Wikipedia i dag: Lærestad for kjeldekritikk

Kjelde. Kritikklaus. Men her startar Mossevassdraget. Posisjon:
6637240.47 N. 605343.8 E

Kan vi stole på Wikipedia? er overskrifta på ei sak på Forskning.no denne veka. Svaret er både ja og nei. Dei intervjuar fem forskarar om artiklar om emne dei er ekspertar på, og karaktergivinga sprikar.

Men noko har skjedd over tid. Journalisten seier: «På begynnelsen av 2000-tallet, i forskning.nos første år, fikk vi ofte klager fra leserne om vi brukte Wikipedia som kilde i artiklene våre. Denne kritikken får vi aldri lenger. Nå blir nettleksikonet brukt som kilde i alle medier».

«- Det viktigste med Wikipedia er at det lærer folk kildekritikk». Han som seier dette er Morten Olsen Haugen, bibliotekar med lang fartstid, no seniorrådgivar i kultur hos Trøndelag fylkeskommune. Han held fram: «Før internett vurderte vi tekster etter hvem som hadde skrevet dem og hvor de var publisert. Når en professor skrev kronikk i Aftenposten, stolte vi på innholdet. Men vi leste et innlegg i Klassekampen av en person uten tittel annerledes, som et partsinnlegg. Vi stolte på offentlige utredninger, men var mer skeptiske til en bok fra Pax forlag. – På Wikipedia står alle disse tekstene sammen. Du må vurdere teksten etter at du har lest den».

Elles kan vi lære at i dag er Wikipedia størst: «I Norge har de 73 millioner sidevisninger hver måned. SNL har ti millioner. Norske Wikipedia har 600.000 artikler, mens SNL har 193.000».

Elles kom vi på ei sak i svenske Biblioteksbladet i februar: Beröringsskräcken för Wikipedia är obefogad. Her skriv Karolina Andersdotter liknande ting: «Är vi fortfarande fast i en hierarkisk idé om vem som äger (rätten att förmedla) kunskap? Vad är det som gör en expert?». Og ho har denne lenka til Researching with Wikipedia. Her finst det også ein på norsk bokmål.

Leave a Reply

Translate »
%d bloggers like this: