Biblioteket tar saka #librarycase

Dette har vi tenkt ved ulike høve dei siste par åra. Og igjen i dag, når vi ser at skøyteløparen Sander Eitrem, som har vore i noregseliten sidan han var 18 i 2020, og som blei noregsmeister i fjor, ikkje har eigen artikkel på norsk Wikipedia (verken bokmål eller nynorsk) når klokka er 19 og det snart er to timar sidan han tok sølv i Europameisterskapen på Hamar. Mens nederlandsk Wikipedia har hatt ein artikkel om nordmannen sidan mars i fjor. Og som blei oppdatert alt få minutt etter at Eitrem avslutta 10000-meteren. På engelsk finst det også ein artikkel.

Ragne Wiklund, som også tok sølv i den same meisterskapen, har ein bokmålsartikkel, men når 3-4 timar har gått, er han enno ikkje oppdatert med denne prestasjonen.

Når du les dette kan nokon sjølvsagt ha retta opp fadesen. Kanskje ein bibliotekar har tatt ansvar. Eg har ikkje tid no.

Kan vi stole på Wikipedia? er overskrifta på ei sak på Forskning.no denne veka. Svaret er både ja og nei. Dei intervjuar fem forskarar om artiklar om emne dei er ekspertar på, og karaktergivinga sprikar.

Men noko har skjedd over tid. Journalisten seier: «På begynnelsen av 2000-tallet, i forskning.nos første år, fikk vi ofte klager fra leserne om vi brukte Wikipedia som kilde i artiklene våre. Denne kritikken får vi aldri lenger. Nå blir nettleksikonet brukt som kilde i alle medier».

«- Det viktigste med Wikipedia er at det lærer folk kildekritikk». Han som seier dette er Morten Olsen Haugen, bibliotekar med lang fartstid, no seniorrådgivar i kultur hos Trøndelag fylkeskommune. Han held fram: «Før internett vurderte vi tekster etter hvem som hadde skrevet dem og hvor de var publisert. Når en professor skrev kronikk i Aftenposten, stolte vi på innholdet. Men vi leste et innlegg i Klassekampen av en person uten tittel annerledes, som et partsinnlegg. Vi stolte på offentlige utredninger, men var mer skeptiske til en bok fra Pax forlag. – På Wikipedia står alle disse tekstene sammen. Du må vurdere teksten etter at du har lest den».

Elles kan vi lære at i dag er Wikipedia størst: «I Norge har de 73 millioner sidevisninger hver måned. SNL har ti millioner. Norske Wikipedia har 600.000 artikler, mens SNL har 193.000».

Elles kom vi på ei sak i svenske Biblioteksbladet i februar: Beröringsskräcken för Wikipedia är obefogad. Her skriv Karolina Andersdotter liknande ting: «Är vi fortfarande fast i en hierarkisk idé om vem som äger (rätten att förmedla) kunskap? Vad är det som gör en expert?». Og ho har denne lenka til Researching with Wikipedia. Her finst det også ein på norsk bokmål.

Bibliotekfolk har svært gode føresetnader for å bidra til Wikipedia og andre prosjekt i denne familien. No har IFLA ikkje berre fått seg ein Working Group med dette føremålet, men gjort eit White Paper “Opportunities for Academic and Research Libraries and Wikipedia”, og ein drøss videoar om slikt arbeid.

Når underteikna blir skikkeleg utbrend, eller i alle fall når andre seier dei vil overta stafettpinnen på eit eller anna vis, er wikipediaranisme ein opsjon. Då inngår sånt som dette i pensum: «Libraries think they are notable: Using WorldCat holdings data to fill gaps in Wikipedia».

Avisa Vårt Land skriv 29. juli (på papir og for nett-abonnentar) om prosjektet Rødlenke, «eit internasjonalt prosjekt som sikter på å auka mengda på kvinnelege biografiartiklar og på fleire kvinnelege bidragsytarar. Tittelen referer til korleis lenker til manglande artiklar på Wikipedia har fargen raud. Kvinnelege namn har ofte den fargen.»

Og vi les at «Tidlegare har Wikimedia Norge samarbeida med Oslomet og fått med studentar på bibliotekkarstudiet til å skriva kvinnelege biografiar. Daglig leiar i Wikimedia Astrid Carlsen fortel at det har hatt direkte innverknad på oppslagsverket.» Og vidare at «Pensjonist og tidlegare arkitekt og bibliotekar, Kjersti Lie, er ei av dei kvinnene som frivillig har skrive og redigert artiklar på Wikipedia over lengre tid. Arbeidet hennar på oppslagsverket medførte at ho i 2016 fekk prisen som årets norske wikipedianer.»                     Så bli med!

Den som innrømmer dette i hovedoppslaget i Morgenbladet i dag, er bibliotekar Morten Olsen Haugen, wikipedarianer gjennom mange år. Han og flere sier mye klokt om det dugnadsbaserte nettleksikonet, både rosende og kritisk. Avisa har intervjua forfattere, forlag og andre som skriver og overvåker og eventuelt redigerer artikler om seg sjøl. Og de som ikke kan tenke seg å gjøre det samme. Olsen Haugen og andre wikipediaredaktører anbefaler folk å starte blogg heller enn å pynte på artikler om seg sjøl. Det er nok av artikler som ikke følger leksikalske prinsipper.

Vi, for vår del, snubla i går over artikkelen om Kommunereformen i Norge. Den virker saklig og god i det som står, kanskje litt for detaljert her og der, men den gjenspeiler i forbløffende liten grad kritikken og debattene som har funnet sted. Der er Store norske mye bedre.