Det er Grethe Fatima Syéd, tidlegare medlem av vurderingsutvalet for ordninga, som seier dette i Klassekampen i dag. Etter ein debatt i avisa førre veke, der det blant anna har blitt foreslått ei automatisk innkjøpsordning for sakprosa, av ingen ringare enn Jørgen Lorentzen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Les heile saka, dette kan bli viktig: Éi side ved innkjøpsordningene er at dei er lunkne bibliotek-alibi for skiftande kulturministrar. Den kommande månaden kan ei automatisk ordning brått bli til billeg valflesk.
PS: Ei sakprosabok som ikkje vil bli påmeldt ordninga, men som blir den einaste av sitt slag i noregshistoria! er Klassekamp i bystyret, med undertittelen «Ungdomsskolelærer Pedersen og cellulosearbeider Grønna sine beretninger om den lokalpolitiske vekkelsen som hjemsøkte en middels stor industriby på Østlandet» (Spleisen opnar snart).
Biblioteket tar saka #librarycase 
Følte meg «nesten» litt truffet av denne, selv om jeg er ikke er pensjonert historielærer 🙂
«– Om ordningen for sakprosa ble automatisk, ville vi druknet i bøker av pensjonerte historielektorer fra ymse fjordarmer som skriver minutiøse beskrivelser av hva som skjedde i akkurat deres lille bygd under andre verdenskrig, men som ikke har verdi for historien for øvrig, og i alle fall ikke litterært, sier Syéd»
Det at det er en automatisk ordning for skjønnlitteratur, betyr ikke at alt som er påmeldt og utsendt til bibliotekene faktisk blir kjøpt inn. Det betyr bare at forlagene risikerer å sende bøker på ordningen som de må tilbakebetale kulturrådets tilskudd i etterlant, hvis de ikke blir godkjent. Og bibliotekene har ikke et krav om å promotere/innlemme bøker fra ordningen som blir «nullet». https://www.kulturdirektoratet.no/stotteordning/-/vis/automatisk-innkjopsordning-skjonnlitteratur-voksne
Jeg kunne godt tenkt meg en økning i midlene til sakprosa, oversatt litteratur, etc. Men den viktigste forbedringen som trengs er å få bøkene så nær publiseringsdato som mulig. Ikke måtte vente en halv evighet på noe som først ble nullet og så kjøpt inn på tampen av året når de ser at de har litt penger igjen.