig kjedelig i forhold. En Ipad er ikke et verktøy som lærer dem å holde ut».
Og så har vi Kari Spjeldnes, forfattar av «Lese» (2020) og doktorgraden: «Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox»:
«Lesing er noe man gjør for seg selv og er generelt sett lite insta-vennlig. … Spjeldnæs er opptatt av at også litteraturen må følge den digitale utviklingen – men på en måte som gjør at lesingen ikke svekkes ytterligere. Alt kan ikke være låst til papirboka. … Men langlesingen trenger et ekstra skyv. De beslektede aktivitetene er som digitale dampveivalser i sammenlikning».
Saka blir avslutta optimistisk, med padletur på Vansjø, utan mobiltelefon.
Leave a Reply